Helsefagarbeidere i sykehus. omtanke solidaritet samhold

Helsefagarbeidere i sykehus omtanke solidaritet samhold

Helsefagarbeidere i sykehus Helsefagarbeidere skal spille en sentral rolle i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. I dette heftet begrunner vi hvorfor. Bakgrunnen er stadige omgjøringer av stillinger for helsefagarbeidere, liten vilje til å ta inn lærlinger og manglende interesse for helsefagarbeideren. Enkelte foretak er postive til å ta inn lærlinger og ansetter helsefagarbeidere etter at læretiden er over. Andre sykehus går motsatt vei og planlegger i stedet å fjerne alle stillingene for helsefagarbeidere. De ønsker heller ikke å etablere helsefagarbeideren som en ny yrkesgruppe. I oppdragsdokumentene til sykehusene står det klart at man skal sikre læreplasser for yrkesfaglige utdanninger og praksisplasser for fagskoleutdanninger. Noen mener at pleie- og omsorgstjenester hører hjemme i kommunene, og at det ikke finnes rom for den type omsorg i de høyt spesialiserte tjenestene som tilbys innen helseforetakene både i sykehusene og i psykiatrien. I psykiatrien finnes også forskrifter som sikrer høyere refusjonstakster for høyskolepersonell enn for helsefagarbeidere. Fagforbundet mener: Alle pasienter har rett til helsetjenester av god kvalitet også i sykehus. Dette innebærer ikke bare høyt spesialiserte behandlingstilbud, men også høy kvalitet på grunnleggende pleie, medmenneskelig oppmerksomhet, informasjon og omsorg. Rekruttering til helsefagene blir en stor nasjonal utfordring i årene framover. Vi trenger 60.000 nye årsverk av helsepersonell som har utdanning fra videregående skole. De må alle kunne tilbys faste hele stillinger. Det er viktig at det finnes både en lærlingsarena og et arbeidsmarked for dem i sykehus. Særlig viktig er det med tilstrekkelig antall læreplasser og at det finnes helsefagarbeidere som kan være gode rollemodeller, veiledere og instruktører for lærlingene. 3

Helseministeren har stilt krav i styringsdokumentene til helseregionene om at det skal legges til rette for flere læreplasser for elever fra videregående skole. Det er bra! Endring i personellsammensetning I perioden 1990 til 2009 har helsefagarbeidere/barnepleiere i somatiske sykehus gått ned med godt over 4.500 årsverk. Siden 2009 har nedgangen av antall årsverk for helsefagarbeidere og barnepleiere blitt redusert, men det skyldes at det ikke er så mange stillinger igjen for denne faggruppa i sykehusene. I samme periode har utviklingen for sykepleiere vist en motsatt utvikling, med økning fra 15.089 til 25.875 årsverk. For leger viser utviklingen en økning fra 4.597 til 9.361 årsverk. Konsekvensen av at antall årsverk for helsefagarbeidere i sykehus stadig reduseres, er at arbeidstokken ikke fornyes og dermed er gjennomsnittsalderen for yrkesgruppen temmelig høy. Det er vanskelig å motivere unge mennesker til å ta en helsefagarbeiderutdanning når holdningen i sykehusene er at naturlig avgang i sykehus ikke innebærer utlysning av nye stillinger. Framskriving av behov Ifølge Statistisk sentralbyrå er det et stort behov for helse- og sosialpersonell fram mot år 2025. Tallene viser at det kommer til å bli et stort underskudd på personell med videregående skole (les: helsefagarbeidere), et overskudd på personell fra høgskole (les: sykepleiere) og omtrent balanse på personell fra universitetsnivå (les: leger). Fagforbundet er glad for at Regjeringen, i Stortingsmelding 1 (2006 2007), har forpliktet seg til å føre en politikk som motarbeider strømmen av kvalifiserte helsearbeidere fra fattige land. Det blir en stor utfordring for Norge å sikre en nasjonal behovsdekning av helsepersonell i årene som kommer. 4

Andelen helsefagarbeidere/barnepleiere varierer mellom 4 og 11 prosent i norske sykehus. Sammenlignet med Finland, Danmark og Tyskland ligger Norge i øvre sjikt hva angår lege- og sykepleierårsverk, men i nedre sjikt hva angår helsefagarbeidere/barnepleiere. Det er vanskelig å finne medisinsk-faglige årsaker til ulikhetene. Arbeidsgiverforeningen Spekter mener mye handler om tradisjon og holdninger. Riktig bruk av personellets kompetanse I framtidas rekrutteringssituasjon vil det bli av avgjørende betydning å bruke de ulike personellgruppene til det de er utdannet til. Mange leger og sykepleiere klager over at de bruker altfor mye tid til administrative oppgaver som mer ressurseffektivt kunne vært ivaretatt av annet personell. Helseministeren ønsker nå å se på oppgavedeling, det blir et spennende prosjekt. I desember 2010 ble det meldt om mangel på sykepleiere på Akershus Universitetssykehus, et sykehus der det har vært et stort antall omgjøringer av stillinger for helsefagarbeidere til sykepleierstillinger. Dersom sykehuset sin personalpolitikk hadde vært å gi helsefagarbeidere kompetanseheving i stedet for å omgjøre stillinger, satse på «rett person på rett plass», ville sykehuset hatt personell med høy faglig standard til å ta seg av pasientene i stedet for mangel på personell. Fagforbundet støtter helseministeren i at Samhandlingsreformens utfordringer best løses ved fokus på funksjon og ikke profesjon. Pasient- og brukerombudenes årsmeldinger Hvert år rapporteres det brudd på plikter og rettigheter overfor pasientene som ikke blir rettet opp, ifølge pasient- og brukerombudene. Fagforbundet mener at mye av dette skyldes at pasientene ikke får nok bistand til hygiene, stell, ernæring og menneskelige kontakt. Tilstedeværelsen av helsepersonell med tid til å lytte og til å gi nødvendig pleie og omsorg vil høyne pasienttilfredsheten og redusere den uro mange pasienter opplever i en høyt spesialisert sykehushverdag. 5

Ifølge pasientombudene har pasientene tillit til helsevesenet, men de forventer kvalitet på tjenestene. Kvalitet innebærer en helhet av medisinsk kompetanse, god pleie, forståelse, respekt og medmenneskelighet. Pasientene gir uttrykk for at de savner varm profesjonalitet. Omsorg og pleie i sykehus en saga blott? Liggetiden for gjennomsnittspasienten i sykehus har de siste 30 åra blitt halvert. Det er flere årsaker til utviklingen. En av dem er økt bruk av poliklinisk behandling. Omleggingen av finansieringssystemet for sykehus kan også ha bidratt. Ny teknologi, nye behandlingsprinsipper og mer effektive medisiner bidrar også til raskere behandling. Flere helseforetak hevder at sykehusenes primæroppgave er aktiv behandling og at pleie og omsorg er kommunehelsetjenestens ansvar. Pasientenes klager på mangelfull informasjon, oppmerksomhet og varm profesjonalitet er en naturlig konsekvens av sykehusenes økte fokus på økonomi, reduserte liggetider, intensiv behandling og nedprioritering av pleie og omsorg. Helsefagarbeidere har tradisjonelt vært den faggruppen som har stått pasienten aller nærmest, og hatt nær pasientkontakt som en del av sitt ansvarsområde. Hvilke mål som skal gjelde for somatikken, er et politisk spørsmål. Fagforbundet mener det er nødvendig å prioritere omsorg, tid og oppmerksomhet for å følge opp hver enkelt pasient også i en akutt behandlingssituasjon i sykehus. I en slik fase er det svært mange pasienter som også trenger bistand til stell, hygiene, ernæring med mer. Fagforbundet tror at antall reinnleggelser kan reduseres dersom pasienten ved innleggelse og utskriving fra sykehus opplever at de blir sett og hørt og får svar på det de lurer på. 6

Utdanning for helsefagarbeiderfaget Med kompetanseløftet i 2006 ble et det opprettet en ny modell for utdanning innen helse- og oppvekstfag. Dette er et lærefag med 2 år i skole og 2 år i lære, eller en vekslingsmodell med tettere løp mellom teori og praksis. Helsefagarbeidertdanningen erstatter hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene. De første ordinære helsefagarbeiderne ble ferdigutdannet i 2010. Gode voksenopplæringsmodeller er i gang, og den nye stortingsmeldingen «Utdanning for velferd» (2012), har klare mål for gode modeller og fleksible løp for å rekruttere voksne til faget. Klinisk fagstige Flere helseforetak har utviklet kompetansestiger for helsefagarbeidere og Fagforbundet har klinisk fagstige for helsefagarbeidere. Målet med fagstigen er å formalisere og systematisere praktisk og teoretisk kunnskap. Det bidrar til en kompetanseheving som vil komme sykehusene og pasientene til gode. Fagforbundet har samarbeidet med flere sykehus for tilrettelegging av kompetansestiger som, etter endt løp, gir grunnlag for å søke om å bli klinisk spesialist i Fagforbundet. Helsefagarbeideres funksjon i pasientpleien De aller fleste pasienter i sykehus trenger pleie og omsorg og medmenneskelig kontakt og støtte. Pasientene i sykehus er ofte i en akutt sykdoms- eller skadefase. Mange føler usikkerhet og utrygghet i situasjonen, og mange trenger hjelp til å ivareta grunnleggende ernæringsmessige og hygieniske behov. Dette er ikke noe som kan utsettes til pasienten er utskrevet til rehabilitering, til eget hjem eller til sykehjem. Pasientene skal møtes av et fullverdig og tverrfaglig team av for eksempel lege, sykepleier, helsefagarbeider, sosionom og fysioterapeut på sykehuset. Flerfaglighet og teamarbeid i koordinerte sykehustjenester er viktig for å oppnå effektivitet og kvalitet. 7

Det brukes store summer til vikarbyråer for å fylle «behovet» for sykepleiere i foretakene. Samtidig blir helsefagarbeiderne fjernet. Disse har gjennom sin utdanning og erfaring opparbeidet formell kunnskap og realkompetanse. Å bruke midlertidige og dyre vikarer istedenfor egne ansatte med lang erfaring, er i beste fall dyrt og lite lurt. I verste fall er det et symptom på svært kortsiktig tenkning og en dårlig arbeidsgiverpolitikk. Ved å fjerne yrkesgruppene som er spesialisert på grunnleggende pleie, nemlig helsefagarbeideren, forsvinner både kontinuiteten i pleien og mye av kunnskapsoverføringen. I tillegg mister foretakene verdifull kompetanse som er av avgjørende betydning i utdanninga av de nye helsefagarbeiderne. Spesialisthelsetjenesteloven peker på utdanning av helsepersonell som en svært viktig oppgave i sykehusene. Helsefagarbeidere skal ha sitt arbeidsfelt både i og utenfor spesialisthelsetjenesten. Enten en skal jobbe i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten, er det helt avgjørende å gjøre seg kjent med, og tilegne seg helsefaglig kompetanse fra praksis i sykehus. Skal det være mulig å tilby fullverdig utdanningsløp for helsefagarbeidere, må denne yrkesgruppa også i fremtiden ha sin plass i sykehus for å ivareta veileder/instruktøransvaret for lærlingene. Helsefagarbeidere er en stabil arbeidsgruppe i sykehus, som gjør at de opparbeider en solid realkompetanse over mange år, og er en ressurs for både nyansatte sykepleiere og helsefagarbeiderlærlinger. Den utviklinga vi ser nå er at pasientbehandling i sykehus skal ivaretas kun av leger og sykepleiere. Sykehuslegene er ofte knyttet til flere avdelinger, og har sine tverrfaglige team innen legestanden. Sykepleiere drifter i praksis avdelingene i det daglige. Legene og sykepleierne er helt sentrale faggrupper i sykehus, men fravær av flerfaglighet fører til en uheldig monopolisering av oppgavene rundt pasientene. Slik faglig yrkespraksis stimulerer ikke til best mulig 8

praksis, og er ikke i samsvar med Nasjonal helseplans målsettinger om flerfaglig samarbeid i sektoren. De fleste pasienter vil nyttiggjøre seg en flerfaglig tilnærming i tjenestetilbudet, og de fleste miljøer vil stimuleres av å åpne seg både for elever, studenter og for flere yrkesgrupper som jobber sammen rundt pasientene i avdelingene. Skal pasientene få et fullverdig pasienttilbud i sykehusavdelingene og poliklinikkene, må sykehusene ha pleiepersonell på to nivåer, både sykepleiere og helsefagarbeidere. Annet nødvendig personell, som eksempelvis sosionom og fysioterapeut, må også trekkes mer aktivt inn i det faglige samarbeidet rundt pasientene. Slik skapes en effektiv, faglig og etisk god virksomhet rundt pasientene i sykehus. Helsefagarbeidere jobber i dag i mange ulike avdelinger i sykehusene. Oversikten under viser eksempler på avdelinger ved St. Olav og UNN som har helsefagarbeidere ansatt: Akuttmottak Barselavd Fys.med/rehab. Gastromed. avd Gynekologisk avd Hjerte/lunge/karkir. Hudavd Medisin, lunge Nevrokirurgisk avd Nyfødt intensiv Operasjonsavd Plastikkir. avd Revmatologisk avd Søvnlaboratoriet ØNH-sengepost Alderspsyk. post Post for rehab. Sikkerhetsposten Barne- og ungdomspsyk. pol. DPS Gastrokir. avd Geriatrisk avd Hematologisk avd Hjertemedisinsk sengepost Kreftavd Bo og rehab. Nevrologisk avd Nyremedisinsk avd Ortopedisk avd Radiologisk avd Barneavd Urologisk avd Øyeavd Døgnenheten Rus og psyk. post 9

Innen disse ulike avdelingene ivaretar helsefagarbeidere i all hovedsak de samme arbeidsoppgavene som sykepleiere med unntak av noen oppgaver relatert til legemiddelhåndtering. Ny forskrift om legemiddelhåndtering, trådde i kraft 1. mai 2008. Forskriften innebærer et par viktige endringer med hensyn til ansvar for legemiddelhåndteringen samt i angivelsen av hvilket personell og kompetansebehov som er påkrevd i håndtering av legemidler. Fagforbundet mener (oppsummering): Alle pasienter har rett til helsetjenester av god kvalitet også i sykehus. Dette innebærer ikke bare høyt spesialiserte behandlingstilbud, men også høy kvalitet på grunnleggende pleie, medmenneskelig oppmerksomhet, informasjon og omsorg. Rekruttering til helseyrkene blir en stor nasjonal utfordring i årene framover. For å rekruttere ungdom til sektoren, er det viktig at det finnes både en lærlingarena og et arbeidsmarked i sykehus. Særlig viktig er det at det finnes tilstrekkelig antall læreplasser for helsefagarbeidere, at det finnes gode rollemodeller/veiledere/instruktører for lærlingene, og at det finnes faste hele stillinger for de som utdannes. Helseministeren må ta initiativ til at det nedsettes en arbeidsgruppe med representanter for partene og helsemyndighetene for å se på mulighetene for en mer hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom de ulike helsepersonellgruppene. Målsetting rett person på rett plass Helsefagarbeiderne utfører grunnleggende pleie og omsorg for pasienter i sykehus. De skriver dem inn og får dermed god kunnskap om pasientenes fysiske og psykiske behov. De utfører oppgaver som har sammenheng med pasientens daglige gjøremål, og deltar i det generelle behandlingsopplegget. 10

Helsefagarbeidernes kunnskap: Kliniske symptomene til ulike sykdommer for å kunne observere og gi den riktige pleie og omsorg. Bruk av apparater, bandasjemateriell og annet utstyr på avdelingen hvor de jobber. Helsefagarbeiderens oppgaver og funksjon i sykehus: Forstå at mennesket fungerer som en helhet med en fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon. Ta imot pasienter og skrive dem inn. Observere pasienten under hele oppholdet og rapportere om tilstanden. Ha kjennskap til kosthold og sammensetning av næringsstoffer i mat slik at pasientene får riktige kosthold. Møte pasientens behov for omsorg og velvære gjennom et godt stell og sørge for at grunnleggende behov blir ivaretatt. Forstå betydningen av god orden og hygiene for å forebygge smittespredning og formidle dette i behandlingsteamet. Forberede pasientene til operasjon. Måle blodtrykk og blodsukker. Bruke EKG-apparat, måle temperatur. Helsefagarbeiderens medvirkning til problemløsing og behandling: Observere og rapportere pasientens tilstand. Søke informasjon fra pasient, pårørende og kolleger. Ta pasient/pårørende aktivt med i planlegging av sykepleietiltak. Observere og rapportere kontinuerlig endringer i pasientens tilstand. Håndtere uforutsette situasjoner ved å identifisere akuttsituasjoner, tilkalle hjelp og følge instruks for HLR ved hjerte- og -respirasjonsstans. Forebygge sengeleiets komplikasjoner. Ta nødvendig forholdsregler mot smittespredning. 11

Helsefagarbeiderens veilednings- og undervisningsfunksjon: Identifisere pasientens/pårørendes behov for informasjon og undervisning. Følge opp dette ved å informere om prosedyrer og undersøkelser. Gi rapport om pasient/pårørendes behov for informasjon og undervisning. Skrive rapport og bestille prøver. Tilrettelegge for utskriving av pasient til hjemkommune. Forberede pasientene til operasjon og observasjon av nyopererte pasienter. Samarbeide om planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg. Dokumentere informasjon og undervisning i henhold til gjeldende lovverk og interne retningslinjer. Kjenne til og benytte skriftlig informasjonsmateriale. Veilede kolleger og helsefagarbeiderlærlinger. Formidle egne kunnskaper. Eksempel på barsel- og barnepleierens oppgaver på føde- og barselavdeling: Bistå og assistere jordmor på fødestua og ha ansvar for barnet. Veie og måle barnet. Assistere og finne fram ved forløsning ved bruk av vakuum eller tang. Støtte og veilede moren under fødsel og veilede i amming og stell når barnet er født. Legge tilrette og assisterer barnelege ved visning og kontroll og ta blodprøver av barnet. Ta hørselstester, blodsukker, sjekke av bilirubin og navlestrengsblod, ph-verdi. Observere og assistere ved behandling av syke barn. Bestille mat og servere pasientene. Bestille tøy og varer til avdelingen og legge på plass og fylle opp på fødestuene. 12

Ansvar for skyllerom, vasking av instrumenter og sende instrumenter og navlestrikk til sterilisering. Vaske og re barnesenger. I standgjøring til operasjon av keisersnittpasienter. Stell av nyopererte keisersnittpasienter måle blodtrykk og temp Lese rapport på Dips og partus. Dokumentere/skrive rapport. Veilede helsefagarbeidere som videreutdanner seg til barsel- og barne pleiere. Eksempel på arbeidsoppgaver på føde- og barselpoliklinikker: Ta imot pasienter. Assistere gynekolog ved undersøkelser og innleggelser. Sette på CTG (registrering av fosterlyd) Sjekke urinprøve. Sjekke blodtrykk. Veiing/måling. Veiledning. Barsel- og barnepleiere arbeider også på barneavdelinger, nyfødtintensiv og ammepoliklinikker. De kan også jobbe ved avansert hjemmesykehus der barna bor hjemme. Eksempler på oppgaver : Premature barn som er innskrevet på sykehus, men som får bo hjemme. Første hjemmebesøk med lege og barnepleier. Observerer barnet og veileder foreldre i samspill med barnet i stell, påkledning, sikkerhet på stelleplass, ammeveiledning, sondemating, vektkontroll og vitaminbehov. Tar blodprøver, teller respirasjon ved behov, stomistell, oksygenbehandling. Blodtrykk av mor og vurderer f.eks mors psykiske tilstand. Snakke med foreldre i sak meldt til barnevernet. Skriver rapport i pasientjournal om de pasientene barnepleier har ansvar for. 13

Se videreutdanningsmuligheter for barsel- og barnepleie på www.fagskolen.no Les mer på nett Legemiddelhåndtering: http://www.legemiddelhaandtering.no/ Fagforbundets helsefagarbeidere på nett: http://www.helsefagarbeider.org/ Seksjon helse og sosial i Fagforbundet: http://www.fagforbundet.no/shs 14

www.fagforbundet.no Pb. 7003 St. Olavs plass, N-0130 OSLO Fagforbundet / 08.2013 / Foto: WorldSkills Norway