NON-INVASIV MASKEVENTILERING

Like dokumenter
NON-INVASIV MASKEVENTILERING

Akuttbehandling med NIV

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

CPAP ved respirasjonssvikt

NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Gunhild Holmaas november Stive lunger

RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?

NIV PULMONAL HYPERTENSJON

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin

Respirasjonstøttende behandling. Erik Høiskar, Anestesiavdelingen

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon

Underventilering Diagnostikk og behandling

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

RESPIRATORBEHANDLING

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS Forverring Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Akutt og kronisk respirasjonssvikt. Innhold Fysiologi og patofysiologi 2. Respirasjonssvikt 3. Behandling

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Dyspne hos palliative pasienter

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

HYPOKSI KLASSIFISERING

PROSEDYREPERM Maskebehandling med S9 VPAP ST-A LTMV-teamet, Barn Intensiv Mars 2015

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet

Respiratorbehandling av barn -råd og tips

Noninvasiv ventilasjonsstøtte. Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø

KOLS oksygen eller ikke?

The Basics. Lungenes primære oppgave. Oksygenopptak CO2 eliminasjon. ph regulering

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

Akuttmedisin for allmennleger

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

OKSYGENBEHANDLING. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier

Noen betraktninger. Og tips

Blodgasser kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen

Bilkjøring og respirasjonssvikt

Akutt Lunge. Solstrandkurset Helge Asbjørnsen Overlege AMA

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Praktiske råd til helsepersonell ved oppstart av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) med maske til barn

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

Kompendium i lungefysiologi

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Tungpust dyspné hva er nå det?

BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG

MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

To Breathe or not to Breathe that is the Question!

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Akutte pusteproblemer hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS,

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

Hvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus

BiPAP ventilator Nyttig veiledning

Tromsøkurset 2017 Synkronisert non-invasiv pustestøtte. Hilde Brenne Intensivsykepleier MSc Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

MI-E i intensivavdeling. Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter?

Transkript:

NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP VED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ, TKAI3 Ullevål, OUS

DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper Formål Indikasjoner/Kontraindikasjoner Effekt Oppstart Observasjoner Oppsummering

MEDISINSK TEKNISK UTSTYR

RESPIRASJONSSVIKT Respirasjonssvikt er innen medisin en tilstand der respirasjonssystemet ikke klarer å sørge for tilstrekkelig oksygenering av blodet (hypoksi), enten med eller uten svikt i eliminasjon av karbondioksyd (hyperkapni). Oppdelingen i type 1 og 2 skjer på basis av om forhøyede PaCO 2 -nivåer er til stede eller ikke

RESPIRASJONSSVIKT Type 1: Hypoksi uten hyperkapni Kriterier: PaO 2 < 8,0 kpa PaCO 2 < 6,0 kpa SaO 2 < 90% Årsaker: Lungeemboli, Lungebetennelse, Lungeødem

RESPIRASJONSSVIKT Type 2: Hypoksi med hyperkapni Kriterier: PaO 2 < 8,0 kpa PaCO 2 > 6,0 kpa SaO 2 < 90% Årsaker: Utslitt pasient, Emfysem, Respiratorisk sedasjon, Opiater

BEGREPER NIV Non-invasiv ventilation Non-invasiv ventilation TS (trykkstøttte) CPAP Kontinuerlig positivt luftveistrykk Likt trykk ved inspirasjon/ekspirasjon. BIPAP Bifasisk positivt luftveistrykk 2 trykknivåer inspirasjon/ekspirasjon

BEGREPER Pinsp Inspiratorisk trykk Pinsp = IPAP PEEP Positiv ende-ekspiratorisk trykk PEEP = EPAP = CPAP PS Trykkstøtte (TS) Differanse mellom Pinsp og PEEP

Non Invasiv maskeventilering Respirasjonsstøttende maskeventilering av pasienter med respirasjonssvikt. I prinsippet samme behandlingsformer som ved respiratorbehandling, men uten at pasienten er intubert/tracheostomert. NIV CPAP NIV-TS BIPAP DEFINISJON

CPAP CONTINUOUS POSITIVE AIRWAY PRESSURE Et kontinuerlig posistivt luftveistrykk, hvor man tilfører oksygen under overtrykk via maske ved alvorlige pustevansker. Primært til pasienter med oksygeringssvikt. Respirasjonssvikt type 1, Hypoksi uten hyperkapni

BIPAP BIPHASIC POSITIVE AIRWAY PRESSURE Et kontinuerlig positivt luftveistrykk på 2 trykknivåer. Trykkstøttet ventilasjon på 2 trykknivåer. Primært til pasienter med ventileringssvikt. Respirasjonssvikt type 2, Hypoksi med hyperkapni Gir trykkstøtte til pasienten på inspirasjonen, som bidrar til bedret ventilasjon PEEP gir positiv effekt på hypoksi Har samme effekt som CPAP på oksygeneringssvikt.

FORMÅL Unngå intubasjon og invasiv ventilasjon Avvenning fra invasiv ventilasjon Forebygge og behandle truende eller manifest respirasjonssvikt Forbedre ventilasjon og oksygenering Lette respirasjonsarbeidet for pasienten Opprettholde/forbedre tilfredsstillende blodgassnivåer

FORMÅL

INDIKASJONER Årsaker til nedsatt oksygenering og lungeshunt: Atelektaser Lungeødem Sekretstagnasjon Pneumoni Pleuravæske Respirasjonsinsuffiens KOLS Inhalasjonsskader Avvenning fra respirator

KONTRAINDIKASJONER Hemodynamisk ustabil Kvalme - aspirasjonsfare Lungespesifikke grunner Utslitt respiratorisk Ikke samarbeidende pasient Epiglotitt Kirurgi i øvre luftveier Hodetraumer

BIPAP Ventileringssvikt Indikasjoner: Nedsatt ventilering CO 2 -retensjon Respiratorisk utmattet Atelektaser Slim Pneumoni Pleuravæske Lungeødem Kontraindikasjoner: Hemodynamisk ustabil Kvalme - aspirasjonsfare Lungespesifikke grunner Utslitt respiratorisk Ikke samarbeidende pasient Epiglotitt Kirurgi i øvre luftveier Hodetraumer

KONTRAINDIKASJONER - NIV Ingen kontraindikasjoner er absolutte, men må vurderes og avgjøres av behandlende lege. UNNTAK: Manglende evne til å holde frie luftveier

EFFEKT Overtrykk i luftveiene motvirker dynamisk kollaps av små luftveier i ekspirasjonen samt balanserer positivt endeekspiratorisk alveoletrykk (auto-peep) ved obstruksjon. Ventilasjonen bedres, og respirasjonsmusklene avlastes. Hjertets arbeid avlastes med påfølgende bedring av pumpefunksjon ved at pre og afterload reduseres.

Atelektaser Lungeødem KOLS NIV-BEHANDLING VED

NIV VED ATELEKTASER Hovedeffekt av NIV - HEVE FRC Blåse opp avstengte områder slik at flere alveoler blir tilgjengelige for gassutveksling Mobilisere sekret Resultat er bedre oksygenering

NIV VED ATELKTASER + + + + + + Kan åpne eller forhindre atelektaser Kan rekruttere flere lungeavsnitt for ventilasjon (økt FRC) og derved bedre V/Q forstyrrelser + +

NIV VED LUNGEØDEM Økt trykk i thorax nedsetter den venøse tilbakestrøm Dette gir lavere endediastolisk volum som er svært gunstig i en sviktsituasjon Økt intrathorakalt trykk gjør det lettere for hjertet å tømme seg CPAP skviser væske ut av alveolene og tilbake i sirkulasjonen Resultat: Bedre oksygenering

NIV VED LUNGEØDEM + + + Mekanisk kile presser alveolært ødem tilbake Bedrer derved oksygenering Økt compliance og redusert respirasjonsarbeid + + + + +

NIV VED KOLS Motbalansere auto-peep Ved KOLS foreligger tap av elastiske fibre som gjør at det lettere oppstår luftveiskollaps I tillegg forekommer sekretstagnasjon Resultat Det kan oppstå stor grad av luftveiskollaps Dette motvirkes ved at pasientene kontraherer respirasjonsmuskulatur slik at de puster på et høyere nivå

NIV VED KOLS Resultat: Ekspirasjonen avsluttes på et positivt trykk (autopeep) og tendensen til luftveiskollaps avtar. Ulempe: Økt inspirasjonsarbeid fordi pas. først må ta trykket ned til 0 og deretter generere et negativt trykk slik at luften strømmer inn. Å ta ned auto-peep kan utgjøre opp mot 40% av respirasjonsarbeidet. CPAP motbalanserer auto-peep

Hvorfor bruke NIV / PEEP ved KOLS? MOTVIRKE AUTOPEEP inspiratorisk arbeid Unngå muskulær uttrøtting Effekt på ventilasjon sekundært resp.frekvens og tidalvolum

Hva ønsker vi å oppnå med behandlingen? Oksygeneringssvikt eller ventilasjonssvikt? Trenger pasienten CPAP eller BIPAP? Akutt eller forebyggende? OPPSTART Hvordan er pasientens normale blodgasser?

OPPSTART Pasienten må ha spontanventilasjon og frie luftveier! Pasienten skal aldri forlates i akuttfasen! Viktig å komme tidlig i gang

MASKE Tett maske Nødvendig for å oppnå ønsket effekt Luftlekkasje mot øynene. Er spesielt ubehagelig, da det gir tørre øyne. Luftlekkasje rundt kinn, hake. Vurder en annen størrelse på masken. Er hodestroppene godt nok strammet? Har pasienten tannproteser så kan det hjelpe å sette dem inn.

MASKEBEHANDLING OG TRYKKSÅR. OBS trykkmerker på nese, hake, kinnben osv. Hvis pasienten får trykksår på nesen kan det bli vanskelig å gjennomføre behandlingen og i verste fall kan dette føre til intubering!

LEIRING AV PASIENT Terapeutisk betydning ved f.eks lungeødem Optimalt respirasjonsarbeid Pasientkomfort

SUKSESSKRITERIER Tidlig oppstart Kommunikasjon med pasienten Pasientens deltakelse Tilvenning av utstyret Behov for pauser Varighet av behandlingen Behov for fukting

PRAKTISK CPAP-BRUK Den enkleste formen for NIV er å gi et kontinuerlig positivt luftveistrykk Mål: Tilstrebe SaO2 >90%, pao2 > 8kPa

PRAKTISK CPAP-BRUK Innstillinger Oksygentilførsel PEEP O 2 tilførselen må justeres etter behov. Start på 5 cmh 2 O PEEP, og øk gradvis opp mot 10 cmh 2 O hvis pasienten trenger / tåler dette

PRAKTISK BIPAP BRUK Samme effekt på oksygenering som CPAP Bedrer ventileringen ved hyperkapni paco2-retensjon Forhøyet paco2 indikerer at minuttvolumet er for lavt Minuttvolum = Respirasjonsfrekvens x Tidalvolum

PRAKTISK BIPAP-BRUK Ved BIPAP-ventilasjon oppnås direkte ventilasjonsstøtte ved tilføring av høyere luftveistrykk ved inspirasjon enn ved ekspirasjon Differanse mellom inspirasjons- og ekspirasjonstrykk vil gi pasienten «trykkstøtte» på inspirasjonen Trykkstøtten gir økt tidalvolumet og sekundært økt minuttvolum Trykkstøtte vil også gi avlastning og støtte til pasienter som er utmattet respiratorisk. Mindre bruk av hjelpemuskulatur

PRAKTISK BIPAP-BRUK IPAP (Pinsp) Inspiratorisk trykk PEEP / EPAP Ekspiratorisk trykk Trykkstøtte Frekvens Pasientstyrt FiO2 I-tid Stigetid Rampe

PRAKTISK BIPAP-BRUK Startinnstillinger: IPAP = 7-12 cm H2O (maks. 20cm H2O). Ved stigende paco2, for lavt tidalvolum øker man inspiratorisk trykk gradvis. EPAP / PEEP = 4-6cm H2O (maks. 7-8 cm H2O). Ved vedvarende hypoksi økes EPAP 1cm H2O pr. gang. Husk å øke inspiratorisk trykk tilsvarende. FiO2 bør også økes. Backup frekvens = 10 (minst 5 under pasientens egen frekvens) Insp. Tid = 1:2 (i forhold til hele respirasjonssyklus).

PRAKTISK BIPAP-BRUK Mål: Tilstrebe raskt fall i respirasjons frekvens og puls Etterhvert SaO2 >90% (mål 90-92%) og normalisering av ph og paco2 Mål for SaO2 vurderes opp mot pasientens normaltilstander

NIV - MASKEVENTILASJON Aspirasjon er en potensiell fare ved all maskebehandling. Det er derfor viktig at pasienten er i stand til å holde frie luftveier og at pasienten ikke har store mengder sekret. Innleggelse av ventrikkelsonde kan hindre evt. aspirasjon. (NB! Legg sonden nedover slik at lekk. flow ikke strømmer mot øynene.) Maskebehandling kan være kontraindisert hvis pasienten er sliten og har en tendens til høy PaCO 2.

OBSERVASJONER Respirasjon Sirkulasjon Blodgasser Høy intubasjonsberedskap

RESPIRASJON SpO2 monitores kontinuerlig Anbefalt SaO2-nivå >94% Lavere hos KOLS pasienter Respirasjonsfrekvens/dybde Gir informasjon om pasientens ventileringsarbeid. Sliten pasient? Hyperkapni Ufrie luftveier Pneumothorax

SIRKULASJON Blodtrykk Før oppstart og etter 15 min. Økt intrathorakalt trykk kan medføre redusert fylning av hjerte og dermed redusert slagvolum og BT EKG Puls bradykardi/tachikardi? Hud tørr/klam varm/kald

BLODGASSER BLODGASSANALYSE Hyppigheten avhenger av pasientens tilstand. Men det bør i alle fall taes etter første halvtime, så 1-2 og 4-6 timer SaO2 >94% PaO2: > 10,0 (9,0) kpa PaCO2: 4,5-6,0 kpa ph: 7,35-7,45

BLODGASSER HYPOXI: (Lav PaO 2 og SPO 2 ) Lav PaO2 fordi pasienten får for lite oksygen, eller er gassutvekslingen i lungene for dårlig? Øke EPAP / PEEP og / eller gi mer oksygen. HYPERKAPNI: (Høy PaCO 2 ) Forhøyet / økende PaCO 2, fordi pasienten ikke blir godt nok ventilert / ventilasjonsstøtte? Sliten / utmattet? Øk avstanden mellom Pinsp og PEEP. Dette gir bedret utlufting av CO 2 og økt ventilasjonsstøtte. (Dette kan også gi bedre oksygenering ved at tidalvolumet økes.) Har dette gitt bedret tidalvolum?

Innstillinger som dokumenteres: Oksygenprosent/FiO2 Trykk PEEP/Pinsp/Trykkstøtte Varighet på behandling Blodtrykk Hjertefrekvens SpO2 Respirasjonsfrekvens DOKUMENTASJON

AVBRYTE BEHANDLING? Forverring av grunnlidelse Utmattelse Stigende PCO2 Uro Uteblitt effekt

AVBRYTE BEHANDLING 1. Manglende effekt eller kontraindikasjoner mot NIV. 2. Uttalt dyspnoe med bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur eller paradoks abdominalbevegelse. 3. Alvorlig acidose ( ph 8.0 kpa) 4. Respirasjonsfrekvens >35 pust per minutt. 5. Livstruende hypoksemi. 6. Kardiovaskulær instabilitet. 7. Pasienten med endret mental status som ikke kan samarbeide. 8. Stor aspirasjons fare. 9. Svært sliten pasienten, tross adekvat initialbehandling inkludert NIV.

OPPSUMMERING CPAP Continous Positive Airways Pressure Type 1 Redusert oksygenering BIPAP Biphasic Positive Airways Pressure Type 2 Forhøyet PaCO2 / CO2-retensjon / Hyperkapni

OPPSUMMERING Hva regulerer PaO 2 og PaCO 2? For å øke SaO 2 /oksygenering FiO 2 PEEP Tinsp For å senke PaCO 2 /ventilering Frekvens Tidalvolum

OPPSUMMERING Behandling av NIV skal ordineres av lege Tett maske NB! Pasienter som er kvalme. Aspirasjonsfare. OBS!! Behandling Intermitterende, 30 min pr gang, flere ganger pr dag. Kontinuerlig Bør se effekt av behandlingen Økt SaO 2 /SpO 2 Redusert PaCO 2 /Mindre bruk av hjelpemuskulatur

OPPSUMMERING Gi tilstrekkelig O 2 til adekvat SaO2 / SpO 2 Når SaO2 / SpO 2 stiger, skal O 2 tilførsel reduseres Reduserer PEEP til sist Velg minst mulig maske for ikke øke dødrommet unødig

OPPSUMMERING PEEP opphever shunting ved at den: blåser opp atlektaser og motvirker sammenfall av nye segmenter mobiliserer slim Gunstig sammen med varmefukting, som gjør slimet mindre seigt og lettere å hoste opp er med på å presse væske ut av alveolene (lungeødem) eller vekk fra interstitiet (pleuravæske) Ved uteblitt effekt av behandling må andre faktorer/diagnoser vurderes

OPPSUMMERING Behandlingen bør være av minst 30 min Ved intermitterende behandling administrer O2 på nesegrime/maske eller highflow oksygenbehandling (Optiflow ) Ved langvarig kontinuerlig behandling bør aktiv varmefukting vurderes