TDM (legemiddelmonitorering) og antiepileptika

Like dokumenter
Felles nasjonale referanseområder for antiepileptika

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

«Best mulig behandling med antiepileptika for den enkelte pasient!» er et

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM)

Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling

Referanseområdeprosjekt

En pille til deg = ti piller til meg

SPECT («single photon emission computerized tomography») 85

Riktig bruk av legemiddelanalyser. TDM Therapeutic Drug Monitoring. Hvor og hvordan? Hvorfor? Hva? Hvor? Hvordan? Hvilken? Hvorfor?

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Sykehusapoteket Kristiansand

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

Hva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk)

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus

Nye orale antikoagulantia(noak) - hva viser farmakologibarometeret? -

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Diagnostikk og oppfølging av hypotyreose

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF

NYHETSAVIS NR. 1/2010

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform

AED og bivirkninger. Thorsten Gerstner MD

Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

Bruk av sovemidler til barn

Fra kunnskap til problemløsning

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle.

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK og litt om VANEDANNENDE

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)

Effektiv prøveflyt for immunsuppressiva

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver

Bruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

UNIVERSITETET I OSLO

Epilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS

Tema Nyresyk hva nå? Valg av behandling. 14:15 Synonympreparater ved transplantasjon, Karsten Midtvedt, nefrolog,

P Epilepsi hos kvinner

Analyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser)

Krav til analysekvalitet Forslag til fremgangsmåte

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, ISBN

BEHANDLING AV EPILEPSI HOS PASIENTER MED INTELLEKTUELL UTVIKLINGSHEMMING Erik Sætre Avdeling for kompleks epilepsi SSE Nevroklinikken Oslo

Refusjonsrapport Eslikarbazepinacetat (Zebinix) til tilleggsbehandling av partiell epilepsi med eller uten sekundær generalisering

MSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt.

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser

NS-EN ISO 15189:2007

«Praktiske aspekter» Epilepsikurs Avd for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Interaksjoner mellom mat og legemidler

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar?

Praktisk farmakokinetikk og Monitorering

Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital

Antidot etter høydose metotreksat. I kombinasjon med fluorouracil til behandling av colorektalcancer i avansert stadium.

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER

Sikkerhetsaspekter ved bruk av legemidler til barn

Ann-Katrin Eriksen, farmasøyt Christine L. Bandlien, lege RELIS Midt-Norge Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital. 30.

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Barn og medisiner - hvordan kan vi teste ut medisiner på barn? Presentasjon basert på informasjon fra Betty Kalikstad av Wenche H Reichelt

Voksne og barn over 6 år: Plantebasert legemiddel til bruk som slimløsende middel ved slimhoste.

Avdeling for klinisk kjemi LABNYTT. Nr. 48 Januar Holdbarhet urinprøver

PREPARATOMTALE. Page 1

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Legemidler ved hypothyreose

Emilio Besada. Overlege i revmatologi, PhD kandidat Bein og ledd forskningsgruppe Institutt for Klinisk Medisin UiT Norges Arktiske Universitet

Plutselig uventet død ved epilepsi

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Tolke svarkombinasjonen FT4 og TSH

Bivirkninger og bivirkningsrapportering

Geriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre!

Side 1 av 25 MED4500-2_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H16_ORD

Tolkning av TnT resultat - analytiske kvalitetskrav til troponin analyser

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom!

Bruken av antiepileptika i Norge i perioden

Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven

Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem?

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Hva vet man om riktig bruk når et nytt legemiddel godkjennes?

Nasjonal holdbarhetsdatabase

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Transkript:

TDM (legemiddelmonitorering) og antiepileptika Margrete Larsen Burns Seksjon klinisk farmakologi, SSE, Avdeling for farmakologi, Oslo universitetssykehus RELIS-kurs: Legemiddelbehandling til pasientens beste Februar 2018

Disposisjon Terapeutisk legemiddelmonitorering og referanseområder generelt Terapeutisk legemiddelmonitorering av antiepileptika Nye nasjonale referanseområder for antiepileptika

Terapeutisk legemiddelmonitorering Terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM); serumkonsentrasjonsmålinger, kombinert med en klinisk vurdering Basert på at man antar at effekt korrelerer bedre med legemiddelkonsentrasjon enn med dose Brukes til å veilede legemiddeldosering, studere individuell farmakokinetikk, vurdere etterlevelse, oppdage interaksjoner, utrede mistanke om bivirkninger eller toksisitet, og i forbindelse med behandling av overdoser og intoksikasjoner.

Individuelle variasjoner Adherence Pharmacokinetics Pharmacodynamics Prescribed dose Dose taken Serum concentration Effect Response/ tolerability Placebo/Nocebo Cecilie Johannessen Landmark

Bengtsson 2004

Farmakokinetikk - utstrakt variabilitet Host factors Inter- and intravariability Age Weight Ethnicity Genetic differences Physiological alterations Pathological alterations Pharmacokinetic variables Polypharmacy Interactions Pharmacodynamic sensitivity (tolerance ) Resistance Bruk av terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM) kan bidra til optimalisering og individualisering av behandlingen Johannessen Landmark et al., 2012

Noen definisjoner Et referanseområde defineres gjerne i medisin som det intervallet der man forventer å finne 95 % av verdiene for friske personer. Da det ikke er noen normalt forekommende konsentrasjon av legemidler i kroppen, passer ikke en slik definisjon innen farmakologien. TDM-gruppen i International League Against Epilepsy (ILAE) definerte for noen år siden (for antiepileptika) at referanseområde er et område av legemiddelkonsentrasjoner som oppgis av laboratoriet og som spesifiserer en nedre grense under hvilken terapeutisk respons er forholdsvis lite sannsynlig, og en øvre grense over hvilken toksisitet er forholdsvis sannsynlig. «Terapeutisk referanseområde»: Lang erfaring og en korrelasjon mellom klinisk effekt og konsentrasjon. Populasjonsnivå. Doserelatert referanseområde : Forventet konsentrasjonsområde etter inntak av en gitt dose, basert på farmakokinetiske studier. Individuelt terapeutisk område : Området for legemiddelkonsentrasjoner som er assosiert med optimal respons hos ett enkelt individ. Hver pasient er sin egen kontroll over tid. www.farmakologiportalen.no fagstoff - referanseområder

Terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM) og referanseområder TDM kan være et nyttig hjelpemiddel, men er ikke en erstatning for klinisk skjønn, og laboratorieverdier må tolkes i den kliniske konteksten de måles Terapiområder/referanseområder er populasjonsbaserte, og den enkelte pasient trenger ikke nødvendigvis å være innenfor området for å få en optimal effekt. Enkelte pasienter kan oppnå god effekt ved en lavere konsentrasjon, mens andre tåler og trenger høyere konsentrasjoner.

Terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM) av antiepileptika Det er lang tradisjon for serumkonsentrasjonsmålinger av antiepileptika i Norge En stor fordel i forhold til andre land, er at det er etablert rutine på at blodprøve til serumkonsentrasjonsmålinger av antiepileptika tas medikamentfastende om morgenen ved oppnådd likevektskonsentrasjon (steady state). For enkelte problemstillinger (f eks intoksikasjoner, akutt anfallsbehandling etc) kan det også være aktuelt med andre prøvetakingstidspunkt det er viktig at det markeres tydelig på rekvisisjonen, da dette er av stor betydning for fortolkningen

Når bør serumnivåer måles? Oppstart av behandlling Doseendring Terapisvikt Bivirkninger Toksiske effekter (metabolitt?) Polyterapi Tilleggssykdom Graviditet Barn og eldre Bytte til generika? Sviktende etterlevelse? Rutinekontroll Cecilie Johannessen Landmark

Måling av frie konsentrasjoner Det er fritt legemiddel som er aktivt Vanligvis måles den totale legemiddelkonsentrasjonen av antiepileptika, dvs proteinbundet + fritt legemiddel For noen legemidler med høy grad av proteinbinding kan det i enkelte tilfeller, der det er mistanke om endring i proteinbinding, være aktuelt å måle frie konsentrasjoner På SSE tilbys måling av fritt fenytoin og fritt valproat

Når skal vi måle frie konsentrasjoner? Ved mulig interaksjon mellom for eksempel valproat, fenytoin og stiripentol, høy proteinbindingsgrad, >90% Hos små barn med lav vekt, liten matlyst og hvor væskevolumet kan endres slik at blodvolum og forhold mellom fritt og bundet kan endres Pasienter med hypoalbuminemi, som eldre. Leversvikt/nyresvikt Ved graviditet hvor fri konsentrasjon kan endres men ikke så mye som totalkonsentrasjon pga mange farmakokinetiske faktorer som endres

Referanseområder for antiepileptika Referanseområder for antiepileptika er generelt like godt eller dårlig dokumentert som referanseområdene for de fleste andre legemiddelgrupper. For enkelte legemidler finnes det noen studier som har sett på sammenheng mellom dose og klinisk effekt, men det finnes svært få studier som har undersøkt sammenhengen mellom serumkonsentrasjon og effekt. Flere av de hyppigst brukte antiepileptika har imidlertid vært i bruk i over 30 år, og selv om dokumentasjonen er mangelfull, er referanseområdene godt etablert og kjent blant klinikerne. Mange referanseområder for nye antiepileptika ble definert ved omregning av doser brukt i kliniske studier (omvendt bruk av konsentrasjons-dose-ratio).

NB Til tross for at noen legemiddelkombinasjoner kan gi farmakodynamiske interaksjoner (økt/redusert effekt eller bivirkninger uten at serumkonsentrasjonen endres) tas det sjelden hensyn til slik polyterapi ved etablering av referanseområder. Isteden må den behandlende lege selv være klar over denne muligheten. Enkelte antiepileptika brukes for psykiatriske indikasjoner og i smertebehandling. Kan være viktig å måle i disse situasjonene. De foreslåtte referanseområdene er for anfallsforebyggende behandling ved epilepsi.

Felles nasjonale referanseområder for antiepileptika

Kilder Patsalos PN, Berry DJ, Bourgeois BF, et al. Antiepileptic drugs--best practice guidelines for therapeutic drug monitoring: a position paper by the subcommission on therapeutic drug monitoring, ILAE Commission on Therapeutic Strategies. Epilepsia 2008; 49: 1239-76. Patsalos PN, Berry DJ. Therapeutic drug monitoring of antiepileptic drugs by use of saliva. Ther Drug Monit 2013; 35: 4-29. Annen relevant litteratur/studier identifisert ved litteratursøk Informasjon fra TDM-databasene ved St. Olavs Hospital, Haukeland Sykehus, Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Sandvika, samt fra Epilepsihospitalet Filadelfia i Dianalund, Danmark. Dette inkluderte både publiserte og upubliserte data, samt personlig kommunikasjon. Det ble også brukt informasjon om referanseområder fra laboratoriene til de store tyske epilepsisentrene Bielefeld-Bethel og Kehl-Kork.

Vurdering Det ble så foretatt en totalvurdering av all tilgjengelig informasjon, spesielt med henhold til klinisk evidensgrad. Klinisk dokumentasjon på foreslåtte referanseområder ble rangert høyest, mens rene registerdata (retrospektive databasegjennomganger) ble rangert lavere.

15-130 Reimers et al 2017

NYE REFERANSEOMRÅDER Det ble etablert referanseområder for fire antiepileptika som ikke tidligere har hatt referanseområder (fordi det ikke har vært tilbud om analyse av disse) Stiripentol og sultiam tilbys nå Metode for perampanel og brivaracetam er under utvikling ved SSE

Nye referanseområder Perampanel (Fycompa) Det er gjort beregninger av forventet serumkonsentrasjon ved inntak av terapeutiske doser basert på farmakokinetiske data fra kliniske studier. Disse er så sammenliknet med referanseområder brukt ved andre laboratorier. Vi anbefaler referanseområde på 0,25-2,85 μmol/l. Stiripentol (Diacomit) Basert på en klinisk studie og referanseområder ved andre laboratorier, foreslår vi 15-95 μmol/l for bruk i Norge. Sultiam (Oslpolot) Sultiam ble introdusert på 1960-tallet, men er lite brukt i Norge. Man ser imidlertid en økende bruk hos barn de siste årene. I Tyskland har sultiam blitt brukt siden det kom på markedet. Vår anbefaling er et referanseområde på 5-35 μmol/l, basert på vurdering av referanseområdene som brukes ved de andre laboratoriene. Brivaracetam (Briviact) Det nyeste antiepileptikum på markedet. Basert på farmakokinetiskfarmakodynamisk modellering foreslåes et foreløpig referanseområde på 1-10 μmol/l.

Endrede referanseområder For noen antiepileptika ble det gjort mindre endringer/justeringer (ved noen lab er) Etosuksimid (Petnidan), pregabalin (Lyrica), lamotrigin (Lamictal), valproat (Orfiril, Deprakine, Depakote), rufinamid (Inovelon) For 4 antiepileptika ble det gjort mer omfattende endringer: Eslikarbazepin, okskarbazepin, klonazepam, topiramat

Okskarbazepin (Trileptal, Apydan) Okskarbazepin har en veldig kort halveringstid. Referanseområdet gjelder for den aktive metabolitten likarbazepin (tidligere navn monohydroxyderivat eller MHD). ILAE anbefaler 12-140 μmol/l som referanseområde. Dette tilsvarer våre erfaringer fra TDM-databasene. Vår anbefaling var derfor å redusere nedre grense til 12 μmol/l (fra 45 og 50 som ble brukt tidligere).

Metabolisme av okskarbazepin og eslikarbazepinacetat Singh et al. 2011

Eslikarbazepin (Zebinix) Svendsen et al. (2017) har sett på serumkonsentrasjoner versus klinisk respons ved ulike sykehus i Norge. Resultatene fra denne studien tilsier et referanseområde på 12-100 μmol/l. Farmakokinetiske betraktninger tilsier også en øvre grense på 100 μmol/l: S-likarbazepin, den farmakologisk mest aktive enantiomeren, utgjør ca. 70-80 % av racemisk likarbazepin etter omdanning fra okskarbazepin. Anbefalt referanseområde ved bruk av okskarbazepin er 12-140 μmol (likarbazepin), og 70 % av 140 er 98. Vi foreslo derfor 12-100 μmol/l som nytt, felles referanseområde for eslikarbazepin.

Serum concentration mono-hydroxy derivative of eslicarbazepine (umol/l) PK variabilitet - elikarbazepin 140 120 100 80 60 40 20 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 Daily dose of eslicarbazepine acetate (mg) Eslicarbazepine acetate is a prodrug, main metabolite is eslicarbazepine. TDM experience in Norway 2012-13, n=168, 25-fold variability in C/D-ratio (0.008-0.207) Svendsen, CJL, et al., 2016

Eslikarbazepin effekt Fig. 4. Serum concentrations in patients with clinical efficacy of eslicarbazepine acetate, ESL (n = 63 of 104 patients with clinical follow-up). The suggested reference, the same as for oxcarbazepine, 12 140 μmol/l), is shown as dotted lines (the upper line is above the y-axis). Svendsen, CJL, et al., 2016

Klonazepam (Rivotril) Gjeldende referanseområde i Norge er 60-220 nmol/l. Dette gjelder epilepsibehandling, er godt etablert og anbefales også av ILAE (5). Det finnes imidlertid dokumentasjon som tilsier et noe lavere område. Andre lab er: Dianalund: 40-120 nmol/l Bethel bruker 64-128 nmol/l. Vårt forslag er å endre referanseområdet til 40-120 nmol/l og presisere at dette gjelder for behandling av epilepsi.

Topiramat (Topimax) Gjeldende referanseområde i Norge er 15-60 μmol/l. Dette samsvarer med ILAE-anbefalingen. Andre lab er: Dianalund bruker 6-30 μmol/l, basert på en studie av Christensen et al og egne TDM-data. Bethel bruker 6-24 μmol/l, også dette basert på egne kliniske data T TDM-rutinedata fra St. Olavs hospital viser at de midterste 80 % av alle serumkonsentrasjoner ligger mellom 7 og 38 μmol/l, og tilsvarende funn er gjort i en studie fra SSE. ILAE-retningslinjene nevner at man i den siste tid har gått over til lavere doser av topiramat enn i de aller første studiene. En nedre grense på 6 μmol/l virker derfor hensiktsmessig, mens en øvre grense på 30 μmol/l vil ligge mellom øvre grensen fra Bielefeld og 90-persentilen fra St. Olavs. Vår anbefaling er derfor 6-30 μmol/l, i samsvar med Dianalund.

Implementering Referanseområdene brukes for bedre kvalitetssikring av behandlingen og som utgangspunkt for å tilpasse behandlingen til den enkelte ved bruk av individuelle referanseområder Nye referanseområder er implementert ved OUS. Nytt referanseområde i henhold til felles nasjonale referanseområder for antiepileptika legges til på relevante analytter i en overgangsfase. www.farmakologiportalen.no

Nye referanseområder Rapporten med referanser ligger på: http://farmakologiportalen.no/nasjonale_referanseomrader/ Det er også publisert to artikler: Reimers A, Berg JA, Burns ML, Johannessen Landmark C. Felles referanseområder for antiepileptika. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Jun 26;137(12-13):864-865. Reimers A, Berg JA, Burns ML, Brodtkorb E, Johannessen SI, Johannessen Landmark C. Reference ranges for antiepileptic drugs revisited: a practical approach to establish national guidelines. Drug Design, Development and Therapy. In press 2018

Nye analysemetoder Raskere, bedre, mer Ta kontakt om du har spørsmål om analysetilbudet: Laboratoriet SSE 67501170 (8-15 mandag-fredag)