Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand
TSB en av flere aktører TSB Tverrfaglig Spesialisert Behandling Tverrfaglighet i avhengighetsbehandling: Metoder: sosiale, medisinske og psykologiske Personell: sosialfag, medisin og psykologi Man har ansvar for en helhet i pasientbehandlingen
Forskjell fra kommunale kurs Formelle krav og rammer i spesialisthelsetjenesten: Anamnese Formell kartlegging av rus og psykiske lidelser Pasientrettigheter Individuell plan Betaling og regler for uteblivelse Obligatorisk helhetlig behandlingsplan
Forskjeller Både formål ( TSB) og rammer gjør tilnærmingen forskjellig Kartlegging må få fram sosiale behov så vel som medisinske og psykologiske Disse må lages tiltak for
Samarbeid med Kristiansand kommune ARA kan søke egne pasienter innpå HAP kurs Forberedelse i ARA: ansvarsgruppe, planlegging av videre liv etc Etter kurs: oppfølging og tilbakefallsforebygging Oppbygging av sosiale ferdigheter, arbeidsmessig rehabilietering Evt. behandling av psykiske lidelser
Eks. på sosiale tiltak Inntekt (hva har de, hvordan sikre økonomi), eks trygd, sosialpenger, komme i arbeid Bolig (har de bolig, må vi hjelpe til å få dem i bolig) Nettverk ( rusnettverk vs. Rusfritt, hvordan bygge rusfritt nettverk, familienettverk m.m.) Totalt sett samarbeid med kommune, skole og NAV, evt. familie ( offentlige og private aktører)
Medisinske tiltak Kartlegge fysisk og psykisk helse, inkl. tannhelse Iverksette tiltak hvis det trengs Evt. medisinering fra TSB
Psykologiske tiltak Kartlegge psykisk helse og evt. behandlingsbehov i TSB evt. DPS Mange ulike tilnærminger Sentralt : Individuell behandling etter den enkeltes spesifikke problemer og behov
Praksis i ARA Kristiansand Pasienten henvises av lege eller sosialkontor/nav, evt. av andre avdelinger i spesialisthelsetjenesten eller TSB Henvisning vurderes av inntaksteam og fordeles til team etter alder: 16 30 år til PUT og over 30 år til Allmenn, evt. LAR ved primær opiatavhengighet.
Hvem er pasientene? Noen har bare cannabisbruk (og som regel alkoholbruk) Mange har cannabis og amfetamin Mange har alt mulig c, a, benzo, opiater og div. motedop som varierer, trolig etter tilgjengelighet Cannabis er ofte det siste stoffet de slutter med
Hvem er pasientene? Ungdom: ofte drop out problematikk i tillegg: fra skole, arbeidsliv og rusfrie miljøer Mange har traumatisert oppvekst, ofte i rushjem Noen har psykiske lidelser som rapporteres i tillegg (nb! kan komme av rusen) Noen har krigs-, overgreps- o.a. alvorlige traumer
Individuell behandling- hva gjør vi? 1. kartlegge omfang og hvilke rusmidler 2. forhandle målsetning 3. ved flere stoffer: arbeide med ett om gangen eller alle? 4. hvordan nå målsetningen? ( nettverk, nedtrapping, hjelp til å møte fram, støtte fra andre, alternativ atferd, etc.)
Målsetninger Hvis målsetning er uklar, kan man bruke motivasjonsarbeid Eller skrive dem ut Viktig å bli enige om målsetninger: både mht rusmidler og sosial situasjon. Målsetningen bør bli deres egen, ellers svikter motivasjonen
Måter å slutte med hasj Nedtrapping viktig for å bevisstgjøre, synliggjøre endring i bruksmønster, framgang Poliklinisk avrusing: slutter selv med hyppig kontakt i poliklinikk, ledsaget av informasjon om abstinenser og støttesamtaler Avrusing i avgiftningsavdeling i ARA
Metoder i arbeidet Motivational Interviewing Løsningsfokusert, Kognitiv terapi Mindfulness ( for bl.a. å tåle å være i nuet) Sosiale tiltak fra kommune og private aktører Evt. medisinering av tilleggslidelser Tilbud om urinprøver Informasjon om stoffene: virkning og skader
Metoder i arbeidet Viktig å møte pasienten der han/hun er: i deres opplevelses verden og deres behov Bruke respekt og medmenneskelighet Være fordomsfri og åpen Være tydelig på informasjon og behandling Lytte til pasienten
cannbisbehandling Lundqvists Hasjguiden brukes ofte: hvorfor slutte, informasjon etc. Alternativ atferd: hva skal du gjøre hvis du ikke skal røyke ( oppgaver, samtaler) Hva slags funksjon har rusen hatt? Hva sier dette om behov, og hvordan takle disse behovene nå? Endring av nettverk- hvordan få rusfrie venner
Manualisert behandling Er i emning bruker lignende konsept som ut av tåka kursene, men individuelt. Guiden brukes
Eksempel på kompleksitet Det kan være tilleggsproblemer som PTSD, blandingsmisbruk, søvnvansker, aggresjon, psykose, suicidalitet. Tverrfaglig tilnærming med ansvarsgruppe, -Innleggelser i psykiatrisk sykehus kan være nødvendig Traumebehanndling hos traumespesialist kan være nødvendig Stabiliserende behandling over flere år
Cannabisvirkninger imiterer psykiske lidelser Depresjon: tilbaketrekking, initiativløshet, nedstemthet, likegyldighet. Kfr hasj Psykose: assosiasjonsforstyrrelser, fjernhet Hasj øker psykoserisiko Angst: redd for å være blant mennesker ( vanlig blant hasjrøykere) Panikkangst: kan komme direkte av hasjbruk ADHD: samme kognitive funksjonsnedsettelse
ADHD og hasj Det utredes ADHD ved ARA. Pasienter må velge mellom hasj og Ritalin Det forekommer at pasienter under utredning ved DPS kommer til ARA fordi det er avdekket hasjmisbruk Det hender at man etter avvenning ikke finner ADHD symptomer. Andre kan få oppfølging på ADHD og rusfrihet Erfaringsmessig virker ikke sentralstimulenrende medisin når de bruker hasj
Psykiske lidelser og hasjbruk Det er viktig ikke å kartlegge psykiske lidelser under pågående hasjbruk Hasjvirkning ligner mange psykiske lidelser, og det er risiko for feildiagnostisering Psykiske lidelser kan likevel være samtidig lidelse Man må alltid avruse for å sortere og behandle riktig
Virker det? Ikke gjort forskning på våre pasienter Erfaringsmessig kommer mange ut av misbruket Det kan være lange forløp, ofte over flere behandlingsperioder De fleste kommer ut av hasjavvenning med en betydelig funksjonsforbedring
Habilitering Trening i sosiale ferdigheter Trening i alternativ atferd Arbeidstrening, skoletrening Trening i normal problemløsning Kortere eller lengre vei inn i arbeidsliv: via ulike NAV tiltak
Oppsummering TSB har ansvar for Behandling etter pasientrettighetsloven Samtidig sosial oppfølging og rusavvenning Videre behandling med integrering i samfunnet total rehabilitering Videre behandling av evt. psykiske lidelser, enten i rusklinikk eller psykisk helse for øvrig