2) Regionale teknikker og infiltrasjon 3) PCA 4) Kombinasjonsbehandling. G: Respirasjonsfysiologi



Like dokumenter
Anestesimidler. Anne Kristin Hæg Trinn 1 Januar 2018

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord Anestesisykepleierens kompetanse... 19

Spesialistutdanning i anestesi med vekt på kursutdanningen

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Etter rekonstituering inneholder oppløsningen 1 mg/ml remifentanil, dersom tillaging utføres som anbefalt.

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå

Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

CAROTIS I LOKAL. Seksjonsleder Trygve Braathen Tjugen Anestesiolgisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom!

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

Uventet dødsfall etter opioidbehandling på sengepost:

Innhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...

Anestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Anestesi til overvektige gravide 26.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Voksne: Analgetikum ved kortvarige kirurgiske og diagnostiske inngrep og adjuvans ved regional anestesi.

algoritmer Harriet Haukeland

Anestesimidler. Stein Nordsveen anestesisykepleier OUS/Ullevål

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Anestesi ved kardiovaskulær sykdom

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

Hva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk)

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

Anestesisykepleie - videreutdanning

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Norsk standard for anestesi

Preparatomtale (SPC) Remifentanilhydroklorid tilsvarende remifentanil 1 mg, 2 mg og 5 mg.

Ultiva remifentanil. Fleksibel og lett styrbar smerte - behandling og sedasjon i intensivbehandlingen.

Gassanestesi fremdeles aktuelt? Gassanestesi - fremdeles aktuelt? Tobiassen T., Jacobsen, O. 1

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

TEMPERATURREGULERING

Smertebehandling hos eldre

AHUS-team. LAR Konferanse, November 2011 Renate Häger

Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn. Status. Medisinsk behandling av barn krever: Vanlige årsaker for smerter hos barn

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Akutt smerte. Medikamentell behandling av akutt smerte og prosedyresmerte hos barn. Akutt smertebehandling til barn

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn

Voksne: Analgetikum ved kortvarige kirurgiske og diagnostiske inngrep og adjuvans ved regional anestesi.

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Akutt smerte Vurdering og behandling

TCI TIVA til barn. Voss sjukehus. Barneanestesikurs Tromsø januar 2010 Olav Lødemel. Nytt i 1963 Helse Bergen HF 2002 Akuttfunksjon.

Trappetrinn for smertebehandling

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Geriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre!

Akuttmedisin for allmennleger

Smertebehandling hos rusmisbrukere

1. LEGEMIDLETS NAVN SUFENTA. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Sufentanil 5 mikrog/ml (som sitrat) Sufentanil 50 mikrog/ml (som sitrat).

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Tema for forelesningen

Bruk av legemidlet i nedenfor nevnte tilfeller skal kun være i overensstemmelse med nytte/risikovurderingen som foretas av den ansvarlige veterinæren.

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smerte hos barn. Tannbehandling og smertefulle prosedyrer. Lars Ulvestad tannlege

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Bruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende

Diagnostikk og behandling av smerter

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213

Fentanyl Perivita lages i 4 forskjellige styrker, sammensetningen av disse er identisk per enhet areal.

NORSK STANDARD FOR ANESTESI

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

Noen betraktninger. Og tips

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Basal og generell farmakologi

Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Oppgave 4. Oppgave 5

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM)

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Kurstilbud

gjøre rede for aktuelle observasjoner og sykepleiehandlinger for å ivareta menneskets grunnleggende behov

PREPARATOMTALE. Page 1 of 9

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Til deg som skal opereres

Tarmen og absorpsjon. perorale legemidler. Joachim Frost Overlege, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Postoperativ smertebehandling. Fredrik Høien, overlege AIO Drammen. Copyright

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

Legemidler til barn - Utfordringer for farmasøyten

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN LEPTANAL.

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling

Transkript:

Grunnkurs I, læringsmål ny kurspakke (innført 2009) A: Etter endt kurs skal utdanningskandidaten ha kjennskap til Anestesifaget med hensyn til: 1) Historie, de 4 søyler, NAF, spesialiteten, kursene, SSAI. 2) Verdigrunnlag, yrkesetikk 3) Belastning, vakt, rus 4) Forskningsområder B: Utdanningskandidaten skal ha kjennskap til samhandling, ledelse og klinisk besluttningstagen, spesielt med tanke på: 1) Anestesilegers ansvar i samarbeid med kirurg 2) Anestesilegers ansvar i samarbeid med anestesisykepleier 3) Håndtering av uenighet mellom profesjoner 4) Logistikk ved planlegging og gjennomføring av kirurgiske inngrep som krever anestesi 5) Previsitt og informasjon til pasientene 6) Komorbiditet og risikovurdering C: Etter endt kurs må utdanningskandidaten ha kjennskap til de vanligste anestesirelaterte komplikasjoner som: 1) Anafylaksi - relatert til anestesi 2) Vanskelige luftveier intubasjonsproblemer 3) Aspirasjon 4) Tannskader ved intubasjon 5) Nerveskader under anestesi 6) Meldeplikt 7) Skadeutvalg 8) Anmeldelse D: Utdanningskandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper om valg av anestesimetode sved ulike situasjoner som f.eks: 1) Anestesi til barn 2) Anestesi til eldre (og til hjertesyke) 3) Anestesi til gravide 4) Anestesi til ikke-fastende 5) Økonomiske og medisinske betraktninger E: Utdanningskandidaten skal også ha grunnleggende kjennskap til ulike former for regionalanestesi som: 1) Fordeler og ulemper med regionalanestesi 2) Ulike regionalanestesiteknikker 3) Bruk av ultralyd ved regionalanestesi 4) Lokalanestesitoksisitet 5) Koagulasjonssystemet vs regionalanestesi F: Etter endt kurs skal utdanningskandidaten ha kjennskap til postoperativ smertelindring med ulike metoder som: 1) Epidural smertelindring

2) Regionale teknikker og infiltrasjon 3) PCA 4) Kombinasjonsbehandling G: Respirasjonsfysiologi Etter endt kurs skal utdanningskandidaten kunne forklare og gjøre rede for sentrale emner som: 1. De ulike lungevolum, med spesiell vekt på funksjonell residualkapasitet under ulike betingelser (kroppsstilling, anestesi og sykdom) 2. Forholdet mellom trykk, volum og luftstrøm under spontan- og overtrykksventilasjon 3. Statisk og dynamisk compliance 4. Statisk og dynamisk luftveiskollaps 5. Dødrom og beregning av dette 6. Forholdet mellom ventilasjon og perfusjon i lungene, inkludert V/Q-misforhold og kliniske konsekvenser av dette 7. Intrapulmonal høyre venstre shunt/venøs tilblanding 8. Regulering av ventilasjonen. 9. Beregning og vurdering av oksygentilbud (DO2) og -opptak (VO2) i hvile, under fysisk aktivitet og ved alvorlig sykdom og skader

Anestesiologisk Farmakologi Læringsmål : A: Bakgrunnskunnskap Hva er anestesi? Hvilke medikamenteffekter er vi ute etter? 1) Definisjoner på anestesi - Klinisk, fysiologisk, kirurg ståsted 2) Hvilke midler prinsipper kan brukes (lokal an, hypnotika, opioider, inhalasjon, reversibelt, kontrollert intox? 3) Kan vi lære av anestesiens historie: Hvilke midler er i bruk i dag? Hvilke har blitt forkastet? Hvorfor er det slik? 4) Hvilke bivirkninger er/har vært problematiske med anestesimidler B: Farmakologiske grunnbegreper Farmakokinetikk: 1) Hvor skal anestesimidler virke? Krav/begrensinger for kjemisk oppbygging/egenskaper: Lipidløselig vs Vannløselig, Proteinbinding, Ionisering: følger av dette. 2) Betydning av Administrasjonsform Administrasjonsvei: - Pulver, løsning, tablett, sugetablett, depottablett, kapsel, plaster - Nasalt, Sublingualt, Oralt, Rektalt, Dermalt, Inhalasjon, Subcutant, Intramuskulært, Intravenøst - Biotilgjengelighet, First pass effekter - Betydning av blod-gass løselighet for inhalasjonsmidler 3) Fordelingsvolum Kompartment modeller (helkropp, fysiologisk, 2-3 kompartment) 4) Clearance Hepatisk, Renal, enzymatisk, 0.-orden, 1.-orden 5) Halveringstider (steady state, kontekst) 6) Gassfysikk Inhalasjonsmidlers kinetikk C: Farmakodynamikk Kliniske effekter: 1) Modellering av effektkompartment, effekt forsinkelse: front-end, pulmonal forsinkelse, cerebral en/to kompartment. 2) Forskjellige effekter Forskjellige effektkompartments Forskjellig forsinkelse 3) Effekt mål: MAC (incisjon, søvn, amnesi), EC50, Train of four 4) Kliniske effekter av spesifikke midler: - Hypnotika: barbiturat, propofol, benzodiazepin, alfa-2 ag, - Opioider: remifentanil, alfentanil, fentanyl, sufentanil, morfin, oksykodon, ketobemidon, petidin, buprenorfin - Non-opioide analgetika: paracetamol, NSAID/coxib, steroider, - Inhalasjonsmidler - Ketamin - Adjuvans: antiemetika, antagonister 5) Kliniske effekter og bruk av muskelrelaksantia 6) Kliniske effekter og bruk av lokalanestestika 7) Viktige bivirkninger: - Kardiovaskulære - Respiratoriske - Cerebrale (kramper, skjelvinger, dys/eufori) - Allergi, Organtoksisitet

D: Klinisk anestesi: 1) Kombinasjon av midler for generell anestesi Interaksjoner Timing 2) Target Control Infusion (TCI) 3) Sedasjon E: Spesielle situasjoner: 1) Farmakologi i akutt situasjoner: Pre- og In-hospitalt 2) Farmakologi hos intensivpasienter 3) Farmakologi for vaso-aktive medikamenter 4) Farmakologi hos barn/eldre 5) Farmakologi hos adipøse pasienter

Medisinsk teknikk, læringsmål: Overordnede læringsmål Lære sikker og trygg bruk av medisinsk-teknisk utstyr Kjenne regelverket for håndtering av medisinsk utstyr, vite hvor informasjonen finnes, kjenne ansvarsfordeling Kunne de grunnleggende fysiske prinsippene for anvendt medisinsk anestesiologisk teknologi: Gassfysikk, elektrofysikk og væske/sirkulasjonsfysikk Kjenne basalfunksjon til anestesiapparater: Feilsøking på pasientsirkel, funksjonsteste, håndtering av anestesimaskiner, 7-punktstest, feilsøking, praktiske tips, prinsipper for tetthetskontroll og risikomomenter. Kjenne grunnleggende respiratorteknikk, funksjoner, metoder, bruksområder Ha en forståelse av grunnleggende elektrisk sikkerhet, strøm/spenning, sluttet krets, strømtetthet, vekselstrøm/likestrøm, feilkilder og risikomomenter.