HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE Fag: : Medisinske og naturvitenskaplige emner del 2 Generell patologi, sykdomslære og farmakologi / Generell patologi, sjukdomslære og farmakologi Utdanning : Sykepleie / Sjukepleie Kull : GRS09 Dato : 16. juni 2009 Fagansvarlig/fagansvarleg : Antall sider/ antal sider : Fred Ivan Kvam 3 (inkludert denne) Nynorsk tekst følgjer etter bokmålsteksten. Eksamenstid : 4 timer/timar Tillatte hjelpemidler/ Tillatte hjelpemiddel : Ingen Merknader: Bokmål: Merknadar: Nynorsk: Alle oppgavene skal besvares. Faglærer kommer ikke rundt i eksamenslokalene. Eventuelle spørsmål i forbindelse med uklarheter knyttet til oppgaveteksten formidles til faglærer via eksamensvaktene. Alle oppgåvene skal svarast på. Faglæraren kjem ikkje rundt i eksamenslokala. Eventuelle spørsmål knytta til uklarheiter i høve til oppgåveteksten må formidlast til faglæraren via eksamensvaktene.
EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER, del 2. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI - 16.06.10 Bokmål Del I. Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Hjertesykdommer 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling ved hjertesvikt. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Oppgave 2. Diabetes mellitus 10 p Gjør rede for årsaker, symptomer, diagnose, behandling og senkomplikasjoner ved diabetes mellitus, type 2. Ta med virkningsmekanismer og bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter. Oppgave 3. Nyrer og mannlige kjønnsorganer. 8 p a) Gjør rede for årsaker og behandling ved akutt nyresvikt. 2 p b) Forklar prinsippet ved dialysebehandling. 5 p c) Forklar hva som menes med prostatisme? Hva forstår vi med prostatahyperplasi? Nevn behandlingstiltak ved prostatakreft. Oppgave 4. Sykdommer i fordøyelsesorganene 2 p a) Nevn de to vanligste årsakene til magesår (ulcus ventriculi). 3 p b) Forklar hvilken behandlingsstrategi man velger for hver av de to årsakene. 1 p c) Hvorfor kontrollerer vi om ventrikkelsår tilheles? 4 p d) Forklar begrepene hematemese og melena. 3 p e) Det skilles mellom to hovedtyper ileus. Hvilke er dette? Nevn ulike årsaker til hver av disse. 2 p f) Nevn vanlige symptomer og tegn ved ileus. Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 5. Nevn 5 kjennetegn ved en malign svulst. 6. Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev. 7. Hva menes med synonympreparater? 8. Hva mens med første passasje effekten? 9. Hvilke symptom kan forekomme ved myelomatose (benmargskreft)? 10. Hvilke symptom kan man se ved DVT (dyp venetrombose) i benet? 11. Hvordan pleier man å behandle DVT? 12. Forklar forskjellen på glomerulonefritt og pyelonefritt. 13. Hvordan smitter hepatitt B virus? 14. Nevn 5 symptomer ved akutt bakteriell meningitt. 15. Nevn 3 symptomer ved Parkinsons sykdom. 16. Hvilke 2 hovedgrupper med medikamenter brukes ved behandling av astma? 17. Hva er afasi? 18. Gi eksempler på to forskjellige typer afasi. 19. Hva er tracheotomi? Nevn årsaker til at det lages tracheotomi. 2
EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITSKAPLEGE EMNER, del 2. SJUKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI - 16.06.10 Nynorsk Del I. Svar utdjupande på følgande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Oppgåve 1. Hjartesjukdomar 15 p Gjer greie for årsaker, symptom og behandling ved hjartesvikt. Tak med verknadsmekanismar og vanlege sideverknader når du skriv om aktuelle medikament som vert brukte. Oppgåve 2. Diabetes mellitus 10 p Gjer greie for årsaker, symptom, diagnose, behandling og seinkomplikasjonar ved diabetes mellitus, type 2. Tak med verknadsmekanismar og vanlege sideverknader når du skriv om aktuelle medikament som vert brukte. Oppgåve 3. Nyrer og mannlege kjønnsorgan. 8 p a) Gjer greie for årsaker og behandling ved akutt nyresvikt. 2 p b) Forklar prinsippet ved dialysebehandling. 5 p c) Forklar kva ein meiner med prostatisme? Kva forstår vi med prostatahyperplasi? Nemn behandlingstiltak ved prostatakreft. Oppgåve 4. Sjukdommar i fordøyingsorgana 2 p a) Nemn dei to vanlegste årsakene til magesår (ulcus ventriculi). 3 p b) Forklar kva behandlingsstrategi ein vel for kvar av dei to årsakene. 1 p c) Kvifor kontrollerer ein om ventrikkelsår gror? 4 p d) Forklar omgrepa hematemese og melena. 3 p e) Ein skiljer mellom to hovedtypar ileus. Kva to typar er dette? Nemn ulike årsaker til kvar av desse. 2 p f) Nemn vanlege symptom og teikn ved ileus. Del II. Svar kort på følgjande spørsmål. Alle oppgåvene skal svarast på. Kvar oppgåve tel 1 poeng. Oppgåve 5. Nemn 5 kjenneteikn ved ein malign svulst. 6. Nemn dei 5 klassiske kjenneteikna på akutt betennelse i eit vev. 7. Kva forstår ein med synonympreparat? 8. Kva forstår ein med første passasje effekten? 9. Kva symptom kan ein sjå ved myelomatose (beinmargskreft)? 10. Kva symptom kan ein sjå ved DVT (djup venetrombose) i beinet? 11. Korleis brukar ein å behandle DVT? 12. Forklar ulikskapen mellom glomerulonefritt og pyelonefritt. 13. Korleis smittar hepatitt B virus? 14. Nemn 5 symptom ved akutt bakteriell meningitt. 15. Nemn 3 symptom ved Parkinsons sjukdom. 16. Kva 2 hovedgrupper med medikament vert brukte ved behandling av astma? 17. Kva er afasi? 18. Gje døme på to ulike typar afasi. 19. Kva er tracheotomi? Nemn årsaker til at det vert laga tracheotomi. 3
SENSORVEILEDNING EKSAMEN i MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPLIGE EMNER 2. SYKDOMSLÆRE OG FARMAKOLOGI - 16.06.09 Hovedbøkene som er pensum til denne eksamen er: ENTEN: Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. Wyller, V. B., Brodal, P. A. & Toverud, K. C. (2009) Det friske og det syke mennesket: cellebiologi, anatomi, fysiologi, mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin, 13 bind, Oslo, Akribe. ELLER: Jacobsen, D., Kjeldsen, S. E., Ingvaldsen, B., Buanes, T. & Røise, O. (2009) Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Nordeng, H. M. E. & Spigset, O. (2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo, Gyldendal akademisk. ELLER: Simonsen, T. (2006) Illustrated pharmacology for nurses, London, Hodder Arnold. Kap. 11-30. Lim, E. K. S., Loke, Y. K. & Thompson, A. M. (Red.) (2007) Medicine and surgery: an integrated textbook, Edinburgh ; New York, Churchill Livingstone. Sensurering: De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Innen naturvitenskaplige felt tror jeg dette må være en riktig tilnærming. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 100 poeng (%). Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % poeng A 100-90 B 89-78 C 77-64 D 63-52 E 51-40 F 39-0 Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst! Del I. 4
Svar utdypende på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Oppgave 1. Hjertesykdommer 15 p Gjør rede for årsaker, symptomer og behandling ved hjertesvikt. Ta med virkningsmekanismer og vanlige bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter som brukes. Ved hjertesvikt er hjertets pumpeevne svekket slik at det ikke klarer å dekke organenes behov for oksygen. Årsaker: Koronarsykdom (gjennomgått infarkt) Hypertensjon Klaffefeil (mitralstenose, aortastenose, mitralinsuffisiens) Arytmier (atrieflimmer) Kronisk lungesykdom (cor pulmonale) Coarctatio aortae Kardiomyopati / myokarditt Blodet stuves bakover i det store eller lille kretsløpet med trykkøkning og utsiving av væske fra kapillærer til vevet. Skiller mellom høyresidig og venstresidig hjertesvikt, men venstresidig svikt varer aldri lenge alene. Den utvikler seg raskt til en kombinert svikt. Symptomer: Høyresidig svikt - vesentlig symptomer fra systemkretsløpet. Ankelødemer Venestuvning halsvener, hepatomegali, splenomegali Acites Tretthet Redusert blodtrykk Nykturi Akutt venstresidig hjertesvikt vesentlig symptomer fra lungekretsløpet blodet stuves opp i lungevev og alveoler: Hviledyspnoe Surklende respirasjon Hoste Skummende, blodig ekspektorat Angst, uro Blek, klam hud Overgang til lungeødem og evt. kretsløpssvikt (takykardi, lavt BT) Kronisk venstresidig hjertesvikt ofte stiv og hypertrofisk ventrikkel med nedsatt fylning. Anstrengelsesdyspnoe Tretthet Nedsatt matlyst Stuvningssymptomer Nattlig dyspnoeanfall må ligge med hevet overkropp Behandling: Fysisk avlastning og tilpassning av livsførsel etter funksjonsnivå. Røykestopp. Ligge med hevet overkropp. Salt- og væskerestriksjon med tilpasset diett (vektreduksjon, alkohol) Redusere høyt blodtrykk Korrigere anemi Kirurgisk 5
Revaskularisering (gjenoppretting av blodsirkulasjonen, bypassoprasjon) eller perkutan transluminal koronar angioplastikk PTCA ved koronarsykdom. Klaffeprotese ved klaffefeil Korrigere septumdefekter og coarctatio aortae. Hjertetransplantasjon. Medisinsk ACE-hemmere enalapril (Renitec), lisinopril (Zestril, Vivatec, Lisinopril), kaptopril (Capoten, Captopril), ramipril (Triatec) Diuretika furosemid (Lasix, Diural) Betablokkere metoprolol (Seloken, Metoprolol, Selo-Zok) Digitalis digitoksin (Digitoxin), digoksin (Lanoxin) Nitrater ved lungestuvning Sorbangil, Ismo, Monoket, Transiderm-Nitro Det forventes at det i besvarelsen inkluderes en kort omtale av virkningsmekanisme og bivirkninger ved noen aktuelle medikamentgrupper som brukes ved hjertesvikt. ACE-hemmere: Virkningsmekanisme: Hemmer enzymet som skal omdanne angiotensin I til den aktive vasokonstriktoren angiotensin II. Hemmer også dannelse av aldosteron og nyrenes utskillelse av natrium øker. Bivirkninger: Hoste er viktig ellers sjeldne Diuretika: Virkningsmekanisme: Øker utskillelsen av natrium i nyrene, vann trekkes med og urinvolumet øker. Reduserer kroppens væskevolum / blodvolum, og reduserer eventuelle ødemer. Bivirkninger: Impotens, urinsyregikt, postural hypotensjon (svimmelhet) -blokkere: Virkningsmekanisme: Hindrer sympatisk virkning spesielt på hjertet. Dette gir lavere puls og slagvolum, som igjen gir redusert minuttvolum og lavere blodtrykk. Bivirkninger: Tung pust, slapphet, impotens, kalde hender / føtter. Digitalis : Virkningsmekanisme: Hemmer Na + /K + -pumpen i hjertemuskelcellene. Dette fører indirekte til økning av intracellulær Ca 2+, som igjen gir kraftigere kontraksjonsrespons i hjertemuskelcellene. Bivirkninger: Smalt terapeutisk område. I terapeutiske doser gastrointestinale (anoreksi, kvalme, brekninger). Ved overdosering tåkesyn og endret fargesyn (gulsyn). Arytmier. Nitrater: Virkningsmekanisme: Bivirkninger: Frigjør nitrogenoksyd (NO) som fører til relaksasjon av glatte muskelceller i blodkarveggene i små doser primært på venesiden. Hypotensjon Pulserende hodepine, flushing, kvalme. 6
Oppgave 2. Diabetes mellitus 10 p Gjør rede for årsaker, symptomer, behandling og senkomplikasjoner ved diabetes mellitus, type 2. Ta med virkningsmekanismer og bivirkninger når du skriver om aktuelle medikamenter. Type 2 diabetes (ikke insulinkrevende diabetes, aldersdiabetes): Redusert effekt av insulin, pasientene ofte overvektige. Pas. ofte over 40 år, debuterer mindre dramatisk enn type I av og til med seinkomplikasjoner. Årsaker: Symptomer: Diagnose: Resistens mot insulin i kroppen / trolig også noe nedsatt produksjon Arv Overvekt (særlig når fettet samler seg rundt magen eplefedme) gir økt insulinresistens Andre faktorer: Andre endokrine sykdommer Medikamenter - som tiazider Pankreassykdom Høy serumglukose fører til glukosuri - polyuri - tørste - dehydrering - elektrolyttforstyrrelser - urinveisinfeksjon - vaginitt (candida) Vekttap (Økt fettnedbrytning med dannelse av ketonlegemer og acidose er karakteristisk ved type I diabetes). To fastende blodprøver viser s-glukose > 6,0 mmol/l i kapillært fullblod (> 7,0 mmol/l i venøst plasma). Glukosebelastning: s-glukose > 11,1 mmol/l 2 timer etter at pasienten har drukket en løsning med 75 g sukker i et glass vann. Behandling: Kost: Opplæring og motivasjon for at pasienten skal mestre sykdommen Kost Mosjon Medikamenter Kontroll Norsk anbefalt normalkost (mye fiber og tungt absorberbare polysakkarider, lite hurtig absoberbart sukker, lite mettet fett til fordel for mer umettet fett). Mengde tilpasset vekt - vektreduksjon er aktuelt for 60-70 % av disse pasientene. Økt fysisk aktivitet Medikamenter: Perorale antidiabetika ved type 2 diabetes dersom kostregulering og vektreduksjon ikke er nok. Metformin (Glucophage): Biguanid-derivat. 7
Reduserer glukoseproduksjon / frisetting fra leveren. Øker muskel- og fettvevets følsomhet for insulin. Bivirkninger: Mulig økt gassdannelse i tarmen, løs avføring, evt. diare i starten av behandlingen. Kan gi melkesyreacidose. Akarbose (Glucobay): Reduserer opptaket av karbohydrater fra tarmen (må derfor tas til måltidene). Bivirkninger er luftsmerter og diaré. Sulfonylureaforbindelser (Minidiab, Amaryl, Daonil, Diabenese): Øker produksjon / frigjøring av insulin fra betacellene i pankreas. Kan virke kraftig og gi hypoglykemi. Glitazoner (Actos, Avandi): Reduserer cellenes insulinresistens / øker insulinfølsomheten. Gis sammen med biguanider eller sulfonylureaderivater. Kan gi væskeretensjon. Glinider (repaglinid og nateglinid); gliptiner (sitagliptin og vildagliptin) og GLP-analoger (exenatide) er nevnt som ny og moderne grupper. Men foreløpig blir disse lite brukt. Insulin brukes av en del pasienter med type 2 diabetes. Mange av disse klarer seg med 1-2 injeksjoner middels langtidsvirkende insulin for dagen. Forventningen er at studentene har med de 3 første medikamentene / gruppene. Av medikamentene på G er det bonus dersom noen har med glitazoner. Kontroll: Egenkontroll av s-glukose Kontroll hos lege Blodprøve HBA 1c Urinprøve: glukose, albumin Oftalmoskopi Kontroll hos fotpleier Forebygging av fotsår Senkomplikasjoner: Aterosklerose angina pectoris / hjerteinfarkt apoplexia cerebri claudicatio intermittens Mikroangiopati nefropati ( nyresvikt) retinopati ( blindhet) nevropati ( nedsatt følesans) Sår som ikke vil gro amputasjon av ben Oppgave 3. Nyrer og mannlige kjønnsorganer. 8 p a) Gjør rede for årsaker og behandling ved akutt nyresvikt. Deles inn i oligurisk (diurese < 400-700 ml) som er vanligste form og non-oligurisk. Akutt nyresvikt deles etter årsak inn i tre hovedgrupper: Prerenal nyresvikt: Redusert blodgjennomstrømning i nyren pga. blodtrykksfall. Sepsis, pankreatitt, stor blødning, dehydrering (diaré, oppkast, peritonitt, ileus, brannskde). 8
Renal nyresvikt: Postrenal nyresvikt: Gir iskemisk nyreskade. Behandlingen er væsketilførsel og eventuelt medikamenter (eksempelvis dopamin) for å øke blodtrykket. Ofte toksisk skade i nyren. Soppforgiftning, etylenglykol, stor muskelskade, alvorlig infeksjon, glomerulonefritt. Behandlingen er rettet mot årsaken, ofte trenger pasienten dialysebehandling. Avløpshindring i urinveiene. Svulster, steiner, prostatahypertrofi. Behandlingen er kirurgisk med fjerning av avløpshinderet. Generelt om behandling: Redusert væskeinntak dersom overhydrering Ionebytter (Resonium-Calcium) eller dialyse ved hyperkalemi. Kateter for å overvåke diurese. Acidose korrigeres med tilførsel av base. 2 p b) Forklar prinsippet ved dialysebehandling. Målet er å fjerne avfallstoffer fra pasientens blod og justere innholdet av viktige nyttestoffer. Ved hemodialyse ledes blodet fra pasienten inn i en maskin der blodet ledes over en semipermeabel membran med dialysevæske på andre siden av membranen. Ved peritonealdialyse fungerer peritoneum som dialysemembran. Dialysevæske fylles inn i bukhulen via et kateter. Etter kort tid har det blitt en likevekt mellom dialysevæsken og kroppens ekstracellulærvæske. Dialysevæsken med avfallsstoffer tømmes via samme kateteret og ny dialysevæske tilsettes. Ved CAPD (Continuos Ambulatory Peritoneal Dialysis) læres pasienten opp til selv å utføre peritonealdialysen. 5 p c) Forklar hva som menes med prostatisme? Fellessymptomer på grunn av svulst i prostata eller skrumping på grunn av betennelse. Hyppig vannlating Dårlig kraft på strålen Problemer med å komme i gang (hesitasjon) Problemer med å få tømt blæren helt (resturin) Etterdrypp Nattlig vannlating Akutt urinretensjon Hva forstår vi med prostatahyperplasi? Forstørrelse av prostata som skyldes et adenom (en godartet svulst). Dersom adenomet ligger nær urethra skal det lite til før en får symptomer på avklemming. Nevn behandlingstiltak ved prostatakreft. Akutt retensjon behandles med kateter eller blærepunksjon. Operasjon dersom prostatismen er plagsom. Flere operasjonsalternativer i Norge brukes oftest transurethral reseksjon (TUR). Hormonbehandling (østrogener). Redusere androgenproduksjonen ved å operere bort testiklene. 9
Oppgave 4. Sykdommer i fordøyelsesorganene 2 p a) Nevn de to vanligste årsakene til magesår (ulcus ventriculi). Helicobakter pylori (bakterie som trives i mageslimhinnen) og medikamenter som hører til NSAIDs gruppen (Ikke steroide antiinflammatoriske midler f. eks Naprosyn, Voltaren, Orudis, Celebra, acetylsalisylsyre m.fl.) 3 p b) Forklar hvilken behandlingsstrategi man velger for hver av de to årsakene. Helicobakter pylori påvist: Man gir en kombinasjon av protonpumpehemmer og 2 antibiotika. Behandlingen omtales som trippelkur og varer en uke. Ved NSAID-indusert magesår gis protonpumpehemmer (sterk syrehemmer) og medikamentseponering i 3-6 uker. Dersom det er vektige grunner for å fortsette behandlingen anbefales kombinasjon med protonpumpehemmer/syrehemmer. Helst bør NSAIDs forbli seponert. 1 p c) Hvorfor kontrollerer vi om ventrikkelsår tilheles? En del av ventrikkelsårene representer maligne tumores/magekreft, og disse vil ikke gro som normalt etter magesårsbehandling. 4 p d) Forklar begrepene hematemese og melena. Hematemese: Blodtilblandet oppkast. Dersom blødningen er i magesekken vil ofte blodet bli påvirket av magesyren og får et utseende som kaffigrut Melena: Blødning høyt oppe i magetarmkanalen, for eksempel i magesekken eller tolvfingertarmen vil gi svart, tjæreaktig avføring. Den svarte fargen skyldes at blodet er fordøyd. 3 p e) Det skilles mellom to hovedtyper ileus. Hvilke er dette? Nevn ulike årsaker til hver av disse. Ileus: Akutt passasjehindring i tarmen Paralytisk ileus: Inhibisjonsileus skyldes sympatikusstimulering i forbindelse med betennelse i abdomen, postoperativt, ved retroperitoneal blødning eller ryggrads- og bekkenbrudd Spastisk ileus kan komme i forbindelse med tungmetallforgiftning, uremi, diabetisk koma eller megakolon Vaskulær ileus redusert blodstrøm til tarmen som ved mesenterialokklusjon eller rusmisbruk (amfetamin og kokain) Mekanisk ileus: Hindring i tarmlumen (obstruksjon) eksempelvis fremmedlegemer som gallestein eller ufordøyd mat, harde avføringsknoller eller invaginasjon Hindring i tarmveggen eksempelvis medfødte misdannelser som atresi og stenose (forsnevring), traume, svulst, betennelse eller stråleskade Hindring utenfor tarmveggen eksempelvis adheranser (sammenvoksninger), inneklemt brokk, svulster utenfor tarmen eller volvulus (tarmslyng) Det forventes 2-3 eksempler på hver av årsakene til henholdsvis paralytisk og mekanisk ileus. 10
2 p f) Nevn vanlige symptomer og tegn ved ileus. Intervallsmerte jevnt til stede men med perioder med intens forverring Brekninger Manglende avgang av luft og avføring og utspilt buk Ved langtkommen ileus kan allmenntilstanden være påvirket, evt. med sirkulasjonssvikt Del II. Svar kort på følgende spørsmål. Alle oppgavene skal besvares. Hver oppgave teller 1 poeng. Oppgave 5. Nevn 5 kjennetegn ved en malign svulst. Kjennetegn Veksthastighet Celledeling Likhet med normalt vev Cellekjernens utseende Infiltrerende vekst Metastasering Avgrensning Nekrose Sårdannelse Malign Høy Hyppig Liten Unormale. Varierer i farge, form og størrelse Ja Ja Utydelig Hyppig Hyppig (hud og slimhinner 6. Nevn de 5 klassiske kjennetegnene på akutt betennelse i et vev. Rubor (rødme) Tumor (hevelse) Calor (varme) Dolor (smerte) Functio laesa (nedsatt funksjon) 7. Hva menes med synonympreparater? Synonympreparater har samme virkestoff, men ulik produsent. Disse legemidlene kan brukes om hverandre hvis de har den samme legemiddelformen. 8. Hva mens med første passasje effekten? Fra hoveddelen av tarmsystemet samles veneblodet i vena porta. Portveneblodet går til leveren. Legemidler kan av leveren i ulik grad fjernes fra blodet etter opptak fra tarmen før legemiddelet kommer ut i den systemiske sirkulasjonen. Legemidler kan ha høy eller lav første passasje metabolisme. 9. Hvilke symptom kan forekomme ved myelomatose (benmargskreft)? Skjelettsmerter, patologiske brudd, tegn på benmargsvikt, nyresvikt. 11
10. Hvilke symptom kan man se ved DVT (dyp venetrombose) i benet? Smerter, hevelse, varmefølelse og rødhet. 11. Hvordan pleier man å behandle DVT? Blodfortynnende, først injeksjoner (heparin) ca 1 uke, deretter tabletter (warfarin Marevan) ca 6 mnd. 12. Forklar forskjellen på glomerulonefritt og pyelonefritt. Glomerulonefritt: Pyelonefritt: Betennelse i karnøstene immunologisk reaksjon, kommer via blodbanen Betennelse i nyrebekkenet bakteriell infeksjon, kommer via urinveiene 13. Hvordan smitter hepatitt B-virus? Via blod (inokulasjon) Via slimhinner (seksuelt), Fra mor til barn ved fødsel 14. Nevn 5 symptomer ved akutt bakteriell meningitt. - frysninger - feber - hodepine - brekninger - nakke- ryggstivhet (kan mangle hos små barn) - nedsatt bevissthet - kramper - infeksjoner i andre organer (mellomøre, bihuler, lunger) - hudblødninger (petekkier) 15. Nevn 3 symptomer ved Parkinsons sykdom. Hviletremor Rigiditet Akinesi Karakteristisk gange Ubalanse 16. Hvilke 2 hovedgrupper med medikamenter brukes ved behandling av astma? Beta 2 -reseptoragonister Glukokortikosteroider 17. Hva er afasi? Afasi er redusert evne til språkforståelse eller språkproduksjon. 18. Gi eksempler på to forskjellige typer afasi. 12
Kan grovt deles inn i to typer: Motorisk (også omtalt som ekspressiv i forelesningene): Språkproduksjonen er redusert og pasienten klarer ikke å uttrykke seg verbalt, foruten helt enkle ord og korte setninger. Dette til tross for at muskler i hals, munn og svelg har beholdt sin funksjon. Språkforståelsen kan derimot være intakt. Sensorisk (også omtalt som impressiv i forelesningene): Språkforståelsen er redusert. Pasienten kan snakke flytende og uanstrengt, men setningene blir ofte totalt uten mening. 19. Hva er tracheotomi? Nevn årsaker til at det lages tracheotomi. Tracheotomi: kunstig pustevei med kanyle i trakea nedenfor strupen. Indikasjoner; Høyt pusteveishinder Medfødt (Pierre Robin, stenoser, web, laryngomalaci) Traumer: eksterne: ansikt/hals, larynx/trakealskader interne: etseskader, intubasjon Infeksjon/Inflammasjon (akutt laryngitt?) Svulster Lammelse av begge stemmebånd Langvarig respiratorbehov 3 årsaker gir fullt hus 13