KLAGEBEHANDLING - MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING KJØLVOLLEN - DJUPDALEN -

Innholdsfortegnelse SAKSLISTE FOR MØTE I FORMANNSKAPET 08.02.2018 PS 5/18 BYGGING AV LANDBRUKSVEI - VAMMEN SETER BYGGING AV LANDBRUKSVEI - VAMMEN SETER BYGGING AV LANDBRUKSVEI - VAMMEN SETER GNR/BNR 8/8 TOR EGIL STRØMSMOEN KLAGE PÅ VEDTAK: BYGGING AV LANDBRUKSVEI - VAMMEN SETER PS 6/18 KLAGEBEHANDLING - MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING KJØLVOLLEN - DJUPDALEN - PÅSKETRASEEN KLAGEBEHANDLING - MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING KJØLVOLLEN - DJUPDALEN - PÅSKETRASEEN KLAGE OVER VEDTAK - LØYPEKJØRING HØRING SAK 17-781-2.SKILØYPE.DOC PS 7/18 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - OPPKJØRING AV SKILØYPER FISKEVOLLEN MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - OPPKJØRING AV SKILØYPER FISKEVOLLEN HØRINGSUTTALELSE - MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - OPPKJØRING AV SKILØYPER FISKEVOLLEN PS 8/18 MOTORFERDSEL I UTMARK 6, LØYPEKJØRING PÅ FINSTAD MOTORFERDSEL I UTMARK 6, LØYPEKJØRING PÅ FINSTAD HØRINGSUTTALELSE RENDAL RENSELSKAP PS 9/18 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING RØDFJELLIVEIEN MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING RØDFJELLIVEIEN PS 10/18 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING PÅ ÅKRESTRØMMEN MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING PÅ ÅKRESTRØMMEN PS 11/18 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - FV 217 - JOTHEIM MFL MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - FV 217 - JOTHEIM MFL PS 12/18 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR RENDALEN - NY HANDLINGSPLAN 2018-2020 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR RENDALEN - NY HANDLINGSPLAN 2018-2020 KOMITE II SITT FORSLAG TIL NY HANDLINGSDEL FOR PERIODEN 2018-2020 UTDRAG AV ØSTLENDINGENS OMTALE FRA NÆRINGSLIVSMØTE FOR INNSPILL PS 13/18 FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGN TJENESTER FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGN TJENESTER FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGN TJENESTER PS 14/18 VURDERINGSMOMENTER OG KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER FRA HELSE OG OMSORG, RENDALEN KOMMUNE VURDERINGSMOMENTER OG KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER FRA HELSE OG OMSORG, RENDALEN KOMMUNE VURDERINGSMOMENTER

RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Rendalen kommunehus (Sølen) Møtedato: 08.02.2018 Tid: 09.00 NB! Oppmøte ved Rendalen sjukehjem for befaring Saksliste Saksnr. Tittel 5/18 BYGGING AV LANDBRUKSVEI - VAMMEN SETER GNR/BNR 8/8 TOR EGIL STRØMSMOEN 6/18 KLAGEBEHANDLING - MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING KJØLVOLLEN - DJUPDALEN - PÅSKETRASEEN KJØLVOLLEN SETERLAG 7/18 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - OPPKJØRING AV SKILØYPER FISKEVOLLEN 8/18 MOTORFERDSEL I UTMARK 6, LØYPEKJØRING PÅ FINSTAD FINSTAD VELFORENING V/HARRY JACOBSEN 9/18 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING RØDFJELLIVEIEN BJØRN NYTRØEN RYGH 10/18 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING PÅ ÅKRESTRØMMEN BJØRNAR STRØMSMOEN 11/18 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - FV 217 - JOTHEIM MFL 13/16, 13/61 WINGE 12/18 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR RENDALEN - NY HANDLINGSPLAN 2018-2020 13/18 FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGN TJENESTER - VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTE 14/18 VURDERINGSMOMENTER OG KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER FRA HELSE OG OMSORG, RENDALEN KOMMUNE Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 3

Befaring: Kl. 09.00: Formannskapsmøtet starter med befaring ved Rendalen sjukehjem. Eventuelt forfall meldes snarest til fung. ordfører over tlf. 419 33 109. Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling (varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkalling med sakspapir til orientering. Geir Byggstøyl er innkalt for Norvald Illevold. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle fung. ordfører (over tlf. 419 33 109) om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum og presse. Dokumentene blir utlagt til gjennomsyn i kommunehuset (kantine), Rendalen bibliotek og blir også å finne i www.rendalen.kommune.no Møteinnkalling med sakspapir og møteprotokoll utsendes kun elektronisk. Vedlagt følger: - Saksutredningene med vedlegg. Vel møtt! RENDALEN, 31.01.2018 for ordfører Eva P. Lillemo Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 3

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 3

BYGGING AV LANDBRUKSVEI - VAMMEN SETER GNR/BNR 8/8 TOR EGIL STRØMSMOEN Arkiv: V83 Arkivsaksnr.: 17/690 Saksbehandler: May Britt Haugen Saken skal behandles i: Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling: 1) Rendalen kommune, formannskapet, avslår søknad om bygging av landbruksvei til GNR/BNR 8/8 Vammen seter. a. Avslaget begrunnes med at den planlagte veien ikke kan betegnes som landbruksvei. b. Klagen avvises med bakgrunn i at det ikke fremkommer momenter i klagen som påvirker vedtaket. 2) Vedtaket er hjemlet i forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksvei 1. 3) Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Kortversjon av saken: I vedtak av 8. august 2017 ble Strømsmoens søknad om veibygging inn til Vammen seter avslått. Avslaget hadde bakgrunn i at veien ikke kan betraktes som en landbruksvei. Rådmannen opplyste at søknaden skulle vært sendt til behandling etter plan- og bygningsloven, men søkeren valgte likevel å påklage vedtak etter forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier. Søkeren mener det foreligger et produksjonspotensial for rabarbra på seteren, men dokumenterer imidlertid ikke dette i klagen. Følgende momenter taler imot å innvilge veien: - Veien er tiltenkt i uproduktive områder. - Veien er ikke tilknyttet landbruksressurser som kan nyttes på en regningssvarende måte. - Ressursgrunnlaget tilsier at landbruksnytten i veien ikke er av en slik størrelse at veien kan betegnes som landbruksvei. - Innvilgelse av denne veien vil skape presedens for fremtidige saker. - Landbruksveier er ett av få tiltak som kan tillates i LNFR- områder, og det er derfor viktig å begrense slik veibygging til veier som er nødvendig i næringsmessig sammenheng. Rådmannen finner ingen momenter som taler for å innvilge veien. Vedlegg: Avslag på søknad om bygging av landbruksvei av 8. august 2017. Klagebrev, mottatt 27.10.2017.

Andre dokumenter i saken: Søknad om bygging av landbruksvei, mottatt 23.3.2017. Høringsbrev av 25.4. 2017. Høringssvar fra Fylkesmannen i Hedmark, mottatt 4.5.2017. Høringssvar fra Hedmark Fylkeskommune, mottatt 30.5.2017. Foreløpig svar av 14.6.2017. Varsel om klage, mottatt 18.8.2017. Bekreftelse på mottatt klage med klagefrist av 25.8.2017. Søknad om forlenget klagefrist fra advokat Jonny Holen, mottatt 11.9.2017. Svarbrev med forlenget klagefrist, av 3.10.2017. Foreløpig svar av 20.11.2017. Melding om vedtak sendes til: Tor Egil Strømsmoen, med kopi til Advokat Jonny Holen.

Bakgrunn for saken: Tor Egil Strømsmoen søker om å bygge 1700 meter med enkel landbruksvei (veiklasse 8). Veien har ifølge søkeren 80 % jordbruksnytte og 20 % nytteverdi for privat hytte. Veien vil ha et dekningsområde på 19 daa jordbruksareal og det er 3 interessenter i veien. Kostnaden for nyanlegg av veien er beregnet til 50 000 kroner, og veiplanlegger er involvert. I følge NIBIO s skogportal i kilden berører den omsøkte veien ingen miljøelementer (8.8.2017), men veien er planlagt i utkanten av et verneområde. Kart over den planlagte veien (rød stiplet linje). Veien er inntegnet med svart heltrukken linje. Rendalen kommune sendte søknaden på høring i brev av 25. april 2017, og fikk inn to høringsuttalelser.

Følgende fremgår av høringsuttalelsene: Fylkesmannen minner om at tiltaket må vurderes etter bestemmelsen i Naturmangfoldloven 8-12. I henhold til Fylkeskommunens kart er det ingen kjente automatisk fredete kulturminner innenfor det aktuelle området eller i umiddelbar nærhet. Det meste av vegtraseen bygges i myrområder, som normalt har lavt potensiale for forekomst av automatisk fredede kulturminner og det vurderes ikke som nødvendig å foreta arkeologisk registrering i saken. o Det presiseres likevel at funn av automatisk fredede kulturminner (også under markoverflaten) medfører stans i arbeidet i den utstrekning det berører kulturminnet eller dets sikringssone. Melding om funn skal straks sendes til Hedmark fylkeskommunes kulturminneavdeling jf. Lov om kulturminner 8, annet ledd. I vedtak av 8. august 2017 ble søknaden avslått. Avslaget hadde bakgrunn i at veien ikke kan betraktes som en landbruksvei. Rådmannen mente at saken skal behandles etter plan- og bygningsloven, men søkeren valgte likevel å påklage vedtak etter forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier. Den 18. august bekjentgjør søkeren at han ønsker å påklage vedtaket på bakgrunn av at begrunnelsen er uklar og lite presis, samt at vedtaket er basert på uriktig vurdering og rettsanvendelse. Den 11. september mottok kommunen brev fra advokat Jonny Holen om at begrunnelse vil gis i så snart som mulig. Klagebrevet inneholder følgende hovedmomenter: 1. Vedtaket er basert på den aktuelle driften av jordbruksareal som finnes på seteren. En slik vurdering er i utakt med de svært langsiktige vurderinger landbruksforvaltningen vanligvis legger til grunn for tilsvarende saker etter jordlovens 12. Avslaget medfører at seterbebyggelsen ikke blir nyttet helt ut etter sitt opprinnelige formål. 2. Lønnsomhets-betraktninger er avhengig av at en vurderer eiendommens ressurser i sin helhet, og ikke ut ifra ett produksjonselement. 3. Rendalen kommune har tidligere godkjent vei til Vammen seter. Vedtaket som nå er truffet avvirker fra det faste utvalget for plansakers vedtak uten at det er vist til konkrete ulikheter. 4. Vedtaket gir inntrykk av at det er utelukkende er lagt miljøbetraktninger til grunn. Klageren mener også at andre momenter bør tas til betraktning, men de listes ikke opp her da de ikke kan inngå som en del av vurderingsgrunnlaget etter denne forskrift. Strømsmoen har også tidligere søkt om tillatelse til å bygge vei inn til sætra si gjennom forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier; i 2000 og 2001. Bakgrunnen for søknaden var den gang et forskningsprosjekt på rabarbra, vedlikehold på setra, samt mulighet for forvaltningsfiske i et fiskevann. Ved herværende søknad er det kun oppgitt at formålet med veien er tilknytter jordbruksvirksomhet, men det kommer frem i klagebrevet at formålet er rabarbra- produksjon. Tidligere søknader var etter en annen trase, men traseen har samme start- og endepunkt som herværende søknad. Sakene er dermed sammenlignbare.

Rådmannens vurdering: Formålet med forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier er å sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen. Landbruksveier er veier der hovedformålet med veiframføringen er landbruk. Strømsmoen søker om bygging av vei i veiklasse 8 for å drifte 19 dekar med jordbruksareal på setra si. Veien det søkes om er 1,7 km lang. Veiklasse 8 er beregnet for lastetraktor og traktor (og er ikke bilvei), og regnes dermed som utmark. Slike veier har dermed et begrenset bruksområde og bygges helst over korte strekninger for å løse driftstekniske utfordringer. I dette tilfellet har dog veiklassen liten betydning for vurdering av søknaden. Rådmannens oppfatning er at bygging av omsøkte vei ikke bidrar til landbruksfaglige helhetsløsninger da veilengden har et totalt dekningsområde på 19 dekar jordbruksareal. Veien har ingen nytte for skogbruk eller andre ressurser tilknyttet gården. Heller ikke med hensyn til de andre interessentene i veien vil byggingen gi landbruksfaglige helhetsløsninger da veien ikke vil medføre en ressursutnyttelse. Veien er tiltenkt i uproduktive områder klassifisert som «annet markslag» på NIBIO S kart. På Landbruksdirektoratets nettsider står følgende «En landbruksvei er veier som er nødvendige for landbruksvirksomhet og der slik virksomhet utgjør hovedformålet. Med hovedformål menes over 50 % av samlet nytte. Dette innebærer at hvis en vei er nødvendig av hensyn til driften av gården og utnyttelsen av ressursene på eiendommen er den å oppfatte som landbruksvei og landbruksveiforskriften gjelder. Hvis det derimot ikke er dokumentert behov i jord- eller skogbruk, eller veien i hovedsak skal benyttes til ferie- og fritids interesser, skal veie behandles etter plan- og bygningsloven». Ressursen som veien bygges for tilsvarer 19 dekar jordbruksareal og det foreligger etter rådmannens skjønn ikke tilstrekkelig behov for veien for jord- eller skogbruk. I FS-vedtak av 8. september 2017 ble dette utdypet, hvor rådmannen angir at dokumentasjonen på at det foreligger et landbruksmessig behov for veien tilsier at veien ikke kan betegnes som en landbruksvei. Dokumentasjon for behovet for landbruksvei er oppgitt i søknadsskjemaet. Søkeren hadde dermed mulighet til å fremskaffe ytterligere dokumentasjon i klagen, men det forekom ikke slik dokumentasjon i klagebrevet. Slik dokumentasjon ble heller ikke blitt framlagt ved tidligere søknader om vei inn til setra. I tillegg har Fylkesmannen i Hedmark i brev av 14. juni 2001 uttalt at Strømsmoens søknad ikke er aktuell og behandle etter «Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier». Fylkesmannen skriver videre at «etablering av den aktuelle veien, til dagens formål, vil bli å anse som et nytt tiltak som utløses søknadsplikt i henhold til plan- og bygningsloven». Rådmannen mener derfor at det er helt klart at veien ikke kan godkjennes som landbruksvei. Innvilgelse av slike veier som landbruksveier vil skape presedens for fremtidige saker, og vil ha svært uheldige virkninger. Landbruksveier er unntatt behandling etter plan- og bygningsloven fordi de er ansett å være nødvendig for næring. Dette er dermed ett av få tiltak som kan godkjennes i LNFR- områder. Det er derfor viktig at kommunen ivaretar bestemmelsene i forskriften slik at veitiltak i slike områder begrenses nettopp til veier nødvendig for næring. Svar på klagebrev

1) I klagebrevet stå det at «det er direkte galt å utelukkende basere vedtaket på den aktuelle driften av jordbruksarealet som finnes på seteren». Det er imidlertid slik at det er landbruksressursen som skal ligge til grunn ved bygging av landbruksveier. Det nevnes i klagen at det er åpenbart at det er langt større og mer omfattende ressurser og driftspotensiale som knytter seg til sætra utover rabarbra-produksjonen som foregår der. I klagebrevet fremkommer det imidlertid ingen informasjon som tilsier at landbruksressursen på sætra er større enn det kunnskapsgrunnlaget ved forrige behandling av søknaden tilsa. 2) I klagen menes det også at det er lagt frem et kav om en lønnsomhetsberegning. Det er ikke tilfelle, men for at landbruksveier skal kunne bygges, må ressursene veien bygges for kunne drives på en rasjonell og regningssvarende måte. Dokumentasjon på dette foreligger normalt i søknaden gjennom areal- og produksjonstall (antall dekar produktiv skog, antall kubikkmeter hogstmoden skog, jordbruksareal ol.). Rådmannen støtter seg til tidligere vurderinger gjort av veitiltaket, og er av den oppfatning at det er mer rasjonelt å flytte rabarbraproduksjonen enn å bygge veien. 3) I klagen henvises det til vedtak gjort av fast utvalg for plansaker i 2005 når klageren mener det er utført usaklig forskjellsbehandling mot Strømsmoen. Vedtakene er imidlertid gjort etter to forskjellige lovverk, og kan ikke sammenlignes. 4) Alle enkeltvedtak etter landbruksveiforskriften skal vurderes etter naturmangfoldlovens prinsipper for offentlig beslutningstaking. Miljøbetraktningene er ikke lagt til grund for avslaget, men forvaltningen er pliktig til å gjøre vurderinger etter Naturmangfoldlovens 8-12. Dette jf. landbruksveiforskriften 3-2 hvor det står at saker som behandles etter denne forskriften skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger. Tidligere vurdering av søknaden Daværende Næringsavdeling mente at om veien bygges har ikke søkeren anledning til å kjøre på veien, da den er definert som utmark. Dette hadde bakgrunn i at næringsavdelingen mente at det ikke foregikk produksjon av et omfang som tilsier at kjøringen kan godkjennes som kjøring i næringsmessig sammenheng. Søknad om motorferdsel på barmark inn til setra ble deretter avslått av Forvaltningsstyret. Begrunnelsen for vedtaket lyder slik; søker har fra før løyve til snøscooterkjøring til setra, og etter rådmannens vurdering bør dette være tilstrekkelig for å dekke behovet for transport av materialer/utstyr til setra. Dersom utilgjengelighet og begrensede transportmuligheter skaper problemer for det nevnte rabarbraprosjektet, mener rådmannen en alternativ plassering av forsøksfelter må vurderes. Det bør være mulig å finne tilsvarende vokseplasser/lokaliteter hvor det også er veiforbindelse». Dersom det nå tillates bygging av vei i veiklasse 8, betegnes veien fremdeles for utmark, og etter rådmannens skjønn har ikke omstendighetene forandret seg betraktelig, utfra informasjonen som fremkommer i søknaden. Ny behandling etter motorferdselloven vil derfor være nødvendig. At det vil være nødvendig med

dispensasjonsbehandling etter motorferdselloven støtter ytterligere rådmannens innstilling om at veien ikke kan betegnes som landbruksvei. Strømsmoens søknad om bygging av vei inn til setra har i tillegg blitt behandlet etter plan- og bygningsloven tidligere. Søknaden ble først avslått i 2001 på bakgrunn at det ikke forelå særlige grunner til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Etter at veien var bygd uten tillatelse i 2005, fattet fast utvalg for plansaker et vedtak der veibygging ikke tillates, men at tilrettelegging av traseen aksepteres. Vedtaket henviser til en befaring for hvor store tiltak som aksepteres, uten at det foreligger en skriftlig befaringsrapport. I ettertid ble dette dermed vanskelig å følge opp, men det ble fastslått av tilretteleggingen gikk langt utover det som var avtalt. Vedtaket fattet av fast utvalg for plansaker skulle i tillegg blitt behandlet av Fylkesmannen som verneområdemyndighet da daværende trasse gikk gjennom Vamåsen naturreservat. Det endte med at Fylkesmannen tilbakeførte arbeidet. Naturmangfoldlovens 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 (Kunnskapsgrunnlaget). Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9 (føre-var-prinsippet). Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning). En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver). Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.

Den omsøkte veien er tiltenkt i veiklasse 8. Dette er et mindre terrenginngrep da veiklasse 8 ofte er veier som kun er jevnet ut slik at det er fremkommelig med traktor og lastetraktor. Kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, jf. 8. Vernemyndigheten; Fylkesmannen, hadde ingen merknader til tiltaket og søk i databaser viser ingen spesielle miljøverdier i området (NIBIO 8.8.17), med unntak av naturreservatet veien er tiltenkt å bygges langs. Veien er tiltenkt og gå langs grensen på et naturreservat; «Vamåsen». Verneformålet er å bevare et spesielt naturskogområde. Av spesielle kvaliteter har området eldre, fuktig naturskog av gran med innslag av fuktighetskrevende arter i bekkekløft samt gammel furuskog. Området har også enkelte truede plantearter. Kunnskapsgrunnlaget anses som oppfylt. Den samlede belastningen økosystemet vil bli utsatt for skal vurderes, jf. 10. Rådmannen vurderer tiltaket isolert sett til å ha mindre betydning for økosystemet. Men dersom man åpner opp for landbruksveier der landbruksinteressene utgjør mindre enn 50 % vil den fremtidige belastningen økes og bli betydelig i lignende LNFR områder. Å innvilge denne veibyggingen vil skape presedens for fremtidige saker. Det er svært sannsynlig at det også er andre som kunne tenke seg vei inn til setra si. Føre-var prinsippet gjør seg gjeldende først når det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet eller når det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger beslutningen kan ha for naturmiljøet. I denne saken vurderer rådmannen føre-var prinsippet for å ikke gjøre seg gjeldende. Jf. 3-2 i landbruksveiforskriften skal saker etter denne forskriften undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger. Det skal blant annet legges vekt på konsekvenser bygging, ombygging og bruk av veien vil ha for miljøverdier. Jf. vurdering etter naturmangfoldloven kan kommunen sette vilkår om miljømessig tilpasning av veien og vilkår som begrenser motorisert ferdsel på veien. Det kan også settes vilkår som er påkrevd av hensyn til formålsparagrafen hvor det står at det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier, friluftsliv, kulturminner mm. som berøres av veiframføringen. Dette ses videre i lys av 11 og 12 i naturmangfoldloven. Det er ingen konkrete miljøverdier som kan knyttes spesielt til herværende tiltak da verneområdet vurderes for å ikke bli negativt påvirket av tiltaket. Rådmannen finner imidlertid presedensvirkningen tiltaket kan ha for å kunne påvirke naturmiljøet negativt i fremtiden. Oppsummering Følgende momenter taler imot å innvilge veien: - Veien er tiltenkt i uproduktive områder. - Veien er ikke tilknyttet landbruksressurser som kan nyttes på en regningssvarende måte. - Ressursgrunnlaget tilsier at landbruksnytten i veien ikke er av en slik størrelse at veien kan betegnes som landbruksvei. - Innvilgelse av denne veien vil skape presedens for fremtidige saker. - Landbruksveier er ett av få tiltak som kan tillates i LNFR- områder, og det er derfor viktig å begrense slik veibygging til veier som er nødvendig i næringsmessig sammenheng.

Rådmannen finner ingen momenter som taler for å innvilge veien. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø: Dersom en åpner for landbruksveier der landbruksinteressene utgjør mindre enn 50 %, vil den fremtidige belastningen økes i lignende LNFR -områder. Landbruksveier er unntatt dispensasjonsbehandling etter plan- og bygningsloven fordi de er ansett å være nødvendig for næring. Dette er dermed ett av få tiltak som kan godkjennes i LNFR- områder. Det er derfor viktig at kommunen ivaretar bestemmelsene i forskriften slik at veitiltak i slike områder begrenses. Rådmannens forslag til innstilling: 1) Rendalen kommune, formannskapet, avslår søknad om bygging av landbruksvei til GNR/BNR 8/8 Vammen seter. a. Avslaget begrunnes med at den planlagte veien ikke kan betegnes som landbruksvei. b. Klagen avvises med bakgrunn i at det ikke fremkommer momenter i klagen som påvirker vedtaket. 2) Vedtaket er hjemlet i forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksvei 1. 3) Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Vedlegg for BYGGING AV LANDBRUKSVEI - VAMMEN SETER: BYGGING AV LANDBRUKSVEI - VAMMEN SETER GNR/BNR 8/8 TOR EGIL STRØMSMOEN KLAGE PÅ VEDTAK: BYGGING AV LANDBRUKSVEI - VAMMEN SETER

KLAGEBEHANDLING - MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING KJØLVOLLEN - DJUPDALEN - PÅSKETRASEEN KJØLVOLLEN SETERLAG Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 17/781 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson Saken skal behandles i: Formannskapet Vedlegg: KLAGE PÅ VEDTAK; MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING KJØLVOLLEN DJUPDALEN -PÅSKETRASEEN - FORMANNSKAPSSAK 98/17 AV 07.12. KJØLVOLLEN SETERLAG, datert 22.12.2017 HØRINGSUTTALELSE - MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING - KJØLVOLLEN SETERLAG, datert 22.11.2017 Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - SKILØYPE PÅ KJØLVOLLEN, datert 29.03.2017 ANMODNING OM UTTALELSE TIL SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING KJØLVOLLEN SETERLAG, datert 11.04.2017 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING KJØLVOLLEN - DJUPDALEN - PÅSKETRASEEN KJØLVOLLEN SETERLAG, datert 22.11.2017 KOPI AV VEDTAK I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE - AVSLAG PÅ SØKNAD OM LØYPEKJØRING - KJØLVOLLEN SETERLAG, datert 28.11.2017 KLAGEBEHANDLING - MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING KJØLVOLLEN - DJUPDALEN - PÅSKETRASEEN KJØLVOLLEN SETERLAG, datert 05.01.2018 MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - SKILØYPE PÅ KJØLVOLLEN KJØLVOLLEN SETERLAG, datert 13.12.2017 SAMLET SAKSFREMSTILLING: MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING KJØLVOLLEN - DJUPDALEN - PÅSKETRASEEN KJØLVOLLEN SETERLAG, datert 11.12.2017 Bakgrunn for saken: Kjølvollen seterlag ved Gunn Randi Finstad søkte om bruk av snøscooter for oppkjøring av skiløype fra Kjølvollen til Djupdalen og videre til påsketraseen som Rendalen Løypelag kjører. Det ble søkt om kjøring i perioden 01.01.2018 25.04.2021. Avstanden er oppgitt til 9 km og kjøringen foregår innenfor Sølen landskapsvernområde. Fører av kjøretøyet skal være en fra Kjølvollen seterlag eller innleid fører. Påkobling til løypelagets trase skjer når de først begynner å kjøre påsketraseen.

Saken ble sendt på høring til Rendal Renselskap jf. retningslinjene. Deres høringsuttalelse var negativ til innvilgelse av hensyn til viktig vinterbeiteområde for renen vedlagt saken. Saken ble behandlet i formannskapet 07.12.2017 med følge vedtak: 1. Rendalen kommune, formannskapet, gir Kjølvollen seterlag ved Gunn Randi Finstad tillatelse til oppkjøring av skiløype jf. kart. 2. Vedtaket gis med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark 6 og 7. 3. Tillatelsen gjelder på snødekt mark i perioden 01.01.2018 31.12.2021. 4. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Det skal tas hensyn til mennesker, naturmiljø og Rendalsren. Det skal ikke utføres terrenginngrep ved etablering av skiløypenettet. Kjøringa skal i størst mulig grad følge vegtrasèer. Siste kjøredag hver sesong er 30. april. Kjøringa krever dispensasjon fra Sølen landskapsvernområde. Søker er selv ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse for å kjøre. Dokumentert mislighold i henhold til gitt tillatelse og brudd på lov om motorferdsel i utmark, kan føre til at dispensasjon inndras. Det skal leveres kjørebok til kommunen hvert år innen 01.06. 5. Denne tillatelsen skal bringes med under kjøringa og forevises til oppsyn eller politi ved ev. kontroll. Rendal Renselskap klager på vedtaket med følgende klage:

Rendal Renselskap viser til sak17/781 vedrørende Motorferdsel i utmark 6 løypekjøring Kjølvollen Djupdalen -påsketraseen - Kjølvollen seterlag, som ble behandlet i Formannskapet 7. desember 2017. Rendal Renselskap sendte inn følgende høringsuttalelse til saken: «Rendal Renselskap mener det ikke bør åpnes for ny skiløypetrase som nevnt i søknaden. Dette begrunnes med at Rendalsren har ett av sine viktigste vinterbeiteområder i dette området. Vårbeite og kalving foregår også her, sett i historisk perspektiv. Ren er sårbar for forstyrrelser spesielt vinterstid, skiløyper/menneskelig ferdsel her bør begrenses mest mulig. Graden av forstyrrelser i ei sårbar tid som vinteren og spesielt vårvinteren er allerede stor ved dagens løypenett sammen med skutertrafikk langs fjellveiene. I sær er dagens påsketrase og andre løypetraseer i snaufjellet uheldige. Påsketraseen bør derfor ikke videreutvikles og kjøres minst mulig.» Det vises i saksutredningen til Rendalen kommunes retningslinjer fra 20.04.2017 hvor det står det følgende om saker vedrørende løypekjøring: a. Det kan gis tillatelse til løypekjøring til velforeninger, grunneierlag, idrettslag og lignende i de tilfeller der det foreligger et dokumentert behov/etterspørsel og der det ikke er alternative løyper i nærområde. b. Søknad om etablering av nye skiløyper fra enkelthytter/mindre antall hytter skal vurderes strengt, med mindre det er snakk om tilkoblingsløype til eksisterende skiløype, dersom det ikke kommer i konflikt med punktene under. Tilkoblingsløyper på ubrøytet vei vurderes mindre strengt. c. Områder med lite ferdsel eller områder som er i konflikt med viktige beite- eller kalvingsområder for Rendalsren/villrein eller annet vilt skal vurderes særlig strengt og skal skjermes for motorisert ferdsel. Søknader i slike områder skal avslås. d. Søknader som går i konsesjonsområde/regionalt planområde for Rendalsren/Villrein skal sendes på høring til Rendal Renselskap/ Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten for uttalelse. e. Kommunen kan etter en helhetlig vurdering innvilge en alternativ trase enn hva som ble omsøkt dersom kunnskapsgrunnlaget tilsier dette, herunder kommunens ønske om å kanaliserer motorisert ferdsel og skjerme uberørte områder. f. Søker er selv ansvarlig for å ha tillatelse fra berørte grunneiere. g. Det skal føres kjørebok for hver tur for alle skiløyper som leveres kommunen. Rendal Renselskap mener saksutredningen og rådmannens vurdering er dekkende for saken. Formannskapets endringsvedtak er derimot ikke begrunnet og således i strid med fvl. 24. I tillegg er det klart i strid med kommunens nylig vedtatte retningslinjer for løypekjøring. Retningslinjene er utarbeidet i et tverrpolitisk komitéarbeid og vedtatt av kommunestyret. Rendalen Renselskap vil på dette grunnlaget påklage vedtaket og ber om at nytt vedtak fattes i tråd med rådmannens innstilling og kommunens retningslinjer. Rådmannens vurdering: Først må man avgjøre om klager er klageberettiget i saken. Rundskriv til forvaltningsloven av 18.04.2016 sier følgende:

Etter loven kan en part påklage enkeltvedtak i sin sak. En part er en som avgjørelsen retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf det som er skrevet, jf. forvaltningsloven 28 første ledd. Dette er et videre begrep enn part. Det kreves ikke at enkeltvedtaket direkte gjelder vedkommende, men det kreves at personen har en viss tilknytning til saken. Videre kan en forening ha rettslig klageinteresse i saker som berører en interesse som foreningen representerer. Foreningen vil ikke være part i saken, men vil kunne ha rettslig klageinteresse og derfor en rett til å påklage enkeltvedtak i saken. Rådmannen anser Rendal Renselskap som klageberettiget og behandler klagen. Det foreligger et avslag på søknaden fra Sølen verneområdestyre. Dette medfører i praksis at man ikke kan kjøre lenger enn til vernegrensa ved Djupdalen. Ut over dette kan man ikke se at det er kommet inn nye momenter i saken og rådmannen opprettholder sin vurdering gjort ved første gangs behandling. I rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 er det er det blant annet nevnt følgende i forhold til 6; Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt. Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader

Søker viser i dette tilfellet til et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring. Kjøringen skal utføres av seterlaget og formålet er tråkking av skiløype fra setra. Akkurat dette tiltaket kan ikke løses på andre måter. I forhold til særlig behov omfavner søknaden 7 ulike setereiendommer/hytter i enden av veien. Ser man dette i sammenheng med at det allerede i dag kjøres skiløyper av Løypelaget fra Veslesetra forbi Kjølvollen og til Søvollen så mener rådmannen at løypenettet allerede i dag gir et svært godt tilbud i området. Videre vil en sporlegging over tregrensa i den omsøkte traseen blåse fort igjen da området er svært værutsatt. Med vind og fokk kan djupe spor være tettet igjen i løpet av en halvtime. Nytten av kjøring av spor her er med andre ord svært væravhengig og nytten vurdert opp mot ulempene må tillegges vekt. Videre framstår omsøkte område i dag som lite berørt da det ikke er snøscooterdispensasjoner på denne strekningen og lite annen ferdsel. I Rendalen kommunes retningslinjer fra 20.04.2017 står det følgende om saker vedrørende løypekjøring: a. Det kan gis tillatelse til løypekjøring til velforeninger, grunneierlag, idrettslag og lignende i de tilfeller der det foreligger et dokumentert behov/etterspørsel og der det ikke er alternative løyper i nærområde. b. Søknad om etablering av nye skiløyper fra enkelthytter/mindre antall hytter skal vurderes strengt, med mindre det er snakk om tilkoblingsløype til eksisterende skiløype, dersom det ikke kommer i konflikt med punktene under. Tilkoblingsløyper på ubrøytet vei vurderes mindre strengt. c. Områder med lite ferdsel eller områder som er i konflikt med viktige beiteeller kalvingsområder for Rendalsren/villrein eller annet vilt skal vurderes særlig strengt og skal skjermes for motorisert ferdsel. Søknader i slike områder skal avslås. d. Søknader som går i konsesjonsområde/regionalt planområde for Rendalsren/Villrein skal sendes på høring til Rendal Renselskap/ Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten for uttalelse. e. Kommunen kan etter en helhetlig vurdering innvilge en alternativ trase enn hva som ble omsøkt dersom kunnskapsgrunnlaget tilsier dette, herunder kommunens ønske om å kanaliserer motorisert ferdsel og skjerme uberørte områder. f. Søker er selv ansvarlig for å ha tillatelse fra berørte grunneiere. g. Det skal føres kjørebok for hver tur for alle skiløyper som leveres kommunen innen 01.06. hvert år. h. Manglende levering av kjørebok vil kunne medføre inndragelse av dispensasjonen. i. Dispensasjon gis for maks 4 år av gangen. j. Søknader skal behandles i formannskapet jf. forskriftens bestemmelser. Når man vurderer kommunens retningslinjer ser man av punkt c at områder som er viktige beite- og kalvingsområder for rendalsren skal skjermes og vurderes særlig strengt. Det framgår fra uttalelsen til Rendalen Renselskap at omsøkte trase går i et slikt viktig område og

ut i fra punkt c skal slike søknader avslås. Området er viktig for renen i vinterbeitesammenheng og det pekes på den samlede belastningen sett opp mot dagens bruk med snøscooterkjøring etter 5c etter Nordre Fjellveien og løypekjøring fra Løypelaget. Videre framstår området i dag som lite berørt og med lite ferdsel jf. punkt c i retningslinjene. Rådmannen mener man ikke bør utvide løypenettet og ta hull på områder som det i dag ikke kjøres løyper i. Dette av hensyn til viktig område får rendalsren og for bevaring av urørte områder for friluftsliv. I punkt a i retningslinjene er det usikkert på hvilke behov som foreligger. Det som er sikkert er at det allerede i dag foreligger meget gode maskinpreppa løyper som går igjennom området fra Veslesetra til Søvollen. I forhold til punkt b vurderer rådmannen at det i dette tilfellet dreier seg om et mindre antall hytter, og dermed mindre etterspørsel. De fleste går i skiløypa ved vinterparkeringen lengre nedi veien. Når løypelaget kjører påsketraseen vil løypa være en påkoblingsløype, men det er kun mot slutten av vinteren. Videre vil det i denne saken veien tyngre at man ikke bør kanalisere flere brukere inn i området av hensyn til renen jf. punkt c. Naturmangfoldlovens 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 (Kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9 (føre var prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.

Jf. 8 mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i denne saken og at føre var prinsippet tillegges mindre vekt. Av høringsuttalelsen til Rendal Renselskap framgår det at området er et viktig vinterbeiteområde for renen og at man ikke ønsker økt forstyrrelser i området. Kjøringen vil etter hvert gå inn i Sølen landskapsvernområde og vil kreve en dispensasjon fra verneforskriften. Jf. 10 mener rådmannen at den samlede belastningen vurderes til å ikke være akseptabel og at konsekvenshensyn i denne saken må veie tungt. Man bør også foreta en evaluering av Løypelagets påsketrase da denne også er svært uheldig for renen i området. Ser man denne sammen med søknaden og ferdselen langs Nordre Fjellveien vurderer man den samlede belastningen for å være for stor. Det legges særlig vekt på konsekvenshensyn og presedens. Det skal presiseres at det i utgangspunktet ikke er selve kjøringen som er problemet, men kanaliseringen av ferdsel på ski sammen med kjøringen. Forskning har vist at skigårer er minst like stort problem som motorisert ferdsel og at reinen støkker på lengre avstand ved syn av skigåere enn ved snøscooter. Jf. 12 er det fult mulig å benytte allerede flotte maskinpreparerte løyper som går igjennom området og som går i skogen. Her står løypene seg bedre og det er mindre forstyrrende for rendalsren. Naturmangfoldlovens 9 og 11 tillegges mindre vekt i denne saken. Rådmannen foreslår å avslå søknaden med bakgrunn i følgende punkter: Omsøkte trase foregår i et viktig vinterbeiteområde for rendalsren. Renselskapet mener at man ikke må åpne opp for omsøkte trase. Dette er i tråd med punkt c i retningslinjene til kommunen. Det kjøres i dag opp skiløyper med løypemaskin som går igjennom området. Det er kun 7 hytter/setre i området som allerede har skiløyper tilgjengelig Omsøkte trase går inn i et område med lite ferdsel. Konsekvenshensyn og presedens for andre områder. Den samlede belastningen og kombinasjon av momentene over. Rådmannen foreslår å omgjøre vedtaket og avslå søknaden med bakgrunn i vurderingen gjort over med de 6 punktene listet opp. I tillegg til dette vil avslaget for kjøring innenfor Sølen landskapsvernområde medføre at man ikke får koblet seg til påsketraseen, men stopper ved vernegrensa ved Djupdalen som er 2,9 km unna påsketraseen. Punkt b i retningslinjene som omhandler påkoblingsløyper faller derfor bort. Et avslag til søknaden vil være i tråd med kommunens retningslinjer på området. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rendalen kommune, formannskapet, omgjør vedtaket av 07.12.2017 og avslår søknaden fra Kjølvollen seterlag ved Gunn Randi Finstad. 2. Vedtaket gis med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark 6 og 7.

Vedlegg for KLAGEBEHANDLING - MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING KJØLVOLLEN - DJUPDALEN - PÅSKETRASEEN: KLAGE OVER VEDTAK - LØYPEKJØRING HØRING SAK 17-781-2.SKILØYPE.DOC

MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - OPPKJØRING AV SKILØYPER FISKEVOLLEN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 17/1079 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson Saken skal behandles i: Formannskapet Vedlegg: Høringsuttalelse Rendal Renselskap Andre dokumenter i saken: Søknad Fiskevollen skiløyper Høringsbrev Bakgrunn for saken: Fiskevollen skiløyper søker om å kjøre opp skiløyper på samme trase som tidligere innvilget. Kjøringen foregår hovedsakelig i påsken. Kjøringen foregår delvis innenfor Sølen landskapsvernområde og Lille Sølensjø naturreservat. Kart over omsøkt trase. Saken ble sendt til høring hos Rendal Renselskap for uttalelse. De kom med følgende tilbakemelding:

Rådmannens vurdering: I rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 er det er det blant annet nevnt følgende i forhold til 6; Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt. Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø.

Den enkelte søknad må sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader I Rendalen kommunes retningslinjer står det følgende om saker vedrørende løypekjøring: a. Det kan gis tillatelse til løypekjøring til velforeninger, grunneierlag, idrettslag og lignende i de tilfeller der det foreligger et dokumentert behov/etterspørsel og der det ikke er alternative løyper i nærområde. b. Søknad om etablering av nye skiløyper fra enkelthytter/mindre antall hytter skal vurderes strengt, med mindre det er snakk om tilkoblingsløype til eksisterende skiløype, dersom det ikke kommer i konflikt med punktene under. Tilkoblingsløyper på ubrøytet vei vurderes mindre strengt. c. Områder med lite ferdsel eller områder som er i konflikt med viktige beiteeller kalvingsområder for Rendalsren/villrein eller annet vilt skal vurderes særlig strengt og skal skjermes for motorisert ferdsel. Søknader i slike områder skal avslås. d. Søknader som går i konsesjonsområde/regionalt planområde for Rendalsren/Villrein skal sendes på høring til Rendal Renselskap/ Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten for uttalelse. e. Kommunen kan etter en helhetlig vurdering innvilge en alternativ trase enn hva som ble omsøkt dersom kunnskapsgrunnlaget tilsier dette, herunder kommunens ønske om å kanaliserer motorisert ferdsel og skjerme uberørte områder. f. Søker er selv ansvarlig for å ha tillatelse fra berørte grunneiere. g. Det skal føres kjørebok for hver tur for alle skiløyper som leveres kommunen innen 01.06. hvert år. h. Manglende levering av kjørebok vil kunne medføre inndragelse av dispensasjonen. i. Dispensasjon gis for maks 4 år av gangen. j. Søknader skal behandles i formannskapet jf. forskriftens bestemmelser. I de fleste tilfeller er løypekjøring med snøscooter et akseptert nytteformål. Om det dreier seg om et akseptert nytteformål og om det er et særlig behov varierer og avhenger i stor grad av hvor mange mennesker som forventes å dra nytte av løypekjøringen og om løypekjøringen foregår i perioder det faktisk er behov. I denne søknaden dreier det seg om fornyelse av løyvet med økt lengde og andre ruter. Det søkes også om utvidelse i tid. Selv om enkelte vilkår for å kunne innvilge scootertillatelse foreligger, må kommunen vurdere hver enkelt søknad opp mot potensielle skader eller ulemper for andre interesser. Som regel vil ikke en enkelt scootertillatelse skape nevneverdige ulemper i seg selv, men kommunen må se på den samlede belastningen over hele kommunen, samt følgende av økt bruk av området. Rådmannen mener at det kan dreier seg om særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring eller lar seg løse på annen måte.

Rådmannen mener det er positivt at man kjører opp skiløyper og tilrettelegger for fysisk aktivitet. Løypenettet på Fiskevollen er lite allment tilgjengelig, men har mange brukere som har tilknytning til plassen med hytte. Oppkjøringen av skiløypene vil i hovedsak skje rundt påske. Omsøkte trase er tidligere omsøkt og innvilget og man søker om fornying av denne. Rendal Renselskap stiller seg positiv til den delen av traseen som omhandler Fiskevollen og sørover samt mot Nysetra. Det er ikke ønskelig med kanalisering av folk nordover grunnet kalvingsområde og viktige vinterbeiteområder. Forskning gjort av NINA ved hjelp av gps-tracking av personer som besøker et område viser at 95 % av brukerne følger etablerte og merkede stier. Denne effekten vil man kunne forvente også ved oppkjørte skiløyper. Ved dårlig skiføre vil denne % øke, mens ved skareføre vil % kunne reduseres. Poenget er at det ikke er selve snøscooterkjøringen og prepareringen av skiløype som er utfordringen for renen, men den økte bruken dette medfører. I moderne forvaltning er man i dag svært bevist effekten av kanalisering og bruker dette aktivt for å styre aktiviteten av folk til områder som er mindre sårbare. Dette gjelder enten det er plasser med hekkende jaktfalk eller viktige områder for villrein for å ta to eksempler. I dette tilfellet gjelder det det sårbart kalvings- og vinterbeiteområde for rendalsren. Tidligere var kalvingsområdet til renen i området ved Nysetra- Tannvola, men man har sett en endring mot at renen benytter områdene rundt Sølna til kalving de senere år. Dette kan skyldes flere ting, men økt bruk og ferdsel i området rundt det tidligere kalvingsområdet vil ha hatt en vesentlig innvirkning. Alle dyr er på sitt mest sårbare under reproduksjon og rådmannen mener det er viktig å skjerme områder som i dette tilfelle kalvingsområde for ren. Kjøringen og bruken av løypene vil i hovedsak knytte seg til påsken. Denne er på senvinteren (med varierende datoer) og kommer da tett opp mot kalvingstidspunket (slutten av april starten av mai litt avhengig av hvor man er i landet). Renen lever på marginale ressurser og er avhengig av fred og ro vinterstid i viktige beiteområder for å kunne ivareta sin kondisjon for å gjennomføre vellykket kalving. Det er derfor svært viktig å minimere den samlede graden av forstyrrelser på en bestand av ren gjennom vinteren for å sikre god rekrutering og en bestand i god kondisjon. Av kommunens retningslinjer framgår det at områder med lite ferdsel eller områder som er i konflikt med viktige beite- eller kalvingsområder for Rendalsren eller annet vilt skal vurderes særlig strengt og skal skjermes for motorisert ferdsel. Søknader i slike områder skal avslås. Videre kan kommunen etter en helhetlig vurdering innvilge en alternativ trase enn hva som ble omsøkt dersom kunnskapsgrunnlaget tilsier dette, herunder kommunens ønske om å kanaliserer motorisert ferdsel og skjerme uberørte områder. I dette tilfellet foreligger det en faglig uttalelse som tilsier at man bør endre på traseen og ikke kanalisere ferdsel via skiløyper nordover inn i områdene rundt Sølna. Rådmannen er kjent med at det er flere vedkjøringsløyver nord fra Fiskevollen til nordenden av Sølensjøen. Videre ligger det en hytte helt nord i sjøen. Man velger derfor å innvilge trase til nordenden av sjøen, men ikke videre nordover. Den biten av traseen man fjerner er på ca. 6,3 km, mens innvilget trase er på ca. 23 km.

Naturmangfoldlovens 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 (Kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9 (føre var prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Jf. 8 mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i denne saken og at føre var prinsippet tillegges mindre vekt. I naturbase viser det seg at løypa går innenfor Sølen landskapsvernområde og Lille Sølensjø naturreservat. Det er verneverdier i sistnevnte som går på fugler tilknyttet våtmark, men tiltaket vil ikke komme i konflikt med dette. Området ved Mefurua er registrert som statlig sikra friluftsområde. I artskart ligger det ingen registreringer. Det foreligger ingen registreringer på omsøkte trase i kommunens viltkart. Det framgår at tiltaket skjer innen konsesjonsområdet til Rendalsren. Uttalelse fra Rendal Renselskap foreligger i saken og er diskutert over. Man anser derfor at kunnskapsgrunnlaget for ren er tilstrekkelig og velger derfor å kutte ut nordre del av traseen som går nordover fra Fiskevollen. Jf. 10 mener rådmannen at den samlede belastningen vurderes til å være liten så lenge kjøringen foregår i området med etablert motorisert ferdsel i form av 5c dispensasjoner. Ved en ekspansjon av traseen i områder med lite/ingen ferdsel vil konsekvensene anses som betydelig større i dette området. Naturmangfoldlovens 9, 11 og 12 tillegges mindre vekt i denne saken.

Rådmannen foreslår å innvilge omsøkte trase med unntak av den biten som går nordover fra Fiskevollen. Det vil si fra nordenden av Sølensjøen. Rådmannen mener dette er en god løsning som ivaretar renens krav til ro i kalvings og vinterbeiteområdet, samtidig som man får kjørt opp ca. 23 km med skiløype rundt Fiskevollen. Endringa i skiløypetraseen gjøres med bakgrunn i følgende: Hensynet til kalvingsområdet til rendalsren som er i området rundt Sølna. Hensynet til vinterbeiteområdet til rendalsren. Kommunens retningslinjer på området Søker får fortsatt kjøre opp skiløyper som vil kunne dekke brukernes behov Det er en god helhetsløsning som ivaretar flere interesser samtidig. Rådmannens forslag til trase. Sett inn saksutredningen over denne linjen Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rendalen kommune, formannskapet, gir Fiskevollen skiløyper v/vivi Nyberg tillatelse til bruk snøscooter for å preparere skiløyper etter løypenett angitt i vedlagt kart. Kjøringen skal utføres av den Fiskevollen skiløyper gir myndighet, men med en scooter av gangen.

2. Traseen fra nordenden av Sølensjøen til Haugsetvollen (6,3 km) avslås med bakgrunn i hensyn til viktige viltområder og kommunen retningslinjer på området 3. Vedtaket gis med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark 6. 4. Tillatelsen gjelder i perioden 08.02.2018 08.02.2022 med 30. april som siste kjøredag. 5. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Det skal tas hensyn til mennesker, vilt og naturmiljø. Søker er selv ansvarlig for sikkerhet ved løypekjøring og bruk på islagte vann. Det kreves dispensasjon fra verneforskrifta til Sølen landskapsvernområde og Lille Sølensjø naturreservat. Kjøringa skal følge innvilget trasé, men mindre avvik fra traseer utenfor vei aksepteres. Søker er selv ansvarlig for innhenting av berørte grunneieres tillatelse. Dokumentert mislighold i henhold til gitt tillatelse og brudd på lov om motorferdsel i utmark, kan føre til at dispensasjon inndras. Kjørebok skal fylles ut før hver tur og leveres til kommunen innen 1. juni hvert år. 6. Denne tillatelsen skal bringes med under kjøringa og forevises til oppsyn eller politi ved ev. kontroll.

Vedlegg for MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - OPPKJØRING AV SKILØYPER FISKEVOLLEN: HØRINGSUTTALELSE - MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - OPPKJØRING AV SKILØYPER FISKEVOLLEN

MOTORFERDSEL I UTMARK 6, LØYPEKJØRING PÅ FINSTAD FINSTAD VELFORENING V/HARRY JACOBSEN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 17/2256 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson Saken skal behandles i: Formannskapet Vedlegg: HØRINGSUTTALELSE RENDAL RENSELSKAP Andre dokumenter i saken: HØRING - MOTORFERDSEL I UTMARK 6, LØYPEKJØRING PÅ FINSTAD FINSTAD VELFORENING V/HARRY JACOBSEN, datert 18.12.2017 SØKNAD OM FORNYELSE AV TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 6, LØYPEKJØRING PÅ FINSTAD - FOR NY FIREÅRSPERIODE - FINSTAD VELFORENING V/HARRY JACOBSEN, datert 27.11.2017 Bakgrunn for saken: Søker har dispensasjon som går ut 17.03.2018. Saken ble sendt på høring til Rendal Renselskap som hadde følgende uttalelse: «Rendalsren har viktige vinterbeiteområder i Rendalen Østfjell og ren er sårbar for forstyrrelser spesielt vinterstid og fram til og under kalving. Skiløyper/menneskelig ferdsel bør derfor begrenses mest mulig i disse områdene på denne tida. Graden av forstyrrelser i ei

sårbar tid som vinteren og spesielt vårvinteren er allerede stor ved dagens løypenett sammen med skutertrafikk langs fjellveiene. I sær er løypetraseer langt inne i fjellet og mer uberørte områder uheldig for Rendalsren. Når det gjelder skiløypetraseen fra Nysetra til Neklia via Joten så ligger det meste av denne traseen i skog, med unntak av innerste delen av løypa. I tillegg ligger skiløypa helt i randsonen av konsesjonsområdet i vest som gjør at den ikke kommer i stor konflikt med Rendalsren sin områdebruk. Men det presiseres at løypa ikke må kjøres lenger inn i fjellet da dette er områder renen bruker vinterstid og at kjøringen bør holdes på et minimum.» Rådmannens vurdering:

I rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 er det er det blant annet nevnt følgende i forhold til 6; Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt. Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader I Rendalen kommunes retningslinjer står det følgende om saker vedrørende løypekjøring: a. Det kan gis tillatelse til løypekjøring til velforeninger, grunneierlag, idrettslag og lignende i de tilfeller der det foreligger et dokumentert behov/etterspørsel og der det ikke er alternative løyper i nærområde. b. Søknad om etablering av nye skiløyper fra enkelthytter/mindre antall hytter skal vurderes strengt, med mindre det er snakk om tilkoblingsløype til eksisterende skiløype, dersom det ikke kommer i konflikt med punktene under. Tilkoblingsløyper på ubrøytet vei vurderes mindre strengt. c. Områder med lite ferdsel eller områder som er i konflikt med viktige beiteeller kalvingsområder for Rendalsren/villrein eller annet vilt skal vurderes særlig strengt og skal skjermes for motorisert ferdsel. Søknader i slike områder skal avslås.

d. Søknader som går i konsesjonsområde/regionalt planområde for Rendalsren/Villrein skal sendes på høring til Rendal Renselskap/ Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten for uttalelse. e. Kommunen kan etter en helhetlig vurdering innvilge en alternativ trase enn hva som ble omsøkt dersom kunnskapsgrunnlaget tilsier dette, herunder kommunens ønske om å kanaliserer motorisert ferdsel og skjerme uberørte områder. f. Søker er selv ansvarlig for å ha tillatelse fra berørte grunneiere. g. Det skal føres kjørebok for hver tur for alle skiløyper som leveres kommunen innen 01.06. hvert år. h. Manglende levering av kjørebok vil kunne medføre inndragelse av dispensasjonen. i. Dispensasjon gis for maks 4 år av gangen. j. Søknader skal behandles i formannskapet jf. forskriftens bestemmelser. I de fleste tilfeller er løypekjøring med snøscooter et akseptert nytteformål. Om det dreier seg om et akseptert nytteformål og om det er et særlig behov varierer og avhenger i stor grad av hvor mange mennesker som forventes å dra nytte av løypekjøringen og om løypekjøringen foregår i perioder det faktisk er behov. I denne søknaden dreier det seg om fornyelse av løyvet med samme trase. Selv om enkelte vilkår for å kunne innvilge scootertillatelse foreligger, må kommunen vurdere hver enkelt søknad opp mot potensielle skader eller ulemper for andre interesser. Som regel vil ikke en enkelt scootertillatelse skape nevneverdige ulemper i seg selv, men kommunen må se på den samlede belastningen over hele kommunen, samt følgende av økt bruk av området. Rådmannen mener at det kan dreier seg om særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring eller lar seg løse på annen måte. Rådmannen mener det er positivt at man kjører opp skiløyper og tilrettelegger for fysisk aktivitet. Løypenettet på Finstad er lite tilgjengelig eller fristende for dem som ikke har seter/husvær på Nysetra da det er svært bratt bakke opp fra dalbunnen. Når det er sagt er det et godt tiltak i et område det ikke er andre muligheter for skiløyper. Rådmannen stiler seg skeptisk til at det ikke kjøres med sporlegger da dette er avgjørende for å kunne gå klassisk. Det er et poeng at det blir kjørt opp i fjellet der disse føyker raskt igjen, men det kjøres også opp skiløyper andre steder der man har slike forhold Grøndalen, Osdalen og Søvollen for å nevne noen. Omsøkte trase er tidligere omsøkt og innvilget og man søker om fornying av denne. Rendal Renselskap stiller seg positiv til traseen da den foregår i utkanten av konsesjonsområdet, og i stor grad under tregrensa. Det anmodes imidlertid om minimere kjøringen og at traseen ikke utvides innover fjellet.

Av kommunens retningslinjer framgår det at områder med lite ferdsel eller områder som er i konflikt med viktige beite- eller kalvingsområder for Rendalsren eller annet vilt skal vurderes særlig strengt og skal skjermes for motorisert ferdsel. Søknader i slike områder skal avslås. Rendal Renselskap er hørt i saken og man vurderer tiltaket til å være akseptablet. Videre kan kommunen etter en helhetlig vurdering innvilge en alternativ trase enn hva som ble omsøkt dersom kunnskapsgrunnlaget tilsier dette, herunder kommunens ønske om å kanaliserer motorisert ferdsel og skjerme uberørte områder. Det måtte eventuelt være om traseen ble langt lengre inn/opp i fjellet noen som ikke er tilfellet. Naturmangfoldlovens 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 (Kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9 (føre var prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Jf. 8 mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i denne saken og at føre var prinsippet tillegges mindre vekt. Kjøringen foregår innenfor konsesjonsområdet til Rendalsren. Det skal vises hensyn til renen og siste kjøredag settes til 30. april jf. retningslinjene. Jf. 10 mener rådmannen at den samlede belastningen vurderes til å være akseptabel. Det er svært viktig at løypekjørerdispensasjonene ikke misbrukes og at man kjører for å tråkke trase for skigåing. Rådmannen ønsker derfor å sette vilkår om sporsetter og at det kun er oppnevnte og ansvarliggjorte personer i søknaden som kan kjøre.

Naturmangfoldlovens 9, 11 og 12 tillegges mindre vekt i denne saken. Rådmannen foreslår å innvilge omsøkte trase med vilkår. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rendalen kommune, formannskapet, gir Finstad Velforening tillatelse til bruk snøscooter for å preparere skiløyper etter løypenett angitt i vedlagt kart med sporlegger. Kjøringen skal utføres av Jan Wessel Finstad, Gjermund Ellevold, Gudbjørn Hågensen, Kåre Trondsen, Kristian W. Finstad og Geir Berg. 2. Vedtaket gis med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark 6. 3. Tillatelsen gjelder i perioden 18.03.2018 31.12.2021 med 30. april som siste kjøredag. 4. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Det skal tas hensyn til mennesker, vilt og naturmiljø herunder rendalsren. Kjøringa skal følge innvilget trasé, men mindre avvik fra traseer utenfor vei aksepteres. Søker er selv ansvarlig for innhenting av berørte grunneieres tillatelse. Dokumentert mislighold i henhold til gitt tillatelse og brudd på lov om motorferdsel i utmark, kan føre til at dispensasjon inndras. Kjørebok skal fylles ut før hver tur og leveres til kommunen innen 1. juni hvert år. 5. Denne tillatelsen skal bringes med under kjøringa og forevises til oppsyn eller politi ved ev. kontroll.

Vedlegg for MOTORFERDSEL I UTMARK 6, LØYPEKJØRING PÅ FINSTAD: HØRINGSUTTALELSE RENDAL RENSELSKAP

MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING RØDFJELLIVEIEN BJØRN NYTRØEN RYGH Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 18/77 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson Saken skal behandles i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM TILLATELSE TIL LØYPEKJØRING - SKISPOR MELLOM SYRINGA (GNR/BNR 19/7) OG MØREGGA - BJØRN NYTRØEN RYGH, datert 08.01.2018 Bakgrunn for saken: Bjørn Nytrøen Rygh søker om bruk av snøscooter for oppkjøring av skiløype fra Syringa på Hornset til Møregga. Det søkes om løyve for sesongen 2018. Fører av kjøretøyet skal være Bjørn Nytrøen Rygh. Kjøringen foregår utelukkende etter ubrøytet vei.

Omsøkt trase med en lengde på 8,1 km. Rådmannens vurdering: I rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 er det er det blant annet nevnt følgende i forhold til 6; Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.

Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt. Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader I Rendalen kommunes retningslinjer står det følgende om saker vedrørende løypekjøring: a. Det kan gis tillatelse til løypekjøring til velforeninger, grunneierlag, idrettslag og lignende i de tilfeller der det foreligger et dokumentert behov/etterspørsel og der det ikke er alternative løyper i nærområde. b. Søknad om etablering av nye skiløyper fra enkelthytter/mindre antall hytter skal vurderes strengt, med mindre det er snakk om tilkoblingsløype til eksisterende skiløype, dersom det ikke kommer i konflikt med punktene under. Tilkoblingsløyper på ubrøytet vei vurderes mindre strengt. c. Områder med lite ferdsel eller områder som er i konflikt med viktige beiteeller kalvingsområder for Rendalsren/villrein eller annet vilt skal vurderes særlig strengt og skal skjermes for motorisert ferdsel. Søknader i slike områder skal avslås. d. Søknader som går i konsesjonsområde/regionalt planområde for Rendalsren/Villrein skal sendes på høring til Rendal Renselskap/ Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten for uttalelse. e. Kommunen kan etter en helhetlig vurdering innvilge en alternativ trase enn hva som ble omsøkt dersom kunnskapsgrunnlaget tilsier dette, herunder kommunens ønske om å kanaliserer motorisert ferdsel og skjerme uberørte områder. f. Søker er selv ansvarlig for å ha tillatelse fra berørte grunneiere. g. Det skal føres kjørebok for hver tur for alle skiløyper som leveres kommunen innen 01.06. hvert år. h. Manglende levering av kjørebok vil kunne medføre inndragelse av dispensasjonen.

i. Dispensasjon gis for maks 4 år av gangen. j. Søknader skal behandles i formannskapet jf. forskriftens bestemmelser. Løypekjøring må sies å være et unntakstilfelle i og med at det, i de fleste tilfeller er et behov avhenger i stor grad av hvor mange mennesker som forventes å dra nytte av løypekjøringen. I dette tilfellet er det ikke tidligere gitt tillatelse til et bestemt løypenett. Løypekjøring kan ikke knyttes til turkjøring så lenge løypene kjøres kun når det er behov. Man skal også gjøre noe vurderinger i forhold til kommunens retningslinjer; løypa kjøres i dette tilfellet opp av en enkeltperson. Traseen er ikke en påkoblingsløype, men det går på ubrøytet vei og er svært bygdenær. Antall brukere vil dermed potensielt være stort da det er kort avstand både fra Øvre/Østagrenda og Hornset til startpunkt for traseen. Bygdenære skiløyper er også i tråd med kommunens ønsker jf. sti- og løypeplan. Søknaden berører ikke rendalsren eller villrein. Traseen følger ubrøytet vei i skogsterreng og vil derfor være mer robust i forhold til vær og vind og at sporet føyker igjen. Traseen går ikke inn i uberørte områder og medfører dermed ingen uheldig kanalisering av ferdsel. Videre er det svært positivt at traseen er bygdenær og potensielt antall brukere er mange. Det vil være viktig at det er gjort i stand plasser for biler til å parkere i begge ender. Bygdenære skiløyper medfører også mindre kjøring for å komme seg ut på ski. Naturmangfoldlovens 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 (Kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9 (føre var prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og

lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Jf. 8 mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i denne saken og at føre var prinsippet tillegges mindre vekt. Det foreligger ingen registreringer i kommunens viltkart eller naturbase som tiltaket vil få stor negativ innvirkning på. Jf. 10 mener rådmannen at den samlede belastningen vurderes til å være begrenset sett i forhold til omsøkte trases lokalisering. Bygdenære skiløyper på ubrøytet vei er svært lite ødeleggende for økosystemet og svært gunstig for brukerne. Naturmangfoldlovens 9, 11 og 12 tillegges mindre vekt i denne saken. Etter en helhetsvurdering av søknaden foreslår rådmannen å innvilge søknaden med bakgrunn i at tiltaket foregår bygdenært, på ubrøytet vei og har potensial for mange brukere. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rendalen kommune, formannskapet, gir Bjørn Nytrøen Rygh tillatelse til å preparere skiløyper med snøscooter etter løypenett angitt i vedlagt kart. Kjøringen kan utføres av Bjørn Nytrøen Rygh. 2. Vedtaket gis med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark 6. 3. Tillatelsen gjelder på snødekt mark i perioden 08.02.2018 08.02.2022. 4. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Det skal tas hensyn til mennesker og naturmiljø. Kjøringa skal i størst mulig grad følge vegtrasèer. Skiløypene skal være åpne for allmennheten. Søker er selv ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse for å kjøre. Dokumentert mislighold i henhold til gitt tillatelse og brudd på lov om motorferdsel i utmark, kan føre til at dispensasjon inndras. 5. Denne tillatelsen skal bringes med under kjøringa og forevises til oppsyn eller politi ved ev. kontroll.

MOTORFERDSEL I UTMARK 6 LØYPEKJØRING PÅ ÅKRESTRØMMEN BJØRNAR STRØMSMOEN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 18/196 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson Saken skal behandles i: Formannskapet Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL 6 - LØYPEKJØRING ÅKRESTRØMMEN, datert 15.01.2018 Bakgrunn for saken: Bjørnar Strømsmoen søker om oppkjøring av skiløyper på Åkrestrømmen i henhold til kart vedlagt søknaden. Fører skal være søker og Olav Kristian Aasheim.

Rådmannens vurdering: I rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 er det er det blant annet nevnt følgende i forhold til 6; Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av

unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt. Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader I Rendalen kommunes retningslinjer står det følgende om saker vedrørende løypekjøring: a. Det kan gis tillatelse til løypekjøring til velforeninger, grunneierlag, idrettslag og lignende i de tilfeller der det foreligger et dokumentert behov/etterspørsel og der det ikke er alternative løyper i nærområde. b. Søknad om etablering av nye skiløyper fra enkelthytter/mindre antall hytter skal vurderes strengt, med mindre det er snakk om tilkoblingsløype til eksisterende skiløype, dersom det ikke kommer i konflikt med punktene under. Tilkoblingsløyper på ubrøytet vei vurderes mindre strengt. c. Områder med lite ferdsel eller områder som er i konflikt med viktige beiteeller kalvingsområder for Rendalsren/villrein eller annet vilt skal vurderes særlig strengt og skal skjermes for motorisert ferdsel. Søknader i slike områder skal avslås. d. Søknader som går i konsesjonsområde/regionalt planområde for Rendalsren/Villrein skal sendes på høring til Rendal Renselskap/ Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten for uttalelse. e. Kommunen kan etter en helhetlig vurdering innvilge en alternativ trase enn hva som ble omsøkt dersom kunnskapsgrunnlaget tilsier dette, herunder kommunens ønske om å kanaliserer motorisert ferdsel og skjerme uberørte områder. f. Søker er selv ansvarlig for å ha tillatelse fra berørte grunneiere. g. Det skal føres kjørebok for hver tur for alle skiløyper som leveres kommunen innen 01.06. hvert år. h. Manglende levering av kjørebok vil kunne medføre inndragelse av dispensasjonen. i. Dispensasjon gis for maks 4 år av gangen. j. Søknader skal behandles i formannskapet jf. forskriftens bestemmelser. Løypekjøring må sies å være et unntakstilfelle i og med at det, i de fleste tilfeller er et behov avhenger i stor grad av hvor mange mennesker som forventes å dra nytte av

løypekjøringen. I dette tilfellet er det ikke tidligere gitt tillatelse til et bestemt løypenett. Løypekjøring kan ikke knyttes til turkjøring så lenge løypene kjøres kun når det er behov. Man skal også gjøre noe vurderinger i forhold til kommunens retningslinjer; løypa kjøres i dette tilfellet opp av en enkeltperson, men på vegne av skole/barnehage og lokalmiljøet på Åkrestrømmen. Traseen er ikke en påkoblingsløype, men den går på opparbeida stier og er svært bygdenær. Antall brukere fra Åkrestrømmen er stort og løypenettet er lett tilgjengelig. Bygdenære skiløyper er også i tråd med kommunens ønsker jf. sti- og løypeplan. Søknaden berører ikke rendalsren eller villrein. Traseen går ikke inn i uberørte områder og medfører dermed ingen uheldig kanalisering av ferdsel. Videre er det svært positivt at traseen er bygdenær og potensielt antall brukere er mange. Bygdenære skiløyper medfører også mindre kjøring for å komme seg ut på ski. Naturmangfoldlovens 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 (Kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9 (føre var prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Jf. 8 mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i denne saken og at føre var prinsippet tillegges mindre vekt. Det foreligger ingen registreringer i kommunens viltkart eller naturbase som tiltaket vil få stor negativ innvirkning på.

Jf. 10 mener rådmannen at den samlede belastningen vurderes til å være begrenset sett i forhold til omsøkte trases lokalisering. Naturmangfoldlovens 9, 11 og 12 tillegges mindre vekt i denne saken. Etter en helhetsvurdering av søknaden foreslår rådmannen å innvilge søknaden med bakgrunn i at tiltaket foregår bygdenært, i et allerede utbygd område og har potensial for mange brukere. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rendalen kommune, formannskapet, gir Bjørnar Strømsmoen tillatelse til å preparere skiløyper med snøscooter etter løypenett angitt i vedlagt kart på Åkrestrømmen. Kjøringen skal utføres av Bjørnar Strømsmoen og Olav Kristian Aasheim. 2. Vedtaket gis med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark 6. 3. Tillatelsen gjelder på snødekt mark i perioden 08.02.2018 08.02.2022. 4. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Det skal tas hensyn til mennesker og naturmiljø. Kjøringa skal i størst mulig grad følge vegtrasèer. Skiløypene skal være åpne for allmennheten. Søker er selv ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse for å kjøre. Dokumentert mislighold i henhold til gitt tillatelse og brudd på lov om motorferdsel i utmark, kan føre til at dispensasjon inndras. 5. Denne tillatelsen skal bringes med under kjøringa og forevises til oppsyn eller politi ved ev. kontroll.

MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - FV 217 - JOTHEIM MFL 13/16, 13/61 WINGE Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 18/253 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson Saken skal behandles i: Formannskapet Andre dokumenter i saken: MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - FV 217 - JOTHEIM MFL 13/16, 13/61 WINGE, datert 24.01.2018 SØKNAD OM TILLATELSE TIL MOTORFERDSEL I UTMARK 6 - OPPSYN OG VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER - FV 217 - JOTHEIM MFL- 2018-2021 - JOTHEIM M.FL. - WINGE, datert 23.01.2018 Bakgrunn for saken: Odd Johnny Winge søker om dispensasjon for bruk av snøscooter etter 6 for tilsyn, snømåking og transport av diverse materialer og utstyr for vedlikehold av de totalt 19 bygningene eiendommene har. Mange av hyttene og buene har ikke sommerbilvei og det er fordelaktig å gjøre dette på snødekt mark. Det er Jan Skolbekken som skal utføre dette og skal stå som sjåfør av snøscooteren. Avstanden er oppgitt til 7-15 km. Kjøringen foregår innenfor Sølen landskapsvernområde. Det er gitt dispensasjon til eier etter 5c. Det er ønskelig at denne dispensasjonen går i samme trase. Rådmannens vurdering: Søknaden omhandler bruk av snøscooter i forbindelse med tilsyn, vedlikehold og transport av diverse utstyr og materialer for vedlikehold. Det dreier seg ikke om tradisjonell frakt av bagasje/utstyr til en hytte lengre enn 2,5 km fra brøytet vei jf. 5c i forskriften, og transporten skal utføres av annen person enn eier. I rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 er det er det blant annet nevnt følgende i forhold til 6 i forskriften; Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved

skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt. Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Transport av ved slik det her søkes om, er som regel en kurant dispensasjonsgrunn når søknaden behandles etter 5e i forskriften, jf. rundskriv T-1/96. Det anses derfor også som kurant etter 6. Tiltaket knytter seg til et særlig behov restaurering, vedlikehold og tilsyn av husvær på to eiendommer med til sammen 19 hus. Behovet knytter seg ikke til turkjøring og det er en skånsom måte å transportere ved, utstyr og materialer på. Videre vil man benytte samme trase som ved dispensasjon etter 5c. For å verne om naturmiljøet og å fremme trivselen blant folk som ferdes i utmarka, har Rendalen kommune etablert en praksis hvor scootertrafikk i all hovedsak rettes mot ubrøytede veier. Dette gjør at scootertrafikken og ulempene det medfører kanaliseres til begrensede områder. I dette tilfellet vil man kunne følge ubrøytet vei fra Fv 217 til Jotheim samt til Nydammen. Videre fra Nydammen vil man kunne følge kjørespor et lite stykke inn mot Lomnesmistersetra. Videre derfra går det sti til Steinfjellbua. Rådmannen ser på det som positivt at denne type tiltak gjennomføres på vinterstid da det skåner underlaget. Naturmangfoldlovens 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 (Kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9 (føre var prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Jf. 8 mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i denne saken og at føre var prinsippet ikke får innvirkning. Områdene ferdselen foregår benyttes av vilt, i tillegg til at det et reindriftsområde. Spesielt utover vårvinteren er det viktig med ro av hensyn til de berørte artene opp mot yngletida. Det er derfor vilkår om at 30. april er siste kjøredag. Kjøringen foregår også innenfor Sølen landskapsvernområde og krever derfor dispensasjon fra verneforskriften. Jf. 10 mener rådmannen at omsøkte tiltak er av en slik karakter at den samlede belastningen for økosystemet vurderes til å være liten/akseptabel. Kjøringen vil foregå langs ubrøytet vei deler av strekningen, mens den den delen som er lengst nord mot Gammeldammen og Steinfjellet foregår i et område med lite ferdsel, støy og andre dispensasjoner. Rådmannen ønsker å ivareta slike områder og begrense den negative effekten motorisert ferdsel har på viltet og friluftslivet. Med bakgrunn i dette settes det vilkår om antall turer totalt sett. Naturmangfoldlovens 9, 11 og 12 er tillagt mindre vekt i saken. På bakgrunn av dette innvilges søknaden med vilkår.

Forslag til innvilget trase jf dispensasjon etter 5c. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rendalen kommune, formannskapet, gir Odd Johnny Winge tillatelse til bruk av snøscooter for frakt av materialer og utstyr i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av husvær på eiendommene 13/16 og 13/61. Tillatelsen gjelder søker og Jan Skolebekken. 2. Tillatelsen gjelder for perioden 08.02.2018 31.12.2021 med 7 turer pr sesong. Siste kjøredag den enkelte sesong er 30. april. 3. Hjemmelen for vedtaket er nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og islagte vassdrag 6. 4. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Det skal tas hensyn til mennesker, skiløyper, naturmiljø herunder rendalsren. Kjøringa skal følge angitt trasé. Kjøringen skal være i tråd med formålet, dvs. frakt av ved og utstyr og materialer i forbindelse med vedlikehold og tilsyn. Søker er selv ansvarlig for innhenting av grunneiers tillatelse.