Helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten
|
|
- Elisabeth Espeland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten Foto: Svein Kristiansen.
2 Innledning Fagforbundet arbeider for at alle i helse- og sosialtjenestene skal få bruke og utvikle sin kompetanse og verdsettes for den jobben de gjør. Helsefagarbeidere har en sentral rolle i kommunenes helse- og omsorgs tjenester. I følge beregninger fra Statistisk sentralbyrå, kan det bli et stort underskudd av helsefagarbeidere fram mot Skal en lykkes i å rekruttere nok helsefagarbeidere, må arbeidsgivere kunne tilby hele, faste stillinger og gode faglige utviklingsmuligheter. Nok læreplasser av god kvalitet er også avgjørende for å sikre nødvendig tilgang på helsefagarbeidere i årene framover. Samhandlingsreformen stiller økte krav til kommunene. Det er nød - vendig å bygge opp kompetanse, og videreutvikle personell innenfor spesialiserte oppgaver i kommunehelsetjenesten. I dette bildet, med raske utskrivning fra sykehus, og færre sykehusinnleggelser, er det viktig å styrke både den grunnleggende pleien, omsorgen og den medmenneskelige kontakten med pasienter og pårørende. Vi trenger både mer spesialiserte og mer omfattende og grunnleggende helse- og omsorgstjenester i kommunene. 2 FAGFORBUNDET
3 Helsearbeiderfaget Helsearbeiderfaget er en fireårig videregående opplæring, hvorav to år består av opplæring i bedrift: Videregående trinn 1 (Vg1) helse- og oppvekstfag Videregående trinn 2 (Vg2): helsearbeiderfag To år opplæring i bedrift/virksomhet (helsefagarbeider) Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er helse - fag arbeider. Helsefagarbeidere har autorisasjon som helsepersonell. Informasjon om innholdet i læreplanene finnes på utdanningsdirektoratets nettsider; udir.no Praksiskandidater Mange voksne har mye arbeidserfaring, men mangler papirer som dokumenterer kunnskapene deres. En del av dem kan få fag-/svennebrev ved a ta en teoretisk prøve for deretter å gå opp til fagprøven. De kalles praksiskandidater. Praksiskandidater er voksne som har minst 25 % lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Praksisen må være allsidig og dokumentert, dekke de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen for Vg3/opplæring i bedrift/virksomhet i lærefaget, og godkjent av fylkeskommunen for fag- eller svenneprøven kan avlegges. Fylkeskommunen har ansvar for fagprøve for praksiskandidater. Utdanningsetaten i fylkeskommunen kan kontaktes for mer informasjon om fagprøven, bade når det gjelder den teoretiske delen, den praktiske delen av fagprøven og krav til praksistid. Kompetansekartlegging kompetanseutvikling Fagforbundet mener at kommunene, pasientene og ansatte er best tjent med at ansattes kompetanse kartlegges og videreutvikles. Dette er effektiv ressursutnyttelse og god personalpolitikk. Det er et lederansvar å ha innsikt i den enkelte ansattes samlede kompetanse, ha opplæringsplaner på individ og organisasjonsnivå, samt en strategisk plan for fremtidig kompetansebehov. HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 3
4 Eksisterende stillingskoder må ikke omgjøres, før en har foretatt en grundig vurdering av behov, ressurser og utviklingsmuligheter i personalgruppen. Den enkelte ansattes totale kompetanse skal verdsettes og brukes. Alle ansatte i helsesektoren skal ha mulighet til faglig kompetanseheving i et kompetanseutviklende miljø. Nyansatte, uavhengig av yrkesgruppe, trenger tid og veiledning ved oppstart av ny jobb i helse- og omsorgstjenesten. Grunnutdanningen er bare ett av flere elementer i den enkeltes totale kompetanse. Yrkeserfaring, annen relevant erfaring, videreutdanning, holdninger og verdier, er andre komponenter som utgjør helsefagarbeiderens kompetanse. Fagforbundet arbeider for økt verdsetting av den enkeltes helhetlige kompetanse, og at den samlede kompetansen legges til grunn ved tildeling av oppgaver og ansvar. Etter- og videreutdanning kan hindre omgjøringer Læring på arbeidsplassen Mye læring skjer på arbeidsplassen, som er en svært viktig lærings - arenaer for alle ansatte. Kommunene må ha gode systemer for intern opplæring som omfatter hele personalgruppa. Alle enheter må definere og synliggjøre sitt kompetansebehov, og ha en god plan for hvordan personellet kan benyttes mest mulig rasjonelt. Alle enheter bør ha forpliktende kompetanseplaner med klare mål som samsvarer med kommunens kompetansebehov. Helsefagarbeideren må gis større mulighet til å delta på interne opp - lær ingstiltak som kurs, seminarer, veiledning og mentorordninger, for å kunne fylle nye funksjoner og løse nye oppgaver. Her er det ulik praksis i kommunene. Fagforbundet arbeider for at alle ansatte, herunder helsefagarbeidere, får lik mulighet til å delta på felles praksisarenaer og opplæringstiltak, sammen med andre helseprofesjoner. Slik legges grunnlaget for tverrfaglig samspill, teamarbeid og nye arbeidsformer. 4 FAGFORBUNDET
5 Klinisk fagstige Fagforbundet, Seksjon helse og sosial har en ordning med Klinisk fagstige, som kan bidra til å dokumentere helsefagarbeideres kompetanse, og stimulere til videre kompetanseutvikling. Se mer om Klinisk fagstige på Fagforbundet, Seksjon helse og sosials hjemmeside: fagforbundet.no/shs/ Fagskoler Fagskoleutdanning er en god karriere - vei for helsefagarbeidere. Fagskoleutdanningene bør gjøres bedre kjent, og verdsettes ytterligere i virksomhetene, da de tilbyr gode, yrkesrettete videreutdanninger. Arbeidsgivere som trenger yrkesrettet spisskompetanse, kan benytte seg av fagskoletilbudene for sine ansatte: som et viktig bidrag for å beholde og rekruttere personell, som får en kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Fagskolene har mange utdanningstilbud for helsefagarbeidere/ hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere. Fagskoleutdanning gir en kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) godkjenner fagskoletilbud i helse- og oppvekstfag. Følgende godkjente videreutdanninger tilbys i fagskole: Helse, aldring og aktiv omsorg Psykisk helsearbeid og rusarbeid Kreftomsorg og lindrende pleie Barsel og barnepleie Rehabilitering Veiledning Tverrfaglig miljøarbeid Spesialrenhold i helsetjenesten Helseadministrasjon miljøarbeid til mennesker med funksjonsnedsettelse Livsstils- og kroniske sykdommer Oppvekst: Barn med særskilte behov HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 5
6 I tillegg til disse videreutdanningene som bygger på nasjonale fagplaner, godkjent av NOKUT, finnes det også andre lokale tilbud om helsefaglig videreutdanning på fagskolenivå, som også er godkjent av NOKUT. En oversikt over godkjente tilbud ligger på: nokut.no og på helseogoppvekstfag.no Mer informasjon finner en også på: fagskolen.info Det kan gis økonomisk tilskudd til utdanningen fra staten, arbeidsgiverne og gjennom Fagforbundets stipendordning. Den enkelte helsefagarbeiders ansvar Fagforbundets medlemmer i kommunenes helse- og omsorgstjenester er forpliktet av helsepersonellovens bestemmelser, samt de yrkesetiske retningslinjene for Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. De etiske retningslinjene er en felles plattform, og skal bidra til at hvert medlem tar ansvar for at egen yrkesutøvelse holder en god faglig og etisk standard. Se fagforbundet.no/shs/etikk/ Helsepersonelloven understreker den enkelte helsearbeiders individuelle ansvar, samt virksomhetens forpliktelse til å organisere tjenesten slik at den enkelte er i stand til å utøve helsetjeneste på en faglig forsvarlig måte. Dette ligger til grunn for all yrkesutøvelse i helse- og omsorgssektoren, og gjelder alle som utøver helse- og omsorgstjenester. Profesjonsnøytralitet Helse- og omsorgstjenesteloven tar i likhet med helsepersonelloven utgangspunkt i funksjon, og ikke profesjon. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. er altså profesjonsnøytral. Profesjonsnøy tralitet innebærer selvsagt ikke en svekkelse av kravene til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Men det gir et sterkt signal om at det er den enkeltes totale kompetanse som er avgjørende for yrkesutøvelsen. Det vil si at arbeidserfaring, etter- og videreutdannelse, personlig egnethet samt formelle grunnutdanning til sammen bestemmer den enkeltes kompetanse. Innen en og samme yrkesgruppe vil det være ulikheter i realkompetansen hos arbeidstakerne. 6 FAGFORBUNDET
7 Helsepersonelloven 4 Forsvarlighet Forsvarlighetskravet, 4 i helsepersonelloven,( se egen ramme), bryter med tidligere tiders praktisering av yrkesmonopol for de enkelte helsepersonellgruppene. Loven legger opp til at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra det enkelte helsepersonellets kompetanse, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Forsvarlighetskravet er styrende for hvem som kan gjøre hva; ikke yrkesutdanningen i seg selv. Det er få bestemmelser i helsepersonelloven som gir en enkelt profesjon monopol på arbeidsoppgaver. Eksempelvis er det ingen oppgaver i sykepleietjenesten som i utgangspunktet er forbeholdt sykepleiere. En helsefagarbeider kan ha ansvarsvakter uten sykepleiere som bakvakt, så lenge dette er faglig forsvarlig. Det må foretas en konkret vurdering av pasientenes tilstand, helsefagarbeiderens kompetanse, legens tilgjengelighet osv. Den økte vektleggingen av den enkeltes totale kompetanse, kan føre til at helsepersonell innenfor samme yrkesgruppe og på samme arbeidssted kan utføre ulike arbeidsoppgaver eller få tildelt ulikt ansvar. Arbeidsgiver gis på denne måten anledning til å utnytte ressursene i personellgruppa på en bedre måte. Når den enkelte påtar seg oppgaver og utfører oppgaver, er det viktig at helsepersonellovens forsvarlighetskrav alltid er styrende for yrkesutøvelsen. Dette innebærer at den enkelte ikke må overskride egne faglige kvalifikasjoner; hver enkelt må kjenne sin egen kompetanse og sine egne muligheter og grenser. Helsepersonelloven åpner altså for en fleksibel og rasjonell bruk av helsepersonell. HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 7
8 Helsepersonelloven 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner. Virksomheter som utvikler gode kompetanseutviklende fagmiljø, har et godt utgangspunkt for å vurdere kompetansebehovet. Det er den enkelte helsearbeiders ansvar å delta aktivt i kompetanseutvikling som arbeidsplassen legger til rette for. Legemiddelhåndtering Helsefagarbeidere er en sentral yrkesgruppe i håndtering av legemidler i kommunal helse- og omsorgstjeneste, da de ofte blir tildelt (delegert) slike oppgaver. Helsefagarbeidere deltar etter de gjeldende bestemmelsene for opplæring, rutiner og vurdering av kompetanse, som regelverket har satt. 8 FAGFORBUNDET
9 Forskrift om legemiddelhåndtering stiller krav til virksomheten og lederen. Lederen skal sørge for skriftlige rutiner, og prosedyrer for hvilken kompetanse man trenger for å dele ut legemidler til pasientene, og en navngitt liste over hvem som har denne kompetansen. Det skal også framkomme beskrivelse av hvilke oppgaver den enkelte skal utføre. Virksomhetsleder skal sørge for at de ansatte som deltar i legemiddelhåndtering har nødvendig kompetanse, og sørge for opplæring når det er nødvendig for å utføre oppgaver knyttet til legemiddelhåndtering. Alle som deltar i legemiddelhåndtering har også et eget ansvar for å vedlikeholde sin kompetanse. For mer informasjon om legemiddelhåndtering, se Fagforbundet, Seksjon helse og sosials kompendium og nettløsning om legemiddellære her: legemiddelhaandtering.no Flerfaglig samarbeid Fagforbundet mener flerfaglig tilnærming er det beste utgangspunktet for kvalitetsutvikling, herunder aktiv brukermedvirkning og kompetanseutvikling på arbeidsplassen. Ingen i helse- og sosialsektoren er ferdig utdannet. De ansatte trenger jevnlig etter- og videreutdanning og veiledning. Vi trenger hverandres kompetanse på tvers av yrkesgruppene og innen den enkelte yrkesgruppe. Anerkjennelse og mulighet til medvirkning og selvrealisering i jobben er nøkkelen til et godt tverrfaglig miljø på arbeidsplassen. Ansatte som selv får anerkjennelse og får medvirke aktivt i utformingen og organiseringen av arbeidet, vil også være bedre rustet til å legge tilrette for aktiv bruker - medvirkning. Kompetanse, kunnskap og erfaringer er en ressurs som det blir mer av, når en deler med hverandre, og er ressursbesparende. Ett aspekt ved tverrfaglighet er vilje og evne til å henvise videre. En helsefagarbeider som er trygg i sin egen yrkesrolle og inngår i et godt tverrfaglig samarbeid, vil lettere melde fra om at pasienten trenger et annet tilbud/tjenesteutøver, når egen kompetanse ikke strekker til. HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 9
10 Et godt tverrfaglig samarbeid vil kunne bedre rekrutteringen, og til syvende og sist føre til best mulig tjenester til pasientene innenfor de gitte økonomiske rammene. Gode fagmiljøer omfatter alle For å bidra til å skape trygghet, utvikling og vekst i yrkesfunksjonen, er det viktig at lederne anerkjenner den enkeltes arbeidsinnsats og kompetanse. En god leder gir mulighet for medvirkning og innflytelse på egen arbeidssituasjon. Å bli møtt med anerkjennelse fra ledelsens side vil bidra til at ansatte lettere anerkjenner andre. Ansatte må oppleve at de har medbestemmelse, for at de skal trives og gi pasientene og brukerne et best mulig tjenestetilbud. Ledelsen må legge til rette for dette. Moderne lederskap, der lederen ser den enkeltes ressurser og ikke bare profesjonstilhørighet, vil bidra til en bedre organisering av arbeidet. For at ressursene skal kunne benyttes på en best mulig måte, er det viktig at helsepersonell er klare på hvilken kompetanse de har, og at de har kjennskap til kollegaenes kompetanse. Dette vil kunne fremme gjensidig anerkjennelse, respekt og samarbeid på tvers av yrkesgruppene. Ingen ansatt skal kjenne seg uønsket og overflødig i kommunenes helse- og omsorgstjeneste! Fagforbundet må bidra til at dette ikke skjer. Målet må være å skape, og vedlikeholde helsefremmende arbeidsplasser, der alle ansatte verdsettes av leder, får bruke sin kompetanse og der alle ansatte deltar i, og bidrar til å utvikle det faglige og sosiale fellesskapet. Arbeidsmiljølovens 1-1 slår fast at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende. Begrepet helsefremmende arbeidsplasser, har mange ulike betydninger. Friske og motiverte medarbeidere er en nøkkelfaktor i gode og effektive virksomheter. For den enkelte arbeidstaker, betyr en helsefremmende arbeidsplass bedret livskvalitet gjennom økt jobbtilfredshet og færre jobbrelaterte helseplager. En mye brukt definisjon av helsefremmende arbeid er «den prosessen som gjør individer, grupper og organisasjoner i stand til å øke kontrollen over faktorer som påvirker helse». Å kjenne at en har innflytelse og mulighet til å påvirke i arbeidslivet, er helsefremmende. 10 FAGFORBUNDET
11 Arbeidsmiljøloven s 1-1 Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (1) Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem. (2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: a) det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, b) arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, c) det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar, d) arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver, e) det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon. HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 11
12 Fagforbundets krav til arbeidsgiver i omgjøringssaker En leder skal være ivareta alle arbeidstakerne, og gjøre seg godt kjent med den enkelte ansattes totale kompetanse (herunder arbeidserfaring, etter- og videreutdanning). Innholdet i den enkelte ansattes grunnutdanning skal også være godt kjent for lederen. Mange ledere bruker økonomi som argument for å omgjøre stillinger og redusere antall års - verk. Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte kan bidra til å minne arbeidsgiver om hvilke krav til kvalitet som må opprettholdes. Tillitsvalgte kan og bør stille følgende krav til ledelsen: I en normalsituasjon: Ha kunnskap om hva lovverket krever i forhold til kompetanse Oversikt over oppgavene virksomheten skal løse Reflektert forhold til hvilken samlet kompetanse dette krever av virksomheten Hvilken bemanningssammensetning er hensiktsmessig på kort og lang sikt Innsikt i de enkelte yrkesgruppers generelle formelle kompetanse Innsikt i den enkelte yrkesutøvers formelle og reelle kompetanse Kompetanseplanlegging ut fra virksomhetens behov Kompetanseplaner ut fra de ansattes ønsker Når det tas initiativ til omgjøringssaker: Hva er årsaken til forslaget om omgjøring? Hvis arbeidsgiver kommer med påstander er det ofte lurt å spørre «hvor står det?» Be om dokumentasjon. Dersom endrede oppgaver/kompetansebehov, må disse beskrives grundig. Dersom endrede oppgaver/kompetansebehov, må det vurderes om det er mulig å gi det eksisterende personellet den nødvendige kompetansen, slik at de settes i stand til å ivareta de endrede oppgavene. Dersom alle parter er enig om omgjøringen, må det sørges for meningsfulle oppgaver for det «omgjorte» personellet et annet sted, hvis stillingen er besatt. En må be arbeidsgiver om en skriftlig begrunnelse hvis de mener at det faglige forsvarlighetskravet ikke blir tilfredsstillende ivaretatt uten å gjøre om stillingen. 12 FAGFORBUNDET
13 Fagforbundets utfordringer i omgjøringssaker Medlemmer må være dyktige til å synliggjøre hva de kan, og tørre å være åpne på det de ikke kan og synliggjøre det de trenger mer kunnskap eller opplæring i. Medlemmer må være positive til å tilegne seg ny kunnskap ikke gi opp å søke om kurs/videreutdanninger etc.! Vi kan bli bedre på å støtte hverandre i det daglige, slik at vi beholder motivasjon og arbeidsglede og gjør en faglig forsvarlig jobb. Tillitsvalgte må kjenne til etter- og videreutdanningsmuligheter for de ulike yrkesgruppene, og for medlemmer uten formell kompetanse, slik at vi kan være raskt ute med alternative forslag, når arbeidsgiver foreslår omgjøringer. Tillitsvalgte må få solid støtte fra kompetansesentra, seksjonene lokalt og sine lokale fagforeninger og fylket i arbeidet mot omgjøringer, nedbemanninger og omplasseringer. Den enkelte arbeidstaker må synliggjøre sin kompetanse som hun eller han får gjennom yrkeskarrieren (realkompetansen) overfor egen leder. Tillitsvalgte må oppmuntre medlemmene slik at de blir dyktigere til å synliggjøre sin totalkompetanse! Arbeidsgivers styringsrett Når det oppstår konflikt på en arbeidsplass henvises det ofte til arbeidsgivers styringsrett. Styringsretten består i at arbeidsgiver har rett til å lede arbeidet, fordele arbeidet og å kontrollere arbeidet. Den gir også rett til å inngå og å si opp arbeidsavtaler. Styringsretten er begrenset av lovverket på en rekke områder. Arbeidsgivers rett til å si opp arbeidsavtaler, er for eksempel begrenset av arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern. Styringsretten gir arbeidsgiver rett til å avgjøre spørsmål som ikke er avgjort i lov, tariffavtale eller personlige arbeidsavtaler. Hovedavtalen skal sikre tillitsvalgtes mulighet til medbestemmelse og drøfting av forhold som kan innebære endringer slik som omgjøringer mv. i virksomheten. Det finnes ingen lov som regulerer kravene til kvalifikasjoner for å kunne jobbe i kommunehelsetjenesten. Arbeidsgiver må sørge for at virksomheten drives i samsvar med forsvarlighetskravet, slik det kommer til uttrykk i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og i helse personelloven. HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 13
14 Plikten til forsvarlig virksomhet påhviler også det enkelte helsepersonell se omtale av helsepersonelloven 4. Avslutning Fagforbundet håper at arbeidsgivere i kommunehelsetjenesten har god kunnskap om hvilken kompetanse helsefagarbeidere har, vet å verdsette dem og ser muligheten for å videreutvikle de ansatte ut fra de yrkesfaglige utfordringene helsetjenesten står over for. Som det går fram i dette heftet, har helsefagarbeidere en utdanning og kompetanse som er svært anvendbar i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Det er derfor nyttig for kommunene å satse på helsefagarbeiderne, og sørge for gode arbeidsforhold og faglige utviklingsmuligheter. Det vil lønne seg for kommunene. 14 FAGFORBUNDET
15
16 omtanke solidaritet samhold Fagforbundet Info Trykk: Aktietrykkeriet
Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv
Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerHelsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet
Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet Aud Larsen, Leder NUFHO Temaer: Hva er NUFHO? Helsefagskolens plass i utdanningssystemet Fagskoleutdanningens egenart Helsefagskolens kompetanse
DetaljerForsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014
Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens
DetaljerFaglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet
Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerRammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B
Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Nasjonal konferanse om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Trondheim, 16.- 17.09.09 Odd Mandal Innhold Revidering av
DetaljerFagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Oslo, 23.05.06 Odd Mandal, SHdir
Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Oslo, 23.05.06 Odd Mandal, SHdir Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006 Rekruttering for betre kvalitet Utarbeidd av Sosial- og helsedirektoratet
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerStortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,
DetaljerVURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget
Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR HELSEARBEIDERFAGET
Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Bjørg Elin Gerhardsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 2.00 Gjelder fra: 23.11.2017 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG
DetaljerHelse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp
Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerMed Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag
Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerHelsefagarbeidersatsningen i
Helsefagarbeidersatsningen i Lørenskog kommune, Strategisk satsning, rekruttering, organisering, erfaring rådgiver Ebba Parelius 1 Strategisk satsing - helsearbeiderfaget Varsel om avsluttet utdanning
DetaljerFAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO
FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere Knut Ole Rosted - AVO Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og finansiering av fagskole
DetaljerPasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014
Pasientrettar Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Lovar som heng saman Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell
DetaljerFagstiger for yrkesgrupper i Seksjon helse og sosial. kapasitet respekt omtanke
Fagstiger for yrkesgrupper i Seksjon helse og sosial kapasitet respekt omtanke Fagstiger for yrkesgrupper i Seksjon helse og sosial Fagforbundet har utviklet fagstiger som dokumenterer real kompetanse
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerFAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget
FAG- /SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE I Helsearbeiderfaget For:.. Kontaktperson på praksisstedet... TIDSRAMME FOR FAG-/SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE:.. INFORMASJON: Dag 1.for avvikling av fag-/svenneprøven:
DetaljerStudietilbud ved Fagskolen i Kristiansund Brynhild Rossbach Hesthamar. Molde
Studietilbud ved Fagskolen i Kristiansund Brynhild Rossbach Hesthamar Molde 30.01.2018. Det norske utdanningssystemet Ph.d. Master Tertiært Bachelor Fagskole-utdanning Generell studiekompetanse Fag-, svennebrev
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerVEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.
UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg
DetaljerVg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR
O-S-11-HSHSF1 Lokal læreplan Vg1 YFF, Versjon: Skrevet av: Gjelder fra: 01.08.2017 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 6 Vg1 LOKAL LÆREPLAN I YRKESFAGLIG FORDYPNING FOR Helsefagarbeider
DetaljerHøring - fagbrev på jobb
Journalpost:17/40140 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato Høring - fagbrev på jobb Sammendrag Kunnskapsdepartementet ber i denne høringen om høringsinstansenes synspunkter på en
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerFagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012
Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015
DetaljerHovedlinjer i Yrkesseksjon samferdsel og teknisk
Hovedlinjer i Yrkesseksjon samferdsel og teknisk 2017 2021 Yrkesseksjon samferdsel og teknisk Innledning Fagforbundet Yrkesseksjon samferdsel og teknisk har som hovedoppgave å arbeide for gode faglige
DetaljerFAGSKOLEN I ØSTFOLD. Høyere utdanning for deg med yrkeserfaring
FAGSKOLEN I ØSTFOLD Slik utvikler vi fagskoletilbud sammen 2 Innhold: 1. Fagskolen i Østfold 2. Ny fagskolelov fra 1. juli 2018 3. Utvikling av nye utdanninger Fagskolen i Østfold Skoleeier Østfold fylkeskommune
DetaljerMål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015
Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015 Seminar 26. november 2013 Silje Paulsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Kjell Åge Nilsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Overordnet mål Å sikre
DetaljerNSH konferanse : Helsesekretæren
en arbeidstakerorganisasjon i vekst og utvikling NSH konferanse : Helsesekretæren 15. november 2013 1. nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen Deltas medlemmer er nesten 70.000 er ansatte i offentlig tjenesteyting
DetaljerARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER
ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM 2012 2020 VISJON: Grønne Lier Arbeidsgiverpolitisk plattform 2012-2020 Side 1 Kommunens overordnede målsetting: En åpen, verdidrevet
DetaljerBli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no
Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel
DetaljerDeanu gielda-tana kommune
Deanu gielda-tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK KST 15/6-17 2 Visjon: Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk: Et samfunn hvor alle kan leve det «gode
DetaljerO-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 01.01.2016 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7 Læreplan i helsearbeiderfaget
DetaljerAOF Østfold. Kurs og. utdanninger
AOF Østfold Kurs og utdanninger 2014/2015 Velkommen til AOF Østfold AOF Fredrikstad - Moss og AOF Sarpsborg, Halden og Indre Østfold har slått seg sammen til en avdeling, AOF Østfold, og dekker hele fylket
DetaljerFagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.
Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg
DetaljerFagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole
Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik 13. 14. oktober 2010 Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor 3-5 Fagskoleutdanning
DetaljerTeam- og prosjektledelse
FAGSKOLEUTDANNING NASJONAL PLAN Team- og prosjektledelse Fagskoleutdanning 30 fp 1 Innhold Innledning... 3 Om tilbudet... 3 Om planen... 4 Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB)... 5 Emneoversikt...
DetaljerStrategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd
Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd 2018-2021 Innledning For å oppfylle kravene stilt til våre tjenester må vi være i stand til å beholde og rekruttere ansatte med riktig kompetanse.
DetaljerArbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)
DetaljerGRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune
GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Kommunestyret i sak 35/09 Den 15.juni 2009 Ansvarlig for dokument: Kontorleder Visjon ( som overordnet
DetaljerHva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?
Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper
DetaljerHvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen
Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen Lørdag 20. juni 2016 Det fantastiske prosjektet «fagbrev på jobb» gjør stor suksess flere steder i landet og i Nord-Trøndelag har det vært jobbet fantastisk
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerKnut Ole Rosted - AVO, 20.jan FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen
Knut Ole Rosted - AVO, 20.jan 2012 FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og
DetaljerHøringsnotat om Fagbrev på jobb
Høringsnotat om Fagbrev på jobb 0 Innhold Innledning... 1 2 Bakgrunnen for forslaget... 1 3 Gjeldende rett... 2 4 Departementets vurderinger... 3 5 Departementets forslag... 4 5.1 Bør ordningen gjelde
DetaljerPRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5
PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt
DetaljerNår er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,
Detaljer1.1 Tilsetting av lærling
1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi
DetaljerArbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)
Detaljer5 Departementets forslag
Videregående opplæring Vår ref.: 201606938-94 LILLEHAMMER, 16. mai 2017 Høringssvar - Fagbrev på jobb. Frist 19.5.2017 Oppland fylkeskommune har gjennomgått og svart på de punktene departementet har ønsket
DetaljerFagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse. studiepoeng over 2 år. Gratis utdanning.
60 poeng over 2 år. Gratis utdanning. Fagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse FORDYPNINGER: Barsel- og barnepleie Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerAOF TELEMARK OG VESTFOLD
Kvalitet, nærhet, fleksibilitet, modig og inkluderende, Disse hovedområdende: HMS Fagbrev / Praksiskandidat Fagskole Oppdrag: NAV, BKA (Vox) og andre bedrifter Faglig virksomhet HMS Sertifisert opplæring
DetaljerStudieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.
Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et
DetaljerGJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE
GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.
DetaljerGode helsearbeidere med riktige holdninger
NSH - Lederkonferansen 8. februar 2013 Gode helsearbeidere med riktige holdninger Direktør Jan Fredrik Andresen Statens helsetilsyn Fortiden er fremtidens utsiktspunkt. Eliezer (Elie) Wiesel Statlige virkemidler:
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING
Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte
DetaljerVidereutdanning. for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører
Videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører Autismeomsorg Barsel- og barnepleie Eldreomsorg Helseadministrasjon Kreftomsorg Psykisk helsearbeid
DetaljerTor Solheim rektor 01.10.2013
Tor Solheim rektor Fagskulelova 1 Formål og virkeområde «Med fagskuleutdanning meinast korte yrkesretta utdanningar som bygger på vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse.» «Med yrkesretta
DetaljerArbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hanne Kristiansen Rådgiver/jurist Arbeidstilsynet Midt-Norge hanne.kristiansen@arbeidstilsynet.no Arbeidstilsynet 25.05.2010 2 Forebygging
DetaljerHovedlinjer i Yrkesseksjon kontor og administrasjon
Hovedlinjer i Yrkesseksjon kontor og administrasjon 2017 2021 Yrkesseksjon kontor og administrasjon Innledning Fagforbundet Yrkesseksjon kontor og administrasjon har som hovedoppgave å arbeide for gode
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerArbeidsgiverstrategi 2013 2020
Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.
DetaljerLønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune
Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...
DetaljerJuridiske betraktninger på reisemedisin
Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSkodd for framtida. Vedtatt i kommunestyret k-sak 17/21
Arbeidsgiverpolitikk i Trysil kommune Skodd for framtida Vedtatt i kommunestyret 25.04.2017 k-sak 17/21 Innledning: Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk skal sikre en helhetlig, felles arbeidsgiverpolitikk
Detaljer- LØNNSPOLITISK PLAN -
RØDØY KOMMUNE - LØNNSPOLITISK PLAN - Vedtatt i Rødøy kommunestyre 10.12.08, sak 089/2008 Revidert: - k-sak 74/2009, 16.12.2009 - k-sak 35/2014, 17.06.2014 1 INNLEDNING Lønnspolitiske retningslinjer er
Detaljer09.06.2010 13:15 QuestBack eksport - NUFHS
NUFHS Publisert fra 12.05.2010 til 09.07.2010 24 respondenter (24 unike) 1. Er dere en privat eller offentlig tilbyder av fagskoleutdanning? 1 Privat 41,7 % 10 2 Offentlig 58,3 % 14 Total 24 1 2. Funksjonen
DetaljerNr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013
Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av
DetaljerDemensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten
DetaljerGODE RUTINER GODE TILSETTINGER
IS-1902 GODE RUTINER GODE TILSETTINGER Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell Heftets tittel: GODE RUTINER GODE TILSETTINGER. Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten
DetaljerBÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020
Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne
DetaljerHelsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring
Helsestudier ved Østfold fagskole Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsefagstudenten (Kilde - DBH fagskolestatistikk) Kvinner, 92 % i 2013 92 % er i arbeid ved siden av studiene Stor aldersspredning
DetaljerMøtebok Saksframlegg. Fagskoletilbudet i Østfold. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg Ingen.
Saksnr.: 2014/2733 Løpenr.: 44618/2015 Klassering: A80 Saksbehandler: Heidi Wang Erlandsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.05.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015
DetaljerFagskoleutdanning i psykisk helsearbeid
Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1
DetaljerKravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det
Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt
DetaljerLikeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret
DetaljerEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).
Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det
DetaljerSykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen Hilde Engvik
Sykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen 17.04.08 Hilde Engvik Innhold Hvorfor endringer i utdanningssystemet? Rammebetingelser for lærlingordningen Verdien av samarbeid med primærhelsetjenesten
DetaljerSamarbeid mellom kommuner og fagskoler Hva skal til for at fagskolene skal dekke kompetansebehov i kommunenes helse/omsorg- og oppvekstsektor?
Samarbeid mellom kommuner og fagskoler Hva skal til for at fagskolene skal dekke kompetansebehov i kommunenes helse/omsorg- og oppvekstsektor? KS FoU-prosjekt nr. 164021 Formål med prosjektet Agenda Kaupang
DetaljerSeniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune
Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,
DetaljerSnart sykepleier? Kjekt å vite om møtet med arbeidslivet
Snart sykepleier? Kjekt å vite om møtet med arbeidslivet Tema Faglig forsvarlighet, jus og etikk Hvordan er det å jobbe i turnus? Sykepleiernes lønnsog arbeidsmarked Jobbsøking Hvorfor være organisert?
DetaljerImplementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet
Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt
DetaljerKOMPETANSE- OG REKRUTTERINGSPLAN I OMSORGSPLAN 2015 Vedtatt i administrasjonsutvalget 4.5.2011 skal rulleres årlig i adm-utvalget
KOMPETANSE- OG REKRUTTERINGSPLAN I OMSORGSPLAN 2015 Vedtatt i administrasjonsutvalget 4.5.2011 skal rulleres årlig i adm-utvalget Stange kommune vedtok kompetanse- og rekrutteringsplanen i 2008. Den var
DetaljerHumetrica Organisasjonsanalyse
Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus
DetaljerI. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.
Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen
DetaljerSteinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk
2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune
ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endring i forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits Høringsfrist: 2.oktober
DetaljerKreftsykepleie - videreutdanning
Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Deltid Varighet: 4
DetaljerHøring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS
Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15
DetaljerEtablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum
Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Et samarbeidsprosjekt mellom skole, sykehus og kommunene Eva Berggrav Synnøve Skaga Solveig Tørstad Rud videregående skole Bærum kommune Sykehuset Asker
DetaljerARBEIDSGIVERSTRATEGI Gjeldende fra
ARBEIDSGIVERSTRATEGI Gjeldende fra 29.05.19 tromso.kommune.no Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Samfunnsoppdraget... 4 Hovedmål... 4 2. Tromsø kommunes verdigrunnlag... 4 Visjon... 4 Verdier... 5
DetaljerVidereutdanning. for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører. www.aftenskolen.no
Videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere hjelpepleiere omsorgsarbeidere helsesekretærer aktivitører NY Autismeomsorg Barsel- og barnepleie Eldreomsorg Helseadministrasjon Kreftomsorg Psykisk helsearbeid
DetaljerKompetanseløftet 2015
Kompetanseløftet 2015 en delplan under Omsorgsplan 2015 Hovedmålsettingen er å styrke pleie- og omsorgstjenesten i kommunene gjennom økt rekruttering og kompetanse Delmål: 12 000 nye årsverk med relevant
Detaljer