Markedsrapport 1. kvartal 20
Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder stort sett fortsatt å bevege seg oppover. Tiltagende økonomisk vekst og sterk selskapsinntjening har vært med på å løfte børsene. Unntaket er naturlig nok Japan, hvor aksjemarkedet falt dramatisk som følge av ødeleggelsene tsunamien medførte, og den påfølgende faren for nedsmelting av kjernekraftverket i Fukushima. Oppgangen i aksjemarkene i Europa og USA har for usikrede norske investorer blitt dempet av en sterkere krone. Dette illustreres i figuren oppe til høyre. Målt i NOK var MSCI USA opp 0,2% i første kvartal, mens samme indeks var opp 5,8% målt i USD. Verdensindeksen var ned 0,3% målt i NOK i første kvartal. Oslo Børs har i stor grad beveget seg sidelengs i første kvartal. Svakere tall enn forventet fra Statoil for 20 er med på å forklare en svakere utvikling målt i lokal valuta i Norge enn i andre land. I tillegg var det en svært sterk avslutning av 20 på Oslo Børs, noe som reduserte oppsidepotensialet inn i nyåret. 25,0 % 2 15,0 %,0 % 5,0 % -5,0 % -,0 % -15,0 % 1,0 % 8,0 % 6,0 % - Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK MSCI US MSCI Japan FTSE 0 UK MSCI World MSCI Europe MSCI Emerging Markets OSEBX 16,2 % 15,3 %,7 % 1 9,6 % 7,5 % 8,1 % 7,5 % 8,1 % 5,8 % 5,9 % 5,3 % 6,2 % 4,6 % 2,1 % 2,8 % 2,6 % 1,4 % 2,1 % 1,3 % 0,2 % - -1,5 % -0,6 % -1,2-0,3 % % -3,7 % -4,5 % -4,3 % -3,4 % -5,9 % -9,5 % -9,8 % -12,9 % 1. kvartal 20 2. kvartal 20 3. kvartal 20 4. kvartal 20 1. kvartal 20 Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK 1 MSCI World OSEBX 6,1 % 3,2 % 3,7 % 0,7 % 1,4 % -0,2 % -2,1 % -2,2 % -2,1 % okt. nov. des. jan. feb. mar.
Rentemarkedet Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret gjennom første kvartal. Den lave prisveksten og den sterke kronen taler isolert sett for at sentralbanken bør holde renten lav. Det lave rentenivået har ikke ført til en vesentlig økning i husholdningenes låneopptak, men låneetterspørselen har tatt seg opp. Veksten i boligprisene og konsumet har tiltatt. Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten snart bør settes opp. Norges Banks prognoser tilsier at styringsrenten vil øke med 0,75 prosentpoeng frem mot årsskiftet. Den første renteøkningen er forventet å komme på Norges Bank sitt rentemøte i mai. At det er forventninger i markedet om at rentene skal opp, ser vi i figuren oppe til høyre ved utviklingen til 3 måneders renteavtale 2 år frem i tid (8. FRA-kontrakt). 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Utvikling i korte norske renter siste to år 0,0 apr. jul. okt. jan. apr. jul. okt. jan. apr. 120 3 måneders NIBOR over 3 måneders statskasseveksel målt i basispunkter 0 80 60 40 Styringsrenten 3. mnd statskasseveksel 8. FRA 3 mnd NIBOR 3 mnd Nibor over 3 mnd statskasseveksel i basispunkter Rentedifferansen mellom 3 mnd NIBOR og 3 mnd statskasseveksel har holdt seg lav og stabil gjennom kvartalet. 20 0 apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mar.
mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mar. Rentemarkedet Bedrede økonomiske utsikter og inflasjonsfrykt har presset markedsrentene opp internasjonalt. Lange norske renter har også vært stigende siden de bunnet ut i fjor sommer. Internasjonalt var det få sentralbanker som hevet sine signalrenter i løpet av første kvartal. Sverige var unntaket. Der ble styringsrenten satt opp med nye 25 basispunkter. I april satte også ECB opp sin styringsrente med 25 basispunkter til 1,25%, og varslet samtidig at prisutviklingen vil følges svært nøye for å hindre at den råvaredrevne prisveksten en nå opplever skal få andrerundeeffekter. Markedene ser ut til å prise inn omtrent 25 basispunkters renteheving rentehevning fra ECB frem mot utgangen av 2012. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2,5 2 Utviklingen i 5-årige markedsrenter USA 5-årig swap Eurosonen 5-årig swap Norge 5-årig swap Utvikling i internasjonale styringsrenter Norge UK Sverige EU USA Den amerikanske sentralbanken valgte å holde styringsrenten uendret på sitt rentemøte i april, samtidig som de varslet at de ville fortsette med å kjøpe tilbake statsobligasjoner og selskapsgjeld fra kredittinstitusjoner for å stimulere økonomien. Den underliggende inflasjonen er fortsatt lav i USA og euroområdet, konsumprisveksten dempes av lav kapasitetsutnytting og høy arbeidsledighet. 1,5 1 0,5 0
Rentemarkedet Som følge av stigende lange renter har både ST4X og ST5X gitt negativ avkastning i første kvartal. ST1X var opp 0,6% Internasjonalt har også statsrentene gått noe ut hittil i år, og den brede statsindeksen Citi WGBI er ned 0,2% hittil i år. Den brede globale obligasjonsindeksen Barclays Global Aggregate Index har gitt en avkastning på 0,3%. High yield-obligasjoner er en vinneraktivaklasse i første kvartal. Avkastningen har vært hele 4,1%. Bedrede økonomiske utsikter og god selskapsinntjening kommer aktivaklassen til gode i form av lave misligholdsrater og fallende kredittspreader. Misligholdsratene har falt til 2,8% og trender fortsatt nedover. Moody s forventer kun 1,4% mislighold i 20. En annen attraktiv egenskap ved high yield-obligasjoner er at de gir bedre rentebeskyttelse enn stats- og investment gradeobligasjoner. - 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % - - Kvartalsvis avkastning for norske renteindekser 3,4 % 3,6 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % -0,1 % -- ST1X ST4X ST5X -1,3 % 1. kvartal 20 2. kvartal 20 3. kvartal 20 4. kvartal 20 1. kvartal 20 Kvartalsvis avkastning for sentrale globale obligasjonsindekser, valutasikret til NOK Globale statsobligasjoner Globale obligasjoner, aggregert Globale høyrenteobligasjoner 6,6 % 5,4 % 4,1 % 3,5 % 2,9 % 2,7 % 2,7 % 2,8 % 2,1 % 1,4 % 0,4 % -0,2 % -1,2 % -1,8 % 1. kvartal 20 2. kvartal 20 3. kvartal 20 4. kvartal 20 1. kvartal 20
Makrobildet Årsveksten for Fastlands-Norge fra Q4 20 til Q4 20 var på 2,5%, og aktiviteten i økonomien fortsetter å ta seg opp. Inkludert utvinning av olje og gass var veksten 2,4%. Det er forventet at den positive utviklingen vil fortsette i 20, og at den vil drevet av god inntektsvekst, økte investeringer, økt eksport og høy befolkningsvekst. 2,5 % 1,5 % 0,5 % Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt 2,1 % 2,1 % 1,6 % 1,5 % 1,1 % 0,9 % 0,8 % 0,6 % 0,5 % 0,7 % 0,6 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,2 % 2,4 % 1,2 % 0,8 % IMF har i løpet av det siste halvåret oppjustert sine vekstestimater for verdensøkonomien, og forventer nå en global vekst på 4,4% i 20 og 4,5% i 2012. Tyskland og USA er de store økonomiene hvor den økonomiske gjeninnhentingen er sterkest, men IMF fremhever at den nåværende veksttakten ikke er tilstrekkelig til å redusere arbeidsledigheten vesentlig. Økende råvarepriser har preget markedene i første kvartal. Matvareprisene har steget kraftig i mange land. Høyere konsumpriser og utsikter til fortsatt tiltakende prisvekst har ført til innstramninger i pengepolitikken i flere fremvoksende økonomier hvor ressursutnyttingen allerede er høy. Oljeprisen er også høy, både som følge av høy vekst i verdensøkonomien og etter uro i Midtøsten. -0,5 % - Euroområdet Norge -0,5 % - Sverige UK -1,5 % Japan USA -1,5 % 1. kvartal 20 2. kvartal 20 3. kvartal 20 4. kvartal 20 KPI-vekst (alle varer) i utvalgte land 7,0 % 6,0 % 5,0 % UK Norge USA Euroområdet Japan - - mai. 08 aug. 08 nov. 08 feb. mai. aug. nov. feb. mai. aug. nov. feb.
Valuta Den norske kronen har hittil i år styrket seg mot de viktigste valutaene. Oljeprisen er høy, både som følge av høy vekst i verdensøkonomien og etter uro i Midtøsten, og er trolig en viktig årsak til den sterke kronen. Den sterke utviklingen i norsk økonomi med tilhørende tro på raskere rentehevinger i Norge enn internasjonalt, har også vært med på å dra opp verdien på kronen. Målt med I-44, den importveide kronekursen, så ser vi også at kronen har styrket seg på bred basis i løpet av de siste årene. Kronestyrkingen er som nevnt med på å redusere avkastningen en usikret norsk investor oppnår i det internasjonale aksjemarkedet. 12 9 8 7 6 5 4 1 5 Daglig utvikling i valuta siste to år USD/NOK EUR/NOK 0 JPY/NOK GBP/NOK Importveid kronekurs 0 95 90 85 80