INNSPILL TIL BUDSJETT 2012

Vår dato 08.11.11 Deres dato Vår referanse U075/aa Vår saksbehandler AU Trondheim Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon INNSPILL TIL BUDSJETT 2012 INNLEDNING At Trondheim er en vekstkommune vises i aktivitetene, i planene og i prognosene for den nærmeste fremtiden. Innen oppvekstsektoren vises dette blant annet som en generell økning i antall elever, i antall Sfo-plasser, i antall kulturskoleplasser, og i antall barnehageplasser. Dette er positivt. Som en konsekvens av økt befolkning vil det også være økte behov knyttet til barne- og familietjenesten, skolehelsetjenesten og til barnevernet. Vi ser med bekymring på fortsatt økt overgang til private skoleplasser. Hva som ligger bak denne tendens bør være av interesse for det politiske styret. Det er positivt at den økonomiske balansen i kommunen er betydelig styrket. Det er også positivt at rådmannen prioriterer å opprettholde dekningsgrad og kvalitet innenfor de fleste tjenesteområder. Vi beklager at veksten i antall årsverk kun er knyttet til den forventede befolkningsøkningen i perioden. Det legges ikke opp til økt lærertetthet i skolen eller økt pedagogtetthet i barnehagen utover dette. Hovedfokus i perioden skal være å øke barns og unges læring fra barnehagealder og over i videregående skole. Det stilles spesifikke krav om økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter og realfag. Men nivået knyttet til pedagogtetthet i barnehagen, og driftsutgifter til grunnskolen, deriblant gruppestørrelse og antall elever med vedtak om spesialundervisning, ligger fortsatt under gjennomsnittet i ASSS. Det bør være et sentralt mål for kommunen som skole- og barnehageeier den beste i landet å snu denne tilstanden. I tillegg har vi fått en ny veileder til forskrift for pedagogisk bemanning i barnehagen, som stiller krav til pedagogtetthet og til at det skal være én styrer per hus. Rådmannen poengterer at barns og unges potensial for læring ikke utnyttes godt nok. Vi stiller derfor spørsmål ved rådmannens utsagn om at sammenhengen mellom lærertetthet og læringsutbytte ikke er enkel eller rettlinjet. Vi beklager at rådmannen ser behov for å hevde at forskningsresultatene på dette område ikke er entydige, på samme tid som rådmannen erkjenner at skolene har lite handlingsrom for å forsterke og tilpasse opplæringen og gi alternativ undervisning. Vi er enig at skolene og barnehagene har lite handlingsrom. Vi er ikke enig at det skulle være problematisk å se en tydelig sammenheng mellom lærertetthet og læringsutbytte. Dette vil vi utdype i det som følger. Postadresse Sommerveita 4-6 7011 Trondheim Besøksadresse Sommerveita 4-6 7011 Trondheim E-post/Internett trondheim@utdanningsforbundet.no tel +47 73538400 http://www.utdanningsforbundet.no/trondheim fax +47 73538420 Org. nr. 971574550

BARNEHAGENE Det er positivt at rådmannen ser at det ikke er mulig å skjære ytterligere ned på et allerede stramt og kostnadseffektivt budsjett. Vi har over år hatt nest lavest grunnbemanning i ASSSsammenheng til tross for økte oppgaver og utfordringer i sektoren. Pedagogtettheten i barnehagene er høyere enn i andre storbyer fordi vi har god tilgang på kvalifisert personell. Lav grunnbemanning i Trondheim gjør at prosentandelen pedagoger ser høyere ut hos oss enn sammenlignbare byer, hvor grunnbemanningen flere steder er høyere. Tallene viser personale med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning samlet, og er derfor ikke en reell indikator på pedagogtetthet. Man må også se disse tallene i sammenheng med langvarig høyt sykefravær, samt stadig nye oppgaver og krav til innhold og kvalitet i barnehagene. Pedagogenes tid må til en viss grad prioriteres bort fra barnegruppene flere timer i uken til fordel for administrative oppgaver, kartlegging/registrering av ulike slag, foreldreveiledning på kveldstid med mere. Sammen med beskrivelser av økt andel flerspråklige barn, økt behov for spesialpedagogiske midler, 2-og 4 - årskontroller inn i barnehagene osv., uten økte ressurser, mener vi at situasjonen gir grunn til bekymring for kvaliteten i tilbudet og for ansattes arbeidsforhold. Budsjettheftet nevner at vi har en lav norm for grunnbemanning i Trondheim. Her må vi påpeke at det faktisk ikke finnes en norm for grunnbemanning, verken i Trondheim eller på landsbasis. Vi har kun budsjettildelingstall som regulerer budsjettert grunnbemanning. Kunnskapsdepartementet har kommet med veileder til forskrift om pedagogisk bemanning. Trondheim kommune velger å se bort fra denne, da den medfører store merkostnader for kommunen. Vi synes det er bekymringsfullt at Trondheim kommune velger å se bort ifra en forskrift som er ment å sikre et kvalitativt godt pedagogisk tilbud til barn i barnehagene. Vi mener Rådmannen i en fremtidig politisk sak må anbefale å følge veilederens retningslinjer for pedagogtetthet og styrerressurs. Det er lenge blitt hevdet at etter mange år med fokus på kvantitet skal vi nå satse på kvalitet. Det viser seg imidlertid at det i uoverskuelig fremtid vil være behov for nye barnehageplasser. Vi kan likevel ikke vente i mange år på å få økt ressursene til drift og bemanning i påvente av lavere investeringsbehov. Side 2 av 6

GRUNNSKOLEN Lærertetthet: Under valgkampen var det tverrpolitisk enighet om at man må gjøre noe med lærertettheten i trondheimsskolen. I budsjettet legges det opp til en skjerming av lærertetthet på dagens nivå, men ingen reell økning. Dette er motstridende i forhold til kommunens mål om økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter og realfag. - Økt lærertetthet gir bedre støtte til elevenes læring, og vil virke positivt på lærernes arbeidssituasjon. - Trondheim kommer dårlig ut i forhold til sammenlignbare kommuner. - Mange lærere gir uttrykk for at de har store og krevende grupper. Dette gjør at det er vanskelig å drive godt læringsarbeid opp mot grupper og den enkelte elev. - Lærertetthet er avgjørende for frafall med tanke på tett oppfølging av den enkelte elev. - Siste fraværsrapport viser en økning i sykefravær blant lærere. Dette har en sammenheng med økt arbeidspress. Utdanningsforbundets beregninger viser at det ut fra dagens elevtall må ansettes rundt 120 flere lærere for å møte regjeringens intensjoner i Soria Moria-2-erklæringen om 15 elever fra 1. 4. trinn og 20 elever fra 5. 10. trinn. Det er positivt at kommunen innser at gruppestørrelser angitt i statistikk ikke er samsvarende med reelle undervisningsgrupper. 8.2.1 Læringsarbeidet Det er positivt at rådmannen fremholder å være svært tilbakeholden med å pålegge skolene kartlegging og dokumentering utover sentrale føringer. Likevel får vi tilbakemeldinger fra rektorer, fagledere og lærere om at det stilles forventninger og til dels krav til høy grad av deltakelse i forekommende undersøkelser og kartleggingsverktøy. Vi stiller derfor spørsmål ved hvor reell den påståtte frivilligheten egentlig er, all den tid rektorene evalueres etter måloppnåelse. Det stilles også høye krav om oppfølging og evaluering av læringsarbeidet, fra lærer til elev og fra rektor til lærer, og det stilles krav om at ansatte samarbeider med skole, hjem og instanser utenfor skolen, samtidig som de samme ansatte er hardt presset på tid. Vi viser til bystyrets behandling av Tidsbrukutvalgets rapport. For at iverksetting av vedtak i den saken kan oppfattes som reelle må holdning vises i handling, også fra rådmannens side. Angående læringsresultater vil vi påminne om skolens brede mandat. Nasjonale prøver måler kun en liten del av hele oppdraget. 8.2.3 SFO Det legges opp til å fjerne søskenmoderasjonen på SFO. Vi er redde for at det kan føre til at færre velger å benytte seg av tilbudet og at det igjen kan føre til redusert kvalitet. SFO er en faktor som bidrar til sosial utjevning. Ved å fjerne denne Side 3 av 6

ordningen gir Trondheim kommune et signal om at SFO ikke er en viktig faktor for sosial utjevning. 8.2.4 Innsats mot frafall Tidlig innsats må være den største innsatsfaktoren mot frafallsproblematikken. Mange av tiltakene som settes i gang er gode, og har gode intensjoner, men ofte bærer de preg av å være brannslukking sent i utdanningsløpet. Innsatsen må styrkes tidlig i utdanningsløpet. Gjennomgang av norsk og internasjonal forskning viser at klassestørrelse har betydning for elevenes læringsutbytte målt i form av karakterer eller poeng på tester i ulike fag. Denne effekten gjelder først og fremst for yngre elever. Det viser seg også at mindre klasser betyr mest for faglig svake elever. Denne forskningen sier imidlertid ikke noe om de positive effektene av høy lærertetthet på alle de resultater i skolen som ikke kan måles. Vi vet for eksempel at det viktigste tiltaket for å forhindre at elever slutter i skolen, er tett oppfølging. Det er ikke mulig med tett oppfølging dersom hver lærer må ta seg av for mange elever. 8.2.5 Spesialundervisning Trondheim ligger langt under ASSS-snittet på timer til spesialundervisning; - Utstrakt bruk av assistenter til fagopplæring av de som trenger mest kvalifisert hjelp er problematisk. - Timer til spesialpedagogisk arbeid må skjermes på en annen måte enn i dag. 8.2.6 Minoritetsspråklige barn og Unge Trondheim ligger langt under ASSS-snittet på timer til særskilt norsk. Færre elever får særskilt norsk-opplæring på grunn av en mindre økonomisk ramme, og ikke på grunn av lovendringen som det hevdes i budsjettet. Utdanningsforbundet Trondheim får bekymringsmeldinger fra skoler som ikke føler de gir et godt nok tilbud til de elevene som ligger tett oppunder å kvalifisere til norskopplæring, men ikke slipper gjennom nåløyet. 8.2.10 Kvalitetsutvikling Vi ser veldig positivt på at Trondheim kommune benytter alle tildelte plasser i videreutdanningsreformen Kompetanse for kvalitet. For å sikre en god overgang fra studier til jobb, er det viktig med en veiledningsordning som letter denne overgangen. KS mener at dette er et arbeid som skal løses lokalt innenfor årsverket med grunnlag i gjeldende arbeidstidsavtale. Utdanningsforbundet mener at det må utarbeides en kompensasjonsordning for lærere som tar på seg denne jobben. Side 4 av 6

8.3 Mål for tjenesteområdet Det er positivt at økonomiplan innbefatter færre mål enn tidligere. Likevel gir våre ledere uttrykk for at planperioden bør utvides ut over kun ett år, for å legge til rette for bedre måloppnåelse. Det er også positivt at det ikke stilles krav om prosentvis økning i måloppnåelse, men at krav spesifiseres ved flytende begrep som økt, flere, færre. Det er viktig for så vel ansatte som innbyggere at målformuleringene skaper troverdighet. BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Statlig tilsyn påpekte svakheter angående dekningsgrad av helsesøstre. En forbedring av dette viser seg ikke i budsjettet, men skal opp som politisk sak våren 2012. Det er behov for flere helsesøstre nå. 9.2.1 Forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Årsverk helsesøstre er lavt i forhold til ASSS-snitt. Kutt i antall helsesøstre de siste år har ført til et dårligere tilbud for brukerne og en forverret arbeidssituasjon for helsesøstrene. Dette vil i neste omgang føre til større ansvar/arbeid for lærerne i Trondheimsskolene. Skolene er avhengige av en godt fungerende skolehelsetjeneste. 9.2.3: Spesialpedagogisk arbeid / PP-tjeneste Det har vært stort arbeidspress på pp-tjenesten de siste årene. Vi ser positivt på at rådmannen har sett dette og lagt inn ekstra midler til PPT. Det er imidlertid viktig å ta høyde for at økt bemanning og ressurser ved forvaltning også vil medføre økte oppgaver for tiltakssiden. Det er i høy grad viktig for både skoler og barnehager å ha et tett og stabilt samarbeid med BFT. Dette forutsetter nok ressurser også i BFT. Vi ser med bekymring på at det legges opp til kutt i administrative utgifter i omsorgsenheten og ungdomsenheten og er i tvil om dette kan gjøres uten at det går utover kvaliteten av tilbudet til brukerne samt om dette er forenlig med målet om tidlig innsats og forebyggende tiltak. Side 5 av 6

SAMMENFATNING Det gjøres mye godt arbeid innen oppvekstsektoren i Trondheim. Resultatene i de ulike brukerundersøkelsene viser utstrakt tillit til Trondheim kommune som skole og barnehageeier. Men det er langt igjen før man kan si seg fornøyd. Media har i høst vist flere eksempler på at sektoren mangler ressurser, det være seg i form av lærertetthet, sykefravær i barnehagen, administrasjonsressurs, helsesøstre, barnevern eller utvidet SFO-tilbud til funksjonshemmede elever. Listen kan gjøres lang. Utdanningsforbundet kan ikke og vil ikke foreslå kutt på noen områder. Men skal vi foreslå prioriteringer, må disse handle om ivaretakelse av kjerneoppgavene. Nok lærere, nok førskolelærere, nok fagpersoner, nok styrere, nok rektorer, nok sfo-ledere, nok ressurser til pedagogisk ledelse i skoler og i barnehager må til for at barn og unge kan utvikles til gagns mennesker i en dynamisk tid. Og vi må ha nok ressurser til at oppvekstsektoren også i framtiden vil være en god plass å være for pedagoger, ledere og fagfolk flest. Side 6 av 6