Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.03.2015 Møtetid: Kl. 18.30 Informasjonsmøte kl. 17.30-18.30 utgår. Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: FSK-28/15 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014-2016 ØKT BEHOV FOR BOSETTING AV ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER FSK-29/15 SKOLEKAPASITET I SKI BY FSK-30/15 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE FSK-31/15 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT FASTLEGEKONTOR OG DAGLEGEVAKT FSK-32/15 KUNSTGRESSBANE KRÅKSTAD FSK-33/15 NY MIDLERTIDIG BARNEHAGE VED VESTVEIEN FSK-34/15 KONTROLLRAPPORT 2014 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR SKI KOMMUNE

FSK-35/15 SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT FSK-36/15 GODTGJØRING TIL STEMMESTYRER OG VALGFUNKSJONÆRER FSK-37/15 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER FSK-38/15 HØRING FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUS I AKERSHUS Ski, 18.03.2015 Anne Kristine Linnestad ordfører

Side Møteprotokoll Formannskapet 25.02.2015 Sakliste FSK-17/15 HOVEDPLAN VEG FSK-18/15 SØKNAD OM TILSKUDD FRA FOLLO FK FSK-19/15 FOLKEBADENE I SKI - ENDRING FSK-20/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG NR. 11 FSK-21/15 KOMMUNESTYRETS EKSTRABEVILGNING TIL STYRKET BEMANNING/KVALITET PÅ SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTE FSK-22/15 REVISJON AV INVESTERINGSBUDSJETTET FSK-23/15 BRUK AV VARDÅSEN BARNEHAGE SOM RIGGOMRÅDE FOR LMS FSK-24/15 KOMMUNERERFORMEN FSK-25/15 OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN HØRING FSK-26/15 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORLIKSRÅDET ETTER KNUT ARILD BERG FSK-27/15 VALG AV VARAREPRESENTANTER TIL FYLKESMØTET KS - SUPPLERING

Protokoll Forfall: Ingen 11 av 11 representanter til stede i møtet. Møteprotokoll fra møte 28.01.2015 og 02.02.2015 ble godkjent i møtet. Dokumenter som ble delt ut i møtet: Notat til formannskapet datert 24.02.2015 vedr. regnskap 2014 Foreløpig orientering om resultat Notat til formannskapet datert 24.02.2015 vedr. avvik fra finansreglementet. FSK-17/15 HOVEDPLAN VEG Forslag til vedtak: 1. Ski kommune vedtar «Hovedplan vei 2015-2027» som grunnlagsdokument for økonomiske vurderinger med hensyn til bevilgninger og prioritering av tiltak for drift og vedlikehold av det kommunale veinettet i planperioden. 2. Hovedplan vei revideres hvert 4 år. 3. Det utarbeides en tiltaksplan (1-årig) som er knyttet opp mot økonomiplanen med basis i hovedplanen. Tiltaksplanen legges fram til politisk behandling innen 01.06.15. 4. Det lages en årlig rapportering over gjennomførte tiltak som behandles i Utvalg for teknikk og miljø. Formannskapets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Ski kommune vedtar «Hovedplan vei 2015-2027» som grunnlagsdokument for økonomiske vurderinger med hensyn til bevilgninger og prioritering av tiltak for drift og vedlikehold av det kommunale veinettet i planperioden. 2. Hovedplan vei revideres hvert 4 år. 3. Det utarbeides en tiltaksplan (1-årig) som er knyttet opp mot økonomiplanen med basis i hovedplanen. Tiltaksplanen legges fram til politisk behandling innen 01.06.15. 4. Det lages en årlig rapportering over gjennomførte tiltak som behandles i Utvalg for teknikk og miljø. FSK-18/15 SØKNAD OM TILSKUDD FRA FOLLO FK Forslag til vedtak: 1. Søknad fra Follo FK om tilskudd på kr 550 000 til utbedringer av Ski stadion innvilges. 2. Søknadssummen på kr 550 000 finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Side 2

Formannskapets behandling: Hanne Opdan (AP) fremmet på vegne av AP og V følgende tilleggsforslag: «Ski kommune forutsetter at det inngås en eier- og driftsavtale mellom Ski kommune og Follo FK og at avtalen kommer på plass før utbetaling kan skje. Følgende punkter inngår i avtalen: - Follo FK ikke kan flytte eller selge anleggene. - Anleggene stilles til disposisjon til idretten i Ski. - Anleggene ikke kommer i konflikt med andre brukere av idrettsparken og planer for parken.» Innstilling: Felles tilleggsforslag fra AP og V innstilles enstemmig. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Søknad fra Follo FK om tilskudd på kr 550 000 til utbedringer av Ski stadion innvilges. 2. Søknadssummen på kr 550 000 finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 3. Ski kommune forutsetter at det inngås en eier- og driftsavtale mellom Ski kommune og Follo FK og at avtalen kommer på plass før utbetaling kan skje. Følgende punkter inngår i avtalen: Follo FK ikke kan flytte eller selge anleggene. Anleggene stilles til disposisjon til idretten i Ski. Anleggene ikke kommer i konflikt med andre brukere av idrettsparken og planer for parken. FSK-19/15 FOLKEBADENE I SKI - ENDRING Forslag til vedtak: 1. Folkebadet på Ski bad blir oppretthold som dagens tilbud. 2. Driftstilskuddet til Ski svømmeklubb økes med kr 88 000, til kr 208 000. Driftstilskuddet indeksreguleres årlig. 3. Økningen i driftstilskuddet på kr 88 000 tilføres rammen til Eiendom. 4. Åpningstiden for folkebadene blir som følger: Mandag: kl. 17.00 20.00 (Ski bad) Tirsdag: kl. 17.00 20.00 (Langhus bad) Onsdag: kl. 17.00 20.00 (Langhus bad) Torsdag: kl. 17.00 20.00 (Ski bad) Fredag: kl. 17.00 20.00 (Langhus bad) Lørdag: kl. 10.00 14.00 (Langhus bad) Formannskapets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 3

Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Folkebadet på Ski bad blir oppretthold som dagens tilbud. 2. Driftstilskuddet til Ski svømmeklubb økes med kr 88 000, til kr 208 000. Driftstilskuddet indeksreguleres årlig. 3. Økningen i driftstilskuddet på kr 88 000 tilføres rammen til Eiendom. 4. Åpningstiden for folkebadene blir som følger: Mandag: kl. 17.00 20.00 (Ski bad) Tirsdag: kl. 17.00 20.00 (Langhus bad) Onsdag: kl. 17.00 20.00 (Langhus bad) Torsdag: kl. 17.00 20.00 (Ski bad) Fredag: kl. 17.00 20.00 (Langhus bad) Lørdag: kl. 10.00 14.00 (Langhus bad) FSK-20/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG NR. 11 Forslag til vedtak: 1. I forbindelse med oppussingen i Kirkeveien 3, oppgraderes frisørsalongen og settes i forskriftsmessig stand. 2. Frisørsalongen leies ut og den driftes av leietaker for egen regning. 3. Det innarbeides kr. 150.000 i prosjekt 75054 Rådhuskvartalet i investeringsbudsjettet for 2015. Formannskapets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. I forbindelse med oppussingen i Kirkeveien 3, oppgraderes frisørsalongen og settes i forskriftsmessig stand. 2. Frisørsalongen leies ut og den driftes av leietaker for egen regning. 3. Det innarbeides kr. 150.000 i prosjekt 75054 Rådhuskvartalet i investeringsbudsjettet for 2015. FSK-21/15 KOMMUNESTYRETS EKSTRABEVILGNING TIL STYRKET BEMANNING/KVALITET PÅ SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTE Forslag til vedtak: 1. Kommunestyrets ekstrabevilgning på 1 mill. kroner til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, settes av til styrket bemanning til omsorg ved livets slutt. 2. Midlene fordeles med 230.000 kroner til Finstadtunet, 230.000 kroner til Solborg, 300.000 kroner til Langhus bo- og servicesenter, 200.000 kroner til hjemmetjenesten og 40.000 kroner til Kråkstadtunet. Side 4

Formannskapets behandling: Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 3: «Formannskapet ber rådmannen legge frem en sak om Ski kommunes tilbud til pasienter ved livets slutt.» Innstilling: Wiiks forslag til nytt pkt. 3 innstilles enstemmig. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyrets ekstrabevilgning på 1 mill. kroner til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, settes av til styrket bemanning til omsorg ved livets slutt. 2. Midlene fordeles med 230.000 kroner til Finstadtunet, 230.000 kroner til Solborg, 300.000 kroner til Langhus bo- og servicesenter, 200.000 kroner til hjemmetjenesten og 40.000 kroner til Kråkstadtunet. 3. Formannskapet ber rådmannen legge frem en sak om Ski kommunes tilbud til pasienter ved livets slutt. FSK-22/15 REVISJON AV INVESTERINGSBUDSJETTET Forslag til vedtak: 1. Det foretas budsjettjusteringer for investeringsprosjektene slik det fremgår av sakens vurdering, og som vist i vedlegg i saksmappen. 2. Låneopptak 2015 tilpasses revidert investeringsbudsjett. Formannskapets behandling: Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det foretas budsjettjusteringer for investeringsprosjektene slik det fremgår av sakens vurdering, og som vist i vedlegg i saksmappen. 2. Låneopptak 2015 tilpasses revidert investeringsbudsjett. FSK-23/15 BRUK AV VARDÅSEN BARNEHAGE SOM RIGGOMRÅDE FOR LMS Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret opphever sitt vedtak i sak 72/14. Ski kommune leier ikke ut Vardåsen barnehage til Spilloppen barnehage fra det tidspunkt hvor nåværende barnehage nedlegges. 2. Ski kommune stiller Vardåsen barnehage til disposisjon som riggormåde for utbyggingsprosjektet Lokalmedisinsk Senter. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om disposisjon og økonomiske godtgjørelser knyttet til bruk av barnehagen og tomten. Side 5

Formannskapets behandling: André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Administrasjonen bes bistå Spilloppen barnehage i søken etter egnede lokaler.» Innstilling: Kvakkestads forslag innstilles enstemmig. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret opphever sitt vedtak i sak 72/14. Ski kommune leier ikke ut Vardåsen barnehage til Spilloppen barnehage fra det tidspunkt hvor nåværende barnehage nedlegges. 2. Ski kommune stiller Vardåsen barnehage til disposisjon som riggormåde for utbyggingsprosjektet Lokalmedisinsk Senter. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om disposisjon og økonomiske godtgjørelser knyttet til bruk av barnehagen og tomten. 4. Administrasjonen bes bistå Spilloppen barnehage i søken etter egnede lokaler. FSK-24/15 KOMMUNERERFORMEN Forslag til vedtak: 1. Ski kommune følger den nasjonale framdriftsplanen for kommunereformen som innebærer at kommunestyret fatter strukturvedtak i løpet av våren 2016 med eventuell sammenslåing fra 1.1.2020. 2. Kommunestyret slutter seg til prosess og framdrift for arbeidet med kommunereformen slik det framgår av rådmannens saksutredning i denne saken. Formannskapets behandling: Amund Kjernli (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Tidspunkt for folkeavstemming tas inn i aktivitetsplanen for det arbeidet som skal gjøres.» Innstilling: Kjernlis forslag innstilles med 7 (4AP, 2FRP, 1PP) mot 4 (3H, 1V) stemmer. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets mindretallsinnstilling: 1. Ski kommune følger den nasjonale framdriftsplanen for kommunereformen som innebærer at kommunestyret fatter strukturvedtak i løpet av våren 2016 med eventuell sammenslåing fra 1.1.2020. 2. Kommunestyret slutter seg til prosess og framdrift for arbeidet med kommunereformen slik det framgår av rådmannens saksutredning i denne saken. Side 6

Formannskapets flertallsinnstilling: 1. Ski kommune følger den nasjonale framdriftsplanen for kommunereformen som innebærer at kommunestyret fatter strukturvedtak i løpet av våren 2016 med eventuell sammenslåing fra 1.1.2020. 2. Kommunestyret slutter seg til prosess og framdrift for arbeidet med kommunereformen slik det framgår av rådmannens saksutredning i denne saken. 3. Tidspunkt for folkeavstemming tas inn i aktivitetsplanen for det arbeidet som skal gjøres. FSK-25/15 OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN - HØRING Forslag til vedtak: Ski kommune mener at skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og at det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med målene i den nylig igangsatte kommunereformen. Formannskapets behandling: Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende forslag til vedtak: «Ski kommune stiller seg positive til høringsforslaget om at en samling av skatteoppkreving i regi av staten sikrer likebehandling og ivaretar rettssikkerhet. Ved etablering av 27 regionale kontorer sikres god service og nødvendig lokalkunnskap i varetas til det beste for brukerne. En samling av oppgavene vil også bety en forenkling for skatte- og avgiftspliktige som nå kun får én etat å forholde seg til. Dagens tosporede styringsmodell der skatteinnkrever administrativt svarer til rådmann, men faglig til skatteetaten gir utfordringer både med hensyn til kontroll, styring og utvikling av tiltak for effektivisering.» André Kvakkestad (FRP) fremmet på vegne av FRP, H og PP følgende forslag til nytt pkt. 2: «Det er viktig at den folkevalgte vurderingen ved spørsmål om ettergivelse av skatt grunnet sosiale forhold videreføres. Skatteutvalgenes mandat bør styrkes ved at de blir klageorgan for den første administrative avgjørelsen, og at en vurderer å oppheve beløpsgrensen som nå er en skranke for den folkevalgte prøvingsretten av de administrative vurderinger.» Vedtak: Fellesforslaget fra H, FRP og PP fikk 4 (2FRP, 1H, 1PP) mot 7 (2H, 4AP, 1V) stemmer og falt. Fellesforslaget fra FRP, H, og PP ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak ble vedtatt med 7 (2H, 4AP, 1V) mot 4 (1H, 2FRP, 1PP) stemmer. Formannskapets vedtak er: 1. Ski kommune mener at skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og at det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med målene i den nylig igangsatte kommunereformen. 2. Det er viktig at den folkevalgte vurderingen ved spørsmål om ettergivelse av skatt grunnet sosiale forhold videreføres. Skatteutvalgenes mandat bør styrkes ved at de blir klageorgan for den første administrative avgjørelsen, og at en vurderer å oppheve beløpsgrensen som nå er en skranke for den folkevalgte prøvingsretten av de administrative vurderinger. Side 7

FSK-26/15 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORLIKSRÅDET ETTER KNUT ARILD BERG Forslag til vedtak: Som nytt medlem til Forliksrådet velges. Formannskapets behandling: Forslag fremmes i kommunestyret. FSK-27/15 VALG AV VARAREPRESENTANTER TIL FYLKESMØTET KS - SUPPLERING Forslag til vedtak: Som nytt varamedlem for H, FRP, KRF og PP til fylkesmøtet KS oppnevnes Som nytt varamedlem for AP, V, SV og SP til fylkesmøtet KS oppnevnes. Formannskapets behandling: Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag: «Tuva Moflag.» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag: «Mette Feie Haram.» Innstilling: Forslag til vedtak med forslag fremmet i møtet innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Som nytt varamedlem for H, FRP, KRF og PP til fylkesmøtet KS oppnevnes Mette Feie Haram. Som nytt varamedlem for AP, V, SV og SP til fylkesmøtet KS oppnevnes Tuva Moflag. Side 8

Side Møteprotokoll Kommuneplanutvalget 25.02.2015 Sakliste KPU-5/15 UTTALELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN - REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS KPU-6/15 OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE Forfall: Ingen Protokoll 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokoll fra møte 28.01.2015 ble godkjent i møtet. KPU-5/15 UTTALELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN - REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS Forslag til vedtak: Ski kommune viser til Follorådets høringsuttalelse til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og gir sin tilslutning til denne uttalelsen, med unntak av de tillegg som ble lagt til av mindretallet. I tillegg vil Ski kommune presisere følgende: 1. Ski kommune vil understreke at det er viktig å tilrettelegge for arbeidsplassintensive virksomheter i sørkorridoren generelt. Dette vil bidra til bedre utnyttelse av transportnettets kapasitet gjennom motstrømsreiser, samtidig som Folloregionen får flere ben å stå på. Steder som Ski, Ås og Kolbotn vil spille en sentral rolle i tilrettelegging for slik arbeidsplassvekst. Ski kommune tilrettelegger gjennom sine planer for næringsarealer med høy utnyttelse helt inntil Ski stasjon. Ved lokalisering og flytting av regionale og statlige virksomheter bør også disse vurderes plassert utenfor Oslo i byer/tettsteder med god kollektivtilknytning.

2. Ski kommune støtter planens mål om å legge til rette for høy utnyttelse i gangavstand til kollektivknutepunkt. Vi støtter også planens mål om at sentrums- og boligområder må utvikles med høy omgivelseskvalitet. Ski kommune har lagt ut tre planer til offentlig ettersyn som alle tilrettelegger for høy utnyttelse innenfor en 2 km radius til Ski stasjon. Videre arbeider vi med en områderegulering for Langhus som tilrettelegger for høy utnyttelse i tilknytning til Vevelstad stasjon. Dette er i tråd med målene i Ski kommuneplan som sier at på sikt skal 90 % av boligveksten tas i Ski by og på Langhus. 3. Ski kommune anser det som positivt at regional plan fremhever landbruks- og kulturlandskapet mellom Ski og Langhus som et område som bør bevares. Ski kommune har fått utarbeidet en landskapsanalyse som viser at dette er et område med svært høy verdi. Kommuneplanutvalgets behandling: Ola Øygard (PP) fremmet på vegne av PP, H og FRP følgende forslag til nytt pkt. 4: «Ski kommune støtter de vedtak som Follorådet gjorde i møte 17.12.2014 i sak 83/14 når det gjelder pkt. 2, 5, 6, 7 og 8.» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende endringsforslag til pkt. 2, tredje setning: «Ski kommune har lagt ut tre planer til offentlig ettersyn som alle tilrettelegger for høy utnyttelse innenfor en 2 km radius til Ski, Vevelstad og Langhus stasjon.» Votering: Felles endringsforslag fra H, FRP og PP til pkt. 2, tredje setning innstilles med 10 (3H, 2FRP, 1PP, 3AP, 1V) mot 1 (1AP) stemme. Fellesforslaget fra PP, H og FRP om nytt pkt. 4 innstilles enstemmig. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommuneplanutvalgets innstilling til kommunestyret: Ski kommune viser til Follorådets høringsuttalelse til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og gir sin tilslutning til denne uttalelsen, med unntak av de tillegg som ble lagt til av mindretallet. I tillegg vil Ski kommune presisere følgende: 1. Ski kommune vil understreke at det er viktig å tilrettelegge for arbeidsplassintensive virksomheter i sørkorridoren generelt. Dette vil bidra til bedre utnyttelse av transportnettets kapasitet gjennom motstrømsreiser, samtidig som Folloregionen får flere ben å stå på. Steder som Ski, Ås og Kolbotn vil spille en sentral rolle i tilrettelegging for slik arbeidsplassvekst. Ski kommune tilrettelegger gjennom sine planer for næringsarealer med høy utnyttelse helt inntil Ski stasjon. Ved lokalisering og flytting av regionale og statlige virksomheter bør også disse vurderes plassert utenfor Oslo i byer/tettsteder med god kollektivtilknytning. 2. Ski kommune støtter planens mål om å legge til rette for høy utnyttelse i gangavstand til kollektivknutepunkt. Vi støtter også planens mål om at sentrums- og boligområder må utvikles med høy omgivelseskvalitet. Ski kommune har lagt ut tre planer til offentlig ettersyn som alle tilrettelegger for høy utnyttelse innenfor en 2 km radius til Ski, Vevelstad og Langhus stasjon. Videre arbeider vi med en områderegulering for Langhus som tilrettelegger for høy utnyttelse i tilknytning til Vevelstad stasjon. Dette er i tråd med målene i Ski kommuneplan som sier at på sikt skal 90 % av boligveksten tas i Ski by og på Langhus. Side 2

3. Ski kommune anser det som positivt at regional plan fremhever landbruks- og kulturlandskapet mellom Ski og Langhus som et område som bør bevares. Ski kommune har fått utarbeidet en landskapsanalyse som viser at dette er et område med svært høy verdi. 4. Ski kommune støtter de vedtak som Follorådet gjorde i møte 17.12.2014 i sak 83/14 når det gjelder pkt. 2, 5, 6, 7 og 8. KPU-6/15 OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-10 vedtar Ski kommuneplanutvalg å legge forslag til områdereguleringsplan for Langhus sentrum ut til høring og offentlig ettersyn. Det tas sikte på en høringsfrist til 16.04. og eventuell endelig behandling av vedtak i kommunestyret i juni 2015. Frem mot sluttbehandling i kommunestyret skal det igangsettes følgende oppfølgingsarbeider, med sikte på å etablere virkemidler for en helhetlig, god og forutsigbar forvaltning av kommunens arealplaner: Utbyggingsprogram/boligprogram med sikte på styring av rekkefølge og fremdrift i utbyggingen i Ski. Utbyggingsprogrammet skal følge opp rekkefølgebestemmelser i den enkelte plan samt koordinere behov for sosial og teknisk infrastruktur på tvers av planene. Veileder for utforming av gater, plasser og bygninger (skal erstatte gjeldende formingsveileder av juli 2000). Strategi for kommunens arbeid med utbyggingsavtaler. Kommuneplanutvalgets behandling: Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende tilleggspunkt: «For område S1, S2 og S3 i plankart legges det opp til byggehøyde inntil 7 etasjer. Endelig etasjeangivelser og grad av utnyttelse skal baseres på krav til uteareal, sol, skygge og vindforhold slik at endelig fastsettelse av høyder vedtas ved sluttbehandling.» Vedtak: Felles tilleggspunkt fra H, FRP og PP ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak ble vedtatt med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1V) stemmer. Arbeiderpartiet anker saken til kommunestyret. Kommuneplanutvalgets vedtak er: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-10 vedtar Ski kommuneplanutvalg å legge forslag til områdereguleringsplan for Langhus sentrum ut til høring og offentlig ettersyn. Det tas sikte på en høringsfrist til 16.04. og eventuell endelig behandling av vedtak i kommunestyret i juni 2015. Frem mot sluttbehandling i kommunestyret skal det igangsettes følgende oppfølgingsarbeider, med sikte på å etablere virkemidler for en helhetlig, god og forutsigbar forvaltning av kommunens arealplaner: Side 3

Utbyggingsprogram/boligprogram med sikte på styring av rekkefølge og fremdrift i utbyggingen i Ski. Utbyggingsprogrammet skal følge opp rekkefølgebestemmelser i den enkelte plan samt koordinere behov for sosial og teknisk infrastruktur på tvers av planene. Veileder for utforming av gater, plasser og bygninger (skal erstatte gjeldende formingsveileder av juli 2000). Strategi for kommunens arbeid med utbyggingsavtaler. For område S1, S2 og S3 i plankart legges det opp til byggehøyde inntil 7 etasjer. Endelig etasjeangivelser og grad av utnyttelse skal baseres på krav til uteareal, sol, skygge og vindforhold slik at endelig fastsettelse av høyder vedtas ved sluttbehandling. Saken er anket til kommunestyret. Side 4

Saksbehandler: Elin Skifjell Arkiv: 024 &73 Arkivsaksnr.: 13/1538-26 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 15/15 11.03.2015 Formannskapet 28/15 25.03.2015 Kommunestyret / ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2014-2016 ØKT BEHOV FOR BOSETTING AV ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Forslag til vedtak: 1. Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere 3 til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige. 2. Ski kommune vil likevel ikke imøtekomme henvendelsen før dagens refusjonsordning forbedres, og at ordningen blir forutsigbar for kommunen. Ingress/hovedbudskap: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har bedt Ski kommune om å vurdere muligheten for å bosette noen flere enslige mindreårige i 2015. IMDi ber ikke Ski kommune om å øke vedtaksplasser, men om å omdisponere 3-5 allerede vedtatte ordinære plasser til plasser for enslig mindreårige. Saksopplysninger: Rådmann viser til brev fra IMDi, datert 28.11.2014, hvor Ski kommune bes om å vurdere muligheten for bosetting av flere enslig mindreårige flyktninger i 2015. Bakgrunnen for at det har tatt litt tid å fremme saken til politisk behandling, har vært behovet for å få oversikt over de retningslinjer for tilskudd og refusjon som nå gjelder. Ski kommune har en avtale med IMDi om bosetting av 165 flyktninger i perioden 2014-2016, hvorav 3 av disse plassene er disponert enslig mindreårige. Ski kommune bosatte 54 flyktninger i 2014, hvorav 1 enslig mindreårig. Avtalen er for øvrig i samsvar med ønsket og forespørselen fra IMDi. Bosetting av flyktninger er en frivillig, og varig, oppgave for kommunene. Flyktninger skal prinsipielt bosettes i kommuner over hele landet, og kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud. Dagens bosettingsmodell er en solidaritetsmodell som betyr at dersom en kommune sier nei til bosetting, eller fatter vedtak lavere enn anmodningen, må flyktningene fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge under 18 år, som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner. Ifølge prognoser utarbeidet av Utlendingsdirektoratet vil det i 2015 være et økt behov for bosetting av enslige mindreårige flyktninger sammenlignet med 2014. I 2014 ble det bosatt 526 enslig mindreårige flyktninger. I 2015 er et behov for å bosette 710 enslig mindreårige. Utlendingsdirektoratet forventer et høyt nivå også de kommende årene. Økningen av bosettingsbehovet for enslig mindreårige har sin årsak i en økning i ankomst, flere får opphold da innvilgelsesprosenten i UDI har økt, og at antall vedtak øker fordi UDI behandler søknader raskere. Side 3

4 Bosetting av enslige mindreårige forutsetter at kommunen har et kompetent og tilpasset apparat, som er klar for å ta imot de barn og unge som skal bosettes. De enslige mindreårige vil ha behov for varierende grad av oppfølging fra kommunen. Relatert til alder og status som "enslig mindreårig" er det hensiktsmessig å utforme tiltak innen rammen av lov om barneverntjenester. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelige ressurser slik at de kan ha en trygg oppvekstbase, et godt skoletilbud og muligheter til aktiviteter. Alle representerer ikke tunge barnevernssaker, og ikke alle vil ha behov for tradisjonelle barnevernstjenester. Bosetting av enslige mindreårige innebærer at kommunen har plasser og tilstrekkelige ressurser i det kommunale barnevernet slik at barna og de unge har et hjem og en trygg base, et skoletilbud og tilstrekkelig oppfølging. Ski kommune har de siste årene valgt å benytte seg av Husbankens midler til å kjøpe inn boliger til bosetting av flyktninger. Kommunalt eide boliger til bosetting av enslige mindreårige flyktninger gir en stabil og god boligmasse, som kan forvaltes økonomisk tjenlig og forsvarlig, det danner grunnlag for langsiktig planleggingsarbeid i bosettingen og gir en trygg ramme for den enkelte enslige mindreårige. Husbanken gir inntil 40 % utmåling av tilskudd til kjøp av utleieboliger for flyktninger. Vurdering: Ski kommune har gode tjenester til å bosette enslige barn og unge. I det politiske vedtaket om bosetting for perioden 2011 2013, lå det inne at Ski kommune skulle bosette 5 enslige mindreårige. Ski kommune, ved Familiens Hus, valgte å etablere en heldøgns bemannet bolig med plass til 5 enslige mindreårige i 2012. I løpet av 2012 ble personalgruppen ansatt, og fire unge gutter ble bosatt. Ved utgangen av 2014 flyttet den femte unge gutten inn. Tiltaket har integrert seg godt på Siggerud, har utviklet et godt og nært samarbeid med nærskole og andre i lokalsamfunnet. Guttene, som har sin trygge base og sitt hjem på Siggerud, har en positiv utvikling, de går på skole og har ulike fritidstilbud. Da tiltaket ble etablert var ordningen slik slik at kommunen fikk full refusjon. Senere har refusjonsordningene til kommunene blitt endret noe som har ført til at driften av tiltaket har medført en netto utgift for kommunen. I 2014 utgjorde denne utgiften 1,3 mill.kroner. En omdisponering av ordinære vedtaksplasser til plasser for flere enslige mindreårige vil være mulig, ved å opprette et tiltak til på linje med det Ski kommune allerede har etablert. To tiltak, i en avdeling, vil gi synergieffekter mellom tiltakene. Å starte opp ett nytt tiltak for enslige mindreårige vil gi Ski kommune mulighet til å bli enda bedre på bosetting av enslige mindreårige, vil gi en større personalgruppe, styrke fagkompetansen og det forebyggende arbeidet med ungdommene. Stordrift vil kunne minske driftskostnader, både gjennom bedre turnusplanlegging og de tilskuddsordninger som foreligger for målgruppen. Mindreårige blir voksne og har forventninger og ønske om å bli selvstendige, stå på egne ben og flytte ut for seg selv. To tiltak gir kommunen mulighet til å tenke en totrinnsmodell, hvor de minste bor i et hjem med tett voksentetthet, for så å flytte over til det andre tiltaket hvor fokus vil være på selvstendighetsstrening og forberedelser til å flytte ut og for seg selv. Bosetting av ytterligere 3-5 enslige barn og unge i et nytt tiltak vil være med på å videreføre og videreutvikle et allerede godt tiltak med gode påbegynte erfaringer, videreføre godt samarbeid innad i kommunen, gi kontinuitet i et oppstartet arbeid, beholde fagsterkt personal og ikke minst gi de som bor der nå et hus å komme innom, som et barndomshjem etter at de har flyttet ut. Imidlertid er refusjonsordningene basert på en gitt prosent av driftsutgiftene, så økt antall personer i tiltaket vil uansett medføre økte utgifter for kommunen. I utgangspunktet er rådmannen positiv til å bosette flere enslige mindreårige i samsvar med IMDi s henvendelse. Hensyn til kommunens økonomiske situasjon gjør at rådmannen likevel anbefaler at henvendelsen ikke imøtekommes på nåværende tidspunkt. Det er fremkommet signaler om at KS forhandler med departementet om ytterligere tilskudd til kommunene slik at ventetiden i mottakene kan kortes ned. Skulle resultatet bli at tiltak for enslige mindreårige fullfinansieres eller økes vesentlig, vil rådmannen fremme ny sak for politisk behandling.

5 Økonomiske konsekvenser: Bosetting av flyktninger utløser tilskudd fra staten. For bosetting av enslige mindreårige mottar kommunen integreringstilskudd over 5 år. Integreringstilskuddet for 2015 er økt med 50 millioner, i tillegg til økningen på 250 millioner for 2014. Kommunen mottar og et særskilt tilskudd for enslig mindreårige flyktninger i tillegg hvert år frem til og med det året flyktningen fyller 20 år. Særskilt tilskudd for enslig mindreårige er prisjustert for 2015, etter at tilskuddet økte i 2014, tilsvarende en reduksjon på 10 % i barnevernsrefusjon. I tillegg til tilskuddene, får kommunen refusjon fra staten for å dekke utgifter, som i all hovedsak er begrenset oppad til 80 % av samlede kostnader. Eventuelle kommunale barnevernstiltak utover kommunens egenandel, er på 16 600,- per måned for 2015, Tilskudd til utleieboliger økte med 50 millioner kroner i 2015, i tillegg til 100 millioner kroner fra Revidert nasjonalbudsjett i 2014. Kjøp av kommunale boliger til flyktninger med inntil 40 % tilskudd fra Husbanken vil gi en økning i kommunalt eide boliger som på sikt kan overføres til den ordinære kommunale boligporteføljen. Rådmannen vurderer at det i tillegg til investeringsutgifter relatert til kjøp av bolg, vil et nytt tiltak i Ski kommune, tilsvarende det som driftes på Siggerud per i dag, påløpe seg til et sted mellom 1,0 mill til 1,5 mill kroner for kommunen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ski kommune er et mangfoldig samfunn, og en eventuell bosetting av 3-5 enslig mindreårige flyktninger i perioden 2015 innebærer ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at IMDis henvendelse om å omdisponere 3-5 allerede vedtatte ordinære plasser til plasser for enslig mindreårige flyktninger, ikke imøtekommes på nåværende tidspunkt. Rådmannen mener likevel det er viktig at kommunen viser positiv vilje til å øke mottaket av enslige mindreårige flyktninger, under forutsetning av at refusjonsordningen økes fra dagens ca 80 % og blir forutsigbar for kommunen. Vedlegg som følger saken: a) Henvendelse fra IMDI, datert 28.11.2014 Ski, 18.2.2015 Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Utvalg for omsorg og helses behandling 11.03.2015: Bård Hogstad (SV) fremmet på vegne av SV og AP følgende forslag til endret pkt. 2: «Ski kommune viser til at KS er i forhandlinger med departementet om økt statlig finansiering og mer forutsigbare økonomiske rammer for kommunene når det gjelder bosetting av flyktninger. Ski kommune vil understreke behove for å bedre finansieringen og skape forutsigbare rammer for kommunene, for å sikre framtidig bosetting av flyktninger.»

6 Alexander Bratsberg (AP) fremmet på vegne av AP og SV følgende forslag til endret pkt. 1: «Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere opp til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige. Knut Tønnes Steenersen (FRP) fremmet følgende tillegg til forslag til vedtak pkt. 1: «..under forutsetning av at staten garanterer for kostnadene også utover 5 år.» Votering: 1. Steenersens tillegg til pkt. 1. ble satt opp mot forslag til vedtak pkt. 1 og forslag til vedtak pkt. 1 fikk 10 mot 1 (1FRP) stemme. 2. Felles endringsforslag fra AP og SV til forslag til vedtak pkt. 1 tiltres enstemmig. 3. Felles endringsforslag fra SV og AP til forslag til vedtak pkt. 2 ble satt opp mot forslag til vedtak pkt. 2 og forslag til vedtak pkt. 2 fikk 6 (3H, 1FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere opp til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige. 2. Ski kommune vil likevel ikke imøtekomme henvendelsen før dagens refusjonsordning forbedres, og at ordningen blir forutsigbar for kommunen.

Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: L12 &40 Arkivsaksnr.: 14/1348-15 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 16/15 09.03.2015 Utvalg for oppvekst og kultur 17/15 11.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 10/15 11.03.2015 Formannskapet 29/15 25.03.2015 Kommunestyret / SKOLEKAPASITET I SKI BY Forslag til vedtak: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Ingress/hovedbudskap: Vedlagte rapport om skolekapasitet i Ski by gir en overordnet oversikt over forventet behov for skoleplasser i årene fram til 2029. Rapporten har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Høringsinstansene ser i hovedsak rapporten som et godt og gjennomarbeidet dokument. Flere av høringsinstansene har innspill til hovedgrepene i rapporten, samt til mer generelle forhold. Rådmannen legger her fram sak med forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre skoleutbygging i Ski by. Det anbefales at rapporten legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i følgende føringer: Rehabilitering og utvidelse av Hebekk skole til treparallell, utvide Finstad skole til fireparallell, ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune der skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretser, og tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest avklares. Side 7

Saksopplysninger: Ski kan få en årlig befolkningsvekst på mellom to og tre prosent i årene framover som følge av utvikling som kollektivknutepunkt og regional by. Dette innebærer at kommunen må forberede tilstrekkelig skolekapasitet. 8 Rapport skolekapasitet i Ski by gir en overordnet oversikt over forventet behov for skoleplasser i årene fram til 2029. Det er tatt utgangspunkt i vekstalternativer på 2,0 og 2,9 prosent årlig befolkningsvekst. Veksten er basert på forventet økt boligbygging, jfr kommuneplanen. Rapporten angir prinsipper for lokalisering av skoler, og alternative lokaliseringer. Det fremgår også hvordan kommunens skolekapasitet bør bygges ut for å dekke behovet i årene framover. Rapporten inngår i de pågående kommunedelplan- og områdeplanprosessene (Ski øst, Ski sentrum og Ski vest). Rapporten skal ligge til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skolebyggprosjekter sett i lys av kommunedelplan for Ski øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus, når disse er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. De strategiske grepene i planen er: - Utnytte kapasitet i eksisterende skoleanlegg. - Utvide eksisterende skoleanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak. - Etablere nye skoler. - Erverve tomter til framtidige skoler. - Vurdere drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende skoleanlegg opp mot FDVog investeringskostnader i nybygg, asmt FDV-kostnader ved samdrift. - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner. - Å søke enkelttiltak som bedrer kapasitetssituasjonen ved flere skoler. - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt. - Varige løsninger framfor midlertidige løsninger, når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det. Rapport skolekapasitet i Ski by har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Høringsinstansene ser i hovedsak rapporten som et godt og gjennomarbeidet dokument. Flere av høringsinstansene har innspill til hovedgrepene i rapporten, samt til mer generelle forhold. Hovedmomenter fra høringsinstansene gjengis nedenfor, men det oppfordres til å lese de enkelte høringsuttalelsene. Disse er vedlagt saken. KFAU Fellesorganet for alle FAU i Ski kommune, KFAU, understreker viktigheten av å prioritere permanente tiltak framfor midlertidige tiltak. I den grad midlertidige tiltak som paviljonger må benyttes, er KFAU svært opptatt av kvaliteten på disse. KFAU mener taket for skolestørrelse som legges til grunn i rapporten virker godt begrunnet, og at det er bra at man planlegger etter høyeste alternativ for befolkningsvekst. KFAU mener klassestørrelser på opp til 25 elever er en fornuftig øvre grense for å ivareta best mulig læringsmiljø. KFAU påpeker viktigheten av at skolenes utearealer utvides med høy kvalitet parallelt med utvidelsen av elevtallet, og at dette også skal gjelde ved etablering av paviljonger. KFAU mener befolkningsveksten vil kunne fortsette etter 2030, og at det derfor er viktig å ha et langsiktig perspektiv på tilgjengelige tomter for å ha handlefrihet i framtiden. Det bør vises romslighet i utvidelsesplaner og fleksibilitet for justering av skolestørrelser. Her er det fornuftig å planlegge i prosjekteringsfasen påbyggingsmoduler som kan komme i etterkant av at byggene ferdigstilles, skulle anslagene vise seg å være for lave, slik man erfarte ved den relativt ferske utvidelsen av Finstad skole.

9 KFAU stiller spørsmål ved om det er grunn til å vente med å bygge en en fjerde parallell på Hebekk skole. De mener det bør tas høyde for usikker befolkningsvekst på Hebekk, samtidig som det samlet gir kommunen større fleksibilitet. Med fire paralleller vil Hebekk ha mulighet til å avhjelpe Finstad, hvis Finstad skulle få for liten kapasitet i 2025, men også avhjelpe Ski skole i en rehabiliteringsfase. KFAU ønsker å beholde Ski skole og i utgangspunktet også Ski ungdomsskole der de er i dag uavhengig om byggene skal rehabiliteres eller bygges på nytt. Dette er viktig både ut fra disse skolenes kulturhistoriske betydning i Ski sentrum, men også for å bidra til aktivitet i sentrumsområde. En forutsetning for dette er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende. Det må lages underganger/overganger for de myke trafikantene som må krysse veien for å komme til skolene. Rundt begge skolene må det legges bedre til rette for at foreldre kan slippe av skolebarna dersom de kjøres. KFAU mener svømmehallen er i dårlig forfatning og at kapasiteten er svært begrenset. De mener denne må økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet i tilknytning til et nærmiljøanlegg med blant annet ny svømmehall, gymsaler, aula, m.m. KFAU mener at ny ungdomsskole bør legges på vestsiden av jernbanen i tilknytning til enten Finstad eller Hebekk skoler. De mener det er bedre argumenter for en slik lokalisering enn en lokalisering med videregående skole i nærheten av Ski stasjon. Selv om det vil være gode synergier mellom en ungdomsskole og en videregående skole i sentrum, er det for Ski som by enda viktigere å utvikle gode nærmiljøfunksjoner i Ski vest. Her vil man oppnå felles bruk av de funksjoner en barneskole og en ungdomsskole naturlig kan dele på og man kan utvikle nærmiljøanlegg for idrett og kultur. KFAU viser til Fylkestingets vedtak 15. Desember 2015 om å etablere ny videregående skole i Ski sentrum. KFAU ber om at det nedsettes høringsgrupper for å vurdere eventuelle synergier på noen fasiliteter (for eksempel idretts- og svømmearenaer) og at KFAU blir representert i denne utredningen. Hebekk skole FAU FAU på Hebekk skole ser ingen grunn til å vente med å utvide Hebekk til en fireparallell skole. De mener dette vil kunne avhjelpe Finstad og Ski skoler ved å flytte på skolegrensene midlertidig i perioden fram til en fireparallell skole tvinger seg fram. De mener dette er billigere og bedre enn å kjøpe skoleplasser i en nabokommune. FAU på Hebekk mener å vite at det er store endringer i måten folk bosetter seg på Hebekk, ved større familier enn tidligere flytter inn. Hebekk skole FAU anser nærmiljøaspektet som viktig. Ved å legge til rette for både idrett med en hall, samt øvingslokaler for skolekorps og kulturskole, vil flere barn få et styrket forhold til Hebekk, det vil redusere transportbehovet gjennom Ski sentrum, og det vil stimulere barns mulighet til å prøve flere aktiviteter. Det må etableres lagringslokaler som har enkel adkomst 24/7 med elektroniske nøkler og låsesoner. FAU påpeker at med utvidelse av skolens kapasitet, må trafikksikkerheten ivaretas. Spor Arkitekter AS Spor Arkitekter AS påpeker at skolekapasitet er et hinder for videre utvikling og klargjøring for utbygging av boligfeltet Skogsnarveien. Reguleringsplanen ble vedtatt i kommunestyret 5.2.14. Det foreligger et forprosjekt for 125 leiligheter som kan gjøres klar for byggesøknad. Som forutsetning for utbygging ble det tidlig stilt rekkefølgekrav om barnehage- og skolekapasitet. Ski boligutvikling ønsker å starte utbygging i 2015, med første mulige innflytting høsten 2016, og med hovedtyngde for innflytting i 2017 og 2018. Spor Arkitekter AS påpeker at det ikke er satt av midler til utbygging av Finstad skole i kommunens budsjett for 2015.

10 Finstad skole FAU FAU på Finstad skole mener rapporten er ambisiøs med hensyn til framdrift for etablering av permanente utvidelser, hvilket FAU anser som positivt. De støtter også at permanente tiltak prioriteres foran midlertidige tiltak. Når midlertidige tiltak må benyttes, er FAU på Finstad opptatt av at kvaliteten skal være god. Utearealene må utvides parallelt med elevvekst. FAU på Finstad er opptatt av at antall elever per klasse holdes nede, særlig i kombinasjon med midlertidige tiltak. FAU på Finstad mener ny ungdomsskole bør etableres på vestsiden av jernbanen, da fortrinnsvis i de mest sentrumsnære delene av Finstad (Ski vest). Lokaliseringen bør være så nær Finstad skole at man oppnår felles bruk av funksjoner en barneskole og ungdomsskole naturlig kan dele på. En slik lokalisering kan bli en vesentlig bidragsyter til å øke bredden i det lokale idretts-, kulturog fritidstilbudet for beboerne vest for Ski stasjon. Det vil samtidig bidra sterkt til redusert bilbruk til/fra fritidsaktiviteter gjennom Ski sentrum. Ski ungdomsskole FAU Ski ungdomsskole FAU mener det vil være en god idé å fornye Ski ungdomsskole ved nåværende plassering. Midlertidig løsning må gjøres så kortvarig som mulig og paviljongene må være så gode at det ikke går ut over læringsmiljø og trivsel, både for barn og lærere. Ski ungdomsskole FAU ber om at det utredes en løsning der overkapasitet på Ski skole overføres til Ski øst barneskole. Videre ønskes det at det utredes en mulighet for å starte nybygging ved nåværende Ski ungdomsskole tidligere enn foreslått (2029). En mulighet er å starte med et nybygg som bl.a. rommer kantine og samlingslokaler i første fase. Utearealene må forbedres for å legge til rette for fysisk fostring også i denne fasen. Det nye bygget vil frigjøre kapasitet ved eksisterende hovedbygg og kan øke soliditeten i anslag over kapasitet og gi kommunen noe mer tid før helt nytt bygg ved gamleskolen igangsettes. Videre må svømmekapasiteten i Ski økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet. Det ønskes fra Ski ungdomsskole FAU at dette utredes utbygd sammen med fase 1 nybygg. Det vil kunne redusere eventuelle skiller mellom den nye skolen på Finstad og en gammel Ski ungdomsskole i påvente av full modernisering i 2029. Ski ungdomsskole FAU støtter forslaget om at det bygges en ny ungdomsskole i tillegg til utvidelse av ski ungdomsskole og at dette igangsettes så fort som mulig. De etterlyser nærmere vurdering av svømmehallkapasiteten i Ski gitt at det i dag allerede er en beskrankning. Det bes utredet en egen beregning for nødvendig hallkapasitet ihht faglige lærerplaner. Det bør vurderes om andre aktører kan bidra til drift og finansiering. Ski ungdomsskole FAU mener kvaliteten på eksisterende ungdomsskole må forbedres for å unngå en situasjon der halvparten av elevene i en tiårsperiode får et betydelig dårligere tilbud og potensiell mulig forskjell i kvalitet ved den gamle skolen, da den vil framstå foreldet og mindre attraktiv enn ny skole. Ski ungdomsskole FAU mener det er gode argumenter for å bygge ny ungdomsskole i nærheten av eksisterende Finstad skole, men at det forutsetter at det kan bygges ut kultur/idrettstilbud i tilknytning til skolen. Ski ungdomsskole FAU mener det ikke er ført gode grunner for å foretrekke sentrumsnær plassering og synergi med kultur/idrett/lokalmiljø og kortest mulig avstander, foran en plassering sentralt i skolekretsen, og ber om at dette i så fall utdypes nærmere. Ski skole FAU Ski skole FAU ønsker å beholde skolen som den er, samt at det bygges ny barneskole ved Ellingsrud industriområde (Ski øst). De trekker fram at ny skole på Ellingsrud vil kunne ta imot barn fra Ski sør og øst, og disse vil dermed få kortere og tryggere skolevei. Det vil føre til mindre belastning på veisystemet, og færre myke trafikanter i sentrum. Samtidig vil det bidra til mangfold i sentrum å beholde nåværende skole. Ski skole vil ta imot barn fra Ski nord og sentrum, slik som nå. En forutsetning for dette, er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende.

11 Ski skole FAU ønsker at det legges bedre til rette for at skolebygningene på Ski skole skal kunne brukes til varierte aktiviteter, og være brukervennlige også på kveldstid, som kultur, idrett, utleie til private og diverse organisasjoner. Ski Øst AS Ski Øst AS stiller seg positive til etablering av ny barneskole i bydel Ski øst. De mener skolen vil være en naturlig del av utbyggingens første fase, og bidra til tidlig å etablere en rekke tilbud for bydelens første beboere også etter skoletid. Ski Øst AS har som målsetting at de første boligene ferdigstilles før 2020, og oppfordrer til en tidligst mulig oppstart av planlegging av ny skole. Ski IL Alliansen Ski IL Alliansen ønsker et samarbeid knyttet til utvikling, investeringer og samdrift med Ski kommune, samt Akershus fylkeskommune. De jobber med en masterplan knyttet til utvikling av Ski idrettspark fram mot 2030. Ski IL Alliansen mener flere av prinsippene i rapporten knyttet til lokalisering vil bli ivaretatt på en god måte ved skoleplassering/videre utbygging i tilknytning til Ski idrettspark. Med plassering i eller i tilknytning til Ski idrettspark, vil man ha et særdeles godt utgangspunkt for å kunne imøtekomme trafikksikker adkomst, på vei til buss/tog eller jobb, samspill med idrett og kultur møtested i nærmiljøet - skolen som kvalitetselement i bybildet. De mener videre at utvikling av idrettspark med tilhørende skole(r) vil være et strategisk grep for god økonomistyring for Ski kommune. Dette er nærmere beskrevet i høringsuttalelsen. Ski IL Alliansen mener verdien av Ski øst og Ski sentrum vil bli sterkt påvirket av hvor godt kommunen og idretten sammen klarer å utnytte Ski idrettspark og de tilstøtende områder. De mener gode løsninger for skoler og fritidsaktiviteter som idrett, vil tiltrekke seg nye familier og være et godt grunnlag for nytt næringsliv. Vurdering: Rådmannen har gått gjennom høringsinnspillene, og legger fram forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre skoleutbygging i Ski by. Ski skal vokse som kollektivknutepunkt og regional by. Når ny kommunedelplan for Ski øst og områdeplaner for Ski sentrum og Ski vest er ferdige, vil boligbyggingen øke. En forutsetning er naturligvis at markedet etterspør boliger i Ski, og utbyggere ønsker å bygge ut. Kommunen må forberede tilstrekkelig skolekapasitet i årene framover. Rådmannen anbefaler følgende føringer i tillegg til midlertidige kapasitetsutvidelser: Utvide Finstad skole til fireparallell, ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Hebekk skole Rådmannen peker på at arbeidet med å rehabilitere og utvide Hebekk skole til en treparallell allerede har startet. Det forventes at utvidelsen vil være ferdig til skolestart i 2018. Flere av høringsinstansene har foreslått å utvide Hebekk skole til en fireparallell med en gang. Dette begrunnes med at større familier flytter inn i eneboliger på Hebekk når eldre mennesker flytter ut, samt at økt kapasitet på Hebekk kan avhjelpe kapasitetsutfordringene på Finstad ved å justere skolekretser. Ut fra en økonomisk vurdering anbefaler rådmannen at Hebekk skole nå rehabiliteres utvides til en treparallell - og ikke en fireparallell. Imidlertid legger rådmannen opp til at man i forbindelse med prosjekteringen av utvidelsen av Hebekk skole, skal legge opp til mulighet for videre utvidelse på et senere tidspunkt.

12 Til tross for at Hebekk skole skulle bli utvidet til en fireparallell skole, ville det likevel være nødvendig å utvide Finstad skole, siden veksten der er så stor. Dersom det på sikt vil oppstå kapasitetsbehov i skolekretsene Hebekk og Finstad, kan dette da vurderes dekket gjennom samarbeid med Ås kommune og bruk av Solberg skole. Det er tatt kontakt med Ås kommune for å få vurdert om Solberg skole kan dekke en eventuell framtidig kapasitetsmangel i skolekretsene Hebekk og Finstad. Finstad skole På Finstad skole vil kapasitetsmangelen oppstå først, sannsynligvis allerede høsten 2015. Rådmannen har derfor iverksatt planlegging av midlertidige tiltak. Det forventes at kapasitetsbehovet vil vedvare i årene framover. En føring for videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet, ville kunne være å utvide Finstad skole til en fireparallell så raskt som mulig. Rådmannen mener det er viktig å ivareta utearealene på skolen, og om mulig utvide disse når skolen utvides til en fireparallell skole. Dette vil kunne avklares når områdeplan for Ski vest er behandlet av kommunestyret. Ski ungdomsskole og ny ungdomsskole i Ski vest Det vil oppstå kapasitetsmangel på Ski ungdomsskole, som følge av veksten i Ski vest, Ski sentrum og Ski øst. Det er knyttet usikkerhet til når veksten vil komme, siden kommunestyret ikke har vedtatt disse planene ennå, samt usikkerhet om hvilken etterspørsel det vil være i markedet for nye boliger. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i føring om en ny ungdomsskole i Ski vest slik at det blir to ungdomsskoler i Ski by. Denne lokaliseringen har fått bred støtte fra flere høringsinstanser, framfor alternativer med en mer sentrumsnær lokalisering. Rådmannen anbefaler midlertidige tiltak på Ski ungdomsskole for å håndtere økt kapasitetsbehov i årene fram til ny ungdomsskole står ferdig. Rådmannen foreslår at Ski ungdomsskole ikke relokaliseres. Skolen har en bygningsmasse som vil være funksjonell i nærmere 15 år til. Ski kommune vil ha en rekke investeringsprosjekter, og det vil være avgjørende for kommunens økonomiske bærekraft å utnytte de skoleanleggene kommunen har. Det vil også kunne bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i Ski sentrum, dersom det finnes sentrumsskoler. Skoler i sentrum skaper også økt aktivitet. Realisering av en ny ungdomsskole i Ski vest vil tidsmessig være avhengig av kommunestyrets behandling av områdeplaner for Ski vest og Ski sentrum og kommunedelplan for Ski øst, samt videre reguleringsprosesser og framtidig boligbygging og demografisk utvikling. Rådmannen mener at en skolebyggbehovsplan vil måtte omfatte en nærmere vurdering av tidspunktet for ny ungdomsskole i Ski vest, når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Ny skole i Ski øst og midlertidige tiltak på Ski skole Det vil oppstå kapasitetsmangel på Ski skole, som følge av veksten i Ski sentrum og Ski øst. Det er knyttet usikkerhet til når veksten vil komme, siden kommunestyret ikke har vedtatt disse planene ennå. Rådmannen peker på at man bør avvente i hvilken grad markedet etterspør boliger i Ski, og at utbyggere ønsker å bygge ut. Det er også knyttet usikkerhet til hvor mange barnefamilier, som vil etablere seg i nye boliger i sentrum. Rådmannen mener at kommunen gjennom sitt rullerede planarbeid og arealmessige disposisjoner vil sørge for tilstrekkelig skolekapasitet i årene framover. Den videre planleggingen av endringer i skolenes elevkapasitet, skal skje med basis i en føring om en ny skole i Ski øst. Ski øst vil være Skis boligreserve, og bydelen vil kunne romme mellom 4000 til 6000 innbyggere, kanskje mer.

13 Det anbefales midlertidige tiltak på Ski skole for å håndtere økt kapasitetsbehov i årene framover, inntil ny skole i Ski øst står ferdig. Rådmannen foreslår at Ski skole ikke relokaliseres. Dette forutsetter at en rekke trafikksikkerhetstiltak iverksettes. Skolen har en bygningsmasse som vil være funksjonell i nærmere 15 år til. Ski kommune vil ha en rekke investeringsprosjekter, og det vil være avgjørende for kommunens økonomiske bærekraft å utnytte de skoleanleggene kommunen har. Det vil også kunne bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i Ski sentrum dersom det finnes sentrumsskoler. Realisering av ny skole i Ski øst vil tidsmessig være avhengig av kommunestyrets behandling av kommunedelplan for Ski øst og områdeplan for Ski sentrum, samt videre reguleringsprosesser. Det foreslås at det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for hele kommunen. En skolebyggbehovsplan legges fram når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Langhus Det er behov for å utrede forventet behov for skoleplasser på Langhus. Det foreslås at dette avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune. Økonomiske konsekvenser: Gjennomføring av de tiltakene som anbefales i rapporten, innebærer betydelige økonomiske utfordringer for kommunen. Dette er utfordringer som må håndteres allerede i forbindelse med kommende rullering av budsjett- og handlingsplanen. Det er behov for å gjøre anslag for hva gjennomføring av tiltakene i årene framover vil bety av behov for midler til investeringer og til bygningsdrift (FDV). Dette analyse- og prognosearbeidet vil legges til grunn ved rådmannens utarbeiding av forslag til budsjett- og handlingsplan. Grove kostnadsanslag for investeringer vil ta høyde for: - Antatt arealbehov. - Erfaringsmessige kostnadsanslag for skoleprosjekter. - Erverv av tomter. - Byggkostnader. - Kostnader til utomhusarbeider og løst inventar. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konsekvenser framgår av rapporten. Konklusjon: Rapport om skolebyggkapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i følgende føringer: Hebekk skole rehabiliteres og utvides til treparallell, Finstad skole utvides til fireparallell, det bygges en ny skole i Ski øst og det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest. I tillegg kommer midlertidige kapasitetsutvidelser på eksisterende skoler. Det foreslås at det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapporten om skolekapasitet i Ski by. En skolebehovsplan legges fram når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Ski, 27.02.2015 Audun Fiskvik rådmann

14 Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport skolekapasitet i Ski by b) Høringsuttalelse fra Finstad skole FAU c) Høringsuttalelse fra Hebekk Skole FAU d) Høringsuttalelse fra KFAU e) Høringsuttalelse fra Ski IL Alliansen f) Høringsuttalelse fra Ski skole FAU g) Høringsuttalelse fra Ski ungdomsskole FAU h) Høringsuttalelse fra Ski Øst AS i) Høringsuttalelse fra Spor Arkitekter AS Vedlegg som ligger i saksmappen: Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling 09.03.2015: Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til nytt punkt 5.: «Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Votering: Forslag til vedtak med felles forslag til nytt punk 5. tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a) Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b) Finstad skole utvides til 4 parallell c) Det bygges en ny skole i Ski øst d) Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a) Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b) Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. 5. Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.

15 Utvalg for oppvekst og kulturs behandling 11.03.2015: Gunn Anita Uthus (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Gunn Anita Uthus tilleggsforslag tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. 5. Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. Utvalg for teknikk og miljøs behandling 11.03.2015: Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i sak 16/15 ble delt ut under møtet. Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest

16 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest.

Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: L12 &40 Arkivsaksnr.: 14/1350-10 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 15/15 09.03.2015 Utvalg for oppvekst og kultur 16/15 11.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 9/15 11.03.2015 Formannskapet 30/15 25.03.2015 Kommunestyret / BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. Ingress/hovedbudskap: Den vedlagte rapporten om barnehagekapasitet i Ski kommune gir en overordnet oversikt over forventet behov for barnehageplasser i Ski kommune i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognose vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til 2029. Det vil si at det kan oppstå et behov for mellom sju og 13 nye barnehager. I tillegg er det tre barnehager, som av vedlikeholdsmessige årsaker bør bygges på nytt - enten på samme sted eller relokalisert. Rapporten har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Rådmannen legger fram sak med forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre barnehageutbygging i Ski kommune. Omfang og realiseringstidspunkter for bygging av nye barnehager og eventuelt utvidelse av eksisterende barnehagebygg, må justeres underveis. Det anbefales at det utarbeides en barnehagebehovsplan på bakgrunn av rapporten, når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Det anbefales at planen rulleres hvert annet år. Saksopplysninger: Ski kommune kan få en årlig befolkningsvekst på mellom 2,0 og 2,9 prosent i årene framover, som følge av utvikling av Ski som kollektivknutepunkt og regional by, og Langhus som kollektivknutepunkt og del av bybåndet i hovedstadsområdet. Dette innebærer at kommunen må forberede tilstrekkelig barnehagekapasitet. Den vedlagte Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune gir en overordnet oversikt over forventet behov for barnehageplasser i årene fram til 2029. Det er tatt utgangspunkt i to vekstalternativer på hhv. 2,0 og 2,9 prosent årlig befolkningvekst. Veksten er basert på forventet boligbygging, jfr. kommuneplanen. Rapporten angir prinsipper for lokalisering av barnehager, og alternative lokaliseringer. Det framgår også hvordan kommunens barnehagekapasitet bør bygges ut for å dekke behovet i årene framover. Side 17

Rapporten inngår i de pågående kommunedelplan- og områdeplanprosessene (Ski øst, Ski sentrum, Ski vest og Langhus). 18 Barnehager er sammen med skoler og arbeidsplasser noen av de viktigste målpunktene i hverdagen. Hvor de er plassert har stor betydning for familiens logistikk, trafikkbildet og nærmiljøet. Erfaringer viser at foreldre ønsker barnehageplass for barna sine nær der de bor. Nye barnehager bør derfor lokaliseres i store boligområder, herunder sentrum. Barnehager må ha trafikksikker adkomst både for gående og syklende. Det vil fremme en aktiv livsstil, og det vil bidra til å redusere klimautslipp, fordi færre foreldre kjører barna sine til barnehagen. Rapporten legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. De strategiske grepene i rapporten er: - Utnytte kapasitet i eksisterende barnehageanlegg der befolkningsgrunnlaget tilsier det. - Utvide eksisterende barnehageanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak. - Etablere nye barnehager; enten midlertidige eller permanente. - Erverve tomter for framtidige barnehagebygg. - Vurdere drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende barnehagebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg. - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner. - Varige løsninger framfor midlertidige løsninger - når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det. Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Flere av høringsinstansene har innspill til hovedgrepene i rapporten, samt til mer generelle forhold som barnehagestørrelse. Hovedmomenter fra høringsinstansene er gjengitt i nedenfor, men det oppfordres til å lese de enkelte høringsuttalelsene. Disse er vedlagt saken. Marius Johansen og Helene Oma bor på Kongslia/Busterurd og viser til at det bor mange barn i området. De mener det er dårlig barnehagedekning i området Steinfelt, Skansen og Kongslia/Busterud. Nærmeste barnehage ligger 1,5 kms avstand til boligområdet. Johansen og Oma ønsker at det prioriteres bygging av barnehage nærmere Stenfelt/Skansen/Kongslia slik at de lettere kan sykle barna til barnehagen. De viser til at mange sykler til Oppegård stasjon, siden den er nærmere enn både Vevelstad og Langhus stasjoner. Samarbeidsutvalget i Kråkstad barnehage Kråkstad, Blåveiskroken og Skotbu, viser til at Kråkstad og Skotbu ikke er nevnt i noen stor grad i rapporten. De viser til at når ny barnehage på Kråkstad står ferdig i 2016, skal Skotbu fortsette med to avdelinger, mens Blåveiskroken blir lagt ned. SU har erfart at prognoser og statistikker ikker stemmer, og opplever at Kråkstad og Skotbu er populære boområder for småbarnsfamilier. De mener at befolkningsvekst i Ski sentrum også vil medføre befolkningsvekst i Kråkstad og Skotbu fordi noen ønsker å bo mer landlig, langs jernbanen, til en gunstigere pris. SU ber kommunen tenke seg godt om før Blåveiskroken nedlegges. Samarbeidsutvalget i Øvre Hebekk barnehage bemerker at Hebekk-området har lite kapasitet på barnehageplasser, herunder kommunale plasser. Nyinnflyttede familier får tilbud om barnehageplass for barn i aldersgruppen 1-2 år, men at det er vanskelig med storbarnsplasser i hele området. Dessverre får ikke alle barn som skal begynne på Hebekk skole mulighet til å gå i barnehage i egen skolekrets.

19 Langhus barnehages foreldreråd v/ brukerrådet mener prinsippene for lokalisering av barnehager generelt sett ser bra ut og stort sett er dekkende for det som anses som behov knyttet til lokalisering av barnehager. De påpeker at barnehager ikke behøver å være altfor synlige i bybildet, dette av hensyn til kontroll på hvem som ferdes i området. Prinsipper for plassering av barnehager og utforming av barnehager kommenteres også i høringsuttalelsen. Blant annet har Foreldrerådet i Langhus barnehage delvis negativ erfaring knyttet til ferdigstillelse av nye barnehager. De har en klar oppfordring om å tenke enkle bygninger, enkel arkitektur og gode gammeldagse utearealer. Samarbeidsutvalget i Spilloppen barnehage og styret i Ski kvinne- og familieforbund er enige i høringsutkastet til rapport, men anser det særlig viktig å kommentere størrelse på barnehager. De mener det i tillegg til femavdelings barnehager også trengs små barnehager med få barn, noen kjente voksne de kan være trygge på og lite uteområde med trygge rammer. De mener også det må skapes sentrumsnære barnehager som åpner opp for bruk av kollektivtransport. SU i Nordre Finstad barnehage mener barnehagens nærhet til skolen er viktig både for foreldre og barn. Det er et sterkt ønske om at barnehagen også i fortsettelsen ligger i samlokalisering med Finstad skole. Dette fordi det letter hverdagen for foreldre som har barn både i skolen og barnehagen. Det er også viktig for barna som er kjent i området når de skal begynne på skolen. De mener dagens plassering av barnehagen er god med hensyn til trafikksikkerhet for barn som går eller sykler sammen med foreldre til og fra barnehagen. Barnehagens beliggenhet og nærhet til skolen er viktig i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Nærheten gir ekstra trygghet i overgangen til skole. Foreldre og personale er enige om at hvis/når det bygges nytt, ønsker de barnehagen på samme tomt. De ønsker ikke at barnehagen er lokalisert sammen med andre funksjoner som næringstomt eller boligblokk. De etterlyser forutsigbarhet i utbyggingsplaner både med hensyn til lokalisering og tidsplan. SU i Nordre Finstad barnehage anser det som viktig for Ski kommune at boligbygging er stoppet i påvente av barnehageplasser. Da Finstad er et pressområde, anser de forslag til plan som lite ambisiøs i dette området, de ønsker at tidsplanen utfordres, både for tidspunkt når Vestveien barnehage blir permanent, og når ny barnehage i området planlegges bygget (Skogssnarveien). SU i Nordre Finstad barnehage etterspør om rapporten tar hensyn til at det per i dag er underdekning i deler av kommunen, og at mange ønsker seg barnehage-plasser der de ikke får i dag. De mener utbygging på Finstad må skje før Ski sentrum og Ski øst. Det bør først være dekning i områder det allerede bor barn, før det åpnes for utbygging i nye områder. De synes forslaget om å starte og kjøpe tomter er positivt. Styrer i Bjørkekroken barnehage har sendt innspill til rapporten fra foreldre. Ett av innspillene handler om å bygge flere barnehager med fem avdelinger og mindre barnehagegrupper enn vi har i dag, 18-22 barn i stedet for 24-27 barn. Det kom også forslag om å bygge ny Vevelstadåsen barnehage på tomten der Hakkebrakke ligger nå. De mener barnehager generelt må bygges der innbyggerne bor og med gode parkeringsmuligheter til ansatte og foreldre. Brukerrådet i Tussestien barnehage etterlyser drøfting av om barnehager skal driftes i kommunal eller privat regi. De er skeptiske til samlokalisering av barnehager, dersom de ikke bygges med mulighet for låsing av kontor og avdelinger. Brukerrådet i Tussestien barnehage mener det er lite hensiktsmessig med store barnegrupper med tanke på kvalitet (109 barn, storbarnsavdelinger á 27 barn og småbarnsavdelinger med 14 barn). De er skeptiske til at det er kommunen selv som fastsetter barnas innendørs leke- og oppholdsareal. Når det gjelder forslaget om plassering av ny barnehage i boligområde øst for Langhus skole, ber de om vurdering av behovet gitt ytterligere boligbygging og fortsatt ledig kapasitet i nye Langhus barnehage. De spør om det er behov for ny barnehage i Kongslia/Skansenområdet, sammen med området Stenfeltskogen og Stenfeltbakken, gitt boligbyggingen og andel barnefamilier der. De påpeker at nærmeste barnehager er Tussestien og Smedsrud.

20 Vurdering: Rådmannen har gått gjennom høringsinnspill, og legger fram forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre barnehageutbygging i Ski kommune. Ski og Langhus skal vokse som kollektivknutepunkt og regional by/tettsted i bybåndet. Når kommunedelplan for Ski øst og områdeplaner for Langhus, Ski sentrum og Ski vest er vedtatt, vil boligbyggingen øke. Kommunen må forberede tilstrekkelig barnehagekapasitet. Vedlagte rapport barnehagekapasitet i Ski kommune gir en overordnet oversikt over forventet behov for barnehageplasser i Ski kommune i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognose vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til 2029. Ut fra disse prognosene mener rådmannen at det kan oppstå et behov for mellom sju og 13 nye barnehager. I tillegg er det tre barnehager som av vedlikeholdsmessige årsaker bør bygges på nytt, enten på samme sted eller relokalisert. I første omgang legges det opp til følgende: 1. Flytting av Hakkebrakken barnehage til Finstad, og Vardåsen barnehage og avdeling Kameleonen integreres i nye Finstadbekken barnehage fra august 2015. 2. Det bygges en ny barnehage på Kråkstad. Denne skal stå ferdig senest august 2016. 3. Ny barnehage i Eikeliveien forventes ferdig i løpet av 2016. Rapporten har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Forslag til lokalisering av nye barnehager, som har fremkommet i høringsuttalelsene, vil bli vurdert når områdeplanene er vedtatt. Realisering av nye barnehager i Ski vest, Ski sentrum, Ski øst og Langhus sentrum vil tidsmessig være avhengig av kommunestyrets behandling av områdeplanene og kommunedelplanen for disse områdene, samt videre reguleringsprosesser. Det er knyttet stor usikkerhet til befolkningsveksten. Omfang og realiseringstidspunkter for bygging av nye barnehager må etter rådmannens vurdering derfor justeres underveis. Rådmannen mener at Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune er et godt grunnlag for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Rådmannen anbefales at det utarbeides en barnehagebehovsplan for hele Ski kommune med utgangspunkt i Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune, når områdeplanene for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Rådmannen foreslår at planen rulleres hvert annet år. Økonomiske konsekvenser: Bygging av nye barnehager, som følge av befolkningsveksten i årene framover, innebærer betydelige økonomiske utfordringer for kommunen. Det er behov for å gjøre anslag over investeringsbehovet ved gjennomføring av barnehageutbyggingen. Dette behovet vil framgå av forslag til budsjett- og handlingsplan. Grove kostadsoverslag for investeringer vil ta høyde for: - Antatt arealbehov - Erfaringsmessige kostnadsanslag for barnehageprosjekter - Erverv av tomter - Byggekostnader - Kostnader til utomhusarbeider og løst inventar

21 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konsekvenser framgår av rapporten. Konklusjon: Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. Ski, 02.03.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune b) Høringsuttalelse fra Marius Johansen og Helene Oma c) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Kråkstad barnehage Kråkstad, Blåveiskroken og Skotbu d) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Øvre Hebekk barnehage e) Høringsuttalelse fra Langhus barnehages foreldreråd v/ brukerrådet f) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Spilloppen barnehage og styret i Ski kvinne- og familieforbund g) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Nordre Finstad barnehage h) Høringsuttalelse fra styrer i Bjørkekroken barnehage i) Høringsuttalelse fra brukerrådet i Tussestien barnehage Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling 09.03.2015: Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til nytt punkt 3.: «Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Votering: Forslag til vedtak med felles forslag til nytt punk 3. tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 3. Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.

22 Utvalg for oppvekst og kulturs behandling 11.03.2015: Camila Hille (V) fremmet følgende tilleggsforslag: «Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Camila Hilles tilleggsforslag tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 3. Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. Utvalg for teknikk og miljøs behandling 11.03.2015: Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i sak 15/15 ble delt ut under møtet. Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år.

Saksbehandler: Mona Christine Wiger Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/3280-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 11/15 09.03.2015 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 14/15 09.03.2015 Utvalg for omsorg og helse 14/15 11.03.2015 Formannskapet 31/15 25.03.2015 Kommunestyret / OPPRETTELSE AV KOMMUNALT FASTLEGEKONTOR OG DAGLEGEVAKT Forslag til vedtak: 1. Det opprettes en daglegevakt lokalisert til Langhus bo- og servicesenter, fra 01.10.15. 2. Det opprettes 2 kommunale fastlegehjemler fra 01.10.15. 3. Investeringsmidlene utgjørende kr 2.920.000 eks. mva, finansieres ved økt låneopptak. 4. Driftskostnader for 2015, utgjørende kr.425.000 finansieres ved bruk av økonomiplanfond. Tiltaket innarbeides i fremtidige budsjett- og handlingsplaner. Ingress/hovedbudskap: Saken legges frem med forslag om etablering av et kommunalt fastlegekontor som både skal utøve fastlegepraksis og ivareta daglegevaktsfunksjonen i Ski kommune. Fastlegehjemlene som foreslås opprettet skal delvis benyttes til bemanning av daglegevakt og delvis til fastlegepraksis. Tidspunktet for iverksettelse av ordningen er gunstig da kommunen er i behov av opprettelse av flere fastlegehjemler. Det foreslåtte tiltaket vurderes å ha 3 positive effekter: 1. En bedre og mer forutsigbar tilgang til daglegevakt for kommunens innbyggere, der fastlege ikke kan benyttes. 2. En fastlegefunksjon som kan gi et spesialiseringsløp for kommunelegene. Dette vil kunne medføre en større stabilitet blant legegruppen og et bedre utgangspunkt for å rekruttere og beholde helsestasjons- og sykehjemsleger. 3. Etter et par år gir tiltaket netto inntekter for kommunen. Saksopplysninger: Kommunens legevaktstilbud er organisert ved at Follo legevakt IKS ivartar tjenesten på kveld, natt og helg, mens kommunens fastleger ivaretar tilbudet på dagtid mandag fredag. Ansvaret for legevaktstjenesten går på omgang mellom fastlegene. Dette medfører at innbyggerne må oppsøke ulike adresser / legekontorer. Fastlegene mottar økonomisk kompensasjon for den enkelte vakt. Det har lenge vært diskutert muligheten for å lette tilgjengeligheten for legevaktstjenester på dagtid. En parallell problemstilling er kommunens utfordringer til å beholde godt kvalifiserte leger i kommunale stillinger. Ski kommune har 6 leger i 100 % stillinger til de allmennmedisinske offentlige legeoppgavene. Disse oppgavene omfatter bl.a., sykehjemsmedisin, skolehelsetjeneste, helsestasjonsoppgaver og smittevern. Dette er klinisk arbeid som alene ikke er meritterende i et spesialiseringsløp. Konsekvensen er at dyktige leger slutter etter at de har kommet godt inn i kommunens oppgaver, for å søke tellende tjeneste annet sted. Ved å opprette et kommunalt fastlegekontor kombinert med daglegevakt, vil den kommunale legevirksomheten kunne bli tellende for spesialisering. De kommunalt ansatte legene vil med dette kunne fortsette sitt Side 23

arbeidsforhold og likevel oppnå en legespesialitet, mens kommunen nyter godt av deres ervervede kompetanse. 24 Ski kommune har for tiden ikke problemer med å drifte og tilby fastlegeordning, men det vil være behov for flere hjemler i løpet av kort tid. Dette relatert til befolkningsøkning og at enkelte leger har søkt om listereduksjon. Pr. 1.1.2015 var innbyggertallet i Ski kommune 29775. Pr.24.2.2015 har kommunen 30.726 pasienter på sine fastlegelister. Fastlegeordningen i Ski kommune dekker dermed ca. 950 gjestepasienter. Etter nyttår har en lege gjennomført listereduksjon med 500 pasienter, noe som medfører at den ledige kapasiteten reduseres raskere enn tidligere forutsatt. Kommunens 30.726 listepasienter er fordelt på 21 fastleger, eller gjennomsnittlig ca.1463 listepasienter. For at det skal være en reell mulighet for innbyggere til å bytte fastlege, forutsetter det at minst 1/3 av legene har noe ledighet på sine lister til enhver tid. De kommunale tjenestene opplever at det til tider er utfordrende å få lege hjem. Dette kan indikere at det nåværende antall fastleger er for lavt og at den eksisterende daglegevakt ordningen ikke tilfredsstiller behovet. Kommunens fastleger er informert om planen om opprettelse av kommunal daglegevakt/ fastlegekontor i samarbeidsmøter med deres tillitsvalgte. Opprettelse av kommunal fastlege er ikke i konkurranse med de private. Det er fra kommunens side presisert at dette ikke skaper presedens for opprettelse av fastlegehjemler senere. Vurdering: Et kommunalt fastlegekontor / daglegevakt vil bety én dør og én adresse for publikum, og for offentlige tjenester. Dette innebærer en betydelig lettelse for kommunens innbyggere når de trenger akutt helsehjelp og sikrer gode pasientforløp. Ambulansetjenesten vil bl.a. ha ett sted å henvende seg for akutt syke dersom fastlegen er fraværende eller utilgjengelig. Akutt syke uten tilgjengelig fastlege trenger ikke finne fram blant alle legekontorene i Ski i det alle etter hvert vil huske eller blir henvist til denne ene adresse for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Ved at det kommunale legekontoret og kommunal daglegevakt betjenes av de kommunalt tilsatte legene, vil de dermed i gitte tilfeller kunne formidle kunnskap om de samme pasienter fra sykehjemmene og mottaksavdeling på LBS, samt bistå hjemmetjenesten ved udekkede legebehov. Daglegevakten i kommunal regi vil kunne sikre tilbud om legetjenester i hjemmet, spesielt for pasienter som har hjemmesykepleie. Et kommunalt fastlegekontor vil også kunne omfatte fallpoliklinikk og ivareta demensutredning. Fall og kognitiv svikt er to av de mest sentrale omsorgsutfordringene i fremtiden. Fallforebygging er et viktig satsningsarbeid som vil bidra til reduksjon av sykdom, smerte, livskvalitet og hjelpebehov. På samme måte vil tidlig utredning av demens bidra til tilpasset hjelp og behandling. Dette vil bidra til flere sømløse og gode pasientforløp. Det er vurdert flere mulige lokaliseringer av kommunal daglegevakt / fastlegekontor. Follo legevakt IKS benytter i dag poliklinikklokalene ved Ski Sykehus når de ikke benyttes av Ahus. Det pågår en fortløpende vurdering fra Ahus om fremtidig poliklinisk aktivitet i lokalene i Ski sykehus. Dette er en usikkerhetsfaktor med tanke på utvidet drift av Follo legevakt IKS. Øvrige follokommuner har så langt ikke ønsket å utvide aktiviteten ved Follo legevakt IKS til også å omfatte daglegevakt. Ski kommune kunne vurdere å samlokalisere/integrere egen daglegevakt sammen med Follo legevakt IKS, men dette ville by på en rekke utfordringer. En ting er usikkerhet mht lokalene i Ski sykehus sin poliklinikk. En annen sak er at det trolig vil bli vanskelig for innbyggerne i de øvrige follokommunene og kun forholde seg til åpningstid på kvelden all den tid daglegevakten er åpen for Ski kommunes innbyggere. For det tredje betinger driften av daglegevakten slik forslaget her foreligger, at Ski s kommunale fastleger deltar og det vurderes å være mer gunstig for kommunens innbyggere at disse holder til på Langhus hvor det i utgangspunktet er få fastleger og hvor kommunelegene allerede har en rolle i sykehjemmet.

25 Ved å plassere kommunalt fastlegekontor / daglegevakt til ledige lokaler ved LBS styrker man fastlegelegedekningen i den delen av kommunen. LBS ligger sentralt tilgjengelig med tanke på offentlig kommunikasjon og andre servicetilbud. Publikumsinngang er via hovedinngangen på LBS, og det er lett tilgjengelig heis. Det kreves små bygningsmessige endringer for å kunne tas i bruk som tilfredsstillende legekontorer. Representanter fra kommunens eiendomsavdeling har besiktiget arealene og utarbeidet en plan med kostnadsoverslag for arbeidet. Lokalene ved LBS har egnet ambulansemottak i parkeringskjeller, der det er heis med bårekapasitet som kommer rett opp til lokalene for legekontoret. Ved at de kommunalt ansatte legene bemanner både daglegevakt og fastlegekontor vil dette gi arbeidserfaring som er meritterende for spesialisering. Ved å beholde en stabil kommunal legetjeneste vil man bygge opp en legetjeneste med god kompetanse til beste for kommunens pasienter både i og utenfor institusjon. Arbeid ved daglegevakt / fastlegekontor inngår i den kommunale legetjenesten på lik linje med andre kommunale oppgaver. Modellen sikrer helårsdrift og fleksibilitet. Økonomiske konsekvenser: Den integrerte ordningen hvor kommunalt tilsatte fastleger betjener ca. 1300 listepasienter parallelt med at de bemanner daglegevakten, vil gi betydelige inntekter til kommunen. Inntektene vil øke gradvis etter hvert som flere innbyggere søker seg til listene til det kommunale fastlegekontoret. I løpet av et par års drift vil tiltaket ha en netto inntekt. Beregningene som er gjort er basert på nøkterne anslag av inntektspotensialet. 2015 (3 mnd) 2016 2017 2018 Utgifter Lønn og sosiale utg.*) 1 180 000 4 120 000 4 120 000 4 120 000 Drift 150 000 600 000 600 000 600 000 Sum driftsutgifter 1 330 000 4 720 000 4 720 000 4 720 000 Inntekter Daglegevakt -500 000-2 600 000-2 600 000-2 600 000 Fastleger -180 000-1 450 000-2 000 000-2 580 000 Sum driftsinntekter -830 000-4 050 000-4 600 000-5 180 000 Netto drift **): 500 000 670 000 120 000-460 000 *) 2 fastlegeårsverk og 2 årsverk for sykepleier/legesekretær, samt renhold. **)Til drift av dagens daglegevakt er det avsatt midler til kompensasjon til fastlegene utgjørende kr. 300.000. Dette kommer til fratrekk ved finansieringen av det nye tiltaket. I dag er fastlegeordningen for privatpraktiserende og offentlige fastleger fullfinansiert ved hjelp av pro capita tilskudd på kr. 421,- pr. år, refusjoner fra Helfo, pasientegenandeler, salærer fra offentlige aktører som NAV, forsikringsbransjen og Politi m.m. Etableringskostnader er beregnet til 2 920 000,-. Dette omfatter blant annet ombygginger, inventar og medisinsk utstyr, data, telefoni mv. Ved opprettelse av fastlegehjemler kan Helsedirektoratet yte etableringsstøtte på kr.500.000,- pr.hjemmel. Ski kommune har sendt søknad, men ikke blitt prioritert denne gangen. Oppstarts plan Kommunal daglegevakt og fastlegekontor åpner samtidig 1.oktober 2015. Tilsetting 2 legestillinger og 2 stillinger for sykepleier / legesekretær i mai 2015 med tiltredelse i midten av september. Ombyggingsarbeid gjennomføres våren / sommeren 2015. Bestilling og innkjøp av inventar og utstyr våren 2015. Innflytting og istandsetting av kontorer og lokaler 2015.

26 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Etablering av en stasjonær kommunal daglegevakt vil styrke tilbudet til kommunens innbyggere. Legestaben som også er ansatt i kommunal tjeneste, vil være kjent med kommunens mottaksplasser og fremtidige KAD plasser. Dette vil også være en faglig styrke for hjemmetjenesten, bl.a. vil det være lettere å få gjennomført hjemmebesøk. Et kommunalt fastlegekontor vil også kunne ivareta demensutredning av hjemmeboende, og fallpoliklinikk. Fall utgjør i dag en stor utfordring ved økt hjelpebehov, samt reduserte leveår. En opptrapping av tjenesten til å omfatte kommunal fastlegekontor i samme lokaler som kommunal daglegevakt, vil gi et samlet legetilbud som er forutsigbart ved at det er kommunens egen legetjeneste. Driftsmessig forutsetter den opprettelse av 2 nye legeårsverk og 2 nye årsverk for sykepleier / legesekretær. Bemanningsmessig vil arbeid på daglegevakt og fastlegekontoret inngå i bemanningsplanen for de øvrige kommunale tjenestene. Ved at kommunal daglegevakt \fastlegekontoret lokaliseres til LBS vil det styrke fastlegedekningen i den delen av kommunen. Konklusjon: Ved etablering av en kommunal daglegevakt kombinert med kommunalt fastlegekontor, vil innbyggene få et styrket tjenestetilbud. Det vil være en fast adresse for daglegevakten som er mer publikumsvennlig. Det vil være mulig å yte mer og bedre hjelp til ulike kommunale medisinske oppgaver. Ved at de kommunalt ansatte legene får meritterende praksis gjennom sitt daglige arbeid, vil det begrense ønsket om å slutte grunnet manglende mulighet til faglig utvikling. Den samlede kompetanse i legegruppen vil være beredt til å ta nye medisinske oppgaver som legges til kommunen. Ski kommune vil dermed også fremstå som en attraktiv arbeidsplass for leger. Ski, 24.02.15 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Eldrerådets behandling 09.03.2015: Eldrerådet fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Eldrerådet støtter forslag til vedtak og tar saken til orientering. Eldrerådet ber om at det i tillegg opprettes minst en ny fastlegehjemmel i Ski sentrum. Det er allerede i dag mange fra Ski som må benytte fastlege på Langhus, eller ikke har fått plass hos fastlege.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Eldrerådet støtter forslag til vedtak og tar saken til orientering. Eldrerådet ber om at det i tillegg opprettes minst en ny fastlegehjemmel i Ski sentrum. Det er allerede i dag mange fra Ski som må benytte fastlege på Langhus, eller ikke har fått plass hos fastlege.

Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling 09.03.2015: Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. 27 Utvalg for omsorg og helses behandling: Gudmund Nyrud (H) fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende forslag til vedtak: «Utvalg for omsorg og helse ber rådmannen utrede muligheten for opprettelse av daglegevakt på Ski sykehus før saken på nytt fremmes for politisk behandling.» Anne Grethe Slåtten (AP) fremmet følgende tilleggsforslag, nytt pkt. 5: «Status for bruk av daglegevakten rapporteres til utvalget innen utgangen av 2016.» Votering: Forslag til vedtak med tillegg av Slåttens tilleggsforslag ble satt opp mot fellesforslaget fra H, FRP og PP og fellesforslaget fikk 6 (4H, 1FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Utvalg for omsorg og helse ber rådmannen utrede muligheten for opprettelse av daglegevakt på Ski sykehus før saken på nytt fremmes for politisk behandling.

Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/305-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 7/15 11.03.2015 Formannskapet 32/15 25.03.2015 Kommunestyret / KUNSTGRESSBANE KRÅKSTAD Forslag til vedtak: Prosjekt kunstgressbane og løpebaner på Kråkstad på til sammen ca kr 8,7 mill tas inn i Ski kommunes investeringsbudsjett for 2016 og finansieres ved låneopptak. Av dette er forskuttering spillemidler på kr 2,8 mill og forskuttering mva-refusjon på kr 1,4 mill. Ingress/hovedbudskap: Kråkstad IL ønsker å bygge kunstgressbane 11 er og løpebaner med tilskudd fra Ski kommune. Saksopplysninger: Kråkstad IL har ønske om å få realisert på eksisterende gressbane på Kråkstad: - en kunstgressbane 11 er inkl. flomlys og fangnett, - dobbelt 400 m løpebane med friidrettsdekke rundt banen med fire løpebaner på den ene langsiden (inkl. lengdegrop). - Den ene halvmånen bak mål etableres med friidrettsdekke tilrettelagt for tekniske øvelser samt basket/tennis. - Den andre halvmånen etableres med 5-er kunstgress Kråkstad IL eier idrettsparken selv. De får et årlig driftstilskudd fra Ski kommune på kr 150 000. Vedtak fra KST i sak 118/14: Kunstgressbane på Kråkstad tas inn i handlingsprogrammet for 2015 i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008-2018. Det forutsettes at prosjektet så fort som mulig oversendes Ski Idrettsråd for uttalelse. I styremøte til Ski IR 19. januar var Kråkstad IL og presenterte prosjektet. En positiv uttalelse fra Ski IR følger saken. Kråkstad skole benytter Kråkstad idrettspark til all sin utendørsaktivitet og er svært positive til tiltaket. Kråkstad IL vil være ansvarlig for prosjektet, søke om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og søke på spillemidler. Prosjektet må legges ut på Doffin da Ski kommune bidrar med mer enn 50 % av totalkostnaden. Kråkstad IL er ansvarlig for at anbudsgrunnlaget blir utarbeidet. Vurdering: Rådmannen ser behovet for å bedre banekapasiteten på Kråkstad og stiller seg positivt til prosjektet. Det er ønskelig å bygge en kunstgressbane og løpebaner for å ha forbedrede treningsarealer og treningsforhold for barn og ungdom. Fotballsesongen med en kunstgressbane er noen måneder lenger enn med gressbane. Side 28

29 Prosjektet vil bli bygd av Kråkstad IL med tilskudd fra Ski kommune. Økonomiske konsekvenser: Prosjektets nettokostnad er på ca kr 8 700 000. Kråkstad IL søker om mva-kompensasjon og spillemidler Prosjektets nettokostnad 8 700 000 Mva-refusjon 1 400 000 Spillemidler nærmiljøanlegg 300 000 Spillemidler kunstgress 2 000 000 Spillemidler friidrett 500 000 Tilskudd Ski kommune 4 500 000 Ski kommune forskutterer spillemidler og mva-kompensasjon på til sammen kr 4 200 000. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En kunstgressbane med løpebaner på Kråkstad vil øke aktiviteten til barn og unge. Ski kommune vil stimulere til fysisk aktivitet i kommunen. Konklusjon: Rådmannen ser positivt på tiltaket og vil innarbeide kunstgressbane og løpebaner på kr 8 700 000 i investeringsbudsjettet for 2016. Ski, 17.02.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Søknad fra Kråkstad IL b) Uttalelse fra Ski IR Vedlegg som ligger i saksmappen: Utvalg for teknikk og miljøs behandling 11.03.2015: Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: Prosjekt kunstgressbane og løpebaner på Kråkstad på til sammen ca kr 8,7 mill tas inn i Ski kommunes investeringsbudsjett for 2016 og finansieres ved låneopptak. Av dette er forskuttering spillemidler på kr 2,8 mill og forskuttering mva-refusjon på kr 1,4 mill.

Saksbehandler: Irene Eriksen Mørk Arkiv: 614 A10 Arkivsaksnr.: 15/359-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 8/15 11.02.2015 Formannskapet 33/15 25.03.2015 Kommunestyret / NY MIDLERTIDIG BARNEHAGE VED VESTVEIEN Forslag til vedtak: 1. Dagens Hakkebrakken barnehage flyttes fra Langhus til Finstad og etableres som Finstadbekken barnehage fra august 2015. 2. Avdeling Kameleonen på Nordre Finstad barnehage legges ned fra sommeren 2015. 3. Vardåsen barnehage legges ned fra sommeren 2015. 4. Kortnader ved flytting, nødvendige byggningsmessige oppgraderinger og opparbeidelse av arealer, beregnet til 5,0 mill kr inkl. mva. dekkes av fond barnehager. Ingress/hovedbudskap I Budsjett med handlingsplan for 2015-2018 ble det vedtatt å legge ned Hakkebrakkeskogen barnehage og flytte paviljongene til Vestveien. Samtidig legges driften ved Vardåsen barnehage og satellitten på Nordre Finstad ned. Kråkstad barnehage, som skulle stått ferdig høsten 2015, er forsinket. Barna som ikke får tilbud om barnehageplass i Kråkstad barnehage fra høsten 2015, vil få tilbud i andre barnehager i Ski. De kommunale barnehagene har ikke behov for å disponere lokalene til Vardåsen barnehage fra høsten 2015. I kommunestyresak 72 / 14 ble det vedtatt at den private Spilloppen barnehage skulle få benytte disse lokalene, når kommunen ikke lenger måtte ha behov for den. Det har i ettertid framkommet ønske om å bruke Vardåsen barnehage, som rigg ved bygging av lokalmedisinsk senter. Rådmannen vil fremme egen sak til kommunestyret om dette. Saksopplysninger: På Finstadområdet er det for få barnehageplasser, mens det er overkapasitet på Langhus. For å kunne tilby barnehageplasser til innbyggerne i nærmiljøet, er det behov for å flytte paviljongene fra Hakkebrakkeskogen til Vestveien. Når Eikeliveien barnehage står ferdig høsten 2016, vil antall søkere i Ski tettsted være avgjørende for hvor mange plasser som skal opprettholdes på Vestveien. Ny, midlertidig barnehage ved Vestveien (Finstadbekken barnehage). Det etableres 4 avdelinger i moduler, med til sammen 76 plasser, fordelt på 28 plasser for barn under 3 år og 48 plasser for barn over 3 år. Nedlegge satellitt Kameleonen på Nordre Finstad. Denne avdelingen, på 24 plasser, holder til i Folkets Hus på Nordre Finstad. Leieavtalen utløper i år. Denne satellittavdelingen nedlegges, når ny barnehage ved Vestveien tas i bruk. Side 30

31 Nedleggelse av dagens Vardåsen barnehage. Vardåsen barnehage har inntill 30 plasser. Barnehagen er svært nedslitt og har dersom den skal drives videre behov for omfattenede oppgradering. Med oppstart av utbygging av Ski sykehus vil det også bli utfordrende med å komme til og fra barnehagen. Når Kråkstad barnehage og Eikelivn barnehager står ferdig senest fra høsten 2016 vil det heller ikke være behov for Vardåsen barnehage. Nedlegge Hakkebrakkeskogen barnehage på Langhus. Nedleggelse av Hakkebrakkeskogen vil gi en reduksjon i kapasiteten på 38 plasser. Årsaken til dette er at ta av fire avdelinger er ledige per i dag. Flere barnehager på Langhus har ledig kapasitet, som vil kunne dekke opp behovet på Langhus. Alle barna som går i Hakkebrakkeskogen i dag, vil få tilbud i en annen barnehage på Langhus - før hovedopptaket starter. Kommunen leier paviljongene, som benyttes på Vestveien i dag. Kommunen eier Hakkebrakkeskogens paviljonger. Flytting av paviljongene fra Hakkebrakkeskogen til Vestveien, samt nedleggelse av satellitten i Folkets hus til Nordre Finstad barnehage, vil netto gi en økt kapasitet i Finstadområdet med 52 nye plasser. Nedleggelse av Vardåsen barnehage vil redusere kapasiteten med 30 plasser. Totalt vil Ski tettsted dermed øke kapasiteten med netto 22 plasser. Nedleggelse av Hakkebrakkeskogen barnehage vil gi en reduksjon i kapasiteten på 38 plasser. Imidlertid har som nevnt flere barnehager på Langhus ledig kapasitet, som vil kunne dekke behovet på Langhus. Midler til å drifte fire avdelinger ved ny, midlertidig barnehage på Vestveien, hentes fra Hakkebrakkeskogen, Vardåsen og satellitten på Nordre Finstad. Kråkstad barnehage: Ferdigstillelsen av Kråkstad barnehage er forsinket til april 2016. Uteområdet vil ikke være ferdig før juni 2016. Inntil denne nye barnehagen står klar, vil de som ikke får plass i barnehagene Kråkstad, Skotbu eller Blåveiskroken, bli tilbudt plass i andre barnehager i kommunen. Hovedopptak våren 2015: De av barna, som i dag har plass i Hakkebrakkeskogen, Vardåsen og Satellitten, og som ikke skal begynne på skolen, vil bli ivaretatt før hovedopptaket. Disse barna vil få muligheten til å ønske seg plass i andre barnehager i Ski. De som ikke får ønsket barnehageplass før hovedopptak, vil få tilbud i den nye, midlertidige barnehagen på Vestveien. (Finstadbekken barnehage). De vil også kunne søke om overflytting ved hovedopptak. Barn fra Kråkstad, som ikke får tilbud i Kråkstad barnehage fra høsten 2015, vil få tilbud om barnehageplass i øvrige ordinære barnehager i Ski. Ved å opprette flere, midlertidige plasser på Vestveien, vil det trolig være nok plasser i Ski tettsted til midlertidig å dekke Kråkstads behov. Siden uteområdet til Kråkstad barnehage trolig ikke er ferdigstilt før i juni 2016, vil det trolig ikke være hensiktsmessig å ta ny Kråkstad barnehage i bruk med full kapasitetsutnyttelse før august 2016. Videre bruk av Vardåsen barnehage eventuell utleie til Spilloppen barnehage eller til bruk som riggplass med arbeidsbrakker. Kommunestyret fattet i møte 03.09.2014 sak 72/14 følgende vedtak: 1. Kommunestyret stiller seg positiv til å leie ut nåværende Vardåsen barnehage til Spilloppen barnehage fra det tidspunktet Ski kommune selv ikke skulle benytte den. 2. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre avtale om leieforholdet, hvis dette skulle bli aktuelt. 3. Leieprisen settes lik det kapitaltilskuddet Ski kommune til enhver tid utbetaler til Spilloppen barnehage. 4. Det ytes også driftstilskudd for inntil 9 barn under 3 år.

32 Da Ski kommune innstiller sin egen drift i Vardåsen barnehage, gir dette en mulighet for at Spilloppen skal kunne benytte lokalene Det har i ettertid framkommet ønske om å bruke Vardåsen barnehage som rigg ved utbygging av lokalmedisinsk senter. Rådmannen vil fremme egen sak til kommunestyret om dette. Det var i utgangspunktet meningen å bruke Vardåsen barnehage som midlertidige lokaler for Kråkstad barnehage høsten 2015. Tanken var at barna som fikk midlertidig plass i Vardåsen barnehage, skulle flyttes til nye lokaler i Kråkstad barnehage i løpet av høsten 2015. Siden Kråkstad barnehage ikke står ferdig før april 2016, mener rådmannen at en samling av Kråkstadbarna ikke lenger vil ha den samme betydningen. Ved å flytte paviljongene i Hakkebrakkeskogen barnehage til Vestveien, peker rådmannen på det positive i at man øker kapasiteten i Ski. Rådmannen mener det er en akseptabel løsning at søkere til nye Kråkstad barnehage ved hovedopptaket gis midlertidig plass i en barnehage i Ski tettsted. Økonomiske konsekvenser: Kostnaden ved å flytte paviljongene, nødvendige byggningsmessige tilpasninger og å opparbeide tomten, er beregnet til 5,0 millioner kroner inkl. mva. Kostnadene dekkes av Barnehagefondet. Disponering av midlene vil være i tråd med tidligere avsetninger. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Tiltaket vil gi bedre barnehagedekning i Finstadområdet, som i dag har stor mangel på barnehageplasser. Det vil gi redusert behov for transport av barn til barnehagen, samt god ressursutnyttelse av de økonomiske rammene. Konklusjon: Hakkebrakkeskogen barnehage legges ned. Paviljongene flyttes til Vestveien. Samtidig legges driften ved Vardåsen barnehage og satellitten på Nordre Finstad ned. Ski, 02.02.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Utvalg for oppvekst og kulturs behandling 11.02.2015: Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs vedtak er: 1. Dagens Hakkebrakken barnehage flyttes fra Langhus til Finstad og etableres som Finstadbekken barnehage fra august 2015. 2. Avdeling Kameleonen på Nordre Finstad barnehage legges ned fra sommeren 2015. 3. Vardåsen barnehage legges ned fra sommeren 2015. 4. Kostnader ved flytting, nødvendige byggningsmessige oppgraderinger og opparbeidelse av arealer, beregnet til 5,0 mill kr inkl. mva. dekkes av fond barnehager.

Saksbehandler: Iren Hagen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 15/620-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 34/15 25.03.2015 Kommunestyret / KONTROLLRAPPORT 2014 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Kontrollrapport for skatteoppkreverfunksjonen tas til orientering. Saksopplysninger: Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: - Intern kontroll - Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet - Skatte- og avgiftsinnkreving - Arbeidsgiverkontroll Skattekontoret har i 2014 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene intern kontroll og skatteregnskap. Siste stedlige kontroll ble avholdt 18. juni 2014. Skattekontoret har i 2014 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll. Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2014 gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkreveren i rapport av 18. august 2014. Utførte kontroller viser at skatteoppkreverfunksjonen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Når det gjelder skatte- og avgiftsinnkreving er det avdekket mangler i den skriftlige saksfremstillingen av betalingsavtaler. Innkrevingsarbeidet utføres likevel i tilstrekkelig omfang. For ytterligere informasjon vises til kontrollrapport for 2014 som følger vedlagt. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, 27.02.2015 Audun Fiskvik rådmann Side 33

34 Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Kontrollrapport for 2014 av 15.02.2015 Vedlegg som ligger i saksmappen:

Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: X42 Arkivsaksnr.: 14/850-47 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 35/15 25.03.2015 SUPPLERING AV MEDDOMMERE TIL FOLLO TINGRETT OG BORGARTING LAGMANNSRETT Forslag til vedtak: Formannskapet legger følgende forslag til kandidater ut til offentlig ettersyn. Saksopplysninger: Vedlagte lister inneholder kandidater til meddommerutvalgene ved hhv. Borgarting lagmannsrett og Follo tingrett. Alle er vandelssjekket. Kommunestyret oppnevnte den 5. september 2012 meddommere og lagrettsmedlemmer til Borgarting lagmannsrett og Follo tingrett for perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2016. Kommunen har i løpet av 2014 mottatt og innvilget flere begjæringer om fritak fra vervet som meddommer. Noen meddommere har også flyttet fra kommunen og har derfor blitt slettet fra meddommerutvalgene. Per i dag mangler kommunen 5 meddommere til Borgarting lagmannsrett (2 kvinner og 3 menn) og 2 meddommere til Follo tingrett (2 menn). Kommunen annonserte i desember 2014 etter kandidater til meddommerutvalgene. Det ble annonsert via kommunens nettsider og facebooksider. Per 26. februar 2015 har kommunen fått respons fra et tilstrekkelig antall kvinnelige kandidater. Vi mangler derimot fortsatt 3 menn. Rådmannen vil jobbe videre med å skaffe det tilstrekkelige antallet kandidater, og forslag til nye meddommere vil bli fremmet så snart dette er klart. Etter at formannskapet har innstilt i saken, vil forslaget ligge ute til høring (minst 14 dager), jf. domstolloven 68 første ledd, og kommunestyret vil foreta det endelige valget iht. domstolloven 68 andre ledd (kan ikke delegeres). Ski, 26.02.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til nye meddommere til Borgarting lagmannsrett og Follo tingrett Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen Side 35

Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 15/921-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 36/15 25.03.2015 Kommunestyret / GODTGJØRING TIL STEMMESTYRER OG VALGFUNKSJONÆRER Forslag til vedtak: Ski kommune godtgjør stemmestyrer og valgsmedarbeidere etter følgende satser: Verv Søndag - kr Mandag - kr Opplæring kr Leder 1500 3000 500 Medlem 1500 3000 500 Valgmedarbeider 1500 3000 500 Ingress/hovedbudskap: Ski kommune vil ha behov for ca 80 valgmedarbeidere i forbindelse med avvikling av høsten kommunestyre- og fylkestingsvalg. I den anledning må kommunestyret fastsette godtgjøring for dette arbeidet. Saksopplysninger: Kommunstyret har vedtatt følgende: «Hvert stemmestyre skal bestå av minimum tre medlemmer hvorav en leder og en nestleder. Valg av medlemmer til stemmestyrer delegeres til valgstyret. Rådmannen besørger tilstrekkelig antall valgfunksjonærer til hvert stemmested med varamedlemmer. Rådmannen kommer tilbake med en sak om godtgjøring til stemmestyrene og valgfunksjonærer». For å «rekruttere» medarbeidere må vi kunne gi informasjon om hva de kan forvente å få betalt for jobben. Frem til nå har dette arbeidet vært utført av utelukkende folkevalgte, men det er nå åpnet for at også andre kan delta. Dette skyldes at Valgloven har fått en bestemmelse som utelukker listekandidater fra å ha oppgaver i valglokalet. Sammenlignet med de nærmeste follokommunene har Ski utbetalt en relativt beskjeden godtgjøring. Tabellen under viser hva som ble utbetalt ved siste valg. kommune leder medlem opplæring Ski 1500 1000 500 Ås 6600 3300 500 Oppegård 5100 3300 500 Side 36

37 Både Ås og Oppegård ligger nært Oslo i satser. Oppegård og Oslo «konkurrerer» om de samme frivillige mannskapene. Oppegård benyttet frivillige ved siste valg og de ble godtgjort slik tabellen viser som medlemmer. Oppegård betaler følgende satser ved årets valg til sine valgfunksjonærer: Søndag: 1500 Mandag: 3000 Opplæring: 500 Vurdering: Med et så vidt stort behov for frivillige mannskapet, anbefaler rådmannen at Ski kommune legger seg nært Ås og Oppegård når det gjelder godtgjøring for valgarbeidet. Dersom vi ikke klarer å rekruttere tilstrekkelig mange, må rådmannen vurdere å benytte egne ansatte som et supplement. Rådmannen foreslår ikke å skille på stemmestyremedlemmer og medarbeidere. Arbeidet vil foregå i like mange timer for alle selv om oppgavene vil være ulike. Rådmannen forslår derfor følgende satser: verv søndag mandag opplæring kostnad Leder x 8 1500 3000 500 Medlem x16 1500 3000 500 Valgmedarbeider x 80 1500 3000 500 total 156 000 312 000 52 000 520 000 Økonomiske konsekvenser: Med den foreslåtte økning i satser for godtgjøring av valgarbeid, må dette vurderes i tilknytning til tertialrapporter. Ski, 18.03.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen:

Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/2715-8 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 37/15 25.03.2015 Kommunestyret / REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER Forslag til vedtak: Vedtak fra kommunestyret 4.2.2015 omhandlende tilleggspunkt i saken om revidert selskapsavtale: «Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene», oppheves. Ingress/hovedbudskap: Det vises til saksnr. 6/15 behandlet i formannskapet 28.1.2015 og saksnr. 8/15 behandlet i kommunestyret 4.2.2015 Revidert selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter IKS. Innholdet i saken og avtalen vil ikke bli nærmere omtalt i denne saken. Under behandlingen av saken i formannskap og kommunestyre ble rådmannens forslag vedtatt, med et tilleggspunkt: Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene. Denne saken fremmer forslag om opphevelse av vedtatte tilleggspunkt til avtalen. Kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Oppegård og Ås vedtok forslag til revidert selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter IKS i samsvar med innstillingen. Nesodden og Ski vedtok innstillingen med tilleggspunkter. Nesodden har siden frafalt sine tilleggspunkter til avtalen og vedtatt den reviderte selskapsavtalen slik den nå foreligger. Det er på denne bakgrunn ønskelig at også Ski kommune opphever sitt tilleggsvedtak. Saksopplysninger: Det vises til saksnr. 6/15 behandlet i formannskapet 28.1.2015 og saksnr. 8/15 behandlet i kommunestyret 4.2.2015 for saksopplysninger og vurderinger knyttet til revidert selskapsavtale. Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård og Ås kommune har nylig sluttet seg til revidert selskapsavtale slik den foreligger, og uten tilføyelser. Ordfører i Ski anbefaler at også Ski kommune slutter seg til avtalen slik den foreligger. Dette er nødvendig for å sørge for framdrift i arbeidet med å etablere LMS ved Ski sykehus. Vurdering: Etablering av et IKS krever at kommunene er enige om selskapsavtalen. Enkelte kommuner kan ikke ha tilføyelser som ikke vedtas av alle deltakende kommuner. Etter tydelige tilbakemeldinger fra de andre ordførerne har ordførerne i Ski og Nesodden valgt å ta saken tilbake til egne kommunestyrer for ny behandling. Side 2

Kommunene er i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven forpliktet til å kunne tilby døgnplasser for øyeblikkelig hjelp fra 01.01.16. Selv om bygningen som skal huse Follo lokalmedisinske senter ikke vil være ferdig bygget innen denne tid, bør IKS et etableres så snart som mulig slik at kommunene i fellesskap kan planlegge hvordan de skal ivareta sin forpliktelse frem til nybygget står klart. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. 3 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at tilleggspunktet i saken om revidert selskapsavtale: «Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene», oppheves. Ski, 18.03.2015 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Revidert selskapsavtale Follo lokalmedisinske senter IKS

Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: N01 &13 Arkivsaksnr.: 15/167-5 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 38/15 25.03.2015 HØRING - FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS I AKERSHUS Forslag til vedtak: Ski kommune slutter seg til det som framgår i vurderingen som grunnlag for høringsuttalelse til Akershus fylkeskommune. Ingress/hovedbudskap: Akershus fylkeskommune har sendt en fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus på høring. Strategien skal danne grunnlaget for prioritering i Handlingsprogram for fylkesvegnettet og Samferdselsplan for Akershus 2016-2025. Ski kommune ser det som svært positivt at Ski omfattes av en sentrumspakke. Ski kommune er opptatt av at bussen må komme fram og særlig når Follobanen åpner. Sentrumspakke for Ski må prioriteres høyt i samferdselsplanen for Akershus 2016-2025. Fremkommelighetstiltak for buss må koordineres med bygging av Follobanen og da særlig med stenging av Nordbyveien bro, bygging av gateterminal og nye Ski stasjon. Ski kommune imøteser at Statens Vegvesen i samarbeid med Ski kommune starter opp detaljregulering av fylkesveiene i Ski sentrum så snart områderegulering for Ski sentrum er vedtatt. Saksopplysninger: Statens vegvesen og Ruter har utarbeidet en fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus. Strategien ble lagt fram for Hovedutvalget for samferdsel i Akershus fylkeskommune 10.9.15, som besluttet at strategien skal sendes på høring til kommunene i Akershus, med høringsfrist 18.3.15. Ski kommune har bedt om en ukes utsatt høringsfrist. Strategien bygger opp under målet om at transportveksten i regionen skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. For at kollektivtrafikken skal kunne ta veksten i motorisert trafikk, er det viktig at kollektivtrafikken er konkurransedyktig og pålitelig. Punktlighet og reisetid er blant de viktigste faktorene for å styrke kollektivtrafikkens konkurransekraft. Fremkommelighet for buss er avgjørende for å få flere reisende med kollektivtransport. Fremkommelighet sikres ved å etablere egne kollektivtraseer, slik at forsinkelser unngås. Det vektlegges at strategien må ses i sammenheng med pågående planarbeider, og at det er viktig å prioritere tiltak som bygger opp under overordnede strategier som Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Det er i strategien definert problemområder knyttet til fremkommelighet for buss på fylkesveg og knutepunkter i de tre korridorere vest, nordøst og sør. I sørkorridoren er problemområder i Ski og Ås beskrevet. I Ski beskrives forsinkelse på grunn av bilkø i Jernbaneveien, Åsveien og Kirkeveien. Side 4

5 Arbeidet med fremkommelighetsstrategien har vist at det er utfordringer knyttet til gjennomføring av prosjekter. Det er mange forslag til tiltak, men mange blir ikke gjennomført, eller gjennomføring tar lang tid. For økt gjennomføring av tiltak, er det blant annet viktig å ha god forståelse for og god dialog med ulike aktører, der Statens Vegvesen, Ruter, fylkeskommunen og kommunene spiller sentrale roller i arbeidet med fremkommelighet. Hovedgrepet i strategien er å ha ulik tilnærming til ulike områder i Akershus, med inndeling i fire delstrategier: sentrumspakker, strekningstiltak på fylkesveg og enkelte riksvegstrekninger i direkte tilknytning til lokale knutepunkter, kortsiktige tiltak og strekningstiltak på innfartsårer. Ski omfattes av en sentrumspakke, sammen med Asker, Sandvika, Lillestrøm og Jessheim. Sentrumspakker innebærer helhetlig planlegging hvor kollektivtrafikk ses i sammenheng med andre prioriterte transportformer. Sentrumspakkene skal ha høyt ambisjonsnivå for kollektivtrafikkens fremkommelighet og skal sikre arealer for fremtidig gjennomføring av tiltak etter hvert som byområdene vokser. Sentrumspakkene skal løses i et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Statens Vegvesen, Ruter og den aktuelle kommune. Det er særskilt ønskelig at kommunene gir innspill til prioritering av foreslåtte tiltak i rapporten. Sentrumspakkenes omfang, varighet og kostnader vil variere både for planfase og gjennomføringsfase. Gjennomføringsfasen vil avhenge av hvilke tiltak som besluttes, og kan potensielt strekke seg over svært lang tid. I Ski er det i første omgang behov for midler til etablering av gateterminal for buss. Deretter vil det være behov for tiltak som styrker bussens fremkommelighet, og tiltak for gående og syklende. Det er først og fremst behov for tiltak i bussens hovedtraseer i sentrum. Kostnadene er antatt å være på flere hundre millioner kroner. Det er viktig å bestemme og synliggjøre de viktigste fremtidige kollektivtraseene og gangaksene. Dette gir forutsigbarhet i arealutvikling, tiltak og investeringer. Det er behov for å fastsette innretning og rammer for gjennomføring av sentrumspakkene. Dette innebærer organisering (klargjøre roller, ansvar og forpliktelser), finansiering av planarbeid og kriterier for prioritering og finansiering av tiltak. Vurdering: Ski kommune ser fremkommelighetsstrategien som et viktig bidrag for å nå målet om at transportveksten i regionen skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette samsvarer med mål og tiltak i områdeplan for Ski sentrum som er ute på høring. Fremkommelighetsstrategien synliggjør en rekke tiltak som vil forbedre fremkommeligheten for buss i Akershus. Dette er langsiktige tiltak som dels krever store inngrep/investeringer. Ski kommune støtter hovedgrepet i strategien med å ha ulik tilnærming til ulike områder i Akershus, og ser det som svært positivt at Ski omfattes av en sentrumspakke. Ski kommune støtter at fremkommelighetsstrategien må ses i sammenheng med pågående planarbeider, og at det er viktig å prioritere tiltak som bygger opp under overordnede strategier som Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Ski er i forslag til regional plan for areal og transport foreslått som regional by med stor befolkningsvekst i årene framover. Ruter vil effektivisere ved at trafikktilbudet utvikles og samordnes, blant annet gjennom økt mating til bane og tog. Dette gir økt behov for fremkommelighetstiltak i knutepunkter og sentrumsområder. Ski kollektivterminal vil være svært viktig når Follobanen åpner i 2021. Det er mange hensyn som skal ivaretas i utvikling av sentrumsområder og gjennomføring av fremkommelighetstiltak. Ski kommune mener dialog mellom Statens Vegvesen, Ruter, Akershusfylkeskommune og Ski kommune er avgjørende for å sikre gode prosesser, forankring og økt gjennomførbarhet.

6 Ski kommune ser svært positivt på at det legges opp til sentrumspakker med en organisering der transport- og vegmyndigheter samarbeider med kommunene. Vi anser et slikt samarbeid som helt nødvendig for å identifisere og gjennomføre tiltak. Ski kommune har lagt ut forslag til områdereguleringsplan for Ski sentrum til høring og offentlig ettersyn, med sikte på sluttbehandling i juni 2015. I planforslaget er det lagt opp til et bærekraftig transportnett der gående, syklende og kollektivtrafikk er de viktigste transportformene både innad og til/fra Ski. Et viktig premiss for fylkesvegnettet har vært å skape god fremkommelighet for buss på hele nettet og fram til Ski stasjon, for å bygge opp om Follobanens betydning. For å sikre optimal fremkommelighet er det i hovedgatene inn mot stasjonen lagt opp til en høykvalitets kollektivstreng. Fylkesvegene i sentrum skal utvikles og utformes som bygater. I nordøst og sørvest i Ski kopler viktige innfartsveger seg på hovedgatenettet. Planforslaget legger opp til bredere gatesnitt for noen av hovedgatene. Økningen i bredden skyldes endret prioritering av trafikantgruppene ved at gående, syklende og kollektivtrafikk skal ivaretas bedre enn i dag. Tilpasning av de nye gatene er gjort med bakgrunn i landskapsform, samt mulig tilpassing til eksisterende og mulig fremtidig bebyggelse. Fremkommelighetsstrategien skal danne grunnlaget for prioriteringer inn mot samferdselsplanen for Akershus 2016-25. Ski kommune er opptatt av at bussen må komme fram når Follobanen åpner, og det vil skje en økt mating av busspassasjerer inn mot Ski. Ski vil fram til 2021 være et anleggsområde med bygging av Ski stasjon, kollektivterminal og Follobanen. Det kan bli krevende med fremkommelighetstiltak/sentrumspakke i disse årene, samtidig som det er et mål raskt å få på plass utbedringer, for dermed å unngå at Ski blir en byggeplass i de neste ti til femten årene. Det er derfor avgjørende at sentrumspakke for Ski prioriteres høyt i samferdselsplanen for Akershus 2016-25. Fremkommelighetstiltak må koordineres med bygging av Follobanen og da særlig stenging av Nordbyveien bro, bygging av bussterminal og nye Ski stasjon. Ski kommune imøteser at Statens Vegvesen i samarbeid med Ski kommune starter opp detaljregulering av fylkesveiene i Ski sentrum så snart områderegulering for Ski sentrum er vedtatt. I forbindelse med arbeidene på Follobanen og nye Ski stasjon vil Jernbaneveien og Nordbyveien bru være stengt i en lang periode. I denne perioden vil Ski få store trafikale utfordringer, og vi ber derfor Ruter sammen med Jernbaneverket og Vegvesenet se spesielt på fremkommelig for buss i denne perioden. Økonomiske konsekvenser: Strategien skal danne grunnlaget for prioritering i Handlingsprogram for fylkesvegnettet og Samferdselsplan for Akershus 2016-2025. I fremkommelighetsstrategien omfattes Ski av en sentrumspakke. Sentrumspakkenes omfang, varighet og kostnader vil variere både for planfase og gjennomføringsfase. Det vil bli behov for å fastsette innretning og rammer for gjennomføring av sentrumspakkene. Dette innebærer organisering (klargjøre roller, ansvar og forpliktelser), finansiering av planarbeid og kriterier for prioritering og finansiering av tiltak. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Strategien bygger opp under målet om at transportveksten i regionen skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Konklusjon: Ski kommune slutter seg til det som framgår i vurderingen som grunnlag for høringsuttalelse til Akershus fylkeskommune. 7 Ski, 18.03.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Fremkommelighetsstrategi for buss i Akershus Vedlegg som ligger i saksmappen:

Rapport Skolekapasitet i Ski by Høringsutkast 29.10.2014 Høringsfrist: 9. januar 2015

Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Formålet med prosjektet... 4 Tidsperspektiv og avgrensing... 4 Prosjektgruppe/styringsgruppe... 5 Prosess... 5 Medvirkning... 6 Bakgrunnsdokumenter... 6 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging... 6 Kommuneplanen 2011-2022... 7 Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022... 8 Prinsipper for lokalisering... 8 Strategiske grep... 9 Nærskoleprinsippet... 9 Normer for arealbruk og skolers størrelse... 10 Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov på skolene... 13 Befolkningsprognoser... 13 Skolenes kapasitet... 14 Hebekk skole... 15 Finstad skole... 16 Ski skole og Ski ungdomsskole... 17 Vurdering og anbefaling... 20 Rehabilitere og utvide Hebekk skole permanent... 20 Utvide Finstad skole midlertidig og permanent... 20 Utvide Ski ungdomsskole midlertidig... 20 Utvide Ski skole midlertidig... 21 Ny barneskole i Ski øst... 21 Ny Ski skole og Ski ungdomsskole... 21 Ny ungdomsskole sentralt i Ski... 22 Videregående skoler og statlige virksomheter... 25 Kilder... 25 2

Sammendrag Som del av utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst, utredes skolekapasitet. Prosjektet ble nedsatt av rådmannens ledergruppe våren 2014. Prosjektets mandat har vært å utrede prinsipper for lokalisering av skoler i Ski by, og alternative lokaliseringer av skoler. Prinsipper for lokalisering av skoler er utarbeidet med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier: Skoler bør lokaliseres i nærhet til store boligområder, herunder sentrum. Kort vei til skolen kan bidra til at flere barn kan gå og sykle til skolen, og skolen kan bli et lett tilgjengelig møtested i nærmiljøet etter skoletid. Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i Ski sentrum. Heterogenitet kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Prosjektgruppa mener skoler i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Skoler må ha trafikksikker adkomst både for gående og syklende. Det er viktig at gang- og sykkelveier henger sammen, slik at hele skoleveien blir trygg. Dette vil fremme en aktiv livsstil, skape aktivitet i området rundt skolen og det vil redusere klimagassutslipp fordi færre kjører barna sine til skolen. Skoler bør ligge på veien til toget, bussen eller jobben. Foreldre som følger barna til skolen og som skal gå eller sykle videre for å ta tog, buss eller gå på jobb i Ski sentrum slipper dermed at turen til skolen blir en omvei. Dette kan redusere sjansen for at barna kjøres til skolen. Samspill med idrett og kultur - møtested i nærmiljøet - skolen som kvalitetselement i bybildet. Skoler benyttes i tidsrommet 8-17 på hverdager, men står i mange tilfeller tomme på kveldstid, i helger og i ferier. Dersom skoler samlokaliseres med kultur- og idrettsformål, vil bruken av skoleanlegget kunne utvides. Dette vil ha driftsfordeler. Samdrift av arealer er nødvendig når kampen om arealer vil tilta i årene framover. Høy kvalitet på skolenes uteområder, med lekeapparater, etc., vil ha positiv effekt på elevenes trivsel på skolen. Det vil også kunne bidra til at skolens uteområde blir en attraktiv møteplass på fritiden. Ungdomsskoler kan lokaliseres mer sentralt enn barneskoler, og gjerne samlokalisert med videregående skoler. Videregående skoler bør lokaliseres i sentrum nær kollektivknutepunkt. Videregående skoler i sentrum skaper aktivitet, og det reduserer transportkostnader. Prosjektgruppa mener skolene i Ski by oppfyller mange av prinsippene for god lokalisering, og foreslår derfor tiltak som i stor grad tar utgangspunkt i dagens skoler. Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en skolebehovsplan for hele Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, første gang i 2016, slik at planen tilpasses befolkningsveksten og justerte befolkningsprognoser i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognoser, som tilsier mellom to og 2,9 % årlig vekst, anbefaler prosjektgruppa følgende tiltak: 3

- Midlertidig utvidelse på Finstad skole fra 2015 eller 2016 - Permanent utvidelse på Finstad skole til fireparallell skole så snart som mulig - Permanent utvidelse på Hebekk skole til en treparallell skole, med planer for fireparallell - Midlertidig utvidelse på Ski ungdomsskole fra 2017 - Midlertidig utvidelse på Ski skole fra 2018 eller 2019 - Ny fireparallell skole i Ski øst fra 2020 - Ny sjuparallell ungdomsskole sentralt i Ski by fra 2019 - Redusert kapasitet på Ski skole og Ski ungdomsskole fra 2019-2020 og driftet som 1-10 skole - Rehabilitering eller nybygg og evt relokalisering av Ski skole og Ski ungdomsskole i perioden 2020-2029. Ny Ski skole renoveres/nybygges til fireparallell skole. - Midlertidig eller permanent utvidelse på Hebekk skole til fireparallell fra 2025 Prosjektgruppa anbefaler at det utarbeides et standard byggeprogram for grunnskoler, slik blant annet Oslo kommune har gjort. Her bør funksjoner, arealkrav og organisering av funksjoner framgå. Et standard byggeprogram vil gjøre planleggingsprosessene ved nybygg eller utvidelser av skoler enklere og raskere. Innledning Formålet med prosjektet Ski by vil oppleve sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Det pågår store planprosesser gjennom utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum og Ski vest, og kommunedelplan for Ski Øst. Det er viktig å sikre tilstrekkelig langsiktig kapasitet for skoletilbudet i Ski by, samt god lokalisering og utforming av skolene. Rådmannens ledergruppe vedtok i sitt møte 8. januar 2014 (sak 7/14) å nedsette et prosjekt for å utrede skolekapasitet på barnetrinnet og ungdomstrinnet i Ski by. Målet for prosjektet er et kunnskapsbasert grunnlag for framtidige investeringsbudsjetter (langsiktig investeringsprogram som del av årlig budsjett- og handlingsplan). I Budsjett- og handlingsplan 2014-2017 framgår det at det kort tid etter budsjett- og handlingsplanperioden 2014-2017 vil kunne oppstå et udekket plassbehov ved Ski ungdomsskole og Ski skole. Rådmannens ledergruppe påpekte at forholdet vil vurderes årlig i lys av hvordan økt boligbygging vil slå ut i økt barnetall. Løsninger med midlertidige paviljonger kan være aktuelt. Slike paviljonger kan etableres raskt, og de kan på en fleksibel måte løse kapasitetsutfordringene fram til en langsiktig og kapasitetssterk skolestruktur er avklart og på plass. Prosjektet inngår i utredningsfasen til områdeplanene for Ski sentrum og Ski Vest og kommunedelplan for Ski øst. Prosjektet skal angi prinsipper for lokalisering av skoler, og gi innspill til lokaliseringsalternativer og utforming. Tidsperspektiv og avgrensing Prosjektet har hatt en tidsramme på et halvt år, fra 1.4.2014 til 30.9.2014. Prosjektet har utredet prinsipper for lokalisering av skoler i Ski by, og ikke i hele Ski kommune. Prosjektet har foreslått alternative lokaliseringer for nye skoler, og relokalisering av eksisterende skoler. 4

Follo Barne- og ungdomsskole er lokalisert i Ski by. Ski kommune eier tomten skolen står på, og skolen driftes av Ski kommune. Skolebygget er interkommunalt eid. Eventuelle endringer av lokalisering og/eller bygg og funksjoner vil kunne innebære tidkrevende prosesser ved at sju kommuner skal gjøre likelydende politiske vedtak. Skolen inngår derfor ikke i prosjektets mandat. Vurderinger av relokaliseringer av skoler er blant annet basert på en overordnet kartlegging av vedlikeholdsbehov ved eksisterende skoler. Prosjektet har ikke utarbeidet en vedlikeholdsplan for skolene i Ski by, siden det ikke var en del av mandatet. Prosjektet ser behovet for at det beregnes drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) ved henholdsvis eksisterende bygg og nybygg, slik at vedlikeholds- og driftskostnader kan vurderes opp mot investeringskostnader. Dette vil i sin tur ha betydning for når oppstart av byggeprosjekter vil finne sted. Virksomhet Eiendom fikk i møte i rådmannens ledergruppe 25.6.14 i oppgave å utarbeide en totaloversikt over skolebygg i Ski by i tilknytning til prosjektet der dette inngår. Virksomhet Eiendom vil ferdigstille oversikten innen utgangen av oktober 2014 på bakgrunn av årets tilstandskontroll av kommunale bygg. Prosjektet ser behovet for at det utarbeides en skolebehovsplan for hele Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, siden befolkningsveksten i Ski blir stor i årene framover, og det derfor bør gjøres jevnlige vurderinger av skolekapasitetsbehovet. Prosjektgruppe/styringsgruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av Hanne Karin Heum Ingunn Lind Bjørhei Vigdis Maria Halvorsen Stein Kjelland Olsen Dag Rune Sæthre Terje Smestad Ingvild Belck-Olsen (prosjektleder) Rektor på Finstad skole Rektor på Hebekk skole Rektor på Ski skole Rektor på Ski ungdomsskole Spesialrådgiver, Pedagogisk virksomhet Virksomhetsleder Eiendom Virksomhet plan, byggesak og geodata Prosess Prosjektgruppa har innhentet informasjon og faglige råd om planlegging, utforming og drift av skoleanlegg på nettsiden til den Nasjonale rådgivningstjenesten for Barnehage- og skolebygg http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/1. Vi har også hentet innspill fra andre kommuners skolebehovsplaner. Prosjektet har presentert sitt arbeid for rektormøtet, nettverkene for levekår og samfunn, gruppe for myke verdier, og konsultert virksomhetene Kommunalteknikk og Plan, bygg og geodata om hhv. vann, avløp og reguleringsforhold. 5

Prosjektet har hatt møte med Ski IL Alliansen, som formidlet ønske om samarbeid om investeringer og samdrift med Ski kommune. De viste til at samlokalisering og samdrift med skolene vil imøtekomme behovet barn og unge har for fysisk aktivitet. Ski IL Alliansen leier i dag ut lokaler til Ski VGS/AFK, som også har uttrykt ønske om å utvide leieforholdet, både i omfang og tid. Utvidelse av Ski idrettspark, og etablering av «Møteplassen» med is og ny svømmehall står på den politiske dagsorden i Ski kommune. Prosjektet har gitt innspill til budsjett- og handlingsplan i august ut fra rapportens tentative anbefalinger på dette tidspunktet. Når prosjektgruppas rapport har vært behandlet i styringsgruppa, sendes den på høring til relevante fagforeninger og FAU og elevråd ved de respektive skolene og andre relevante instanser. Deretter fremmer rådmannen sak til kommunestyret via henholdsvis Utvalg for oppvekst og kultur og Plan- og byggesaksutvalget. Medvirkning Utvalget for oppvekst og kultur inviterte 9. april 2014 til seminar om skolekapasitet i Ski by. Inviterte deltakere var Kommunalt FAU og FAU-representanter fra Finstad skole, Hebekk skole, Ski skole og Ski ungdomsskole, kommunalt elevråd og elevrådsrepresentanter fra skolene Finstad, Hebekk, Ski og Ski Ungdomsskole. Det ble orientert om bakgrunn, mål og framdrift i prosjektet, planer for byutvikling, befolknings- og elevtallsprognoser, tilstandsrapport for grunnskolebyggene, prinsipper for lokalisering og utforming av nye skolebygg, samt arbeidsformer i prosjektet. Prosjektet har initiert barnetråkkregistreringer som vil blir gjennomført på skolene i oktober 2014 http://barnetråkk.no/. Barn og unge skal høres i planprosesser, og barnetråkk er et godt verktøy som kan bidra til dette. Det ble gitt en orientering om framdrift og prinsipper for lokalisering av skoler i Utvalg for oppvekst og kultur 10. september 2014. Det er gitt korte orienteringer om prosjektet i FAU, elevråd, for ansatte på skolene og i rektormøtet i september 2014. Bakgrunnsdokumenter Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Nasjonale myndigheter forventer at kommunale planer skal håndtere befolkningsvekst, endret klima, intensiv kamp om arealer og stadig større press på sårbar natur og dyrket mark. Klimautslippene kan reduseres hvis boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og trafikknutepunkter, slik at behovet for biltransport blir mindre. Det må bygges tettere (fortetting) nær kollektivknutepunktene slik at transportbehovet reduseres, og man blir uavhengig av bil, slik at grunnlaget for å reise kollektivt, sykle og gå styrkes. Fortettingspotensialet er fortsatt stort i de fleste byer og tettsteder, og bebygde arealer kan transformeres, det vil si at det bygges opp noe annet enn det som var der fra før. Samtidig må 6

utearealer med tilstrekkelig størrelse og kvalitet bevares eller utvikles. Dette gjelder særlig utearealer for barn og unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nasjonale myndigheter forventer en aktiv planlegging for å sikre grønne områder i og rundt byer og tettsteder. Disse skal være lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv og annen aktivitet. Sentrum, boligområder, skoler og barnehager må knyttes sammen med friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som skoler, reduserer transportbehovet. Skoler er blant de viktigste målpunktene i hverdagen for storparten av befolkningen. Hvor de er plassert er vesentlig. Kommuneplanen 2011-2022 Ski kommunes kommuneplan for 2011-2022 angir mål og strategier for byutvikling: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende Ski kommune skal ha en tettstedsstruktur som gjør at en stor andel av befolkningen lett kan nå arbeidsplassen sin med kollektive transportmidler og få dekket sine hverdagsgjøremål (handel og service) innenfor gang- og sykkelavstand Arealutnyttelsen skal økes i kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Minimum 75 % av befolkningsveksten skal lokaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, stigende til minimum 90 % i løpet av planperioden. Tettstedene i Ski skal være levedyktige og fremstå med særpreg og kvalitet. Bruke lokalisering av kommunale virksomheter aktivt som bidrag til god by- og tettstedsutvikling, og samarbeide med nasjonale og regionale myndigheter om hvordan deres lokaliseringer kan bidra til det samme. Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud Ivareta eksisterende miljøkvaliteter, sikre grøntstrukturer og integrere attraktive rekreasjonsarealer og turvegforbindelser i by- og tettstedsstrukturen Flere som sykler og går, stimulere til at flere barn går eller sykler til skolen Trygg ferdsel for alle Fortsette arbeidet med sikringstiltak, særskilt i boligområder og langs definerte skoleveier Deler av næringsområdene øst for Ski sentrum transformeres trinnvis til boligformål Skolene skal legge vekt på fysisk fostring. Eiendomsforvaltningen skal vurdere byggekostnader og vedlikeholdskostnader samlet over en rimelig tidsperiode (livsløpskostnader) ved planlegging av nye bygg og utearealer. Ved nybygg skal senere utvidelser være en del av planleggingen. Foreta strategiske eiendomskjøp for å sikre viktige samfunnsinteresser. Sørge for en infrastruktur som tjener kulturlivets og idrettens behov med god tilgang på idrettsarenaer, øvingslokaler, scener, møteplasser og utstillingsrom. Fra arealdelen i kommuneplanen: «Kap. 6.7.2 Skole Transformasjon/fortetting i Ski sentrum, i randsonene til sentrum og Ski øst åpner for så omfattende boligbygging at barneskolen i sentrum på sikt vil få kapasitetsproblemer. Innenfor Kontra skolekrets (Ski tettsted øst) er det områder 7

med lang og til dels trafikkfarlig skoleveg. Et alternativ til å forsterke kapasiteten ved nåværende barneskole kan derfor være å etablere ny barneskole i Ski øst og/eller Ski syd, og nytte nåværende skoleområde i sentrum til andre skoleformer eller andre formål. Framtidig skolestruktur i Ski tettsted bør utredes og omfatte så vel barne-, ungdoms- og videregående skoler». Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 Ski kommunes Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013 2022 angir mål for skoler og SFO i kommunen, relevante for prosjektet: Elever skal ha et godt læringsmiljø som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Læringsmiljø defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i skole/sfo, som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Blant grunnleggende ferdigheter i SFO vektlegges fysisk aktivitet og lek, natur og miljø. Prinsipper for lokalisering Med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier, er følgende prinsipper for lokalisering av skoler lagt til grunn: - Fortetting og transformasjon rundt kollektivknutepunkter i Oslo-regionen, - Boligområder og skoler lokaliseres med kort avstand til kollektivknutepunkt - Korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom hjem og skole - Barneskoler og barnehager kan med fordel være i nærheten av hverandre for lettere logistikk for foreldre - Tilrettelegging for aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende - Utforming av kommunale bygg (skoler) med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet - Fleksible og funksjonelle skolebygg, tilrettelagt for sambruk og mangfold av aktiviteter, som legger til rette for rasjonell drift - Samspill mellom skolebygg og andre bygg, som kultur- og idrettsbygg/anlegg, særlig for barn i småskolealder, <12 år - Nye skoler (særlig ungdomsskoler) bør lokaliseres sentralt og ikke i randsonen i Ski by - Nye videregående skoler bør lokaliseres i Ski sentrum - Boligområder må fremme mangfold for å sikre heterogenitet i skolene - Rundløyper for fysisk aktivitet i nærhet til skolene, for å oppfylle krav om at alle skal være i aktivitet - Arealeffektive skoleanlegg - Gode muligheter for sykkelparkering for elever og ansatte Ungdomsskoler kan lokaliseres mer sentralt enn barneskoler, og gjerne samlokalisert med videregående skoler. Videregående skoler bør lokaliseres i sentrum og nær kollektivknutepunkt. 8

Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i sentrum. Heterogen befolkningssammensetning kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Skoler i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Strategiske grep Vekst i innbyggere og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur, som blant annet skolekapasitet. Økt skolekapasitet gjennom investering og drift bidrar til å øke presset på kommunens økonomi. Prosjektet anbefaler derfor følgende strategiske grep for god økonomistyring: - Utnytte kapasitet i eksisterende skoleanlegg - Utvide eksisterende skoleanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak - Etablere nye skoler - Erverve tomter til fremtidige skoler - vurdere drift- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende skolebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg, samt FDV-kostnader ved samdrift - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner - Å søke enkelttiltak som bedrer kapasitetssituasjonen ved flere skoler - Det tar tre til fire år å realisere utvidelser, og ca. fem år å realisere nye skoler - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt - Varige løsninger fremfor midlertidige løsninger når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det Nærskoleprinsippet Opplæringslovens 8-1 gir grunnskoleelevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest bostedet, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om 9

hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner. Av forarbeidene til loven fremgår det at inndelingen bør ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold som for eksempel søsken på den aktuelle skolen og kapasiteten på skolen. Det fremgår også av forarbeidene at nærskoleprinsippet i seg selv ikke gir krav om å bygge nye, utvide eller opprettholde eksisterende skoler. Ski kommune har faste og klare skolegrenser. Kommunen har kun to områder som betegnes som utjevningsområder, tilhørende to skoler. Sommeren 2012 gjorde fylkesmannen det klart for Ski kommune at denne praksisen med å ha utjevningsområder ikke er god nok. Fylkesmannens begrunnelse var at skolegrensene og nærskolen, skal være klart definert. Hensikten med nærskoleprinsippet er å gi faste holdepunkter i nærmiljøet, hensiktsmessig organisering og forutsigbarhet for elever og foreldre om hvilken skole barna tilhører. Skoler med begrenset kapasitet skaper utfordringer med å kunne tilby skoleplass i tråd med nærskoleprinsippet. Fritt skolevalg, søskens rett til å gå på samme skole, hensyn til senere tilflyttende elever påvirkes når skolenes kapasitet er begrenset. Prosjektet anbefaler at Ski kommune utarbeider forskrift om skoletilhørighet, og at praksis med utjevningsområder opphører når skolekapasiteten økes. Dagens skolekretser i Ski by. Normer for arealbruk og skolers størrelse Skolestørrelse og kvalitet Elevers faglige utbytte, sosiale kompetanse, motivasjon for læring, medvirkning, tilpasset opplæring, samarbeid med hjemmet og samarbeid med lokalsamfunnet er faktorer som inngår når vi skal måle kvalitet i skolen. Det foreligger lite norsk forskning på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/2027/1/2027_1.pdf 10

Internasjonal forskning peker i retning av at den optimale skolestørrelsen ligger mellom 600 og 900 elever. Det pekes på at den optimale skolestørrelse varierer med elevenes alder, fra mindre på barnetrinnet, til større skoler på videregående. Man finner ulike sammenhenger mellom skolestørrelse og resultater alt etter hvilke kvalitetsfaktorer man vurderer. Det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse, og heller ikke for elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning eller samarbeid skole-hjem. Forskning viser at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper, men i internasjonal forskning er langt større enn mindre skoler i Norge. Det finnes noe forskningsmessig belegg for at små bygdeskoler (færre enn 50 elever) gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. I opplæringsloven står det at «Kommunen skal sørgje for tenelege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar». Det finnes likevel flere titalls skoler med flere elever enn dette. Forskning viser at i et økonomisk perspektiv er små skoler dyrere å drifte enn større skoler. Stordriftsfordelene man oppnår ved større skoler reduseres når elevtallet passerer 800 elever. http://www.kongsberg.kommune.no/documents/skolestruktur/rapport%20fra%20seminar%20- %20Fremtidens%20skole%20p%C3%A5%20Kongsberg.pdf Skolebygg og læringsutbytte Det skjer en økende bevisstgjøring rundt den fysiske utformingen av skolebygg, men forskningen er mangelfull. Det er blant annet ingen dokumentasjon for at fleksible skoler gir større elevprestasjon sammenliknet med skoler med tradisjonelle klasserom, eller motsatt. http://www.kongsberg.kommune.no/documents/skolestruktur/rapport%20fra%20seminar%20- %20Fremtidens%20skole%20p%C3%A5%20Kongsberg.pdf Ski kommune har barneskoler og ungdomsskoler med opp til 500 elever. Dette er henholdsvis tre parallell barneskoler og fem parallell ungdomsskoler. Prosjektgruppa har diskutert erfaringer med skolestørrelser. Tre parallell barneskoler (7 trinn x 3 parallell x25 elever= 525 elever) gir god oversikt over elevgruppa både for skolens ledelse, lærere og elever, og gir godt grunnlag for faglig og sosialt utbytte. På ungdomstrinnet gir 5-7 paralleller, gitt god utforming av skoleanlegget, god organisering og god ledelse, et godt grunnlag for faglig og sosialt utbytte, gode fagmiljøer for lærere og et hensiktsmessig antall spesialrom (rom for mat og helse, kunst og håndverk, laboratorium, etc.), gymsaler og grupperom (3 trinn x 7 parallell x 28 elever = 588). Et elevtall utover dette gir økning av spesialrom, etc. Prosjektgruppa mener at også fireparallell barneskoler (7 trinn x 4 parallell x 25 elever = 700 elever) kan gi gode forhold for læring og sosialisering, gitt god organisering og god ledelse, og at spesialrom og uteområder etc. er tilstrekkelig og av god kvalitet. Endringer i lærerutdanningen med mastergrad som gir undervisningskompetanse spesielt rettet mot 5.-10. trinn i grunnskolen, vil være positivt for fagmiljøene på 1-10 skoler. Også disse skolene kan 11

med fordel ha et elevantall fra 500 til 750 elever, det vil si to til tre paralleller (2 paralleller x 10 klasser x 25 elever = 500 elever / 3 paralleller x 10 klasser x 25 elever = 750 elever). Oslo kommune har hatt et standard byggeprogram for grunnskoler fra 2010. Dette legges til grunn for nye skoleanlegg, og er veiledende for rehabiliteringer. 1-7 skoler og 1-10 skoler dimensjoneres for 840 elever, mens 8-10 skoler dimensjoneres for 540 elever. Funksjonskravene er i hovedsak like, men i småskolen (1.-4. trinn) inngår ekstra areal til aktivitetsskolen. Byggeprogrammet er en standard for funksjonskrav og arealskjema, men planløsning må variere på grunn av rammer i tomt/reguleringsplan. Oslo kommune viser til det store utbyggingsbehovet de kommende årene, og at det er viktig å sikre effektive planleggingsprosesser. Det er stort fokus på brukermedvirkning i utformingen av skolene. Det er vektlagt standardiserte løsninger som kan være bærekraftige på lang sikt. Prosjektgruppa anbefaler at det utarbeides et standard byggeprogram for grunnskoler, slik blant annet Oslo kommune har gjort. Her bør funksjoner, arealkrav og organisering av funksjoner framgå. Arealkrav må ivareta hensyn til ny pedagogikk, ansattes behov og universell utforming. Dette vil være hensiktsmessig for å forenkle planleggingsprosessene for nye, eller rehabilitering av eksisterende skoler. Skoler bør utformes på en slik måte at de også dekker nærmiljøets behov, og er tilgjengelige for beboere i nabolaget, frivillige lag og organisasjoner utenom skoletid. Utearealer Ski by vil i stadig større grad kreve arealeffektive tiltak. Skolenes utearealer skal være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 kvm justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 Helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen - Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca. 5000 kvm. - Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca. 10 000 kvm. - Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca. 15 000 kvm med tillegg på 25 kvm for hver elev over 300. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skole med mindre areal enn anbefalt norm, er dette spesielt viktig. Det er viktig at området dekker ulike behov både i og etter skoletid. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet (Miljø og helse i skolen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, IS-2073). Undersøkelser har vist at både små og store kjedelig utformede skolegårder ofte fører til mobbing istedenfor at elevene aktiviserer seg på andre måter. I tillegg viser forskning at barns fysiske helse er vesentlig dårligere nå enn tidligere på grunn av dårlig kosthold kombinert med et lavere aktivitetsnivå. Det er derfor viktig med skoleanlegg som fører til mer fysisk aktivitet både i- og etter skoletid. http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/2121.0 12

Møtested for nærmiljøet I tillegg til å være utendørs undervisnings- og pauseareal for skolen er skolegården et av de viktigste møtesteder for barn også etter skoletid. En attraktiv utforming kan øke dens betydning for hele nærmiljøet. Både utformingen av uterommene i nærmiljøet og forbindelsen mellom dem har stor betydning for folks mulighet til utfoldelse. Å se hva andre holder på med, inspirerer til egen aktivitet. Fordi ulike aktiviteter styrker hverandre, bør felles utearealer samles om viktige gangstrøk og ikke spres tilfeldig. Forholdene blir dermed lagt bedre til rette for et trafikksikkert miljø og for et samspill mellom ulike aktiviteter. Tilfeldige og uformelle møter mellom grupper og individer kan oppstå, og det kan bidra til en positiv utvikling av det sosiale miljøet. http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/1185.1 Lokalsamfunnets behov Fleksible skoleanlegg kan dekke lokalsamfunnets behov. Det er viktig å unngå at store bygg står tomme på kveldstid og i helgene. Investeringer og driftsutgifter kan fordeles på flere parter. Man kan få høyere kvalitet på anleggene til en bedre pris enn man ellers ville ha fått. Vi vil i årene framover oppleve at boarealer går ned, færre bor i eneboliger, flere bor i leilighet. Det vil derfor være et økende behov for lokaler for å arrangere barnebursdager, familiesammenkomster, etc. Skolene anbefaler at alle elever skal inkluderes i barnebursdager eller liknende, men mange har ikke plass nok hjemme, eller har ikke råd til å leie egnet lokale. Lokaler adskilt fra avlåste deler av skolebygget for øvrig, vil kunne tjene både skoleformål og nærmiljøformål. Kulturskoletilbud og idrettsaktiviteter for barn i barneskolealder (<12 år) kan med fordel skje på nærskolen, framfor i sentraliserte, større anlegg. Dette vil kunne redusere transportbehovet, og det vil kunne skape bedre tilhørighet til nærmiljøet. Et eksempel på skoler med flerbruksfunksjoner er Rommen skole og kultursenter i Oslo. Skolen består av stor flerbrukshall, en kultursal, et kombinasjonsbibliotek samt lokaler for den kommunale kulturskolen. Det er også et sambruk med bydelen hvor en del av bydelsadministrasjonen har fått plass. Et annet eksempel er nye Veitvet skole i Oslo, en 1. til 10. trinn skole for 840 elever, som skal stå ferdig sommeren 2015. Totalt bebygget areal blir 11 500 kvm (BRA). Tomtens størrelse er 61 850 kvm. Det skal i tillegg til undervisningsarealene oppføres en flerbrukshall integrert i bygget. Hallen skal brukes til idrettsformål også utenom skolens åpningstid. Totalt vil det være ca. 2000 kvm som vil være tilgjengelige til allment bruk. Det etableres også utvendig idrettsanlegg og nytt klubbhus i tilknytning til dette. Det vil bli ca. 400 kvm areal til bruk for lagring. Skolen bygges som passivhus. http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article249257-62569.html Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov på skolene Befolkningsprognoser Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag 350 000 personer de neste 20 årene. I Ski kommune vil folketallet i den samme perioden øke fra om lag 30 000 til mellom 40 000 og 50 000 innbyggere. 13

Ferdigstillelse av Follobanen mellom Oslo og Ski vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski by. Når reisetiden mellom Ski og Oslo halveres, og Ski som kollektivknutepunkt for buss utvikles ytterligere, vil dette gjøre det mer attraktivt å flytte til Ski. Boligveksten skal skje nær Ski stasjon, og kulturlandskapet med dyrket mark og sårbar natur skal skjermes. Det er gjort beregninger på at innbyggerveksten i Ski by vil være på mellom 6500 og 13 600 mennesker i perioden 2014-2029. Hvor stor del av veksten som skal kanaliseres til Ski avhenger av boligmarked og private utbyggere, og av hvilke retningslinjer det blir enighet om i Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Høringsutkast sendes ut i oktober 2014 med sikte på vedtak i 2015 (www.plansamarbeidet.no). I Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser 2014-2029 angir prognoser for henholdsvis 2 og 2,9 prosent årlig vekst. 2 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden 2014-2029: - Ski sentrum 1000 boliger - Ski øst 700 boliger - Finstad 1080 boliger Dette vil kunne gi 9890 innbyggere totalt i plansone Kontra, dvs en økning på ca. 4500 innbyggere, og totalt 6100 innbyggere på Finstad, en økning på 2000 innbyggere. 2,9 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden 2014-2029: - Ski sentrum 2170 boliger - Ski øst 1900 boliger - Finstad 1500 boliger Dette vil kunne gi om lag 16 000 innbyggere totalt i plansone Kontra, dvs en økning på ca. 10 500 innbyggere, og totalt 7100 innbyggere på Finstad, en økning på 3100 innbyggere. Ski øst kan utgjøre Skis boligreserve i lengre tid. En ny skole i området vil kunne fungere som driver for utbyggingen. De første boligene i Ski Øst kan stå klare allerede i 2020. Det foreligger ingen utbyggings- eller fortettingsplaner på Hebekk. Området er preget av mange eneboliger. Det kan skje generasjonsskifter i disse, samt eplehagefortetting, det vil si at en del av hagen skilles ut som egen tomt som det bygges et nytt hus på. Dette kan påvirke kapasiteten på Hebekk skole, hvilket betyr at fortettingen må foregå styrt. Skolenes kapasitet Det er gjort en kartlegging av elevtall, antall klasser og paralleller og kapasitet på skolene per 1.8.2014. Skole Antall Antall paralleller Kapasitet elever / klasser elever/klasser Hebekk 376/16-17 2-3 392/14 Finstad 405/20 2-4 495/20 Ski 430/20 2-3 525/21 Ski ungd. 480/18 6 532/19 14

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Boligutbygging og skolekapasitet må vurderes samlet, og det kan ikke bygges nye boliger uten tilstrekkelig skolekapasitet (rekkefølgebestemmelser). Det vil i årene framover oppstå underkapasitet ved Ski skole, Ski ungdomsskole og Finstad skole. Det må derfor gjøres utvidelser og bygges nye skoler. Grafene nedenfor viser antall barn i grunnskolealder på Hebekk, Finstad og Kontra skolekretser, fram mot 2029, og der den røde linja er skolenes nåværende kapasitet. Hebekk skole Hebekk skole ble bygget i 1964 og elever og lærere feiret nettopp skolens 50 årsjubileum. SFO- bygg og hovedfløyen er bygget i perioden 1993 1998. Denne delen av bygningsmassen har i hovedsak tilfredsstillende kvalitet. Det er utfordringer knyttet til takkonstruksjonen (takfall/taktekking) som kan medføre behov for utskifting/omlegging. Resterende deler av byggene fra 1964 og 1970 er modne for sanering (deler av 1964- bygget ble revet da hovedbygget var bruksklart i 1980). Det er knyttet usikkerhet til støy fra ny jernbane. Skolen er nå en to-parallell skole, men har tre paralleller på tre trinn. Det er utfordringer vedrørende trange arbeidsplasser, fulle arbeidsrom og trangt personalrom. Skolen strever med for få kontorer og møterom. Hebekk skole har et skoleanlegg som lar seg utvide. Rehabilitering og utvidelse av Hebekk skole til en tre parallell skole er under oppstart, og er beregnet å være ferdig i 2017. Hebekk, 2,9 % vekst 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 6-12 år Kap BS 15

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Hebekk 2,2 % vekst 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 6-12 år Kap BS Hebekk skole vil i begge vekstalternativene ha tilstrekkelig kapasitet i årene fram mot 2029. Finstad skole Finstad skole er fra 1970. Bygget ved Finstad skole ble helt rehabilitert i 2010 med unntak av blant annet gymsal hvor rehabilitering blir fullført høsten 2014. Siste byggetrinn er fra 2009 og SFO bygget er fra 1997. Bygningsmassen ved Finstad skole vil kunne nyttes til skolebruk i en rekke år fremover uten store kostnader til vedlikehold eller rehabilitering. Det finnes mulige løsninger for utvidelse av skolen med enten påbygg eller nye bygg, enten på eksisterende tomt eller nabotomter. Det er verdt å merke seg at økningen i antall elever på Finstad skole de siste årene har kommet på de laveste alderstrinnene. Dette gir en lavere utnyttelse av skolens kapasitet, sammenliknet med om veksten ble spredt jevnt på alle alderstrinnene. Det er nå fire paralleller på første trinn, med 20 elever i hver klasse. På 5. og 7. trinn er det to paralleller. Til tross for at skolen er dimensjonert for 495 elever og 20 klasser, er skolens kapasitet nå oversteget med 405 elever og 20 klasser. Fire paralleller på de laveste alderstrinnene utfordrer også SFOs arealkapasitet, særlig kjøkken og serveringsrom. Det vil bli behov for å utvide gymsalskapasitet. Det vil kunne oppstå behov for midlertidige tiltak på Finstad skole fra 2015 eller 2016. 16

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Finstad, 2,9 % vekst 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 6-12 år Kap BS Finstad 2,0 % vekst 700 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 600 500 400 300 200 100 0 6-12 år Kap BS Finstad skole vil med det høyeste vekstalternativet få en vekst der elevtallet nærmer seg 800 elever i 2029. Med vekst på 2 % vil antall elever i det samme tidsrommet nærme seg 650 elever. Ski skole og Ski ungdomsskole Byggene på Ski ungdomsskole og Ski skole har byggetrinn fra 1939 1968 med unntak av SFO-bygget ved Ski skole som er fra 1997. Hele bygningsmassen ved Ski skole og Ski ungdomsskole er solide byggverk som er oppgradert betydelig de siste 15 år, både bygningsmessig og teknisk (varmeanlegg, ventilasjonsanlegg m.m). Disse byggene kan nyttes i et betydelig antall år fremover uten store kostnader til rehabilitering, med unntak av Ski bad, gymsal og aula. Det vil bli behov for oppgradering av ventilasjonsanlegg for gymsal/aula. Ved ønske om videreutvikling av bygningene vil det etter en ti 17

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 til femten år bli krevende å tilfredsstille tekniske krav. Skoleanleggene har utvidelsesmuligheter mot sør, der kommunen eier tomter. Ski ungdomsskole vil om få år få sin kapasitet oversteget på grunn av økning i antall elever på Finstad, Ski sentrum og Ski øst. Ski skole vil få sin kapasitet oversteget på grunn av økning i antall elever i Ski sentrum og Ski øst. Ski skole, 2,9 % vekst 1 600 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 6-12 år Ski skole 2,0 % vekst 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 6-12 år Kap BS Med en vekst på 2,9 % vil Ski skole i Kontra skolekrets få en økning i antall elever på nærmere 1000 elever. Med vekst på 2 % vil økningen i antall elever være på om lag 450 elever. 18

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Ski ungdomsskole, 2,9 % vekst 1 200 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 1 000 800 600 400 200 0 13-15 år Ski ungdomsskole 2,0 % vekst 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose 2008-2029 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 13-15 år Med en vekst på 2,9 % vil antall elever på Ski ungdomsskole øke med om lag 600 elever. Med 2% vekst vil økningen være om lag 300 elever. Tallene viser at det fram mot 2029 er behov for en halv til en ny ungdomsskole, og en ny barneskole, samt behov for å erstatte/fornye og utvide Ski skole og erstatte/fornye Ski ungdomsskole. Skolenes kulturhistoriske betydning I 2014 i forbindelse med sentrumsplanarbeidet ble det gjort en kulturhistorisk stedsanalyse for Ski sentrum. Ski skole og Ski ungdomsskole inngår i analysen. Området angis å ha middels endringskapasitet, det vil si at det tåler noe endring og fortetting. Moderniseringen av Ski sentrum begynte så smått i 1930-tallet, og gikk fra å være treby til å bli en murby. Innbyggertallet vokste og det ble behov for å bygge en skole. Denne ble bygget på grunnen til gården Mellom-Sander fra 1939 og fram til 1968. Skolen var et viktig enkeltbygg i perioden fram til 1960, og inngikk i den nordlige 19

delen av Ski sentrum som ble dominert av offentlige bygg og institusjoner (rådhus, menighetshus og skole). Våren 2014 feiret elever og lærere Ski skoles 60 årsjubileum. I 1968 ble det bygget ny ungdomsskole. Vurdering og anbefaling Det må på plass vesentlig økt skolekapasitet i Ski by for å møte befolkningsveksten i årene framover. Prosjektet foreslår følgende hovedgrep: Rehabilitere og utvide Hebekk skole permanent Rehabilitering og utvidelse til treparallell av Hebekk skole er under oppstart og er beregnet å være ferdig i 2017. Dersom eneboliger i områder preges av generasjonsskifte, og det skjer en kontrollert eplehagefortetting, vil dette la seg håndtere uten ytterligere midlertidige eller permanente tiltak. For å utnytte ledig kapasitet fram til elevantallet eventuelt øker, kan man legge en innføringsklasse til skolen. Prosjektgruppa anbefaler at Hebekk skole i forbindelse med rehabiliteringen i perioden 2015-2017 samtidig planlegges for å kunne bli en fire parallellskole en gang i framtiden. Ut fra dagens befolkningsprognoser kan dette behovet oppstå i 2025 som følge av befolkningsveksten på Finstad. Utvide Finstad skole midlertidig og permanent Finstad skole er nær en treparallell skole (20 klasser). Skolen har et klart økende elevtall, og skolens kapasitet vil være oversteget i 2015 eller 2016. Finstad skole har et skoleanlegg som lar seg utvide, samt at kommunen eier tilgrensende tomter. Prosjektet anbefaler å utvide Finstad skole til en fire-parallell skole, herunder utvidet gymsalkapasitet. Det tar tre til fire år før et permanent tilbygg står klart, og det må derfor etableres midlertidige tiltak i form av modulbygg fra 2015 eller 2016. Det vil være et permanent behov for økt kapasitet på Finstad skole i årene framover. Det anbefales derfor å gjøre perioden med midlertidige tiltak så kort som mulig. Dersom veksten i Finstad skolekrets kommer opp mot 2,9 prosent, vil skolens kapasitet kunne sprekke i 2025. Prosjektgruppa anbefaler at det da er ledig kapasitet på Hebekk skole, og at barn i grenseområdet til Hebekk skolekrets, tilbys skoleplass på Hebekk skole. Det er også mulig å samarbeide med Ås kommune om å kjøpe skoleplasser på Solberg skole på Nygård. Skolen er planlagt utbygget til en toparallell skole, og det er rom for ytterligere utvidelse til fireparallell. Utvide Ski ungdomsskole midlertidig Ski ungdomsskole har et klart økende elevtall på grunn av befolkningsvekst på Finstad, Ski sentrum og Ski øst. Skolens kapasitet vil være oversteget i 2017. Skolen har fullt utnyttet kapasitet på kontorarbeidsplasser for det pedagogiske personalet. Det vil bli krevende å tilfredsstille tekniske krav i skolebygget om 15 år. Skoleanlegget er i utgangspunktet lite, men kommunen eier noen av de tilgrensende eiendommene i sør (blant annet Kjeller n) og øst (Ski 20

skole). Skolen er sentralt plassert i Ski by, noe som er gunstig for alle elevene fra hhv. Hebekk, Finstad og Ski, samt at skoleelevene skaper aktivitet i sentrum. Prosjektet anbefaler å utvide Ski ungdomsskole til en sjuparallell skole gjennom å etablere midlertidige tiltak i form av modulbygg fra 2017. Det vil også være behov for modulbygg med kontorarbeidsplasser for ansatte. Utvide Ski skole midlertidig Ski skole er en treparallell skole. Skolen har et klart økende elevantall, og skolens kapasitet vil være oversteget i 2018-2020. Prosjektet anbefaler midlertidige tiltak i form av modulbygg fram til ny skole står klar i Ski øst. Behovet for midlertidig utvidelse må vurderes løpende. Midlertidig utvidelse tilsier at også utearealene bør økes ved å ta i bruk tomt i sør, samt tiltak for høyere kvalitet på uteområdene på Ski skole. Ny barneskole i Ski øst Omfattende utbyggingsplaner i Ski øst vil medføre at elevkapasiteten på Ski skole raskt overstiges. De første boligene er planlagt å stå klare i 2020. Prosjektet foreslår å bygge en ny fireparallell skole i Ski øst innen 2020. Skolen bør ligge sentralt og trafikksikkert i nytt boligområde, gjerne samlokalisert med ny barnehage, og med kortest mulig avstand til Ski stasjon. Avhengig av når ny skole i Ski øst står ferdig, vil dette kunne innebære at midlertidige tiltak på Ski skole ikke blir nødvendig, eventuelt av kort varighet. Det vil også kunne frigjøre klasserom på Ski skole som kan benyttes av Ski ungdomsskole, for å redusere midlertidige tiltak der. Når ny skole i Ski Øst er ferdig, anbefaler prosjektet at Ski utjevningssone opphører (se kapittel om nærskoleprinsippet). Ny Ski skole og Ski ungdomsskole Ski skole og Ski ungdomsskole vil med hensyn til tekniske krav være krevende å vedlikeholde utover 15 år. Det er allerede i dag et stort behov for nye gymsaler/aula og svømmehall, da disse er i dårlig forfatning. Prosjektet anbefaler å bygge nye skoler eller at skolene totalrehabiliteres innen 15 år. Dette kan enten gjøres på de eksisterende tomtene, eller på et nytt sted. Det er også en mulighet at en av skolene bygges på et nytt sted. Ved nybygg på eksisterende tomter, vil det være behov for alternative skoleanlegg i byggefasen. Det vil også være behov for å utvide det samlede utearealet. Dersom Ski skole og Ski ungdomsskole fortsatt skal lokaliseres på eksisterende tomt, anbefaler prosjektet at det etableres nærmiljøfunksjoner i tilknytning eller i nærheten av skolene, der nye gymsaler, aula og svømmehall inngår. Ungdomsklubben Kjeller`n bør inngå som del av disse nærmiljøfunksjonene. Med hensyn til arealeffektivitet, tilrettelegging for en aktiv livsstil, trygg skolevei, nærhet til grønt- og rekreasjonsområder, fleksible og funksjonelle bygg som tilrettelegges for sambruk og mangfold av aktiviteter og samspill med idrettsanlegg er Ski idrettspark et aktuelt område for relokalisering av Ski skole og Ski ungdomsskole. Denne plasseringen vil også innebære en samlokalisering med Ski Videregående skole. FDV-kostnader ved sambruk bør vurderes ved lokalisering av skoler nær 21

idrettspark og videregående skole. Tidspunktet for å bygge ny Ski skole og Ski ungdomsskole må blant annet vurderes ut fra FDV-kostnader i eksisterende bygg og FDV-kostnader i nybygg. Ski skole bør utvides til en fireparallell skole i forbindelse med rehabilitering/nybygg. Prosjektgruppa anbefaler at det arbeides aktivt for å få en internasjonal skole i Ski by. Dette vil kunne bidra til et bredere skoletilbud og et mangfold i befolkningssammensetningen. Ny ungdomsskole sentralt i Ski I perioden 2019-2022 vil det oppstå et behov for en ny ungdomsskole fordi kapasiteten på Ski ungdomsskole blir oversteget. Anbefalte prinsipper for en sentral lokalisering av ungdomsskole i Ski by, gjør det aktuelt å legge denne til Ski vest eller sentrum midt/sør, og med muligheter for samdrift. Her er det flere alternativer: - i nærheten av Finstad skole - samlokalisert med ny videregående skole nær Ski stasjon Lokalisering av ungdomsskole nær Finstad skole vil kunne bidra til å utvikle nærmiljøfunksjoner på Finstad som flerbrukshall, kulturlokaler og utendørs idrettsbaner. Dette er særlig egnet for barn i barneskolealder. Samlokalisering av ungdomsskole og videregående skoler har i tillegg til samdriftsfordeler, positive sosiale effekter. Det finnes også erfaringer som viser at samlokalisering har positive læringseffekter. Alternative lokaliseringer av videregående skole og ungdomsskole er i nærheten av Skeidarbygget, XXL-bygget og Rimi/Statoil. Framtidig kapasitet kan fordele seg slik: Antall paralleller Antall elever/klasser Hebekk skole 3 525/21 Finstad skole 4 700/28 Ski skole 4 700/28 Ski ungdomsskole 7 588/21 Ny skole Ski øst 4 700/28 Ny ungdomsskole 7 588/21 22

Skole 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 Hebekk Rehab og perm. utvid. til 3 parall. Perm. utvid. til 4 parall. Finstad Ski Ski ung Midl. utvid. med 3-4 kl. og kjøkken Planer for 4 parall. Midl. utvid. med 3-4 kl. Midl. utvid. med 3 parall. Perm. utvid. til 4 parall. Midl. utvid. med 3 kl. Ny ungd.- skole sentralt i Ski Ny skole i Ski øst med fire parall. Ski skole og Ski ungd.- skole kan bli midl. 1-10 skole Erstatte/ fornye og utvide Ski skole til 4 parall. Erstatte/ fornye Ski ungd.- skole

Ski skole lokalisert der den ligger i dag. Avstandssirkler rundt skolene, hhv. 300 m og 500 m. Ski skole relokalisert til idrettsparken. Avstandssirkler rundt skolene, hhv. 300 m og 500 m.

Videregående skoler og statlige virksomheter Akershus fylkeskommune (AFK) har to videregående skoler (VGS) i Ski by. Ski VGS ligger ved idrettsparken, med allmennfag, musikklinje og idrettslinje. Dette er en liten og populær skole i regionen og den har gode resultater. Skolen har en relativt sentral plassering i Ski med kort avstand til Ski stasjon. Drømtorp videregående skole har en rekke yrkesfag, blant annet inne helse og mediefag. Den ligger på industriområdet på Drømtorp, en mindre sentral plassering. Avstand til kollektivknutepunkt har en økonomisk side, siden elever ankommer med toget og vil ha behov for videre transporttilbud til skolen. Lokalisering av offentlige funksjoner som videregående skoler har stor betydning for å sikre høy kollektivandel i regionen, byliv, sambruk av skoleanlegg, m.m. Ski by som kollektivknutepunkt kan være et naturlig lokaliseringsvalg for videregående skoler. Ski kommune og Akershus fylkeskommune må samarbeide om langsiktige løsninger for lokalisering av videregående skoler for å underbygge regionale og lokale mål. Prosjektet peker på at lokalisering av nye videregående skoler bør bygges sentralt og i tilknytning til kollektivknutepunkt. Dersom det skal lokaliseres nye videregående skoler i Ski sentrum, bør disse ligge nær Ski stasjon. En ny videregående skole i stasjonsområdet vil kunne underbygge næringsstrategier i Ski og i Follo. Utvikling av samarbeid med næringsliv og universitet gjennom samarbeidsmodeller tilsvarende «Ullernmodellen»/Oslo Cancer Cluster er aktuelt innen områder regionen har særlige fortrinn. Kongsbergskolen er et annet eksempel på samarbeidsmodell der barnehage, barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, høgskole og næringsliv samarbeider og jobber mot de samme målene. Statlige kunnskapsvirksomheter som høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner vil også kunne være positivt å få lokalisert til Ski by. Et samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus for strategisk lokalisering av statlige virksomheter til Ski anbefales. Kilder Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg, Utdanningsdirektoratet http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/1 Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IS-2073 http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/miljo-og-helse-i-skolen/publikasjoner/is-2073- Veileder.pdf Skolebehovsplan Bærum kommune 2013-2022 Kongsbergskolen http://www.kongsberg.kommune.no/documents/sentraladministrasjon/kunnskaps- %20og%20kulturpark/Kongsbergskolen110630.pdf http://kongsberg-kkp.no/kongsbergskolen#collapse4 25

Til: Ski kommune Fra: FAU ved Finstad skole 15.12.2014 Høringsuttalelse til «Rapport om skolekapasitet i Ski by» Finstad FAU anser at skoleutredningen er et godt, gjennomarbeidet dokument, og at den gir et godt bilde av skolesituasjonen. Permanente og midlertidige løsninger Utredningen er ambisiøs i forhold til fremdriften i etablering av permanente utvidelser, hvilket FAU anser som positivt. Samtidig understreker utredningen viktigheten av å prioritere permanente tiltak fremfor midlertidige tiltak, hvilket også er svært ønskelig sett fra foreldrenes ståsted. I den grad midlertidige tiltak som paviljonger MÅ benyttes, er FAU svært opptatt av kvaliteten på disse. De tekniske løsningene må være i henhold til dagens krav, slik at elever og lærere som benytter paviljongene får et likeverdig tilbud med de som bruker permanente bygg. På bakgrunn av skoleutredningen tror og håper Finstad FAU at kommunen snarest mulig starter prosjekteringen av den permanente utvidelsen som er anbefalt i 2018, slik at varigheten av de midlertidige tiltakene blir kortest mulig. Utearealer Videre ønsker FAU å påpeke viktigheten av at skolens utearealer utvides med høy kvalitet parallelt med utvidelsen av elevantallet, og at dette skal gjelde også ved etablering av paviljonger. I den grad man i anleggsperioden må legge beslag på deler av skolens utearealer må dette kompenseres med utvidelse av utearealene i andre retninger, slik at skolebarna blir minst mulig berørt av utbyggingen. Klassestørrelser Utredningen legger opp til klassestørrelser på inntil 25 elever. FAU er generelt opptatt av at antallet elever pr klasse holdes nede, og vil gjøre det vi kan for at denne ambisjonen følges opp i fremtiden. Dette må også hensyntas ved etablering av midlertidige løsninger (paviljonger), da kombinasjonen av midlertidige løsninger og høyt elevantall pr klasse kan være ekstra uheldig. Lokalisering av fremtidige ungdomsskoler FAU ser at det er åpenbare fordeler og ulemper ved å videreføre satsingen på ungdomsskoler i Ski sentrum. Vår samlede vurdering er at man ved bygging av ny ungdomsskole bør etablere denne på

vestsiden av jernbanen, og da fortrinnsvis i de mest sentrumsnære delene av Finstad (Ski Vest). Lokaliseringen bør være så nær Finstad skole at man oppnår felles bruk av de funksjoner en barneskole og en ungdomsskole naturlig kan dele på. En slik lokalisering kan bli en vesentlig bidragsyter til å øke bredden i det lokale idretts/kultur/fritidstilbudet for beboerne vest for Ski stasjon, og samtidig bidra sterkt til redusert bilbruk til/fra frititdsaktiviteter gjennom Ski sentrum. For Finstad FAU Monica Syversen leder

Ski kommune v/ingvild Belck-Olsen ingvild.belck-olsen@ski.kommune.no Ski, januar 2015 Høringsuttalelse til «Rapport om skolekapasitet i Ski by» Hebekk FAU ser på «Rapport om skolekapasitet i Ski by» som et godt og gjennomarbeidet dokument, dog har vi noen innspill. Antall paralleller FAU ser ingen grunn til å vente med å bygge en 4-parallell. Erfaringen fra Finstad viser at befolkningsprognoser ikke er en eksakt vitenskap. Med en 4 parallell vil Hebekk ha mulighet til å avhjelpe Finstad og Ski skoler ved å flytte på skolekretsene midlertidig i perioden frem til en 4-parallell tvinger seg frem. Dette er, etter FAU s oppfatning, et bedre og billigere alternativ enn å kjøpe skoleplasser i en nabokommune. FAU mener også å vite at det allerede er store endringer i måten folk bosetter seg på Hebekk. I tillegg til «eplehagefortetning» ser man at der det før bodde en familie på 3-4, ser det nå ut som om det øker til 4-5. Vi ser ingen «tegn i tiden» til at dette vil snu, snarere tvert imot. Dette tilsier også at det bør bygges 4 parallell umiddelbart. Nærmiljøaspektet FAU anser nærmiljøaspektet som særs viktig. Ved å legge til rette for både idrett med en hall, samt øvingsrom for skolekorps og kulturskole vil barn og unges bånd til Hebekk bli styrket. I tillegg vil man naturligvis redusere transportbehovet fra Hebekk og inn til Ski byen samt gjennom Ski byen til Idrettsparken. Ved at flere fritidsaktiviteter samles på et sted vil også barn og unges muligheter til å finne sin «greie» bli større siden muligheten for å se, oppleve og prøve andre aktiviteter vil øke. Samtidig vil det være en sosial møteplass for foreldre som henter/leverer/venter. Ved etablering av tilstrekkelige arealer for fritidsaktiviteter må det samtidig etableres tilstrekkelige lagringslokaler. Det må også legges til rette for enkel adkomst «24/7» med elektroniske nøkler og adskilte låsesoner. Trafikksituasjon Med en utvidelse av skolens kapasitet vil også trafikken til skolen øke betraktelig. Allerede i dag er det til tider stor og uoversiktlig trafikk. FAU anser det som naturlig at dette blir sett på i samband med utbyggingen slik at alle trafikanter kan ferdes trygt til og fra skolen og fritidsaktiviteter. Hebekk FAU Solvår Kvedalen, leder

Skikommune v/lngvild Belck-Olsen postmottak@ski. kommune. no Høringssvar til «Rapport om skolekapasitet i Ski by» Ski 11.01.2015 Innledning Som fellesorgan for alle FAU-ene i Ski kommune har KFAU behandlet "Rapport om skolekapasitet i Ski by" på møte 9. desember 2014. Vi henviser også til høringssvarene fra de ulike FAU-ene på Ski skole, Ski ungdomsskole, Finstad skole og Hebekk skole som går mer spesifikt på utfordringene knyttet til hver enkelt skole. Godt grunnlag KFAU mener rapporten er troverdig og godt gjennomarbeidet og at den både gir et realistisk bilde på utfordringene I muligheten for skolesituasjonen i en by i kraftig vekst. Vi er også glade for at rapporten kommer med konkrete anbefalinger knyttet til enkeltskoler, samtidig som den åpner for å drøfte ulike løsninger f.eks knyttet tit lokalisering av ny ungdomsskole. Vi er glade for at utredningen er så ambisiøs på tempo og framdrift, samtidig som det da pålegger kommunen et ekstra stort ansvar å gjennomføre tilstrekkelig utredning for å oppnå flest mulig krav til lokalisering, fysisk aktivitet, synergieffekter, lærings- og sosialt miljø m.m. Utredningen understreker viktigheten av å prioritere permanente tiltak fremfor midlertidige tiltak hvilket også er svært ønskelig sett fra foreldrenes ståsted. I den grad midlertidige tiltak som paviljonger må benyttes, er KFAU svært opptatt av kvaliteten på disse. De tekniske løsningene må være i henhold til dagens krav, slik at elever og lærere som benytter paviljongene får et mest mulig likeverdig tilbud med de som bruker permanente bygg. Taket for skolestørrelse som legges til grunn virker godt begrunnet, og det er bra at man planlegger etter høyeste alternativ for befolkningsvekst. Utredningen legger opp til klassestørrelser på inntil 25 elever. KFAU mener dette er en fornuftig øvre grense for å ivareta et best mulig læringsmiljø. Dette må også hensyntas ved etablering av midlertidige løsninger (paviljonger), da kombinasjonen av midlertidige løsninger og høyt elevantall pr klasse kan være ekstra uheldig. Videre ønsker KFAU å påpeke viktigheten av at skolenes utearealer utvides med høy kvalitet parallelt med utvidelsen av elevantallet, og at dette skal gjelde også ved etablering av paviljonger. Innspill til rapportens enkeltforslag Rapporten kommer med 1 O anbefalte tiltak for skolene for å møte befolkningsveksten. Overordnet støtter KFAU alle disse tiltakene, herunder behovet for en ny barneskole i Ski Øst. KFAU ønsker derfor kun å komme følgende innspill til noen enkelttiltakene som foreslås: KFAU ønsker å beholde Ski skole og i utgangspunktet også Ski ungdomsskole der den er i dag uavhengig om byggene skal rehabiliteres eller bygges på nytt. Dette er viktig både ut i fra disse skolenes kulturhistoriske betydning i Ski sentrum, men også for å bidra til aktivitet i sentrumsområde. En forutsetning for dette, er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende. Det må lages underganger I overganger for de myke trafikantene som må krysse veien for å komme til skolene. Rundt begge skolene må det legges bedre til rette for at foreldre kan slippe av skolebarna dersom de kjøres. Ved Ski skole må det settes av

plass som er bedre egnet for dette enn dagens løsning. Svømmehallen er i dårlig forfatning og kapasiteten er svært begrenset. Denne må økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet i tilknytning til et nærmiljøanlegg med blant annet ny svømmehall, gymsaler, aula m.m. Dette kan legge til rette for aktiviteter på skolen også på kveldstid. Fylkestingetgjorde vedtak 15. desember om etablering av ny videregående skole i Ski sentrum hvor kommunen er bedt om å peke ut aktuelt tomt. KFAU ber om at det nedsettes høringsgrupper for å vurdere evt. synergier på noen fasiliteter (f.eks idretts- og svømmearenaer) og at KFAU blir representert i denne utredningen. KFAU mener at en ny ungdomsskole bør legges på vestsiden av jernbanen i tilknytning til enten Finstad eller Hebekk barneskoler. KFAU mener det er bedre argumenter for en slik lokalisering, enn en lokalisering med videregående skole i nærheten av Ski stasjon. Selv om det vil være gode synergier mellom en ungdomsskole og videregående skole i sentrum, er det for Ski som by enda viktigere å utvikle gode nærmiljøfunksjoner i Ski vest. Rapporten lanserer en ny ungdomsskole i tilknytning til Finstad skole som et alternativ, og dette er også lagt inn som forslag fra den kommunale arbeidsgruppen som har laget et planutkast for Ski vest. (http:/ /www.oblad.no/ Det er plass til 1500 boliger og 3500 arbeidsplasser i den nye Ski byen i vest- 5-68-8481.html ) Her vil man oppnå felles bruk av de funksjoner en barneskole og en ungdomsskole naturlig kan dele på og man kan utvikle nærmiljøanlegg for idrett og kultur. Det meste av aktiviteter for barn på ettermiddags- og kveldstid skjer i Ski øst, noe som medfører mye trafikk gjennom sentrum og forbi Ski skole. En slik lokalisering kan bli en vesentlig bidragsyter th å øke bredden i det lokale idretts/kultur/ fritidstilbudet for beboerne vest for Ski stasjon, og samtidig bidra sterkt til redusert bilbruk til/fra fritidsaktiviteter gjennom Ski sentrum. KFAU stiller spørsmål ved om det er grunn til å vente med å bygge en 4-parallell på Hebekk skole, for åta høyde for usikker befolkningsvekst på Hebekk, samtidig som det samlet gir kommunen større fleksibilitet. Med en 4-parallell vil Hebekk ha mulighet til å avhjelpe Finstad, hvis Finstad skulle få for liten kapasitet i 2025, men også avhjelpe Ski skole i en rehabmteringsfase. Befolkningsveksten vil også kunne fortsette etter 2030. Det er derfor viktig å ha et langsiktig perspektiv på tilgjengelige tomter for å ha handlefrihet i framtiden og at det vises romslighet i utvidelsesplaner og fleksibilitet for justering av skolestørrelser. Her er det fornuftig å planlegge i prosjekteringsfasen påbyggingsmoduler som kan komme i etterkant av byggenes ferdigstillelse skulle anslagene vise seg å være for lave, slik man erfarte ved den relativt ferske utvidelsen av Finstad skole. Videre bør det bygges teknisk slik at fremtidig utvidelser kan gjøres uten dramatiske inngrep på drift i byggeperiode, på utearealer og omkringliggende bebyggelse. KFAU i Ski ser fram til en tett dialog med kommunen i den videre fasen.

Høringssvar fra Ski IL Alliansen Rapport: Skolekapasitet i Ski by Ski IL Alliansen har som omtalt i rapporten, hatt møte med prosjektet og formidlet ønske om samarbeid knyttet til utvikling, investeringer og samdrift med Ski kommune, samt Akershus fylkeskommune. Ski IL Alliansen arbeider med en masterplan knyttet til utvikling av Ski idrettspark frem mot 2030. Målet er at masterplanen skal være klar mai/juni 2015 Grunnlaget til å utvikle idrettens lokale verdiskapning ligger i vår felles interesse: Kommunen og idretten lokalt har felles interesser i å sikre gode oppvekstvillkår for barn og ungdom i lokalsamfunnet. Kommunen skal være en arenabygger og samarbeidspartner for frivillig sektor, næringslivet og innbyggerne. Kommunen må være åpen for ulike samarbeidsløsninger som kan bidra til å utvikle lokalsamfunnet og arbeide bevisst og utadrettet i forhold til alle aktuelle aktører lokalt. Partnerskap mellom de ulike aktørene kan skape nye løsninger og gi resultat som det ikke ville være mulig å oppnå uten samarbeid. Ski IL Alliansen ønsker å: Bidra til mer effektiv ressursutnyttelse i forhold til felles mål Bidra til god samordning av planer Styrke idrettens og kommunens omdømme og legitimitet i lokalsamfunnet Prosjektet, skolekapasitet i Ski by, skal angi prinsipper for lokalisering. Ski IL Alliansen ser at flere av prinsippene (s.8 og s.9) knyttet til lokalisering blir ivaretatt på en god måte ved skoleplassering/videre utbygging i tilknytning til Ski idrettspark. Med plassering i eller i tilknytning til Ski idrettspark, vil man ha et særdeles godt utgangspunkt for å kunne imøtekomme: - Skoler må ha trafikksikker adkomst både for gående og syklende. - Skoler bør ligge «på veien» til toget, bussen eller jobben. - Samspill med idrett og kultur møtested i nærmiljøet skolen som kvalitetselement i bybildet. Som rapporten peker på i sin vurdering og anbefaling, vil en skoleplassering i eller i tilknytning til Ski idrettspark, være samfunnsmessig formålstjenlig. Utviklingen av en idrettspark med «tilhørende» skole(r) vil også være et strategisk grep for god økonomistyring for Ski kommune, etter vår mening. Ringvirkninger knyttet til samfunnsregnskapet er ikke lett og beregne. Men et godt samarbeid mellom idretten og Ski kommune, kan generere: 1. Prosjektering og bygging av anleggene vil vanligvis generere 2,5 mer enn byggekostnadene i form av ringvirkninger som leveranser, servicetjenester, økt salg mv 2. Økt skatteinngang hos vertskommunen. 3. Andel av frivillig innsats

Undersøkelser i Norge viser at kommunene ved å investere 1- en krone i idrett vil spare mellom 6 til 8 kroner i offentlige utgifter.bak hvert medlemskap ligger en frivillig innsats verdt 3800 kroner. Det betyr at det i en middels kommune, med 10.000 innbyggere og 4000 medlemskap, utføres arbeid verdt i overkant av 15 millioner kroner. (NIF- Ringvirkninger av idrettens lokale verdiskapning ). Verdien av Ski Øst og Ski Sentrum vil bli sterkt påvirket av hvor godt kommunen og idretten sammen klarer å utnytte Ski Idrettspark og de tilstøtende områder. Gode løsninger for skoler og fritidsaktiviteter, som idrett, vil tiltrekke seg nye familier og være et godt grunnlag for nytt næringsliv. Ski IL Alliansen ser frem til videre godt samarbeid med Ski kommune i prosess knyttet til utvikling av kommunen, herunder lokalisering skoler. Vennlig hilsen Svein Thompson Leder Ski IL Alliansen

Ski kommune v/ingvild Belck-Olsen ingvild.belck-olsen@ski.kommune.no Ski, 6. januar 2015 Høringsuttalelse angående Rapport om skolekapasitet i Ski by Vi mener at i bunn og grunn er dette en god rapport. Vi ønsker kun å fremheve noen punkter som er viktige for vår skole, og våre barn. Ski skole vil i fremtiden ha for liten kapasitet, og det vil bli behov for flere skoler. Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Ski skole, ønsker å beholde skolen som den er, samt at det bygges en ny barneskole ved Ellingsrud industriområde. Ny skole ved Ellingsrud vil kunne ta imot barn fra Ski sør og øst, og disse vil dermed få kortere og tryggere skoleveivei, og det vil føre til mindre belastning på veisystemet og færre myke trafikanter i sentrum. Samtidig vil det bidra til mangfold i sentrum å beholde nåværende skole. Ski skole vil ta imot barn fra Ski nord og sentrum, slik som nå. En forutsetning for dette, er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende. Det må lages underganger/overganger for de myke trafikantene som må krysse veien for å komme til skolene. Sykkelveier og fortau må gjøres trygge og tilgjengelige. Rundt begge skolene må det legges til rette for at foreldre kan slippe av skolebarna dersom de kjøres. Ved Ski skole må det settes av plass som er bedre egnet for dette enn dagens løsning. Dagens løsning/rampe har ikke bra nok kapasitet, og dette fører til mye feilkjøring og farlige trafikksituasjoner i området. Ski skoles FAU ønsker at det legges bedre til rette for at skolebygningene på Ski Skole skal kunne brukes til varierte aktiviteter, og være brukervennlige også på kveldstid. Vi tenker på f.eks kultur, idrett, utleie til private og diverse organisasjoner. Med hilsen Ski skoles FAU v/ Bente Tallaksen, leder

Ski kommune v/ingvild Belck-Olsen ingvild.belck-olsen@ski.kommune.no Fredag 9 Januar 2015 Innspill til høringsnotat skole kapasitet i Ski by fra FAU Ski Ungdomskole Ski ungdomsskole FAU har gjennom et eget utvalg vurdert rapport om skolekapasitet i Ski by (http://www.ski.kommune.no/pagefiles/113692/rapport%20skolekapasitet%20291014.pdf) og vurderer innholdet i rapporten som grundig og virker å hvile på fornuftige antagelser. Det er noe mangelfullt med referanser i rapporten og Ski ungdomskole FAU har antatt at forutsetningene som ligger til grunn er korrekte uten nærmere etterprøving. Ski Ungdomskole FAU støtter hovedkonklusjonene om at det bygges en ny ungdomsskole i tillegg til utvidelse av Ski ungdomsskole og at dette må igangsettes så fort som mulig. Taket for skolestørrelse som legges til grunn virker godt begrunnet, og det er bra at man planlegger etter høyeste alternativ for befolkningsvekst. Befolkningsøkningen vil trolig fortsette etter 2030. Det er derfor viktig å ha et langsiktig perspektiv på tilgjengelige tomter for å ha handlefrihet i framtiden. Videre ønskes det fra Ski Ungdomskole FAU at det vises romslighet i utvidelses planer og fleksibilitet for justering av skole størrelser i prosjekteringsfasen samt klargjøring for utvidelse etter byggenes ferdigstillelse dersom skulle anslagene vise seg å være for lave. Utvidelsen av Finstad barneskole har nådd sin kapasitets grense relativt raskt etter fornyelse. Det bør legges til grunn en utvidelse av kapasitet ved ungdomskolene i Ski by nå som har rom for å ta vekst i en lengre periode enn hva tilfellet var for Finstad, samt å ta høyde for vekst ut over 2.9 % som legges til grunn i rapporten Det legges opp til å ta svært mange hensyn, både hva gjelder lokalisering og andre forhold. Prosjektgruppa har ønsket å ha et helhetlig perspektiv og vektlagt synergieffekter med andre skoler, idrett, kultur og lokalmiljø. Dette er veldig bra, samtidig etterlyser Ski Ungdomskole FAU nærmere vurdering av svømmekapasiteten i Ski gitt at det i dag allerede er en beskrakning. Det bes utredes en egen beregning for nødvendig hall kapasitet ihht faglig lærer planer. Der bør vurderes om andre aktører kan bidra til drift og finansiering nærmeste kommersielle anlegg er Askim badeland og tilsvarende anlegg bør ha et marked i Ski by. Rehabiliterings- og utbyggingsplanen som er satt opp for skolene fram til 2020 kan virke noe ambisiøs. Ski Ungdomskole FAU imøteser ambisjonen om snarlig byggestart for en ny skole, samtidig vurderes det som viktig at tilstrekkelig utredning gjennomføres skikkelig for å oppnå flest mulig krav til lokalisering, fysisk aktivitet, synergieffekter, lærings- og sosialt miljø osv. Kvaliteten på eksisterende ungdomsskole må samtidig forbedres for å unngå en situasjon der halvparten av elevene i en tiårsperiode får et betydelig dårligere tilbud og potensiell mulig forskjell i kvalitet ved den gamle skolen, da denne vil fremstå foreldet og mindre attraktivt enn den andre halvparten som vil sokne til ny skole. Skulle fritt skole valg legges til grunn er det risiko knyttet til at kommunen får en A og en B skole. Ved midlertidige løsninger må det legges inn nok ressurser til vedlikehold av eksisterende bygg (FTV - budsjettet). Ski Ungdomskole FAU mener at det er gode argumenter for å bygge ny ungdomsskole i nærheten av eksisterende Finstad barneskole, men at dette forutsetter at det kan bygges ut kultur/idrettstilbud i tilknytning til skolen. Det må dessuten bygges gang- og sykkelvei til sentrum. Ski Ungdomskole FAU synes ikke det er ført gode grunner for å foretrekke sentrumsnær plassering foran en plassering sentralt i skolekretsen, og ber om at dette i så

fall utdypes nærmere. Kriteriene om synergier med kultur/idrett/lokalmiljø og kortest mulig avstander tilsier at man bygger sentralt i boligområdet/skolekretsen. Ski Ungdomskole FAU mener det vil være en god ide å fornye Ski ungdomsskole ved nåværende plassering. Midlertidig løsning må gjøres så kortvarig som mulig og paviljongene må være så gode at det ikke går ut over læringsmiljø og trivsel, både for barn og lærere. Det bør dessuten vurderes alternative løsninger for å unngå en langvarig midlertidig ordning. Ski Ungdomskole FAU ber om at det utredes en løsning der overkapasiteten ved Ski barneskole overføres til Ski øst barneskole. Videre ønskes at det utredes en mulighet for å starte nybygging ved nåværende Ski ungdomsskole tidligere enn foreslått 2029. En mulighet Ski ungdomskole FAU ber utredes er å starte med et nybygg som bl.a. rommer kantine og samlingslokaler i første fase. Utearealene må forbedres for å legge til rette for fysisk fostring også i denne fasen. Videre bør det utredes betydelige løft på inventar og lærer materiell og andre gulrøtter som vil holde gamle skole på samme opplevd nivå som en ny skole. Dette kan vurderes løftes inn i ny skole ved ferdigstillelse Dette nye bygget vil frigjøre kapasitet ved eksisterende hovedbygg og kan øke soliditeten i anslag over kapasitet og gi kommunen noe mer tid før et helt nytt bygg ved gamle skolen igangsettes uansett det innstilles om at dette bygg ferdigstilles før 2029 ref ovenfor. Videre må svømmekapasiteten i Ski økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet. Det ønskes fra Ski Ungdomskole FAU at dette utredes utbygd sammen med fase 1 nybygg. Det vil kunne redusere evt skiller mellom den nye skolen på evt Finstad og en gamle oppdaterte Ski ungdomskole i påvente av full modernisering senest 2029. Ski Ungdomskole FAU håper på tett dialog med kommunen i planfasen og imøteser svar på ovennevnte. Leder Ski Ungdomskole FAU Erik Skaarnæs Utrednings komité Ski Ungdomskole FAU ved Torger Brekke, Knut Restad, Øystein Hagbo

Rapport Barnehagekapasitet i Ski kommune Høringsutkast 29. oktober 2014 Høringsfrist: 9. januar 2015 1

Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Formålet med prosjektet... 4 Tidsperspektiv og avgrensing... 4 Prosjektgruppe/styringsgruppe... 4 Prosess... 5 Bakgrunnsdokumenter... 5 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging... 5 Kommuneplanen 2011-2022... 6 Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022... 6 Prinsipper for lokalisering... 7 Strategiske grep... 7 Normer for arealbruk og barnehagers størrelse... 8 Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov i barnehagene... 9 Vurdering og anbefaling... 12 Hebekk... 12 Finstad... 12 Ski sentrum... 12 Ski øst... 13 Ski sør... 13 Kråkstad... 13 Langhus... 13 Bøleråsen... 13 Vevelstad... 13 Siggerud... 14 2

Sammendrag Som del av utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst, utredes barnehagekapasitet. Prosjektet er nedsatt av rådmannens ledergruppe våren 2014. Prosjektets mandat har vært å utrede prinsipper for lokalisering av barnehager, og alternative lokaliseringer av barnehager. Barnehager er sammen med skoler og arbeidsplasser noen av de viktigste målpunktene i hverdagen for storparten av befolkningen. Hvor de er plassert har stor betydning for familienes logistikk, trafikkbildet og nærmiljøet. Erfaringer viser at foreldre ønsker barnehageplass for barna sine nær der de bor. Prinsipper for lokalisering av barnehager er utarbeidet med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier. Barnehager bør lokaliseres i store boligområder der barna bor, herunder i sentrum. Kort vei til barnehagen kan bidra til at flere barn kan gå eller sykle sammen med foreldrene til barnehagen. Barnehagen kan lett bli et tilgjengelig møtested i nærmiljøet på fritiden. Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i Ski sentrum. Heterogenitet med hensyn til alder kan bidra til et mangfold av aktiviteter. Prosjektgruppa mener barnehage i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, skoler, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Barnehager må ha trafikksikker adkomst for både trillende, gående og syklende. Det er viktig at gang- og sykkelveier henger sammen, slik at reisen til og fra barnehagen oppleves trygg og sikker. Dette vil fremme en aktiv livsstil, skape aktivitet i området rundt barnehagen, og det vil bidra til å redusere klimagassutslipp fordi færre mennesker kjører barna sine til barnehagen. Barnehager bør ligge «på veien» til toget, bussen eller jobben. Foreldre som følger barna til barnehagen og som skal gå eller sykle videre for å ta tog, buss eller gå på jobb i Ski sentrum, slipper dermed at turen til barnehagen blir en omvei. Dette kan redusere sjansen for at barna kjøres til barnehagen. Barnehager i samspill med idrett og kultur, som møtested i nærmiljøet og som kvalitetselement i bybildet. Barnehager benyttes i tidsrommet 7-17 på hverdager, men står ofte tomme på kveldstid, i helger og deler av ferien. Dersom barnehager samlokaliseres med kultur- og idrettsformål, vil bruken av anlegget kunne utvides. Dette vil ha driftsfordeler. Samdrift av arealer er nødvendig når kampen om arealer vil tilta i årene framover. Barnehager kan derfor bygges i første etasje på boligblokker, næringsbygg eller bygg med andre offentlige funksjoner som bo- og behandlingssentre. Høy kvalitet på barnehagens uteområder, med lekeapparater etc, vil ha positiv effekt på barnas trivsel. Det vil også kunne bidra til at barnehagens uteområde blir en attraktiv møteplass i nærmiljøet. Nærhet til parkområder vil være positivt. 3

Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en barnehagebehovsplan for Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, første gang i 2016, slik at planen tilpasses endringer i befolkningsveksten og justerte befolkningsprognoser i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognoser vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til 2029. Det vil si at det vil bli behov for mellom sju og 13 nye barnehager. I tillegg er det tre barnehager som av vedlikeholdsmessige årsaker må bygges på nytt enten på samme sted eller relokalisert. Innledning Formålet med prosjektet Ski kommune med kollektivknutepunktene Ski by og Langhus, vil oppleve sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Det pågår store planprosesser gjennom utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski Øst. Det er viktig å sikre tilstrekkelig langsiktig kapasitet for barnehagetilbudet i Ski kommune, samt god lokalisering og utforming av barnehagene. Rådmannens ledergruppe vedtok i sitt møte 26.2.14 (Sak 66/14) Barnehagekapasitet i Ski kommune Prosjektgruppe, å nedsette en prosjektgruppe som skal utrede barnehagekapasitet og behov som følge av befolkningsvekst i årene framover. Prosjektbeskrivelse og framdriftsplan ble lagt fram og vedtatt i rådmannens ledergruppe sitt møte 26.6.2014 (sak 170/14). Prosjektet inngår i utredningsfasen til områdeplanene for Ski sentrum, Ski Vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst. Prosjektet skal angi prinsipper for lokalisering av barnehager, og gi innspill til lokaliseringsalternativer og utforming. Tidsperspektiv og avgrensing Prosjektet har hatt en tidsramme på et halvt år, fra 1.4.2014 til 30.9.2014. Vurderinger av relokaliseringer av barnehager er blant annet basert på en overordnet kartlegging av vedlikeholdsbehov ved eksisterende barnehager. Prosjektet har ikke utarbeidet en vedlikeholdsplan for barnehagene i Ski kommune, siden det ikke var en del av mandatet. Prosjektet ser behovet for at det beregnes drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) ved henholdsvis eksisterende bygg og nybygg, slik at vedlikeholds- og driftskostnader kan vurderes opp mot investeringskostnader. Dette vil i sin tur ha betydning for når oppstart av byggeprosjekter kan finne sted. Virksomhet Eiendom fikk i møte i rådmannens ledergruppe 25.6.14 i oppgave å utarbeide en totaloversikt over barnehagebygg i Ski kommune i tilknytning til prosjektet der dette inngår. Virksomhet Eiendom vil ferdigstille oversikten innen utgangen av oktober 2014 på bakgrunn av årets tilstandskontroll av kommunale bygg. Prosjektet ser behovet for at det utarbeides en barnehagebehovsplan for Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, siden befolkningsveksten i Ski blir stor i årene framover, og det derfor bør gjøres jevnlige vurderinger av barnehagekapasitetsbehovet. Prosjektgruppe/styringsgruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av 4

Irene Eriksen Mørk Ketil Aldrin Ingvar Gunnlaugsson Ingvild Belck-Olsen (prosjektleder) Virksomhet barnehage Pedagogisk virksomhet Virksomhet Eiendom Virksomhet plan, byggesak og geodata Prosess Prosjektgruppa har innhentet informasjon og faglige råd om planlegging, utforming og drift av barnehageanlegg på nettsiden til den Nasjonale rådgivningstjenesten for Barnehage- og skolebygg http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/1. Vi har også hentet innspill fra andre kommuners barnehagebehovsplaner. Prosjektet har presentert sitt arbeid for nettverkene for levekår og samfunn, gruppe for myke verdier, samt konsultert virksomhetene Kommunalteknikk og Plan, bygg og geodata om hhv. vann, avløp og reguleringsforhold. Prosjektet har gitt innspill til budsjett- og handlingsplan i august ut fra rapportens tentative anbefalinger på dette tidspunktet. Det ble gitt orientering om prosjektets framdrift i utvalg for oppvekst og kultur 10. september 2014. Bakgrunnsdokumenter Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Nasjonale myndigheter forventer at kommunale planer skal håndtere befolkningsvekst, endret klima, intensiv kamp om arealer og stadig større press på sårbar natur og dyrket mark. Klimautslippene kan reduseres hvis boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og trafikknutepunkter, slik at behovet for biltransport blir mindre. Det må bygges tettere (fortetting) nær kollektivknutepunktene slik at transportbehovet reduseres, og man blir uavhengig av bil, og slik at grunnlaget for å reise kollektivt, sykle og gå styrkes. Fortettingspotensialet er fortsatt stort i de fleste byer og tettsteder, og bebygde arealer kan transformeres, det vil si at det bygges opp noe annet enn det som var der fra før. Samtidig må utearealer med tilstrekkelig størrelse og kvalitet bevares eller utvikles. Dette gjelder særlig utearealer for barn og unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nasjonale myndigheter forventer en aktiv planlegging for å sikre grønne områder i og rundt byer og tettsteder. Disse skal være lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv og annen aktivitet. Det skal legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som barnehager, reduserer transportbehovet. Barnehager er noen av de viktigste målpunktene i hverdagen for store deler av befolkningen. Hvor de er plassert er vesentlig. 5

Kommuneplanen 2011-2022 Ski kommunes kommuneplan for 2011-2022 angir mål og strategier for byutvikling: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende Ski kommune skal ha en tettstedsstruktur som gjør at en stor andel av befolkningen lett kan nå arbeidsplassen sin med kollektive transportmidler og få dekket sine hverdagsgjøremål (handel og service) innenfor gang- og sykkelavstand Arealutnyttelsen skal økes i kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Minimum 75 % av befolkningsveksten skal lokaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, stigende til minimum 90 % i løpet av planperioden. Tettstedene i Ski skal være levedyktige og fremstå med særpreg og kvalitet. Bruke lokalisering av kommunale virksomheter aktivt som bidrag til god by- og tettstedsutvikling, og samarbeide med nasjonale og regionale myndigheter om hvordan deres lokaliseringer kan bidra til det samme. Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud Ivareta eksisterende miljøkvaliteter, sikre grøntstrukturer og integrere attraktive rekreasjonsarealer og turvegforbindelser i by- og tettstedsstrukturen Flere som sykler og går Trygg ferdsel for alle Fortsette arbeidet med sikringstiltak, særskilt i boligområder og langs definerte skoleveier Deler av næringsområdene øst for Ski sentrum transformeres trinnvis til boligformål Eiendomsforvaltningen skal vurdere byggekostnader og vedlikeholdskostnader samlet over en rimelig tidsperiode (livsløpskostnader) ved planlegging av nye bygg og utearealer. Ved nybygg skal senere utvidelser være en del av planleggingen. Foreta strategiske eiendomskjøp for å sikre viktige samfunnsinteresser. I kommuneplanen er målet gode barnehager med plass til alle. Strategien er å legge til rette for godt fysisk og psykisk leke- og læringsmiljø gjennom målrettede utviklingstiltak. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013-2022 Ski kommunes Handlingsplan for barnehage, skole og SFO 2013 2022 angir mål for barnehagene i kommunen, relevante for prosjektet: Barn skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter er valgt som satsingsområde. Læringsmiljø er definert som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehagene, som har betydning for barnas læring, helse og trivsel. Grunnleggende ferdigheter er definert som språklig kompetanse, sosial kompetanse, lek og motoriske ferdigheter. 6

Prinsipper for lokalisering Med utgangspunkt i lokale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier, er følgende prinsipper for lokalisering av barnehager lagt til grunn: - fortetting og transformasjon rundt kollektivknutepunkter i Oslo-regionen, - boligområder og barnehager lokaliseres med kort avstand til kollektivknutepunkt - barnehager lokaliseres i store boligområder der barna bor, herunder sentrum - korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom hjem og barnehage - gode muligheter for sykkelparkering for foreldre, barn og ansatte (sykkelhengerparkering, elsykler, etc.) - tilrettelegging for aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende, - utforming av kommunale bygg (barnehager) med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet - nærhet til friområder eller parkområder - fleksible og funksjonelle barnehagebygg, tilrettelagt for sambruk og mangfold av aktiviteter - samspill mellom barnebygg og andre bygg, som kultur-, idretts- og skolebygg/anlegg - Mulighet for utleie av deler av barnehagebygget, slik at barnehagene kan ha en grendehusfunksjon i nærmiljøet - Nye barnehager bør lokaliseres sentralt og ikke i randsonene av by- og tettsteder - Barnehager kan bygges i første etasje på boligblokker, næringsbygg eller bygg med andre offentlige funksjoner som bo- og behandlingssentre. Barnehager kan gjerne være synlige i bybildet. - barnehager kan med fordel lokaliseres i nærheten av skoler for enklere hverdag for foreldre og muligheter for samspill og samdrift mellom barnehage og skole, som skoleforberedende tiltak og samdrift av flerbrukshall Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i sentrum. Heterogen befolkning kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Barnehager i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Strategiske grep Vekst i innbyggere og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur, som blant annet barnehagekapasitet. Økt barnehagekapasitet gjennom investering og drift bidrar til å øke presset på kommunens økonomi. Prosjektet anbefaler derfor følgende strategiske grep for god økonomistyring: - Utnytte kapasitet i eksisterende barnehageanlegg der befolkningsgrunnlaget tilsier det - Utvide eksisterende barnehageanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak - Etablere nye barnehager, enten midlertidige eller permanente - Erverve tomter til fremtidige barnehagebygg 7

- vurdere drift- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende barnehagebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner - Det tar ett til to år å realisere utvidelser, og ca. fire år å realisere nye barnehager - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt - Varige løsninger fremfor midlertidige løsninger når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det Normer for arealbruk og barnehagers størrelse Barnehagestørrelse Ski kommunes strategi for barnehageutbygging tilsier 5-avdelings barnehager, det vil si 109 barn. Barnehagebygg bør være fleksible for å kunne ta opp og ned kapasiteten etter svingninger i befolkningsgrunnlag og -vekst. Kunnskapsdepartementets veiledende norm for inneareal i barnehager er fire kvm netto for barn over tre år, og om lag en tredel mer for barn under tre år. Dette gjelder lek og oppholdsareal for barn. I tillegg kommer kontorer, kjøkken, gangareal, etc. Det er godkjenningsmyndigheten, det vil si kommunen, som fastsetter barnas innendørs leke- og oppholdsareal. Utearealer Ski by vil i stadig større grad kreve arealeffektive tiltak. Barnehagenes utearealer skal være trafikksikre og by på muligheter for lek, fysisk aktivitet, sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Det foreligger generelle anbefalinger om størrelser på uteareal. Kunnskapsdepartementets veiledende norm for uteareal i barnehager er seks ganger leke- og oppholdsarealet. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og parkområder, som barnehagen disponerer i barnehagetiden, er et viktig kvalitetselement. Store utearealer gir muligheter for flere og større aktiviteter, men et stort areal er ikke ensbetydende med et godt areal. Det krever fortsatt at området er variert og godt planlagt med tanke på innhold og utforming. Det er viktig at området dekker ulike behov både i og etter barnehagens åpningstid. Møtested for nærmiljøet I tillegg til å være utendørs lekeareal for barnehagen, er utearealene et viktig møtested for barn på fritiden. En attraktiv utforming kan øke dens betydning for hele nærmiljøet. Både utformingen av uterommene i nærmiljøet og forbindelsen mellom dem har stor betydning for folks mulighet til utfoldelse. Å se hva andre holder på med, inspirerer til egen aktivitet, som når barn etterligner voksnes gjøremål. Fordi ulike aktiviteter styrker hverandre, bør felles utearealer samles om viktige gangstrøk og ikke 8

spres tilfeldig. Forholdene blir dermed lagt bedre til rette for et trafikksikkert miljø og for et samspill mellom ulike aktiviteter. Tilfeldige og uformelle møter mellom grupper og individer kan oppstå, og det kan bidra til en positiv utvikling av det sosiale miljøet. http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/1185.1 Lokalsamfunnets behov Fleksible barnehageanlegg skal dekke lokalsamfunnets behov. Det er viktig å unngå at bygg står tomme på kveldstid og i helgene. Investeringer og driftsutgifter kan fordeles på flere parter. Man kan få høyere kvalitet på anleggene til en bedre pris enn man ellers ville ha fått. Vi vil i årene framover oppleve at boarealer går ned, flere bor i leilighet, og færre bor i eneboliger. Det vil derfor være et økende behov for lokaler for å arrangere barnebursdager, familiesammenkomster, etc. Mange vil ikke ha plass nok hjemme til å samle et større antall mennesker. Forsamlingslokale adskilt fra avlåste deler av barnehagebygget for øvrig, vil kunne tjene både barnehageformål og nærmiljøformål. Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov i barnehagene Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag 350 000 personer de neste 20 årene. I Ski kommune vil folketallet i den samme perioden øke fra om lag 30 000 til mellom 40 000 og 50 000 innbyggere. Ferdigstillelse av Follobanen mellom Oslo og Ski vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski by. Når reisetiden mellom Ski og Oslo halveres, og Ski som kollektivknutepunkt utvikles ytterligere, vil dette gjøre det mer attraktivt å flytte til Ski. Boligveksten skal skje nær Ski stasjon, og kulturlandskapet med sårbar natur og dyrket mark skal skjermes. Det er gjort beregninger på at innbyggerveksten i Ski by vil være på mellom 7600 og 14 000 mennesker i perioden 2012-2029. Hvor stor del av veksten som skal kanaliseres til Ski avhenger blant annet av boligmarked og private utbygger, og hvilke retningslinjer det blir enighet om i Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Høringsutkast sendes ut i oktober 2014, med sikte på vedtak i 2015 (www.plansamarbeidet.no). Boligbyggerprogram og befolkningsprognoser 2014-2029 angir prognoser for henholdsvis to og 2,9 prosent årlig vekst i Ski kommune. 2 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden 2014-2029: - Ski sentrum 1000 boliger - Ski Øst 700 boliger - Finstad 1080 boliger Dette vil kunne gi 9890 innbyggere totalt i plansone Kontra (Ski by øst for stasjonen), det vil si en økning på ca. 4500 innbyggere, og totalt 6092 innbyggere på Finstad, en økning på 2000 innbyggere. 2,9 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden 2014-2029: - Ski sentrum 2170 boliger 9

- Ski øst 1900 boliger - Finstad 1500 boliger Dette vil kunne gi 16 000 innbyggere totalt i plansone Kontra, det vil si en økning på ca. 10 500 innbyggere, og totalt 7100 innbyggere på Finstad, en økning på 3100 innbyggere. Ski øst kan utgjøre Skis boligreserve i lengre tid. Ny(e) barnehage(r) i området vil kunne fungere som en driver for utbyggingen. De første boligene i Ski øst kan stå klare allerede i 2020. Det foreligger ingen utbyggings- eller fortettingsplaner på Hebekk. Området er preget av mange eneboliger. Det kan skje generasjonsskifter i disse, samt eplehagefortetting, det vil si at en del av hagen skilles ut som egen tomt som det bygges et nytt hus på. Dette kan utfordre barnehagekapasiteten på Hebekk, hvilket betyr at fortettingen må foregå styrt. På Langhus, Vevelstadåsen og Bøleråsen planlegges det for 1700 nye boliger i perioden 2014-2029. Dette vil gi om lag 14 300 innbyggere, en økning på om lag 3100 innbyggere. Boligutbygging og barnehagekapasitet må vurderes samlet, og det kan ikke bygges nye boliger uten tilstrekkelig barnehagekapasitet (rekkefølgebestemmelser). Befolkningsprognoser for Ski by legger til grunn en befolkningsvekst på mellom to og tre prosent. Dette er usikre tall, men de gir en indikasjon som prosjektgruppa har planlagt etter. Tabellene nedenfor viser at antall barn i alderen 1-5 år i Ski kommune vil øke med ca. 700 barn i perioden 2014-2029, gitt vekstalternativ på to prosent. Med et vekstalternativ på 2,9 %, er økningen på om lag 1400 barn. Tallene viser at det fram til 2029 er behov for mellom sju og fjorten nye barnehager. Det vil også være behov for å erstatte/fornye tre barnehager. Oversikt over når det er behov for utvidelser, nye barnehager og erstatning av eksisterende barnehager, med forslag til lokalisering: 10