Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet
Denne timen skal handler om 1. Hvem er vi? 2. Hva er psykiske plager vansker lidelser forstyrrelser? 3. Hvor mange barn og unge har psykiske plager lidelser? 4. Hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer har vi? 5. Hvilke forebyggingsarenaer har vi for barn og unge i kommunene? 6. Hva er de viktigste tiltakene?
1. Hvem er vi? Visjon for Folkehelseinstituttet Et friskere folk God beredskap, råd og tjenester av høy kvalitet God oversikt over befolkningens helse Best mulig kunnskap om hva som påvirker befolkningens helse
Grunnlagt i 1929 for å bekjempe epidemier og infeksjonssykdommer
Folkehelseinstituttet 2010: fagdivisjonene FHI Psykisk helse Epidemiologi Rettstoksikologi Smittevern Miljømedisin
Divisjon for epidemiologi Helseundersøkelser 100 000 barn 100 000 mødre 50-100 000 fedre
Divisjon for psykisk helse Hva forsker vi på?
TOPP- studien
www.fhi.no
2. Psykisk helse Hva snakker vi om?
BEGREPER
Hvilke begreper snakker vi om? Psykisk lidelse/ forstyrrelse/ sykdom/vanske/problem Psykisk helsevern for voksne (PHV VOP) Psykisk helsevern for barn og unge (PHV -BUP) Psykisk helsearbeid i kommunene Psykisk helsetjeneste i kommunene Psykiatri
Noen planer Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse Opptrappingsplanen for psykisk helse Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn
Opptrappingsplanen for psykisk helse hva førte den til for barn og unge? Styrke det kommunale tilbudet til barn og unge mht rådgivende og forebyggende tiltak Psykososiale tjenester støtte kontakter kultur og fritid helsestasjon og skolehelsetjenester 800 flere årsverk til helsestasjon og skolehelsetjeneste Styrke psykisk helsevern for barn og unge 5 % av barn og unge under 18 år skal ha et tilbud 205 flere døgnplasser til ungdom 265 flere dagplasser for barn og unge 400 flere fagpersoner til poliklinisk virksomhet
Fire nøkkelbegreper 1. 2. 3. Psykisk helse Psykisk velvære Psykiske plager Betydelige psykiske plager 4. Psykiske lidelser
Hva er psykiske plager? Angst, depresjon, uro, adferdsforstyrrelser, søvnvansker Ikke nødvendigvis så stor at det kan stilles en diagnose Brukes som måltall for forebygging Registreres pålitelig i befolkningsundersøkelser Kan måles med spørreskjema
Hva er psykiske lidelser? Belastning så stor at diagnosekriterier er oppfylt generalisert angstforstyrrelse, markant depresjon, ADHD Måltall for behandlingsbehov Registreres sjelden i befolkningsundersøkelser Krever strukturert klinisk intervju Osloundersøkelsen (Kringlen m.fl.) Sogn- og Fjordaneundersøkelsen (Kringlen m.fl.) Barn i Bergen
3. Hvor mange har psykiske lidelser blant barn og unge?
Faktagrunnlag forekomst av psykiske problemer og lidelser Mellom 15 og 20 prosent av alle barn har psykiske vansker som påvirker deres funksjonsnivå 8 prosent har en psykisk lidelse som krever behandling Funn fra Barn i Bergen undersøkelsen viser at forekomsten av psykiske lidelser hos småskolebarn er 7 prosent TOPP-studien (FHI) viser at det er mulig å identifisere forstadier til psykiske plager allerede fra barn er halvannet år gamle
Fem grupper psykiske lidelser 1. Emosjonelle lidelser 2. Atferdsforstyrrelser 3. Aggresjon, irritabilitet Nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser 4. ADHD Autismespektrumforstyrrelser Språk- og lærevansker Spiseforstyrrelser - 5. Nedstemthet, engstelse Anoreksi bulimi Psykoser
4. Hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer påvirker psykisk helse?
De fleste som utvikler symptomer vokser opp i vanlige familier De fleste barn og unge med psykiske lidelser kommer fra familier med få risikofaktorer og tilfredsstillende sosiale ressurser Sannsynligheten for at barn og unge utvikler symptomer øker hvis Foreldrene har mange symptomer på psykiske lidelser Forholdet mellom foreldrene er konfliktfylt eller foreldreferdighetene mangelfulle Familien har mange belastninger, negative livshendelser og lite sosial støtte Barna har temperamentstrekk som høy grad av skyhet eller negativ emosjonalitet
Andelen med forhøyet risiko er størst i familier med mange belastninger Risikoen øker når Belastningene blir store Rammer mange livsområder Varer over lang tid Størst risiko hvis Foreldrene har psykiske lidelser som varer over tid Foreldrene er rusmisbrukere eller voldelige Familien, eller barna selv, er flyktninger med traumatiske erfaringer fra krig, tortur, vold og tap av familie og venner Barnet er marginaliserte, sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget eller mobbes på skolen
Hvilke beskyttende faktorer påvirker barns psykiske helse? Beskyttende miljøfaktorer Oppvekst med ressurssterke foreldre Varm, støttende, konsekvent oppdragelsesstil God sosial støtte fra venner og familie i perioder med belastninger Støttende lærere og medelever Kosthold Beskyttende faktorer hos barnet Gode kognitive evner Positive temperamentstrekk som høy fleksibilitet og sosialitet Evne til å regulere følelser, roe seg ned, konsentrere seg, være målbevisst Fysisk aktivitet og aktiv lek fra tidlig alder
5. Forebyggende og helsefremmende arenaer hvor og hvilke er de?
Hvordan kan kommunen være en forebyggingsarena? Kommuner som har oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer Fastleger som har kompetanse om psykiske helse og psykiske plager/lidelser Psykisk helsearbeid/helsetjeneste som har kompetanse på forebygging Familiens hus kan være en god modell
Hva med helsestasjonen som forebyggingsarena? Identifiserer barn med problemer Benytte evidensbasert verktøy Sørger for videre hjelp
Barnehagen vår største og viktigste forebyggingsarena? De fleste barn er i barnehagen Naturlig samspill med andre barn Observeres av fagpersonell Personalet møter pårørende daglig Forutsetning Barnehager med god (nok) kvalitet Utdannelse Ressurser
Skolen barn og unges arbeidssted Legge rammene for et helsefremmende og forebyggende miljø Hindre mobbing og utstøting Være del av et sosialt fellesskap Opplever mestring av utfordringer
6. Hva er de viktigste helsefremmende og forebyggende tiltakene for barn og unge?
Tre overordnede tiltak for å sikre alle barn og unge kompetent støtte og hjelp 1. 2. 3. Lett tilgjengelig lavterskeltilbud i alle norske kommuner med fagpersonell med kompetanse på psykiske lidelser hos barn og unge Obligatorisk ordning med årlige hjemmebesøk til alle familier med førskolebarn sammen med systematisk og målrettet støtte til utsatte barn og familier Modellforsøk i en rekke kommuner, som evalueres vitenskapelig slik at vi får pålitelig kunnskap om effekt, kostnadseffektivitet og brukertilfredshet ved forebyggende tiltak
Tre tiltak etter arena: bomiljø, barnehager og skole 4. Bomiljøene 5. gjennom å etablere flere arenaer og aktivitetstilbud hvor barn og unge kan møtes Barnehagene 6. for å øke den helsefremmende virkningen barnehagen kan ha Skolen ved å intensivere tiltak mot mobbing iverksette tiltak som bedrer barnas sosiale ferdigheter
Tre tiltak etter målgruppe: foreldre Foreldre som 7. Har psykiske lidelser f. eks. rutinemessig bruk av kartleggingsverktøy med tilhørende støttesamtaler 8. Misbruker rusmidler f. eks. at rusbruk rutinemessig kartlegges allerede i svangerskapsomsorgen 9. Er voldelige f. eks. øke kunnskapen hos fagpersonell om signaler på at barn blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep
Ett tiltak etter målgruppe: barn 10. Mer oppmerksomhet rettes mot barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Forebygging løser mange problemer Halvparten av behandlingsbehovet kan møtes i kommunen Behandlingsbehov i spesialisttjenesten kan reduseres Køer og ventetid kan reduseres Behandling kan gis på riktig nivå Henvisningsbarrieren mot hjelp fjernes Psykiske lidelser og konsekvensene av dem kan forebygges fremfor repareres
Det handler om å samhandle HOD KD Samhandlingsreformen Midtlyngutvalget BLID Flatøutvalget
Årsakene til at barn og unge utvikler psykiske lidelser er mangeartede og komplekse Derfor må helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak iverksettes på mange arenaer selvfølgelig!