Midlertidig utslippstillatelse for Ålesundtunnelane i Ålesund- og Giske kommune - Statens Vegvesen

26.09.2017 2017/3724/FMMRMATO/461.3 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. overingeniør Magnus Tornes, 71 25 84 79 Vår dato Vår ref. Statens Vegvesen, Region Midt Postboks 2525 6404 Molde Midlertidig utslippstillatelse for Ålesundtunnelane i Ålesund- og Giske kommune - Statens Vegvesen Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir Statens Vegvesen tillatelse til utslipp av prosessvann fra renovering av Ålesundtunnelene i. Tillatelsen er midlertidig, og gjelder til 31.08.2019. Saksbehandlingen er plassert i gebyrsats 5, og virksomheten skal betale et gebyr på kr. 36 200,- for saksbehandlingen. Vedtak Statens vegvesen har i brev av 08.06.2017 søkt om tillatelse til midlertidig utslipp av prosessvann fra renoveringen av 3 undersjøiske tunneler (Ellingsøytunnelen, Valderøytunnelen og Godøytunnelen) i Ålesund- og Giske kommune. I medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensingsloven) 11 gir Fylkesmannen i Møre og Romsdal med dette Statens vegvesen, org. nr. 974746131, tillatelse til midlertidig utslipp av prosessvann fra tunneldriften. Vannet inneholder boreslam i tillegg til noe nitrogen fra sprengstoff og eventuelt oljespill. De midlertidige utslippene skal skje i perioden fra november 2017 til våren 2019, og tillatelsen gjelder for denne perioden. Tillatelsesnummeret er 2017.0605.T. I tillatelsen er det satt vilkår jf. forurensningsloven 16. Det er satt grenser for utslipp til vann av olje og suspendert stoff. I tillegg skal det gjøres målinger av ammonium og ph slik at konsentrasjonen av ammoniakk kan beregnes. Utslippet skal ledes til minst 5 meters dyp i sjø via eget, lukket rørsystem. Eventuelt utslipp av sanitæravløpsvann fra anleggsbrakker må godkjennes av kommunen, jf. egne forskrifter. Tillatelsen omfatter ikke bruk av tetningsstoff som trenger særskilt godkjenning. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE - 71 25 84 00 - fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr.: 974 764 067

side 2 av 7 Grunnlag for avgjørelsen Statens Vegvesen skal renovere Ålesundtunnelane (Ellingsøytunnelen, Valderøytunnelen og Godøytunnelen), og har derfor søkt om utslippstillatelse for prosessvann. Tunnelene skal utvides med nye nisjer og havarilommer, og det skal i den anledning sprenges ut rundt 39 000 m 3 med berg. Det er beregnet et vannforbruk på opptil 6,3 m 3 /time fra boringen. Etter sprengning vil tunnelen spyles/vaskes, før den påføres fiberarmert sprøytebetong (stålfiber) for å sikre tunnelen. Tak og vegger vil deretter vannsikres med PE-skum, som så sprøytes med betong tilsatt monofilamentpolypropylenfiber (PP-fiber) for brannsikring (2 kg pr. m 3 betong). Det er to typer vann ved slikt arbeid i tunnel, lekkasjevann og prosessvann. Lekkasjevannet lekker inn fra tak og vegger i tunnelen og blir ledet i et eget rørsystem til et samlebasseng i bunnen av tunnelen. Dette vannet har ikke vært i kontakt med forurensninger, og er derfor ikke behandlet i tillatelsen. Prosessvannet fra renoveringen av tunnelene kommer i hovedsak fra borevann, spylevann og sprøytebetong. Dette vannet inneholder forurensninger, og må derfor renses før utslipp. Prosessvannet vil bli renset i eksisterende renseanlegg bestående av sandfang og oljeutskiller i bunnen av hver tunnel. Deretter vil det ledes over i et samlebasseng, hvor det blandes med lekkasjevannet, før det pumpes ut av tunnelene gjennom eksisterende rørsystemer. Utenfor tunnelene er det kummer, som så fører tunnelvannet ned på minst 5 meters dyp i sjø, gjennom eksisterende rørsystem. For å unngå utslipp av PP-fiber fra brannsikrings-sprøytebetongen, legges det ut en sandpute i vegbanen når det skal sprøytes betong, og dreneringskummer tettes med fiberduk. Etter sprøyting kostes sandputen med sølt sprøytebetong opp av feiebil og leveres til godkjent mottak. Dreneringskummer og sandfang vil tømmes hyppig for slam for å sikre optimal renseeffekt av utslippet. Høring av saken Søknaden er kunngjort i Sunnmørsposten den 04.08.2017 med frist for merknader satt til 08.09.2017. Det kom ikke inn merknader til søknaden. Ålesund- og Giske kommune ble bedt om å komme med en uttale dersom de hadde noe relevant til søknaden. Her følger et sammendrag av deres uttalelser. Ålesund kommune (08.09.2017): Kommunen nevner at kloakkutslipp fra kommunalt renseanlegg på Kverve går ut ved østre omsøkte utslipssted. Det fremgår ikke av Vegvesenets søknad om det er planer om tilkobling til det eksisterende utslippet. Kommuneoverlegen nevner at området rett øst for viste utslippssted tidvis brukes til fritidsfiske, at Tuvikfjøra rett vest for utslipsstedet er et mye brukt turmål for skoler og barnehager, og at fjordområdet brukes til både fritidsfiske og kommersielt fiske. Videre kommenteres det at søknaden mangler opplysninger om eventuelle helseskadelige stoffer i

side 3 av 7 utslippsvannet, noe som gjør det vanskelig å uttale seg om mulige helsekonsekvenser for mennesker via kontakt med forurenset sjøvann eller inntak av fisk og skalldyr. Kommuneoverlegen forutsetter at det gjøres en nærmere vurdering av helse- og miljøpåvirkning ved de to anførte utslippstedene ved Kverve. Uttalelsen er gitt i samsvar med 4 i forskrift om miljørettet helsevern og med hjemmel i lov om folkehelsearbeid 4, 8 og 33, samt i henhold til delegering. Giske kommune (11.09.2017): Vann og avløp: Det kommenteres at det ikke fremgår av søknaden hvor drivevannet skal tas fra. VAavdelingen til kommunen antar derfor at vannet skal tas fra sjøen. Videre ønsker de dokumentasjon på kummer og ledningsanlegg som nevnes i søknaden. Kommunen jobber med å registrere alle private og kommunale ledningsanlegg i sitt kartverktøy. Plan- og byggesak: Avdelingen finner det uklart hvor utslippet skal være, men antar at det skal plasseres på nordvestsiden av Furkenholmen. Området er regulert i reguleringsplan for Valkve, område Furkenholmen, fra 1998. I det vesentligste er området regulert til friluftsområde (land og sjø), samt trafikk og industri/massetak. Kommunen krever at det søkes dersom det skal gjøres tiltak på land eller i sjø i forbindelse med utslippet som vil være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Helse og miljø: Avdelingen opplyser at kommunen deltar i et pilotprosjekt om kommunedelplan for naturmangfold i regi av Miljødirektoratet. Kommunen har som mål å kartlegge naturmangfoldet i sjøen og komme med retningslinjer for bevaring av sjøområdene. Avdelingen nevner videre at Vegvesenets egne rapporter viser at vann fra tunneler inneholder kjemikalier og suspendert materiale som kan være miljøskadelige, samt at partikler fra sprengningsarbeid kan ha en rekke negative konsekvenser for organismer i vannet. De nevner også negative konsekvenser som følge av utslipp av ammoniumnitrat, tungmetaller og avisningskjemikalier. Avdelingen finner det uheldig at sedimentering eller felling i renseprosessen ikke er vurdert og at tegninger vedlagt søknaden ikke viser til et prosjektert utslipp. Avdelingen ønsker derfor at Fylkesmannen skal stille krav om at utslippssøknaden skal inneholde bedre renseløsning. Fylkesmannens vurderinger Utslipp fra tunnel-renovasjonene vil omfatte suspendert stoff, rester av sprengstoff og eventuelt olje. Fylkesmannen i Møre og Romsdal stiller krav til at oljeinnholdet i avløpsvannet etter at det har passert sandfang og oljeutskiller skal være under 10 mg/l. Målinger gjort under tunneldriving i ulike deler av fylket har vist at god rensning som oftest gir konsentrasjoner langt under dette maksimumskravet. Det vil bli benyttet eksisterende renseanlegg og utslippspunkt fra tunnelene.

side 4 av 7 Det er ikke ventet vesentlige effekter av kjemikalieutslipp fra tunneldrivingen. Likevel kan sprengstoffrester som inneholder ammonium føre til at det blir dannet ammoniakk dersom ph-verdien i vannet er høy etter bruk av sprøytebetong, og ammoniakk er giftig for organismer som lever i vann. Skadevirkningene vil være størst ved utslipp i elver og betydelig mindre ved utslepp i sjø, som er aktuelt her. Fylkesmannen i Møre og Romsdal setter ikke en bestemt konsentrasjonsgrense for utslipp av ammoniakk, men ønsker å få måledata for hvilket nivå som oppstår under arbeidet med tunnelen. Det er derfor satt krav til jevnlige målinger av ammonium (NH 4 ) og ph i avløpsvannet slik at konsentrasjonen av ammoniakk kan beregnes av tiltakshaver. Partikler med skarpe kanter vil kunne være til skade for organismer i vannet. I Statens vegvesens rapport UTB 2005/06 Rapportkatalog: Avrenning av vann fra sprengningsarbeid er det vist til undersøkelser som rapporterer om skader på fisk i elv med maksimal konsentrasjon av suspendert tørrstoff på ca. 700 mg/l. I andre tillatelsen til tunneldriving i Møre og Romsdal er grensen for konsentrasjonen av suspendert stoff sluppet ut til ferskvann satt til 100 mg/l og sluppet ut i fjorden satt til 300 mg/l. Den samme grensen for utslipp i sjø er satt i denne tillatelsen. Målinger fra andre tunnelprosjekter i fylket viser at konsentrasjoner som ligger godt under 300 mg/l er oppnåelige med god rensing. Marin forsøpling, og særlig mikroplast, er et stort problem på verdensbasis. Ved brannsikring av tunnelene vil det brukes sprøytebetong tilsatt PP-fiber. Dette er en mulig kilde til mikroplast i havet dersom dette får slippe ut i naturen (Statens Vegvesens Rapporter Nr. 140). Under påføring av sprøytebetongen spres en del PP-fiber luftbårent. Disse oppleves som støv, og er vanskelige å samle opp. Det er derfor viktig med gode rutiner for dimensjoneringen av betongen for å hindre mest mulig spredning med luft. Filtrert avsug på sprøyteriggen bør vurderes (Statens Vegvesens Rapporter Nr. 140). Prelltap er en annen kilde til utslipp av PP-fiber. For å hindre utslipp via prelltap skal dette samles opp før den ender i tunnelenes vannrenseanlegg. Dette gjøres ved at tunnelsålen dekkes av et sandlag, mens dreneringskummer og betongelementer dekkes med fiberduk/presenning før på-sprøyting slik at prelltap kan samles opp. For å få best mulig oppsamling bør dette gjøres hyppig. Oppsamlet sand med prelltap skal behandles forsvarlig for å hindre forurensning av naturen. Oppsamlet materiale må leveres til godkjent anlegg. Det er ikke forventet høyere utslipp av stoffer på prioriteringslisten under renoveringsarbeidet enn under tunnelenes vanlige drift. Statens vegvesen har for tiden et prosjekt på gang hvor alle tunneler gjennomgås med tanke på miljøfarlige utslipp til vann. Dette er et prosjekt som vil ta noe tid, og Fylkesmannen avventer resultatene fra prosjektet for å se hvilke tunneler som vil trenge rensing av tunnelvann (utslippstillatelse) før utslipp til resipient. Alle utslipp skal reduseres så mye som praktisk mulig. Avløpsvannet må ledes i rør til fjorden slik at en unngår eventuelle skader på det biologiske mangfoldet i stikkrenner eller bekk. For å unngå synlig påvirkning i overflaten i sjøen, er det stilt krav til at utløpet skal legges på minst. 5 meters dyp i fjorden.

side 5 av 7 Resultatet av målingene i avløpet skal rapporteres til forurensningsmyndigheten så snart anleggsperioden er over. Resultatene vil danne grunnlag for fremtidige vurderinger av utslipp fra tunnelbygging til sjø og vassdrag. Sammen med resultater fra tilsvarende målinger fra tunnelbygging andre steder, vil opplysningene også måtte inngå i Statens vegvesen sitt arbeid med risikovurdering knyttet til ytre miljø, jf. internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) stiller krav om at tilstanden i vann skal beskyttes mot forringelse, og at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand. Det planlegges utslipp til sjø på 3 forskjellige punkt, og disse punktene ligger i 3-4 forskjellige vannforekomster (se Vann-Nett.no). Utslippspunktet sør for Kverva (ved RA7 Kverve) ligger i vannforekomst «Ellingsøyfjorden-ytre», punktet nord for Kverva ligger i vannforekomst «Grytafjorden», mens punktet ved Furkenholmen ligger i overgangen mellom vannforekomstene «Valderhaugsfjorden» og «Ålesund-ytre». «Ellingsøyfjorden-ytre» er registrert med moderat økologisk tilstand, og den kjemiske tilstanden oppnår ikke god. Klassifiseringene er hovedsakelig basert på miljøgiftmålinger fra sørsiden av fjorden, og ikke de utslippskomponenter eller område det her er snakk om. Renseanlegget «RA7 Kverve» til Ålesund kommune har utløp i samme område (litt lenger ut) som tunnel-utslippspunktet sør for Kverve. «Grytafjorden» er registrert med god økologisk tilstand, og udefinert kjemisk tilstand. Denne klassifiseringen er basert på faglige vurderinger og det foreligger ikke måledata fra vannforekomsten. Vannforekomst «Valderhaugfjorden» er klasifisert med svært god økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand, mens vannforekomst «Ålesund-ytre» er klassifisert til god økologisk tilstand, og udefinert kjemisk tilstand. Også her er klassifiseringen basert på faglige vurderinger da det ikke foreligger måledata fra vannforekomsten. Ut fra tilgjengelig kunnskap om lignende tiltak generelt, ansees risikoen for at tilstanden i de aktuelle vannforekomstene skal reduseres til en dårligere klasse som liten. Søknaden er vurdert etter naturmangfoldloven 8-12. Databasene Naturbase, Fiskeridirektoratets kartverktøy og Artskart er undersøkt. Det er registrert fiskeområde for torsk, hyse og sei rundt 500 meter sør for det sørlige utslippspunktet på Kverve. Rundt en kilometer nordvest for det nordlige utslippspunktet er det registrert et fiskefelt for sild, makrell og sei. På Lykjelsholmen sør for Kverve er der registrert hekkeområde for svartbak, mens selve neset på Kverve er registrert som kystlynghei. Det er registrert flere fuglearter i området. Ved Furkenholmen er det registrert et fiskefelt for sild, sei og makrell 200 meter nord for utslippspunktet, og et fiskefelt for torsk, hyse og rødspette 600 meter nord for utslippspunktet. Det er også registrert en viktig naturtype 400 meter øst for utslippspunktet, på land. Det er lite sannsynlig at et utslipp på minst 5 meters dyp vil kunne føre til en negativ påvirkning på de nevnte artene og naturtypene. Kunnskapsgrunnlaget i saken er vurdert som tilfredsstillende, men det vil alltid være knyttet usikkerhet til effekter av et utslipp og samlet påvirkning på økosystemet. Det er derfor stilt krav ut fra et føre-var-prinsipp for å redusere risiko. Kravene er stilt innenfor det som er rimelig å pålegge tiltakshaver og ut fra tilgjengelige og miljøforsvarlege driftsmetoder.

side 6 av 7 Endring og omgjøring av tillatelsen I medhold av forurensingsloven 18 kan Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppheve eller endre vilkårene som er gitt i tilknytning til tillatelsen, eller gi nye pålegg. Gebyr Statens vegvesen skal betale et gebyr på kr 36 200,- for Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin behandling av søknad, jf. forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.2004 kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Saksbehandlingen knyttet til behandling av søknaden er plassert i gebyrsats 5, jf. forurensningsforskriften 39-4. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Forurensningsforskriften er tilgjengelig på www.lovdata.no. Papirversjon av forskriften kan fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Risikoklasse Risikoklassering er miljømyndighetenes system for beregning av hyppighet av frekvensbasert tilsyn, der risikoklasse 1 er høyest og 4 er lavest. Virksomheten er plassert i risikoklasse 4. Straffeansvar Ved brudd på vilkårene i denne tillatelsen, eller i pålegg knyttet til tillatelsen, gjelder forurensningsloven kapittel 10 dersom forholdet ikke hører inn under strengere straffeforskrifter. Erstatningsansvar og klagemuligheter Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsreglene, jf. forurensningsloven 10 andre ledd. Tillatelsen kan påklages til Miljødirektoratet av partene i saken eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunktet underretning om avgjørelsen er kommet frem til vedkommende part. Vedtaket om risikoklasse kan påklages til Miljødirektoratet innen samme frist. En eventuell klage bør grunngis og skal sendes via Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Offentliggjøring av tillatelsen Vedtaket skal gjøres offentlig kjent, jf. 36-11 i forskrift om begrensning av forurensning. Den som har fått tillatelse, skal så snart som mulig kunngjøre dette i dagspressen. Kunngjøringen skal inneholde en kort orientering om tillatelsen, hvor en kan henvende seg for å få innsyn i saksdokumentene og opplysninger om klageinstans og frist for eventuell klage på vedtaket. Kopi av kunngjøringen skal sendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal innen en måned etter at tillatelsen er gitt.

side 7 av 7 Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil kunngjøre vedtaket på sine nettsider www.fylkesmannen.no/mr. Med hilsen Anne Melbø (e.f.) fagansvarlig Magnus Tornes Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: 1 Tillatelse til utslipp av prosessvann i forbindelse med rehabilitering av Ålesundtunnelane i Ålesund og Giske kommune Kopi: Giske kommune Rådhuset, Valderhaug 4 6050 VALDERØY Ålesund kommune Postboks 1521 6025 ÅLESUND

Tillatelse til utslipp av prosessvann i forbindelse med rehabilitering av Ålesundtunnelane i Ålesund- og Giske kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 11. Det er satt vilkår etter forurensningsloven 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av (08.06.2017) samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter plan og - bygningsloven. Tillatelsen gjelder fra dags dato til arbeidet er sluttført, senest 31.08.2019. Tiltakshaver må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen i Møre og Romsdal endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknad eller under saksbehandling, som kan ha miljømessig betydning. Bedriftsdata: Bedrift Statens Vegvesen, Region Midt, Ålesund Kontorsted Beliggenhet/gateadresse Vestre Olsvikveg 13 Postadresse Postboks 8128, 6022 Ålesund Organisasjonsnummer (bedrift) 974746131 Lokalitet for tiltaket Kverve og Furkenholmen Euref 89, UTM sone 33 for tiltaket nord: 6959869 øst: 46469 Kommunene tiltakene utføres i Ålesund og Giske Saksnummer Anleggsnummer Tillatelsesnummer 2017/3724 1504.0263.01 2017.0605.T Tillatelse gitt: 26.09.2017 Endringsnummer: - Sist endret: - Anne Melbø fagansvarlig Magnus Tornes overingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

2/5 1. Hva tillatelsen omfatter Tillatelsen gjelder utslipp fra Ellingsøytunnelen, Valderøytunnelen og Godøytunnelen i Ålesund- og Giske kommuner. Tillatelsen gjelder utslipp av prosessvann (borevann, spylevann og sprøytebetong) fra renovasjonsarbeidet. 2. Generelle vilkår 2.1. Det forutsettes at tiltaket gjennomføres som angitt i søknad datert 08.06.2017 samt opplysninger fremkommet underveis i behandlingen av søknaden, dersom ikke annet fremgår av tillatelsen, andre vedtak eller på annen måte er avklart med Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 2.2. Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning. 2.3. Tiltakshaver er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt. Tiltakshaver plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet. Virksomheten har plikt til å påse at anlegget som omfattes av denne tillatelsen drives av kompetent personale. 2.4. Forurensningsmyndigheten, eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon. 2.5. Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake, dersom betingelsene gitt i forurensningsloven 18 er til stede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet. 2.6. Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak. 2.7. De deler av tiltaksområdet hvor det aktivt utføres arbeid, skal holdes avsperret og ikke være tilgjengelig for allmennheten. 2.8. Rensetiltakene skal være i funksjon under hele driftstiden for anlegget. Etter avsluttet anleggsvirksomhet skal eventuelle midlertidige avløpsanlegg fjernes. 3. Internkontroll, beredskap og varsling 3.1. Tiltakshaver skal uten opphold varsle Fylkesmannen om alle unormale forhold som har, eller kan få forurensningsmessig betydning. 3.2. Tiltakshaver plikter å ha et oppdatert internkontrollsystem, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften

3/5 overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Alle forhold skal risikovurderes mot ytre miljø. 3.3. Tiltakshaver plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutte utslipp fra all virksomhet knyttet til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på en systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten. 3.4. Den ansvarlige skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven 40. Beredskapen til den ansvarlige skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning. 3.5. Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift av 09. juli 1992 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Melding om akutt forurensning gjøres til brannvesenet, telefon: 110. 4. Utslipp og rensekrav 4.1. Fylkesmannen skal varsles når arbeidene starter. 4.2. Prosessvann fra tunnelen, avløp fra verksteder, innvendige og utvendige vaskeplasser og annet oljeholdig avløpsvann skal renses i sandfang og oljeutskiller før det blir ledet videre i eget, lukket rørsystem til minimum 5 meters dyp i sjø. Utslippet må skje slik at god innblanding i vannmassene oppnås. Sandfang og oljeutskiller må dimensjoneres slik at maksimalt innhold av olje og suspendert stoff i avløpsvannet etter rensing er slik: Konsentrasjon av Konsentrasjon av olje (mg/l) suspendert stoff (SS) (mg/l) 10 300 Alle utslipp skal reduseres mest mulig. 4.3. Sandfang/sedimenteringsbasseng/oljeutskiller skal kontrolleres regelmessig. Tømming skal skje så ofte som forutsatt ved dimensjoneringen av anlegget, og slik at renseeffekten ikke blir redusert. Utskilt olje/oljeholdig avfall skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall, jf. punkt 5.2. 4.4. Overflatevann i områder ved forskjæringer skal ledes unna anleggsområdet slik at det ikke belaster renseanlegget. Verksted/-vaskeplass skal ha tett dekke med avrenning til sluk tilknyttet oljeavskiller.

4/5 4.5. Eventuelt utslipp av sanitæravløpsvann fra anleggsbrakker må godkjennes av kommunen, jf. egne forskrifter. 4.6. Ved påføring av sprøytebetong inneholdende polypropylen mikrofiber (PP-fiber) skal prelltap samles opp før det ender i sandfang/oljeutskiller. Den oppsamlede massen skal behandles forsvarlig for å hindre utslipp av PP-fiber i naturen. Det skal settes inn tiltak for å begrense mengden luftbårne PP-fiber til ytre miljø. 5. Avfall 5.1. Virksomheten plikter så langt det er mulig å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. 5.2. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder "Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). 5.3. Farlig avfall som blir lagret i påvente av levering/henting skal virksomheten sikre slik at lageret ikke fører til fare for avrenning til grunn, overflatevann eller avløpsnett. 5.4. Slam fra sandfang og øvrige renseinstallasjoner skal analyseres og leveres til godkjent mottak. 6. Kontroll og overvåking 6.1. Det skal utarbeides drifts- og tømmerutiner for renseanleggene for olje og suspendert stoff (slam). Bassengene skal rutinemessig tømmes for sand, olje og slam slik at nødvendig oppholdstid til enhver tid overholdes. 6.2. I tillegg skal det etableres rutiner for visuell inspeksjon ved utslippsstedene, der observasjoner av oljefilm, blakka vann eller anna forurensning skal registreres. Ved vesentlig forurensing skal dette rapporteres, jf. punkt 3. 6.3. Virksomheten skal gjennomføre utslippsmålinger. Målinger omfatter prøvetaking, analyse og/eller beregninger. Virksomheten skal etablere måleprogram som inngår i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Målinger/beregninger skal utføres slik at de er representative for virksomhetens faktiske utslipp, og skal som et minimum omfatte de komponenter som er beskrevet i denne tillatelsen. I tillegg skal konsentrasjon av ammoniakk beregnes ut fra konsentrasjon av ammonium, vanntemperatur og ph. Alle målinger og beregninger skal gjøres når prosessvannet er ferdig renset, men før det blandes sammen med lekkasjevannet. Det er derimot en fordel at prosess- og lekkasjevann så blandes før det slippes ut i resipienten, for å få størst mulig uttynning. Målingene skal dokumentere at gjeldene krav i utslippstillatelsen og relevante forskrifter blir etterlevd.

5/5 I anleggsfasen skal det dokumenteres at utslippskravene blir holdt ved analyser av prøver (ukeblandprøver) tatt minst en gang pr. måned. Analysene skal utføres av et laboratorium som er akkreditert for de aktuelle analysene, og prøvetaking skal utføres etter veiledning fra laboratoriet. 6.4. Det skal føres driftsjournal for anlegget. Virksomheten skal som et minimum journalføre analyseresultater, mengde og dato for tømming og innlevering av olje/slam/sand. Driftsjournalen skal kunne fremvises ved eventuell kontroll. 7. Rapportering 7.1. Det skal sendes en sluttrapport til Fylkesmannen med det samme anleggsarbeidene er avsluttet. Rapporten skal inneholde: Beskrivelse av tiltaket og utført arbeid Beskrivelse av eventuelle avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre uheldig påvirkning på omgivelsene fra gjennomførte tiltak Oversikt over utslippene for hele driveperioden jf. vilkår 6.3.