Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport august 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Transkript

1 Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport august 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning

2 Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med mandat til å investere en andel av fondet i det vi mener er attraktive utenlandske statsobligasjoner Den norske delen av porteføljen kan plasseres i norske statsobligasjoner, kredittsikre bankpapirer og bankinnskudd på særvilkår Basert på grundig undersøkelse og omfattende overvåkning av globale markeder leter vi etter obligasjoner som er feilpriset i globale markeder og som vil gi andelseierne en høyere risikojustert avkastning enn kun å være plassert i norske obligasjoner og sertifikater. Fondets avkastning kommer fra kuponger på bankpapirer og obligasjoner, renter på bankinnskudd og kursgevinst på statsobligasjoner Alle utenlandsinvesteringene blir for tiden valutasikret. Det betyr at endringer i kronekursen ikke påvirker utviklingen i fondskursen. Indeksen er ST4X (indeksen for 3-årig norsk statsobligasjon) Fondet forvaltes av Jane Tvedt. Jane har embetseksamen i samfunnsøkonomi og har mange år jobbet med makroøkonomi og renter, blant annet i Norges Bank og Statoil. Jane overtok forvalteransvaret for SKAGEN Avkastning i desember 2010.

3 Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs økte med 0,7 prosent i august, mens referanseindeksen økte 1,0 prosent. For året sett under ett ligger SKAGEN Avkastning bak indeksen med en avkastning på 2,1 prosent, mot 3,9 for referanseindeksen. Det var de utenlandske obligasjonene som bidro mest til avkastningen i august. Kursgevinsten var var størst for en sørafrikansk og en mexicansk obligasjon (se neste side). SKAGEN Avkastning lå foran indeksen fram til begynnelsen av mai. Fra april har de norske statsrentene falt betydelig, noe som har løftet referanseindeksen betydelig. Målsettingen til SKAGEN Avkastning de neste to årene er en årlig avkastning på ca 4,0 prosent. Andelseiere må ta høyde for at det er risiko forbundet med investeringer i obligasjoner og at avkastningen i perioder kan være negativ.

4 Kursendring utenlandske obligasjoner august Prosent 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Sør-Afrika (2036) Slovakia (2020) Mexico (2036) USA (2041) Figuren viser kursutviklingen for de utenlandske obligasjonene i fondets portefølje i august (Forfallsåret i parentes) De mørkere søylene er obligasjoner som har vært i porteføljen hele måneden. Her viser søylen kursendringen for obligasjonen i løpet av måneden De lysere søylene viser obligasjoner som fondet har kjøpt og solgt i løpet av måneden. Søylen viser faktisk realisert gevinst i prosent. Det var obligasjonene i Sør-Afrika og Mexico som bidro mest til kursgevinsten for fondet i august.

5 Pengemarkedsrenter og kredittpremier Hoveddelen av SKAGEN Avkastnings portefølje er plassert i norske bankpapirer med flytende rente. Avkastningen på bankpapirene er en funksjon av pengemarkedsrenten og kredittpremien på de enkelte papiret i porteføljen. Både pengemarkedsrenten og kredittpremiene økte i august 3 måneders NIBOR steg 17 punkter til 3,14 prosent i løpet av måneden. NIBOR økte til tross for at Norges Bank valgte å holde styringsrenten (folio) i ro på 2,25 prosent på møtet i august og at markedet har nedjustert sine forventninger styringsrenten framover Kredittspreadene på 1 års papirer økte svakt i august. For papirer med 3 års løpetid var økningen mer markert (se nederste figur). Årsaken til dette var hovedsakelig en smitteeffekt fra økte kredittpremier i utlandet. Pengemarkedsrentene Aug-09 Nov-09 Feb-10 May-10 Aug-10 Nov-10 Feb-11 May-11 Aug-11 Folio NIBOR 3M år kredittspreader Mindre banker * "Kystbanker" ** jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 jan. 11 apr. 11 jul. 11 Kilde grafer: Verdipapirfondenes forening * Banker med forvaltningskapital 2-5 mrd., rating min A ** Kystbanker (Sparebank1 Nord-Norge, Sparebank1 Midt-Norge, Sparebank1 SR-Bank, Sparebanken Vest, Sparebanken Sør, Sparebanken Pluss og Sparebanken Hedmark)

6 Norske statsobligasjonsrenter i august Basispunkter Den norske statsrentekurven 3M 6M 1Y 2Y 4Y 6Y 8Y 10Y Endring i juli (h-a) Yieldkurven Yieldkurven Kilde: Bloomberg Basispunkter Figuren viser den norske rentekurven ved utgangen av august (rød) og ved utgangen av juni (blå). Søylene viser endringen i rentene i august for ulike løpetider, målt i basispunkter De norske statsobligasjonsrentene falt i august. Fallet var størst for løpetider fra 6 mnd til 4 år. Per i dag er den norske rentekurven veldig flat. 10-årig statsrente er nå lavere enn 1 måneds pengemarkedsrente. Vi mener de lange rentene ikke reflekterer reelle forventninger til inflasjon og vekst framover, men er drevet av uroen i Europa og flykt til trygge havner. Vi tror at norske renter skal opp igjen. Vi forventer at statsrentene vil øke for alle løpetider framover.

7 Hva tror vi om den globale økonomien framover Forventningsindikatorer tyder på svakere vekst i verdensøkonomien framover. I USA har forventningsindikatorene den siste måneden vært veldig svake, mens de harde nøkkeltallene for juni og juli var bedre enn forventet. Tallet for sysselsettingen i august var på den andre siden veldig svakt. Forskjellen mellom de harde nøkkeltallene og forventningsindikatorene kan enten skyldes at økonomien fikk en bråstopp i slutten av juli eller at forventningene til konsumentene og bedriftene preges av usikkerheten knyttet til gjeldstaket i USA og uroen knyttet til de perifere landene i Europa. Vi tror at verdensøkonomien går inn i en fase med svakere vekst, men vi tror ikke på en bråstopp. Markedet har allerede priset inn forventninger om svakere vekst framover og lange renter har falt betydelig i mange land. Lange renter i USA og landene i Nord-Europa er nå veldig lave, men vi tror at lange renter i enkelte framvoksende økonomier og østeuropeiske land kan komme videre ned.

8 Porteføljeendringer i august Vi kjøpte og solgte en amerikansk og en meksikansk lang statsobligasjon. Vi nådde kursmålet i løpet av måneden og valgte derfor å realisere gevinsten. Vi kjøpte mer av den slovakiske obligasjonen. De slovakiske lange rentene har ikke falt like mye som rentene i kjernelandene i euroområdet og forskjellen mellom slovakiske og tyske lange renter er svært høy. Vi mener at renteforskjellen skyldes en overdrevet smitteeffekt fra urolighetene rundt de perifere eurolandene. Denne effekten vil etter hvert reduseres og det vil føre til et fall i slovakiske renter. Største delen av porteføljen er plassert i norske bankpapirer med flytende rente. Det betyr at fondet fortsatt er posisjonert for økt rente i Norge.

9 Porteføljens sammensetning 31. august 2011 Den norske delen av porteføljen utgjør nå 90,5 prosent av fondet. I 2011 har vi hatt veldig lav rentedurasjon og lavere utenlandseksponering siden vi har forventet økte lange renter. Nå har vi økt durasjonen og utenlandseksponeringen noe ved å investere i land vi tror har potensial for fall i lange renter. Verdipapir Forfall Rente Valutasikringskostnad Valutasikring Valuta S&P-rating Andel av porteføljen Bankpapirer i kroner med flytende rente 1,9 år NOK - 71,9% Slovakisk stat ,2% -0,9% 100% EUR A+ 4,8% Sørafrikansk stat ,6% 3,8% 100% ZAR A 4,8% Kontantbeholdning i NOK - NOK - 18,5% Porteføljens markedsverdi 31. august var kroner Effektiv rente (direkteavkastningen) etter valutasikringskostnader og forvaltningshonorar var 3,3 prosent. Rentedurasjonen på fondet var 0,9 år.

10 De 10 største investeringene i norske banker 31. august Verdipapir Rentepapir Rente Forfall Andel av porteføljen Sparebanken Vest Innskudd med flytende rente 3,5% Ingen bindingstid 9,6% Sparebank 1 SR-bank Innskudd med flyende rente 3,3% Ingen bindingstid 8,8% Kredittforeningen for Sparebanker 3,1% 3,4% ,7% Sparebank 1 Sparebanken Midt-Norge 3,6% 4,1% ,9% Sparebanken Sogn og Fjordane 3,3% 3,2% 3,8% ,6% Pareto Bank ASA 4,1% 3,7% 4,5% ,7% Sparebanken Pluss 3,3% 4,2% ,7% Sparebank 1 Nord-Norge 3,9% 3,2% ,3% Sparebank 1 Buskerud-Vestfold 3,9% 3,7% ,3% Helgeland Sparebank 3,0% 3,7% ,3%

11 Potensialet i porteføljen del 1 De norske papirene i porteføljen har ved utgangen av august en rente på 3,7 prosent Det er flytende rente på alle norske bankpapirer. Rentedurasjonen på de norske bankpapirene er 0,1. Det vil si at det kun tar en måned før en endring i 3 måneders pengemarkedsrente får fullt gjennomslag i rentene på fondets papirer. Det betyr at en tilstramming i pengepolitikken raskt slår ut i høyere rente på fondets investeringer i norske bankpapirer Kredittdurasjonen, gjennomsnittlig tid til forfall, på de norske bankpapirene er 1,7 år Forskjellig rente- og kredittdurasjon skyldes at vi har kjøpt rentepapirer med flytende rente

12 Potensialet i porteføljen del 2 Fondets direkteavkastning den effektive renten er 3,3 prosent etter at forvaltningshonorar er trukket fra. Hva er potensialet utover dette? Norges Bank siste rentebane (fra juni 2011) viser en økning i styringsrenten på 1 prosent per år de neste to årene. Norges Bank avvek fra denne på møtet i august på grunn av urolighetene i internasjonal økonomi. Vi tror Norges Bank vil fortsette å øke renten, men mindre og saktere enn tidligere antatt. Andelseiere vil kunne forvente en høyere avkastning som følge av kursgevinster på de utenlandske obligasjonene. Oppsummert betyr dette at vi jobber vi mot en årlig avkastning på ca. 4,0 prosent per år de to neste årene Husk at man kan ikke oppnå meravkastning uten å ta risiko, noe som kan slå begge veier. Risikoen på nedsiden er et uventet fall i kursen på de lange obligasjonene. (Obligasjonskursene synker om markedsrentene stiger) Andelseiere i SKAGEN Avkastning må derfor ha toleranse for at fondskursen kan svinge på kort sikt, og at avkastningen i perioder kan bli negativ.

13 Ønsker du mer informasjon? For mer informasjon, vennligst se: Siste Markedsrapport Informasjon om SKAGEN Avkastning på våre nettsider Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning og forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. SKAGEN søker etter beste evne å sikre at all informasjon gitt i denne rapporten er korrekt, men tar forbehold for eventuelle feil og utelatelser. Uttalelsene i rapporten reflekterer porteføljeforvalternes syn på gitt tidspunkt, og dette synet kan bli endret uten varsel. Rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller en anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. SKAGEN påtar seg intet ansvar for direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes bruk eller forståelse av rapporten. Ansatte i SKAGEN AS kan være eiere av verdipapirer utstedt av selskaper som er omtalt enten i denne rapporten eller inngår i fondets portefølje. * Effektiv rente (direkteavkastning) er uttrykk for den løpende rente som fondet mottar på sine renteplasseringer målt i prosent av fondets verdi. Effektiv rente er fratrukket fondets forvaltningshonorar. Fondets fremtidige avkastning vil være en funksjon av den løpende rente fondet mottar, kursgevinst og -tap på fondets plasseringer i obligasjoner og rentesertifikater, samt eventuell kursgevinst og -tap på valutaeksponering knyttet på utenlandske plasseringer. På obligasjoner hvor hovedstolen justeres med konsumprisindeksen, er forventet inflasjon satt til null. Fondets fremtidige avkastning må derfor forventes å være forskjellig fra fondets effektiv rente.