Avkastningsrapport 2. tertial 2011 Birkenes kommune 31-12-20 31-08-2011 12-09-2011 P. 1 Date 12.09.2011 Avkastningsrapport 2.tertial 2011
Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 Aktivaallokering mot strategi samt stresstest av porteføljen... 12 Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater... 13 Porteføljeoversikt totalporteføljen... 14 Avkastning siste måned... 15 Avkastning hittil i år... 16 P. 2 Date 12.09.2011 Avkastningsrapport 2. tertial 2011
Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i andre tertial. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger på aksjemarkedene både internasjonalt og nasjonalt. Standard & Poor s nedgradering av amerikansk statsgjeld førte til et kraftig børsfall i begynnelsen av august. I tillegg til dette kom det flere nøkkeltall som skuffet markedet i løpet av måneden. Dette bidro til å forsterke nedgangen ytterligere. Flere av de landene som har blitt hardest rammet av gjeldsproblemene er også blant våre tradisjonelle handelspartnere. Utviklingen i disse landene er derfor viktige for norsk tradisjonell eksportindustri. Lavere vekst i verdensøkonomien som følge av kraftige budsjettkutt kan også redusere etterspørselen og da også prisene på blant annet olje. Selv om norsk økonomi i utgangspunktet fremstår som svært sunn, er vi ikke av den grunn forskånet fra problemene. Utviklingen på aksjemarkedene i 2. tertial reflekterer også dette. Fallet på Oslo Børs var på 15,5 % i perioden, noe som var langt svakere enn verdensindeksen. Investorene ser igjen ut til å søke mot tryggere markeder i usikre tider. 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 %,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % -8,0 % -,0 % -12,0 % Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 24,7 % USA Japan UK World Europe Emerging Markets OSEBX 11,3 %,2 % 9,9 % 8,8 % 7,0 % 7,2 % 4,3 % 2,2 % 1,3 % 1,8 % -2,5 % -2,2 % -1,2 % -3,3 % -1,5 % -3,2 % -5,9 % -5,8 % -3,1 % -7,9 % -8,7 % -8,8 % -14,0 % -,1 % -12,3 % -15,5 % -19,7 % 2. tertial 20 3. tertial 20 1. tertial 2011 2. tertial 20 Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK 3,7 % MSCI World 1,4 % OSEBX 0,3 % 0,5 % 0,4 % -0,2 % -1,1 % -0,9 % -1,5 % -1,5 % -2,2 % -2,1 % -2,0 % -4,4 % -7,2 % -9,4 % jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 P. 3 Date 12.09.2011 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum
Rentemarkedet Norges Bank valgte under rentemøtet i mai å øke styringsrenten med 25 basispunkter til 2,25%. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid ble utslagsgivende for beslutningen om å sette opp renten. Kapasitetsutnyttingen i økonomien er på vei opp. Norges Bank signaliserte i Pengepolitiske rapport 2/11 at styringsrenten skulle heves ytterligere to til tre ganger i løpet av 2011. Dette ble begrunnet med at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi var på vei opp. 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Utvikling i korte norske renter siste to år Styringsrenten 3 mnd NIBOR 3. mnd statskasseveksel 8. FRA I rentemøtet. august bestemte imidlertid hovedstyret i Norges Bank å holde renten uendret. Hensynet til den økte usikkerheten for den videre utviklingen i verdensøkonomien veide tungt. I tillegg til dette ble det vist til at inflasjonen i Norge fortsatt er lav. En indikator for hva markedet mener om renteutviklingen fremover er de fremtidige renteavtalene som blir inngått. I den øverste figuren vises dette ved aktørers fremtidige renteavtaler. Usikkerheten i august førte til at markedets renteforventninger falt under det som er dagens nivå. 0,0 sep. 09 des. 09 mar. jun. sep. des. mar. 11 jun. 11 140 120 0 80 60 40 20 0 sep. 09 okt. 09 nov. 09 3 måneders NIBOR over 3 måneders statskasseveksel målt i basispunkter des. 09 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. 3 mnd Nibor over 3 mnd statskasseveksel i basispunkter aug. sep. okt. nov. des. jan. 11 feb. mar. apr. mai. jun. 11 11 11 11 11 jul. 11 aug. 11 P. 4 Date 12.09.2011 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum
Rentemarkedet En naturlig konsekvens av lavere forventninger om fremtidig økonomisk vekst er at de lange rentene faller. Dette var tilfellet i andre tertial. 5 4,5 4 Utviklingen i 5-årige markedsrenter Samtidig som de lange markedsrentene har falt, har enkelte sentralbanker satt opp sine styringsrenter i løpet av tertialet. Både ECB og den svenske riksbanken har satt opp sine signalrenter med 25 basispunkter siden utgangen av første tertial. I Sverige har styringsrenten blitt satt opp som følge av den sterke utviklingen i svensk økonomi. ECB sine renteøkninger kom som en følge av den tiltagende inflasjonen i eurosonen, og for å hindre at denne råvaredrevne inflasjonen skulle få andrerundeeffekter. Sannsynligheten for videre renteøkninger har blitt redusert som følge av at råvareprisene har flatet ut, statlige gjeldsproblemer har tiltatt og makrotall har vist tegn til avmatning. Den amerikanske sentralbanken valgte å holde styringsrenten uendret på sitt rentemøte i august. Lavere veksttall enn forventet ved inngangen av året og fortsatt lave inflasjonsforventninger var forklaringen bak beslutningen. I uttalelsen knyttet til beslutningen fremhevet sentralbanken at de forventer at rentene holder seg på et svært lavt nivå to år fremover i tid. 3,5 3 2,5 2 1,5 1 USA 5-årig swap Eurosonen 5-årig swap Norge 5-årig swap 0,5 0 sep. okt. nov. des. jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 Utvikling i internasjonale styringsrenter 2,5 Norge UK Sverige EU USA 2 1,5 1 0,5 0 aug. sep. okt. nov. des. jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 P. 5 Date 12.09.2011 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum
Rentemarkedet Som følge av at det de lange rentene som har falt mest i Norge i andre kvartal, og at disse er mest følsomme overfor renteendringer, så har avkastningen i de norske renteindeksene vært høyere dess lengre løpetid. Tertialavkastningen i ST5X var hele 5,5 %, mens avkastningen i ST4X var 3,2 %. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Tertialsvis avkastning for norske renteindekser ST1X ST4X ST5X 4,4 % 2,4 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,7 % 0,9 % 0,9 % 3,2 % 5,5 % Internasjonalt har statsrentene også trukket inn i løpet av andre tertial, noe som har gitt en god avkastning i aktivaklassen. Den brede statsindeksen Citi WGBI var opp 4,5 % i tertialet. Den brede globale obligasjonsindeksen Barclays Global Aggregate Index ga en avkastning på 3,9 %. Utsikter for lavere økonomisk vekst fremover og økonomisk uro har resultert i økte kredittpåslag. For høyrenteobligasjoner har økningen i kredittpåslag vært større enn rentefallet, hvilket har medført at avkastningen i disse papirene har vært negativ i perioden. Dette går frem i den nederste figuren, hvor en ser at høyrenteobligasjoner hadde en negativ avkastning på -2,6 % i tertialet. 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 %,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -0,6 % -2,4 % 2. tertial 20 3. tertial 20 1. tertial 2011 2. tertial 2011 Tertialsvis avkastning for sentrale globale obligasjonsindekser, valutasikret til NOK Globale statsobligasjoner Globale obligasjoner, aggregert 7,8 % Globale high yield obligasjoner 6,3 % 5,7 % 5,4 % 4,9 % 4,5 % 3,9 % 2,8 % 1,9 % 1,9 % 1,3 % 0,6 % -1,2 % -2,0 % -2,6 % 1. tertial 20 2. tertial 20 3.tertial 20 1.tertial 2011 2.tertial 2011 P. 6 Date 12.09.2011 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum
Makrobildet Årsveksten for Fastlands-Norge fra Q2 20 til Q2 2011 var på 2,1 %. Inkludert utvinning av olje og gass var veksten 0,4 % som følge av at utvinningen av olje og naturgass falt med 3,3 prosent i perioden. Veksten i BNP for Fastlands-Norge i andre kvartal i år overrasket mange positivt og var en kjærkommen overraskelse i en ellers dyster august måned. IMF opererer i sin siste World Economic Outlook med vekstestimater for verdensøkonomien på 4,3 % i 2011 og 4,5 % i 2012. IMF poengterer at veksten i fremvoksende markeder vil være betydelig høyere enn i utviklede markeder. IMF estimerer en årlig vekst i fremvoksende markeder på henholdsvis 6,6 % og 6,4 % disse to årene. For utviklede markeder er de samme anslagene 2,2 % og 2,6 %. Det fremheves også at sannsynligheten synes å være større for et utfall på nedsiden av disse estimatene, enn på oppsiden. 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % -1,5 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 0,4 % 0,9 % 1,9 % 0,6 % 1,0 % Euroområdet Norge Sverige UK Japan USA Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt 1,6 % 0,6 % 0,6 % 0,4 % 0,3 % KPI-vekst (alle varer) i utvalgte land UK USA -0,5 % -0,6 % Japan 0,8 % 0,5 % 0,8 % 0,5 % -0,9 % Norge 0,1 % Euroområdet 0,1 % 1,0 % 1,0 % 0,2 % 3. kvartal 20 4. kvartal 20 1. kvartal 2011 2. kvartal 2011-0,3 % 0,2 % I de utviklede markedene ser kjerneinflasjonen ut til å ha flatet noe ut, men økte råvarepriser har ført til at inflasjonen allikevel har økt noe i land som Japan og Storbritannia. I fremvoksende markeder har inflasjonen tiltatt, noe som kan skyldes økte råvarepriser samt økt innenlandsk etterspørsel. 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % sep. 08 feb. 09 jul. 09 des. 09 mai. okt. mar. 11 aug. 11 P. 7 Date 12.09.2011 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum
Makrobildet Gjeldsproblemene i enkelte europeiske stater har preget makrobildet den siste tiden. Figuren oppe til høyre viser offentlig gjeld i forhold til budsjettunderskudd i utvalgte OECD-stater. Det blå området viser til «tillatt» gjeldsgrad og budsjettunderskudd i prosent av BNP som lagt ut i Maastrict-avtalen. Siden opprettelsen av euroen har det vært store forskjeller i utviklingen i nominelle priser og produktivitet mellom søreuropeiske land på den ene siden, og Tyskland på den andre siden. Med flytende valutakurser er slike forskjeller uproblematiske siden valutakursen vil tilpasses slik at landet med dårlig produktivitetsvekst vil få svekket valuta. For å gjenvinne konkurranseevne og økonomisk vekst innen en valutaunion er Hellas og andre sør-europeiske land tvunget til å nedjustere nominelle lønninger, noe som er svært upopulært og politisk utfordrende. Norge Offentlig gjeld i prosent av BNP 180,0 160,0 140,0 120,0 0,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Sverige Sveits Italia Island Tyskland Danmark Portugal OECD Frankrike Spania 0,0-15,0-12,0-9,0-6,0-3,0 0,0 3,0 6,0 9,0 12,0 15,0 40,0 % 35,0 % 30,0 % Offentlig gjeld i forhold til budsjettunderskudd i utvalgte OECD-stater Budsjettunderskudd i prosent av BNP Offentlige skatteinntekter i prosent av BNP Danmark Frankrike Tyskland Hellas Spania USA Hellas UK Irland USA Den nederste grafen viser skattetrykket i blant annet flere av de landene som har blitt mest omtalt i forbindelse med statsgjeldsproblematikken. Denne grafen viser til en viss grad også landenes inntektspotensial. Et lavt skattetrykk tilsier at myndighetene kan benytte seg av økte skatter og avgifter for å redusere budsjettunderskuddet og på sikt redusere den offentlige gjelden. 25,0 % 20,0 % 15,0 %,0 % 5,0 % 0,0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 P. 8 Date 12.09.2011 Kilde: Reuters Ecowin/Financial Times/Gabler Wassum
Valuta Daglig utvikling i valuta siste to år Den norske kronen har hittil i år styrket seg mot de viktigste valutaene. Oljeprisen er høy og er en viktig årsak til den sterke kronen. Den sterke utviklingen i norsk økonomi med tilhørende tro på raskere rentehevinger i Norge enn internasjonalt, har også vært med på å dra opp verdien på kronen. I tillegg kan det synes som at investorene har betraktet den norske kronen som en trygg havn i volatile markeder. At dette synes å spille inn nå kan skyldes at markedene er volatile nettopp fordi det har vært usikkerhet knyttet til betalingsevnen til utstedere av gjeld nominert i verdens to største valutaer (dollar og euro). Målt med I-44, den importveide kronekursen, så ser vi også at kronen har styrket seg på bred basis i løpet av de siste årene. Kronestyrkingen reduserer avkastningen en usikret norsk investor oppnår i det internasjonale aksjemarkedet. 11 USD/NOK EUR/NOK 0 JPY/NOK GBP/NOK 9 8 7 6 5 4 aug. 09 des. 09 apr. aug. des. apr. 11 aug. 11 1 Importveid kronekurs 5 0 95 90 85 80 aug. 08 nov. 08 feb. 09 mai. 09 aug. 09 nov. 09 feb. mai. aug. nov. feb. 11 mai. 11 aug. 11 P. 9 Date 12.09.2011
Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Per 31. august 2011 var markedsverdien av Birkenes kommunes portefølje MNOK 65,3. Hittil i år har porteføljen gitt en avkastning på 0,2 %, noe som er 0,5 prosentpoeng svakere enn sammenligningsindeks. Norske obligasjoner forvaltes i sin helhet av DnB NOR. Dette mandatet har gitt høyest avkastning hittil i år med en avkastning på 2,9 %. Målt mot fondets referanseindeks er dette en mindreavkastning på 0,2 prosentpoeng. Globale aksjer ga en avkastning på -,4 prosent, tilsvarende en meravkastning mot indeks på 1,2 prosentpoeng. Aktivaklassen forvaltes av BankInvest og Skagen i fondene BI SICAV Global Equities og Skagen Global. Førstnevnte har gitt en negativ avkastning på 8,4 prosent hittil i år. Dette er en mindreavkastning på 2,2 prosentpoeng mot fondets referanseindeks. Skagen Global har gitt en negativ avkastning på 13,2 prosent hittil i år, tilsvarende en mindreavkastning på -1,1 prosentpoeng. BI SICAV Global Equities er et valutasikret fond, noe som har vært gunstig i en periode hvor norske kroner har styrket seg mot andre valutaer. Absolutt avkastning Porteføljen har hatt en verdiendring på MNOK 0,1 hittil i år. Norske obligasjoner har i løpet av året gitt en avkastning på MNOK 1,5, mens globale aksjer har gitt en negativ avkastning på MNOK 1,4. Allokeringsoversikten som fremkommer i denne rapporten viser at porteføljen ligger innenfor de strategiske rammene per 31.8. P. Date 12.09.2011
Porteføljesammendrag Relativ avkastning Porteføljens mindreavkastning hittil i år kan forklares med at allokeringsbidraget har vært negativ i perioden. Dette vil si at det har vært en mindreavkastning som følge av avvik fra strategi. Seleksjonsbidraget i perioden er positivt, noe som vil si at forvalterne har klart å levere meravkastning mot kommunens indeks for globale aksjer. Et positivt seleksjonsbidrag kan virke underlig siden ingen av forvalterne av globale aksjer har klart å levere meravkastning utover sine referanseindekser. Det positive seleksjonsbidraget skyldes at forvalterne samlet har klart å levere meravkastning mot det som er definert som indeks for aktivaklassen globale aksjer. Denne indeksen er ikke valutasikret. Siden investeringen i BI SICAV Global Equities er valutasikret er også dette fondets referanseindeks valutasikret. Selv om fondet ikke klarte å slå sin egen referanseindeks, så har det levert avkastning utover den definerte indeksen for globale aksjer. Med andre ord kan det positive seleksjonsbidraget forklares med at deler av kommunens investeringer i globale aksjer er valutasikret. Kommunens portefølje har gitt meravkastning i 4 av 8 måneder hittil i år, tilsvarende en konsistens på 50 % P. 11 Date 12.09.2011
Allokering mot strategi og stresstest Allokering mot strategi pr 31.8 Markedsverdi i MNOK i % Min Strategi Maks Avvik fra strategi i % Globale aksjer 11,8 18,1 % 0 20,0 % 30-1,9 % Norske obligasjoner 53,5 81,9 % 70 80,0 % 0 1,9 % Totalportefølje 65,3 0,0 % 0,0 % Kommunen var innenfor de strategiske rammene både for globale aksjer og norske obligasjoner ved utgangen av august. Stresstest Stresstest (tall i MNOK) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -0,4-0,4 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -2,4-2,6 Verdiendring som følge av % styrking av norske kroner -0,5-1,3 Verdiendring totalporteføljen -3,2-4,3 Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parametrene gitt dagens allokering er på MNOK 3,2. For strategien er det beregnede verdifallet MNOK 4,3. Denne forskjellen må forstås med at det ikke fremkommer i strategien at globale aksjer skal valutasikres. Siden investeringene i BI SICAV Global Equities er valutasikret så reduseres derfor verdifallet ved dagens allokering som følge av en styrking av norske kroner. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. P. 12 Date 12.09.2011
Totalporteføljen og enkeltmandater 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 3,6 % 1,1 % 1,6 % 1,8 % 2,9 % 0,2 % -2,0 % -1,3 % -4,0 % -6,0 % -8,0 % -,0 % -12,0 % -14,0 % -16,0 % Globale aksjer -,4 % Norske obligasjoner -13,5 % Totalportefølje 1. tertial 2. tertial Hittil i år P. 13 Date 12.09.2011
Birkenes kommune Periode: 01-2011 - 08-2011 NOK Totalportefølje Nøkkeltall siden start Porteføljevekst sammenlignet med indeks Markedsverdi (TNOK) 65 332 Beta 0,58 Avkastning - Portefølje 0,2% Forklaringsgrad 0,34 Avkastning - indeks 0,7% Tracking Error 1,9% Forskjell -0,5% Info.Ratio -0,25 Standardavvik - Portefølje 2,1% Avk/stdav - ditto indeks -0,22 Standardavvik - indeks 2,2% Konsistens 50,0% Avkastning Avkastningsavvik i forhold til sammenligningsideks per måned 2011 20 2009 2008 2007 2006 Mv. (MNOK) 65,3 Portefølje 0,2% Indeks 0,7% Meravk. -0,5% Siste 3 mån 6 mån 1 år 2 år 3 år 4 år Portefølje -1,5% -0,5% Indeks -0,7% 0,3% Meravk. -0,8% -0,9% Portefølje Sammenligningsindeks Birkenes kommune totalindeks advised by wassum 12.09.2011 Birkenes kommune
Birkenes kommune Periode: 01-2011 - 08-2011 NOK Porteføljeoversikt siste måned Endring, markedsverdi siste måned: MNOK Posisjon, % Avkastning siste måned, % Avkastning siden start, % Forvaltningsoppdrag 2011.08.31 2011.07.31 bevegelse- (kjøp/salg) Verdiendring Porteføljeandel Over- /undervekt Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato BI SICAV Global Equities SRI HI DIS 7,0 7,6 0,0-0,6,7-7,8-7,0-0,8-8,4-6,2-2,2 20-12-31 DnB NOR Obligasjoner 53,5 53,4 0,0 0,2 81,9 0,3 0,7-0,4 2,9 3,1-0,2 20-12-31 Skagen Global 4,8 5,4 0,0-0,5 7,4-9,7-8,1-1,6-13,2-12,2-1,1 20-12-31 Globale Aksjer 11,8 12,9 0,0-1,1 18,1-1,9-8,6-7,9-0,7 -,4-11,6 1,2 20-12-31 Norske Obligasjoner >1 år 53,5 53,4 0,0 0,2 81,9 1,9 0,3 0,7-0,4 2,9 3,1-0,2 20-12-31 Totalportefølje 65,3 66,3 0,0-0,9 0,0 0,0-1,4-0,8-0,7 0,2 0,7-0,5 20-12-31 advised by wassum 12.09.2011 Birkenes kommune
Birkenes kommune Periode: 01-2011 - 08-2011 NOK Porteføljeoversikt hittil i år Endring, markedsverdi hittil i år: MNOK Posisjon, % Avkastning hittil i år, % Avkastning siden start, % Forvaltningsoppdrag 2011.08.31 20.12.31 bevegelse- (kjøp/salg) Verdiendring Porteføljeandel Over- /undervekt Portefølje Indeks Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato BI SICAV Global Equities SRI HI DIS 7,0 8,6-1,0-0,6,7-8,4-6,2-2,2-8,4-6,2-2,2 20-12-31 DnB NOR Obligasjoner 53,5 54,9-2,9 1,5 81,9 2,9 3,1-0,2 2,9 3,1-0,2 20-12-31 Skagen Global 4,8 5,6 0,0-0,7 7,4-13,2-12,2-1,1-13,2-12,2-1,1 20-12-31 Globale Aksjer 11,8 14,1-1,0-1,4 18,1-1,9 -,4-11,6 1,2 -,4-11,6 1,2 20-12-31 Norske Obligasjoner >1 år 53,5 54,9-2,9 1,5 81,9 1,9 2,9 3,1-0,2 2,9 3,1-0,2 20-12-31 Totalportefølje 65,3 69,1-3,9 0,2 0,0 0,0 0,2 0,7-0,5 0,2 0,7-0,5 20-12-31 advised by wassum 12.09.2011 Birkenes kommune