Kommunale næringsfond Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1
Dagsorden Ulike fond Kommunale og regionale næringsfond Kraftfond Hjemfallsfond Krav til ulike fond Hva funker? Harmonisering av vedtekter
Hvor kommer pengene fra? Kommunale og regionale fond Regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen. Utgjør i Telemark ca. 7,4 millioner. I Vest-Telemark er det Seljord, Kviteseid og Nissedal som får midler. Kraftfond Fond i forbindelse med kraftutbygging. Årlige konsesjonsavgifter. Hjemfallsfond Når vannfall hjemfaller til staten ved utløpet av konsesjonstida skal inntil en tredjepart av anlegget tilfalle de kommuner hvor vannfall, kraftverk og tilhørende reguleringsanlegg ligger. Stortinget fastsetter verdien av anlegget og kommunenes andel av denne, samt fordelingen mellom kommunene. Stortinget kan beslutte at midlene skal utbetales til kommunene i form av et fond. Fondet og den årlige avkastningen utgjør hjemfallsfondet. 3
Hvor samordna er hver kommune? 1. KMD anbefaler at de kommunene som har små kraftfond, og får tildelt midler til kommunale næringsfond, så inngår kraftfondet i næringsfondet. Da skal fondet forvaltes etter retningslinjene som gjelder for kommunale næringsfond. 2. Hjemfallsfond må forvaltes i et eget fond og må ha vedtekter som skal godkjennes av fylkesmannen. 3. Generelt skal kommunale næringsfond gitt i vannkraftssaker (med unntak av punkt 1) ha vedtekter som godkjennes av fylkesmannen. 4
Kommunale og regionale fond 5
Kommunale/regionale næringsfond Satsing på næringssvake kommuner med mål om og utvikle kommunene til å bli bedre støttespillere for entreprenærer og lokalt næringsliv. Fylkeskommunen har et stort ansvar og rolle. Nasjonal satsing på kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling og entreprenørskap, og bygge opp under kommunen/regionen sin satsing på sårbare områder. Fylkeskommunen kan gi støtte til kommunale næringsfond utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene må sees i sammenheng med arbeidet for å styrke den lokale samfunnsutviklinga i kommunene (LUK) og arbeidet med førstelinja for utvikling av næringsliv i kommunene (FUNK) fra 2011. Bevilgninga skal gjøre kommunene bedre i stand til å legge til rette for vekst, verdiskaping og sysselsetting. 6
Nasjonale føringer År Sum Tekst i tildelingsbrev til fylkeskommunene 2010 175 millioner - 2011 225 millioner Departementet føreset at midlane til kommunale/regionale næringsfond blir tekne i bruk ved at midlane uavkorta blir tildelte kommunar eller regionråd. 2012 225 millioner Departementet føreset at midlane til kommunale næringsfond blir teken i bruk ved at alle midlane går til kommunar eller regionråd. 2013 225 millioner Departementet føreset at midlane til kommunale næringsfond blir teken i bruk ved at alle midlane går til kommunar eller regionråd. 7
År Sum Tekst i tildelingsbrev til fylkeskommunene 2014 I 2014 er skjønnstildelingene til kommunale og regionale næringsfind og Småkommuneprogramme t tatt bort. Fjerning av skjønnstildeling og øremerking av midler til kommunale og regionale næringsfond skal ikke forstås som at dette ikke kan være et viktig virkemiddel for å fremme verdiskaping og entreprenørskap. Fylkeskommunene må nå selv bestemme nivået på rammen til kommuner og regionråd. Telemark fylkeskommune har vedtatt å sette av 7,39 millioner til kommunale næringsfond og i 2014. Dette tilsvarer i beløpet i 2011-2013. 8
Fordeling av kommunale næringsfond Telemark Kommune Beløp 2013 Kragerø 1 200 000 Drangedal 1 200 000 Nome 1 200 000 Sauherad 1 200 000 Bø 1 200 000 Kviteseid 678 000 Nissedal 309 000 Hjartdal 247 000 Seljord 188 000 SUM 7 422 000 Bevilga i 2014 7 390 000 (jf vedtak i fylkestuttvalget 26/2-14) 9
Retningslinjer post 60 tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (inkl kommunale næringsfond) Hovedsakelig brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområde. Forvaltning kan gjøres av flere, blant annet kommuner. Alle forvaltere kan bruke inntil 5 prosent av midlene de forvalter til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader (personalkostnader, overhead, reisekostnader). Tilskudd kan tildeles til følgende typer prosjekt/tiltak: a) Prosjekt/tiltak hvor formålet er å utvikle tilbud og rammebetingelser som kan styre og videreutvikle næringslivet og det regionale arbeidsmarkedet. b) Prosjekt/tiltak som bidrar til at regioner og lokalsamfunn blir mer attraktive å bo i og flytte til. Tilskudd kan tildeles virksomheter, så framt tilskuddet er innenfor gruppeunntakene i lov om offentlig støtte og tjenestene ikke blir tilbudt av Innovasjon Norge. 10
Retningslinjer post 60 tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (inkl kommunale næringsfond) Med prosjekt og tiltak menes oppgaver og aktiviteter som: a) Er tidsbegrenset, tilskudd kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har lenger varighet. b) Har fokus på utprøving, initiering og oppstart. c) Har organisering, kostander og finansiering som er direkte tilknyttet prosjektets/tiltakets formål. d) Skal lede fram til et bestemt resultat. Kommunene kan med de kommunale og regionale næringsfondene gi tilskudd til bedrifter, næringshager og inkubatorer. Et regelverk for tilskuddsordningen skal inneholde følgende elementer: a) Mål for ordningen b) Kriterier for måloppnåelse c) Tildelingskriterier, herunder beregningsregler d) Oppfølging og kontroll e) Evaluering 11
Retningslinjer post 60 tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (inkl kommunale næringsfond Kan ikke bruker midler eller tildele midler til: a) Drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner. b) Kausjon eller annen økonomisk aktivitet. c) Direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital. d) Renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. e) Drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre. f) Å avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond. g) Politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egeninitierte plan- og strategiprosesser. 12
Retningslinjer Telemark Hovedmålet med retningslinjene er å bidra til og legge til rette for kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i kommunene. Kommunale næringsfond kan brukes både til utviklingsprosjekter og til bedriftsretta prosjekter. Innenfor utviklingsprosjekter (generelt prosjekter som ikke er bedriftsretta) skal følgende prioriteres: Utviklingsprosjekter Samarbeidsprosjekter Prosjekter og tiltak der målgruppen er ungdom, kvinner og innvandrere Følgende typer prosjekter skal ikke prioriteres: Investeringer i og ordinær drift av fylkeskommunal eller kommunale tjenesteproduksjon og bedrifter Fysiske investeringer som for eksempel veibygging (riks-, fylkes-, og kommunale veier), generell energiutbygging og offentlige bygg. 13
Evaluering av kommunale og regionale næringsfond Gjennomført i 2011-2012. Hovedfunn: Kommunale og regionale næringsfond bruker midlene etter ordningens formål. Næringsfondsmidlene har særlig bidratt til å styrke, sikre og etablere arbeidsplasser, og styrke eller bevare overlevelsesevnen til lokale bedrifter og entreprenører, ofte i form av videreutvikling av etablerte arbeidsplasser. Det er behov for en tydeligere ansvarsfordeling mellom ulike parter i virkemiddelapparatet for å oppnå gode resultater. 14
Kraftfond/hjemfallsfond 15
Standardvedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond/hjemfallsfond 1 Hjemmel, kapital og avkastning (skille mellom kraftfond og hjemfallsfond) 2 Formål 3 Støtteformer 4 Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet 5 Forvaltning 6 Årsmelding og rapporteringsplikt 7 Godkjenning av vedtekter Standardvedtektene angir kun den ytre rammen for bruken av kraft/hjemfallsmidler. Innenfor standardvedtektene kan kommunene snevre inn fondets støtteformål, støtteformer og støttevilkår i sine vedtekter. De nyeste er gjeldende fra 1.januar 2012, men bygger på tidligere standardvedtekter.
1 Hjemmel, kapital og avkastning (skille mellom kraftfond og hjemfallsfond) A. Kraftfond - i Hjemmel, kapital og avkastning. a. Fondskapitalen er: Næringsfond på kr innbetalt av i medhold av pkt. i konsesjonsvilkårene for... Opprettet ved Kongelig resolusjon av b. Avkastning er: - Årlige konsesjonsavgifter som blir innbetalt av.... i medhold av punkt... i konsesjonsvilkårene for - Renter og annen avkastning av fondskapitalen gitt ved kongelig resolusjon. Alle konsesjonsavgifter, renter og annen avkastning skal tas til inntekt for kraftfondet og må disponeres i samsvar med vedtektene. Fondskapitalen kan ikke brukes til lån eller tilskudd. B. Hjemfallsfond - i Hjemmel, kapital og avkastning. Fondskapital er: Hjemfallsfond på kr staten i forbindelse med hjemfall av kraftverk, i medhold av Stortingets vedtak a, jf. St.prp. nr./prop. S... (19/20.. -..) og Innst. S nr... (19/20.. -..) Renter og annen avkastning skal tas til inntekt for hjemfallsfondet og må disponeres i samsvar med vedtektene. Fondskapitalen kan også benyttes til lån eller tilskudd. 17
2 Formål Kraft-/hjemfallsfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål, som for eksempel bedriftsstøtte, tilrettelegging for næringsutvikling i regi av kommunen, stedsutvikling, ulike typer utviklingsarbeid med mer. Fondet kan også benyttes til kommunale investeringer i varige driftsmidler. Fondsmidlene kan ikke nyttes til å dekke løpende drift av kommunen, bortsett fra renter og avdrag på investeringer som er gjort i tråd med fondets formål. Unntak er også avlønning av næringssjef eller tilsvarende for å forvalte fondet. Det kan heller ikke gis støtte til bedrifter for å dekke avdrag og renter på lån eller løpende drift. Det bør ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet. 18
3 Støtteformer Støtte kan gis i form av lån og tilskudd. Midlene bør ikke nyttes til aksjetegning i private bedrifter. Dersom det tegnes kommunale aksjer, kan ikke dette utgjøre mer enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne begrensningen gjelder ikke utviklingsselskap, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. 19
4 Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet Bruken av fondet må være i samsvar med de internasjonale regelverk Norge har sluttet seg til på statsstøtteområdet. 20
5 Forvaltning Ved forvaltning av fondsmidlene skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Renter og avdrag tilbakeføres til fondet. 21
6 Årsmelding og rapporteringsplikt Det skal legges fram en melding om fondets virksomhet for kommunestyret hvert år. Gjenpart av denne meldingen skal sendes fylkesmannen og fylkeskommunen. 22
7 Godkjenning av vedtekter Vedtektene kan endres etter vedtak av kommunestyret. Vedtaket trenger godkjenning av fylkesmannen. Kopi av godkjente vedtekter sendes fylkeskommunen. 23
Hva funker? 24
Programteori for attraktivitet Modell som viser hvordan lokal samfunnsutvikling henger sammen med vekst i folketallet. Noen kommuner vokser selv om verken antall arbeidsplasser vokser i egen kommune eller i nabokommunen. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden
Attraktivitetsmodellen Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 26
Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sports- og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur 27
Harmonisering av vedtekter 28
Dagens vedtekter Kommune Dato de er gjeldende fra Seljord 09.12.2003 Kviteseid 08.09.2004 Nissedal 01.01.1994 Fyresdal 21.04.2005 Tokke Fremgår ikke av tilsendte vedtekter
Hjemmel, kapital og avkastning Kommune Fond består av Seljord - Årlige konsesjonsavgifter - Renter og avdrag på udisponert kapital Kviteseid - Avkastning på grunnkapital (grunnkapital på 3 990 000) - Årlige konsesjonsavgifter - Inntekter fra salg av konsesjonskraft Nissedal - Fondet blir tilført midler fra avkastninga av Kraftfondet hvert år. Fyresdal - Fremgår ikke av tilsendte vedtekter Tokke - Kommunestyret avgjøre størrelsen på næringsfondet i årlige budsjettvedtak Vil uansett variere fra kommune til kommune 30
Standardformuleringer Det vi ellers ikke bruker så mye tid på i dag er: Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet (alle må følge dette regelverket) Forvaltning. Samtlige av kommunen oppretter fondsstyrer/har formannskap som fondsstyre. I Tokke har en i tillegg et AU bestående av ordfører, rådmann og næringssjef som kan gi støtte på inntil 15 000 i saker som ikke er prinsipielle. Årsmelding og rapporteringsplikt. Samtlige kommuner har i vedtektene sine at de det skal legges fram en årsmelding/rapport til kommunestyret hvert år over bruken av fondsmidlene. Godkjenning av vedtekter. Ikke alle kommuner har dette. Bør ha en paragraf i vedtektene som sier: Hvem som kan endre disse (kommunestyret) Hvem som må godkjenne disse (fylkesmannen) 31
Formål Kommune Seljord Nåværende vedtekter Fondet skal fortrinnsvis nyttast til næringsformål. Som etablering av nye bedrifter og vidareutvikling av eksisterande bedrifter. Fondet kan også nyttas til kommunale tiltak. Kviteseid - Fondet skal fortrinnsvis nyttast til næringsformål. Fondet kan og nyttast til næringsretta kommunale tiltak. - Prosjekt som bidreg til sysselsetting for kvinner og ungdom bør ha høg prioritet. - Det kan ikkje gjevast støtte til sanering av gjeld elelr til løpande drift av bedrifter og kommunen. Det bør heller ikkje gjevast støtte til verksemd som mottar betydelige overføringar over statsbudsjettet. Nissedal Fondet skal nyttast til å fremje etablering av ny næringsverksemd og til vidareutvikling av eksisterande verksemder. I størst mogleg grad skal søknader om støtte frå fondet vurderast individuelt. Det skal leggjast vekt på om støtte frå fondet er avgjerande for realiseringa av tiltaket. Fondet kan nyttast til prosjekt med lågere kapitaltrong enn det som er aktuelt for finansiering frå dristriktspolitiske verkemidlar som forvaltast av fylkeskommunen. Prosjekt med høgare kapitaltilgong skal sendast fylkeskommunen. Tiltak som betrar sysselsetjingsstoda for kvinner skal prioriterast. Fondet skal nyttast i samsvar med dei mål, strategier og tiltak som er fastsette i Handlingsprogrammet i Kommuneplanen når det gjeld område- og næringsutvikling (Næringsplan). 32
Formål forts. Kommune Fyresdal Nåværende vedtekter Fyresdal Kommune skal gjennom handlekraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar bidra til å skape- og halde på lønsamme arbeidsplassar i bygda. Næringsfondet i Fyresdal kommune skal ut frå denne visjonen nyttas til beste for utvikling av nytt- og eksisterande næringsliv i bygda, slik at kommunen fyller si målsetting om å vere vere ein god stad å bu. Tokke Næringsfondet skal fremje næringsutvikling ved å: - Stimulere til nyetablering - Utvikle eksisterande næringsliv/ infrastruktur - Profilere næringslivet i kommunen - Gjennomføre grunnlagsinvesteringar. 33
Drøfting Hva mener dere en minimum bør ha med i formålet til næringsfonda? Vi ender fort opp med et minste felles multiplum. Hvilke andre felles interesser kan alle «godta»? 34
Støtteformer Kommune Seljord Kviteseid Nissedal Nåværende vedtekter Støtte kan gjevast i form av lån, garanti eller tilskot. Det kan bare stillast garanti i den grad slik er gyldige garantiføremål i.h.t kommunelovas 51 jf departementets forskrift om kommunal garantistilling. Midlane bør ikkje nyttast til aksjetekning i private bedrifter. Dersom det blir teikna kommunale aksjar, kan ikkje dette utgjere meir enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne avgrensinga gjeld ikkje utviklingsselskap, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. Fondet kan gje: - Stønad - Lån eller betinga lån - Garanti for kommunale tiltak i den grad slike er gyldige garantiformål eller kommunelova sin 51 med forskrifter Midlane bør ikkje nyttast til aksjetekning i private bedrifter. Dersom det blir teikna kommunale aksjar, kan ikkje dette utgjere meir enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne avgrensinga gjeld ikkje utviklingsselskap, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. Stønad kan gjevast som tilskot og lån, herunder ansvarlege lån og lån på vilkår. 35
Støtteformer forts. Kommune Fyresdal Nåværende vedtekter I hovudsak kan ein søke om fire ulike tilskotsformer: - Tilskot forprosjekt - Etablerartilskot - Marknadsføringstilskot - Investeringstilskot/utviklingstilskot Tokke a. Tilskot kan gjevast med inntil 8 %, eller maksimalt kroner 100.000,-. Sysselsetjing og verksemda/ næringa si betydning for lokalsamfunnet skal vurderast i høve storleik av støtte. b. Ved oppstart av ny verksemd kan det gjevast etableringstilskot. 36
Drøfting Skal en ha tak på støttebeløp? Noen kommuner har med garanti andre ikke. Dersom en skal samordnes hvilke linje legger en seg på? Eks Fyresdal kan kun gi til tilskudd, ikke lån. 37
Kommunale næringsfond Anja Hjelseth, Telemarksforsking 38