BÆRUM KOMMUNE BYGGESAK

BÆRUM KOMMUNE BYGGESAK Ingrid Hysing Strømstangveien 42 1367 SNARØYA Deres ref.: Vår ref.: Dato: 16/10988-17/64830/CLOV 05.04.2017 Adresse - Tiltak: Strømstangveien 40 - enebolig - garasje - terrasse - svømmebasseng Gnr/Bnr: 43/183 Tiltakshaver: Marius Juul Møller Ansvarlig søker: Wilhelmsen arkitektur AVSLAG Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kap. 20 Søknad om riving av bolig, ny enebolig, garasje og svømmebasseng avslås. Det vises til at tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel 11.5. Tiltaket kommer nærmere strandlinjen enn 30 meter. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 11.5 avslås i medhold av plan- og bygningsloven kap. 19. Liste over avslåtte dokumenter framgår av vedlegg 1. BESKRIVELSE OG VURDERING Søknaden Det søkes om å rive eksisterende bolig og oppføre ny enebolig i to etasjer med utendørs svømmebasseng. Tiltaket søkes plassert nærmere sjø enn byggegrensen på 30 meter, som er fastsatt i kommuneplanen. I henhold til søknaden ligger sokkeletasjen 16, 95 meter fra sjøen med en hovedetasje som er tilbaketrukket og ligger 23,85 meter fra sjøen. Nytt svømmebasseng er plassert 13,5 meter fra sjøen. I henhold til søknaden er grad av utnytting (BYA) 19,9%. Utnyttelsesgraden skal ikke overstige 20%, jf. reguleringsbestemmelsene 2. Boligen har et moderne formspråk, med flatt tak. Det søkes dispensasjon fra flere forhold. - Kommuneplanens arealdel 11.5 strandsonen - Reguleringsbestemmelse 6, takform Postadresse: Postboks 700 1304 SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Arnold Haukelandsplass 10 Org. nr: 974553686 Bank: Telefon: 67 50 44 63 Faks: 67 50 43 15 KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no

Søker begrunner dispensasjonssøknadene med: Byggeavstand sjø: Kommuneplanens 11.5 overstyrer her regulert byggegrense. Eiendommen er allerede bebygd i tråd med gjeldene regulering. Naboeiendommene på begge sider er bebygd tilsvarende og strandsonen er fullstendig privatisert. Søker skriver videre at hensikten til kommuneplanen neppe kan være å ramme denne eiendommen med strengere krav, og det pekes på at naboeiendom mot nordøst har nylig fått godkjent bygg med avstand i tråd med reguleringsplan. - Eksisterende bolig har brygge ved sjøen, terrasse og basseng nærmere sjøen enn 30 meter, men overholder regulert byggegrense. - Omsøkte tiltak er innenfor reguleringsplan. Reguleringsplan er spesifikk for området, kontra kommuneplan som er generell plan. Flere godkjente byggetiltak forholder seg til reguleringsplanen. - Omsøkte tiltak er tilpasset topografien, og fjernvirkningen er meget beskjeden. Boligen trapper seg ned mot sjøen, den ligger lavt og dempet. - Bedre boforhold, kontra dagens bolig. - BYA innenfor bestemmelsene. - Lavere bygg enn det som tillates. Dersom bolig skulle trekkes lenger bak på tomten, vil høyden økes for å få sjøkontakt. - Omsøkte tiltak ligger lenger fra sjøen enn nabobygg, og er 4,85 meter lavere enn nabo mot vest. - Øker ikke privatisering av strandsonen, nabohus og bryggehus er plassert nærmere. - Eksisterende bolig ligger 18,85 meter fra sjøen og svømmebasseng 13,3 meter. Omsøkte bolig har sokkel etasje som ligger 16, 95 meter fra sjøen og hovedetasje 23,85 meter fra sjøen. Nytt svømmebasseng ligger 13,5 meter fra sjøen. Takform: - Boligen blir lavt og dempet med flatt tak. Den vil bli en god del høyere med saltak. - Gesimshøyden er betydelig lavere enn tillatt. Flatt tak gir mindre skygge for naboer. - Flatt tak er estetisk godt i situasjonen. Det er ikke et homogent område. - Flere hus i området har flatt tak. Dispensasjonssøknaden kan leses i sin helhet i journalpostid: 17/3517 Plangrunnlag Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Strømstangen nordre del, Rjnr 1977038 vedtatt 25.08.1987, og er regulert til frittliggende småhusbebyggelse (2 586 kvm) og vei (60 kvm). Tomten ligger i felt B 17. I tillegg gjelder kommuneplanens arealdel 2015-2030, trådt i kraft 17.06.2015. Eiendommen er i kommuneplanen avsatt til boligbebyggelse nåværende. Det vises til reguleringsbestemmelsene: 2 FELT B8 B17 BYGGEOMRÅDER FOR BOLIGER For hver enkelt eiendom må bebygd areal ikke overstige 20% av eiendommens nettoareal. (Til bebyggelse regnes også garasje/uthus og eventuelt nåværende bebyggelse.) I feltene B14 B15 regnes utnyttelsen samlet for hele feltet. FELT B10, B11-B13, B16, B17 BYGGEOMRÅDER FOR BOLIGER ÅPEN VILLABEBYGGELSE 5 Bebyggelsen skal være åpen villamessig. Med villamessig bebyggelse menes bolighus med inntil to leiligheter i 2 etasjer. 2 av 10

6 Bebyggelsen skal ha saltak og møneretning regnes i husets lengderetning. Garasjer og boder kan bare oppføres i 1 etasje og skal tilpasses bolighuset med hensyn til materialvalg, form og farge. Det vises til kommuneplanens arealdel: 2 Forholdet mellom kommuneplanen og reguleringsplaner (pbl 1-5) 2.1 Byggegrenser mot sjø fastsatt i KPA 11.5 går foran byggegrenser i reguleringsplaner vedtatt før 23.7.1993 (RPR første gang) hvis det ikke er angitt strengere byggegrense i reguleringsplanen. 11.5 Strandsonen (pbl 1-8 og 11-11 nr. 3 og 5) Bebyggelse og tiltak skal lokaliseres minst 30 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvannstand. (Dette gjelder også små tiltak som ellers er fritatt fra lovens søknadsplikt.) Naturstranden skal beholdes eller gjenopprettes. I vannareal avsatt for allment friluftsliv kan det ikke etableres bøyeanlegg. Byggetomta Strømstangveien er ikke bygget med full standard og opparbeidet som vist på reguleringsplanen, tiltaket utløser derfor krav om opparbeidelse av fortau etter pbl 18-1. Uttalelser Fra vann og avløp: Uttalelse legges ved som vedlegg. JournalpostID: 17/53268 Fra vei og trafikk: Viser til intern oversendelse datert 08.03.17, og tidligere uttalelse datert 11.05.16. Vei og trafikk viser til tidligere uttalelse med J.postID: 16/86704 hva gjelder krav til opparbeidelse av fortau langs Strømstangveien. Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Har vurdert at tiltaket ikke i vesentlig grad tilsidesetter nasjonale eller regionale hensyn som de er satt til å ivareta. Det skrives videre at dispensasjoner uthuler kommuneplaner som styringsverktøy og gir dårligere forutsigbarhet for kommunens innbyggere. Den samlede effekten ved utstrakt bruk av dispensasjoner vil over tid undergrave hensynene bak byggegrenser mot sjø, selv om den enkelte dispensasjon ikke alene gjør dette. Legger til grunn at kommunen foretar en nøye vurdering ut fra lokale forhold. Viser til Dispensasjonsveilederen utarbeidet av Fylkesmannen og fylkeskommunen. Uttalelsen kan leses i sin helhet i journalpostid: 17/48138 Bygningssjefen skrev i sitt oversendelsesbrev at: Bygningssjefen er generelt negativ til nedbygging av strandsonen, og mener det vil være mulig her og prosjektere i tråd med kommuneplanens 11.5. Fra Akershus fylkeskommune: Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og som fagmyndighet for kulturminnevern. Tiltaket er vurdert i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 Dispensasjon. Fylkesrådmannen har følgende merknader: Strandsonen Planområdet omfattes av «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen» (SPR-strandsone)) og plan- og bygningslovens 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Retningslinjene poengterer at det skal legges vekt på å opprettholde og forbedre allmennhetens tilgjengelighet til strandsonen fra landsiden og sjøsiden, samt øke mulighetene for å ferdes langs sjøen. 3 av 10

Fylkesrådmannen er opptatt av sjønære tiltaks virkning på allmennhetens tilgang til strandsonen, herunder i hvilken grad tiltakene virker privatiserende, samt tiltakenes visuelle effekt både fra landsiden og sjøsiden. Ny bebyggelse skal erstatte eksisterende bebyggelse lokalisert på tilnærmet samme sted på eiendommen. Fylkesrådmannen oppfatter at deler av bygningskroppen på ny bebyggelse vil plasseres ca. 2 meter nærmere sjø enn eksisterende bolig, samtidig som hovedvolumet trekkes lenger inn. Av hensyn til mulig uheldig presedensvirkning, mener fylkesrådmannen overskridelsen på 2 meter i forhold til det eksisterende prinsipielt ikke burde tillates. Samtidig er det en fordel for de allmenne strandsoneinteressene, og trolig i forhold til den visuelle virkningen i landskapsbildet, at hovedvolumet trekkes lenger vekk fra sjø. Fylkesrådmannen anbefaler kommunen å vurdere nærmere om ny bebyggelse kan utformes på en måte som gjør at den ikke kommer nærmere sjø enn eksisterende. Uttalelsen kan leses i sin helhet i journalpostid: 17/74566 Bygningssjefen skrev i sitt oversendelsesbrev at: Bygningssjefen er generelt negativ til nedbygging av strandsonen, og mener det vil være mulig her og prosjektere i tråd med kommuneplanens 11.5. Nabovarsling/merknader Naboer er varslet i samsvar med plan- og bygningsloven (pbl) 21-3. Det er registrert nabomerknad fra gnr 43 bnr 437. Merknadene går ut på at traseen for vann og avløpsledninger vil føre til heftelse og reduksjon på eiendommens verdi. Videre godtas ikke plassering i strandsonen. Hovedsakelig fordi bygningen har en lang fasade mot sydvest og nabo, der 6,5 meter av denne er lagt i strandsonen. Dette vil endre lys og solforhold. Eiendommen er stor, å bygge utenfor strandsonen burde være mulig. Ansvarlig søker kommenterer merknadene i et svarbrev med blant annet: Vann og avløpsledninger er ikke lenger plassert i eiendomsgrensen. Boligen er flyttet lenger bort fra grensen. Slik at den går klar av ledninger og andre føringer. Naboens ønske er innfridd. Nabo motstrider seg tiltak i strandsonen. Søker påpeker at boligen er innenfor regulert byggegrense, og at nabobygg ligger nærmere sjø. Søker sin vurdering er at gnr 43 bnr 437 sitt utsyn og solforhold i liten grad blir berørt av plasseringen. Tiltaket er lavt noe som er en stor fordel for naboer, kontra å legge seg lenger bak på tomten og bygge i høyden. Søker viser til at tiltaket er revidert, det er plassert lenger fra nabogrense gbnr 43/437 og gbnr 43/41 enn opprinnelig prosjektert. Nabomerknadene og redegjørelse fra søker kan leses i sin helhet i journalpostid 17/3517 Bygningssjefens vurdering Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 11.5: Tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel 11.5, og kan ikke godkjennes med mindre det gis dispensasjon etter pbl 19-2. Pbl 19-2 stiller to vilkår som begge må være oppfylt: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensynene bak bestemmelsen om byggegrense 30 meter til sjøen er å hindre nedbygging av strandsonen, sikre allmenheten tilgang til områder, fremme og legge til rette for friluftsinteresser langs sjøen og samtidig bevare artsmangfoldet og opplevelsen av «uberørt» natur i strandsonen. Eiendommen er en byggetomt som allerede er bebygd og i strandsonen er det en blanding av gressplen og skifer. Artsmangfold og «uberørt» natur er derfor ikke forhold som er så relevant. 4 av 10

Tilgjengelig skråfoto over området viser at eiendommene langs sjøen er veldig privatisert, med bebyggelse, gressplen og brygger. Kommunen må likevel tenke langsiktig. Nytt tiltak er større og bredere enn eksisterende bolig, og deler av boligen kommer nærmere sjøen enn eksisterende. Fasaden mot sjøen er vurdert å ha en mer eksponerende utforming enn dagens situasjon. Boligen er langstrakt i nord-syd retning, med en kortere tverrgående del mot vest. Boligen er i to etasjer mot Strømstangveien, så legger tiltaket seg inn i terrenget, for så å fjerne terreng i fasaden mot sjøen, slik at sokkeletasjen blir eksponert med store vinduer. Bygningssjefen er derfor ikke enig med søker i at «bygget er godt tilpasset tomtens topografi og fjernvirkningen vil således bli meget beskjeden». Søker har påpekt at «.man bør også vurdere størrelse og høyde på et nybygg sett i forhold til den høyde man kan bebygge med litt avstand mot sjø». Bygningssjefen viser til at med 30 meters avstand til sjø kan man bygge i 2. etasjer. Under tvil har bygningssjefen kommet frem til at hensynene bak bestemmelsen ikke nødvendigvis blir vesentlig tilsidesatt dersom det gis dispensasjon i dette ene tilfellet, men presedensvirkningene vil kunne gi en slik konsekvens. Det andre vurderingstemaet er om det foreligger kvalifisert overvekt av fordeler ved å gi en dispensasjon. Det må foretas en interesseavveining der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot de konkrete ulempene. Fordelsvilkåret refererer i utgangspunktet ikke til fordeler for tiltakshaver, men i hovedsak samfunnsmessige hensyn allmenne interesser, fordeler for tomten og området. Arealplaner blir til gjennom en omfattende demokratisk beslutningsprosess, hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er ivaretatt gjennom høring og utlegging til offentlig ettersyn. Arealplaner omfatter konkret vurderte forhold, som byggegrense mot sjø, og det skal derfor ikke være kurant å avvike disse. Bygningssjefen ser seg enig i uttalelsen til fylkesmannen, der det påpekes at utstrakt bruk av dispensasjoner vil uthule arealplanene og være uheldig da det over tid vil undergrave hensynene bak byggegrense mot sjø. Dispensasjoner som denne anses å skape uheldig presedensvirkning. Arealene langs strandsonen er utsatt for sterkt press. Byggegrensen mot sjø er blitt skjerpet siden siste kommuneplan (2010-2020). Forrige kommuneplan åpnet i 6 for at gjeldende reguleringsplaner med annen byggegrense langs sjø, gikk foran bestemmelsen i 1.ledd «bebyggelse skal lokaliserer minst 30 meter fra strandlinje». Denne bestemmelsen er ikke videreført i gjeldende kommuneplan. Kommuneplanens 2 som tar for seg forholdet mellom kommuneplan og reguleringsplaner, påpeker: - Byggegrenser mot sjø fastsatt i KPA 11.5 går foran byggegrenser i reguleringsplaner vedtatt før 23.7.1993 (RPR første gang) hvis det ikke er angitt strengere byggegrense i reguleringsplanen. Bygningssjefen vil også bemerke at det her ligger til rette for å ivareta individuelle forhold, som bedre boforhold, samtidig som det prosjekteres i tråd med kommuneplanens 11.5. Bygningssjefen kan med bakgrunn i denne vurderingen ikke se at fordelene ved å dispensere er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjonssøknaden avslås med bakgrunn i ovennevnte vurdering. Søknad om tiltak avslås, da nødvendig dispensasjon ikke gis. Søker trekker frem vedtak som de mener er relevant for saken. Bygningssjefen kommenterer disse. Eiendom gnr 43 bnr 41 Søker viser til vedtak, datert 14.04.2015, på eiendom 43/41, da søker mener det er relevant for saken. Eiendommen er nabo til omsøkte tiltak og søker viser til at det i denne saken er gitt dispensasjon fra forbudet om å bygge i 30 meters beltet mot sjø. Bygningssjefen påpeker at: Eiendom gbnr 43/41 er uregulert. Under dispensasjonsvurderingen henvises det til byggegrensen nedfelt i planen vest for eiendommen, og at det vil være naturlig og videreføre denne. Søknaden på eiendom er behandlet under foregående kommuneplan 2010-2020. 5 av 10

6 fastsetter at bebyggelse skal lokaliseres minst 30 meter fra strandlinjen. I andre avsnitt står det: Gjeldende reguleringsplaner med en annen byggegrense langs sjøen går foran bestemmelsene i 1. ledd. Praksisen er blitt skjerpet inn i ny kommuneplan 2015 2030, og avsnittet er ikke videreført. Kommuneplanen 11.5 er med dette styrket. Eiendom gnr 43 bnr 278 Søker viser til eiendommen hvor det pågår bygging i 30 meters beltet. Bygningssjefen påpeker at: Eiendommene er regulert og ligger i samme planområde som omsøkte tiltak. Vedtakene er behandlet under forrige kommuneplan, slik at her er det planens byggeforbudssone mot sjø som gjelder. Denne er vist er vist ca. 10 m fra strandkanten, jf. kommuneplanens arealdel 2010-2020, 6 andre avsnitt «Gjeldende reguleringsplaner med en annen byggegrense langs sjøen går foran bestemmelsene i 1. ledd.» Bygningssjefen vil for øvrig bemerke at omsøkte bolig også er i strid med reguleringsbestemmelsen 6, angående takform. Da tiltaket avslås med hjemmel i KP 11.5, vil dette ikke bli drøftet. Naturmangfold I kommunens kartbase er det ikke funnet registreringer av utvalgte naturtyper, prioriterte arter, rødlistearter eller "annen natur" på tomta hvor tiltaket søkes utført. På bakgrunn av dette vurderes kravet i naturmangfoldlovens (nml) 8 for oppfylt, da saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap. Ytterligere vurdering etter nml 9-12 er ikke nødvendig i dette tilfellet. SAKSBEHANDLINGSTID Det vises til tidsfrister i pbl 21-7 og SAK10 7-2. Ved beregningen er den tiden søker hadde ansvar for eventuell komplettering av søknaden fratrukket. Saksbehandlingstid Mottatt Til uttalelse Fullstendig Vedtak [uker] 5.1.2017 17.2.2017 1.3.2017 5.4.2017 11,1 GEBYR Giroblankett for behandlingsgebyr kr 22800,- ettersendes tiltakshaver. Betalingsfristen framgår av blanketten. Gebyret er beregnet etter gjeldende regulativ for byggesaker i Bærum kommune: Beskrivelse Antall M Sum Enebolig bruksareal over 200m2 14 15 42750 Dispensasjon - 2 stk - 3M pr stk 25 6 17100 Utendørs svømmebasseng 19 3 8550 Sum 68400 1M = 2850,- 23 Avslag 50% = 34200,- 8M = 22800,- Gebyret er i avslagssaker 50 % av normalt gebyr, dog ikke under M (minstegebyr) og ut over 8M. Dersom samme tiltakshaver, innen 1 år etter at avslaget er meddelt, reviderer sitt tiltak og får dette godkjent, avregnes avslagsgebyret i nytt gebyr. 6 av 10

Hanne Høybach bygningssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ikke signatur Vedlegg: Liste over avslåtte dokumenter og relevante uttalelser Camilla Andrea Løvenskiold saksbehandler Kopi til: Ingrid Hysing Strømstangveien 42 1367 SNARØYA Kjell Øvrebø Strømstangveien 42 1367 SNARØYA Marius Juul Møller Strømstangveien 40 1367 SNARØYA 7 av 10

ArkivsakID: 16/10988 Vedlegg 1 til vedtaket LISTE OVER AVSLÅTTE DOKUMENTER OG RELEVANTE UTTALELSER Dokumenter i byggesaker er tilgjengelig på Bærum kommunes internettsider; www.baerum.kommune.no; postlister og innsyn; plan/byggesak. Søk på arkivsakid. Tittel Saksdokid Situasjonsplan 3417082 Plan 1.etasje 3417087 Plan 2.etasje 3417088 Snitt 3417089 Fasade nord 3417090 Fasade sør 3417091 Fasade vest 3417092 Fasade øst 3417193 Uttalelse Vann og avløp - Strømstangveien 40 - brygge - enebolig - 3499370 garasje/ carport - terrasse - svømmebasseng Strømstangveien 40_VA2 3512350 Erklæring byggekonstruksjoner i restriksjonbelte Stromstangveien 40_VA 3512351 8 av 10

ORIENTERING OM KLAGERETT Klagerett Kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven kan påklages til fylkesmannen av part eller andre med rettslig klageinteresse, jf. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap VI. Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til vedkommende part, dvs. ble lagt i Deres postkasse, postboks eller ble overlevert på annen måte. Om De på dette tidspunkt var bortreist eller av andre grunner forhindret fra å gjøre Dem kjent med meldingen/vedtaket, endres ikke utgangspunktet for fristberegningen, men unntaksvis kan det gi grunnlag for oppreisning for oversittelse av klagefristen, jf. fvl 31. Klagen fremsettes skriftlig. Muntlig klage kan fremsettes ved at erklæringen settes opp skriftlig av vedkommende forvaltningsorgan. Såkalt foreløpig klage (klage uten begrunnelse) må avsendes innen klagefristen, og en begrunnelse/begrunnet klage må ettersendes uten ugrunnet opphold/før klagen tas til behandling. Postlegging av klagebrevet innen fristens utløp regnes som tilstrekkelig for at klagen anses fremsatt i tide. Klagen stiles til klageorganet (Fylkesmannen i Oslo og Akershus) og fremsendes gjennom Bærum kommune, Plan- og bygningstjenesten, 1304 Sandvika. Klagen skal være undertegnet av klageren eller hans fullmektig, angi det vedtak som det klages over og den/de endringer som ønskes. Det vil være en fordel om betegnelsen "klage" og arkivsakid fremkommer konkret i brevet. De grunner som klagen støtter seg til bør nevnes og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. I særlige tilfelle kan klagefristen forlenges, og beslutning om dette skal være gjort før klagefristen på 3 uker er utløpt. Klager som er for sent fremsatt og hvor det heller ikke kan gis oppreisning for oversittelse av klagefristen (jf. fvl. 31), vil bli avvist slik at klagen ikke tas under behandling, jf. forvaltningsloven 33 og 2. Igangsettingstillatelser Igangsettingstillatelse kan ikke påklages. Unntaket er hvis igangsettingstillatelsen inneholder endring av vilkår i rammetillatelsen eller endring av ansvarsretter. Utsatt iverksettelse av vedtaket Selv om klagerett foreligger kan vedtaket gjennomføres straks. Dersom gjennomføring av vedtaket vil kunne medføre ugjenopprettelig skade på omgivelsene, kan det begjæres at iverksettingen av vedtaket utsettes inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Kommunens beslutning om å gi eller avslå en slik begjæring om utsatt iverksettelse er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. 9 av 10

I daglig språkbruk benyttes ofte også betegnelsen "oppsettende virkning". Dette betyr nøyaktig det samme. Rett til å se sakens dokumenter og til å få veiledning Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken. De kan gjøre dem kjent med sakens dokumenter på Bærum kommunes internettsider, www.baerum.kommune.no; innsyn/postlister (søk på arkivsakid eller gnr/bnr som står i vedtaket). Vær oppmerksom på at klagesak får nytt saksnr. i forhold til byggesaken). Dokumentene kan også ses ved henvendelse til Plan- og bygningstjenesten og her vil De også kunne få veiledning om saksbehandlingsregler og andre regler av konkret betydning for Deres rettigheter og plikter innen bygningsmyndighetenes saksområde. Sakskostnader Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det (jf. forvaltningsloven 36 første ledd). Bestemmelsen har frist for fremsettelse av kravet og angir adressat for kravet m.v. Klage over vedtak etter vegloven. Kommunens vedtak etter vegloven (byggegrense, avkjørsel) behandles av Planutvalget med endelig virkning, og går ikke til fylkesmannen. 10 av 10