Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Like dokumenter
Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Hei! Dette er Kåre Gjermund og Gunda Othilde.

Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

Årsplan Gimsøy barnehage

Progresjonsplan Capella barnehage

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Virksomhetsplan

Årsplan for skoleåret 2018/19. For Brønnerud skolefritidsordning

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

AVDELING FOR OPPVEKST

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

HANDLINGSPLAN SFO Skolefritidsordningen

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Progresjonsplan for Kidsa Olsvikfjellet

Årsplan. For Brønnerud skolefritidsordning

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Årsplan. For Sjøskogen skolefritidsordning

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

HelART i Ulåsen barnehage

Årsplan for skoleåret 2019/2020. For Brønnerud skolefritidsordning

HelART i Ulåsen barnehage

Effektmål: - Alle barn skal være en del av inkluderende lek og ha en venn.

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

Kvalitetsplan Vardø barnehage

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Kvalitetsplan for SFO ved de kommunale skolene i Arendal. Rom for alle

Barnehagen mål og satsingsområder.

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Omsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Virksomhetsplan for Varden SFO

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Årsplan. For skolefritidsordningen i Ås

Trygge voksne trygge barn.

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

ÅRSPLAN 2017 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Årsplan for skoleåret 2018/19. For Kroer skolefritidsordning

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kringsjå skole

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE KARLSØY KOMMUNE

Årsplan Hjelteryggen sfo

Plan for sosial kompetanse

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Årsplan Sandalsbotn barnehage

Årsplan. For Kroer skolefritidsordning

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

PERIODEPLAN FOR MAURTUA

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Verdier og mål for Barnehage

ÅRSPLAN 2016 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

De yngste barna i barnehagen

Årsplan Tufte barnehage

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Årsplan for de kommunale barnehagene i Nesset 2018/2019

Årsplan Hjelteryggen sfo

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

Å være en betydningsfull person i felleskapet

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap

KARSTEN OG PETRA OG ALLE BARN HAR RETT TIL

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

ALLE BARN HAR RETT TIL ET TRYGT HJEM. Foto: Senad Gubelić

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

TEMAPLAN FOR SOMMERLY BARNEHAGE SA

Alle elever ønsker å bli sett. -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning.

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

Transkript:

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne- og ungdomsarbeidet. Det bor ca. 1 100 barn og unge i alderen 0 17 år i Trysil kommune. Det er ca. 200 årsverk som arbeider med denne målgruppa. Barne- og ungdomsarbeidet baseres på forskning som viser hvilke faktorer som er viktige for å sikre barn og unge utvikling og læring. Det byggende arbeidet er tverrfaglig og starter allerede i svangerskapsomsorgen. Sammen skal helsestasjonen, barnehagene, skolene/sfo og kultur bidra til at barn og unge får de avgjørende byggende faktorene. Et godt samarbeid med foreldrene er svært viktig i dette. Onga i Trysil er vårt felles fokus. Overordnede verdier for det byggende arbeidet er fellesskap, trygghet, raushet og respekt. Forskning viser at man utvikler seg og lærer best sammen med andre, og vi skal derfor legge til rette for at alle får være en del av felleskapet. Alle skal bli sett, behandlet som individer og anerkjennes for den de er. Dette er utgangspunktet for oppvekstmodellen i Trysil kommune.

GRUNNMUREN Når ungdommene våre skal reise over Flishøgda og ut i verden, drar de som trygge, hele mennesker. - De har lært seg å handle på en klok måte i møte med andre. - De har opplevd voksne med omsorg og voksne som har sett. - De har opplevd vennskap og hatt noen å leke og være sammen med. - De har fått lov til å leke og skape. - De har lært å lære - og har blitt glad i å lære. - De har opplevd mestring på ulike arenaer. Onga i Trysil har fått lov til å stå på en scene. - De har livslyst og har opplevd et positivt fellesskap.

OPPVEKSTMODELLEN - skisse (Layout på modellen skal utformes av en designer. Blant annet skal setningene om de voksne danne en ring rundt. Den vil bli oppslaget på midtsidene i planen.)

Hva er danning? Vi har lagt respekt, trygghet, fellesskap og raushet som grunnleggende verdier for Onga i Trysil. Vi sier at danning er å lære seg å handle på en klok måtte i møte med andre. Danning er en livslang prosess og skjer i dagliglivets praksis hjemme, i barnehagen, på skolen og på fritidsarenaen. De unge må få delta i refleksjon rundt hvordan vi oppfører oss. Tydelige voksne er viktige på alle arenaer. Det enkleste tiltaket i danningen er at vi sier Hei til hverandre på de arenaene der vi møtes. Da viser vi respekt, da ser vi hverandre og alle får oppleve at de hører til i fellesskapet. Hva er lek? Mennesker i alle aldre og i alle kulturer leker, men leken er spesielt framtredende i barne- og ungdomsåra. Leken har en egenverdi og skal ha en sentral plass i alle ungers oppvekst. Lek er en viktig del av sosialiseringsprosessen og bidrar til å gi ungene kunnskap om kulturen de vokser opp i. Leken endrer seg og har forskjellige uttrykk i ulike aldre. Barnehagene og skolene i Trysil skal gi ungene gode muligheter for lek gjennom å organisere tid, rom og materiell. Det vil inspirere til ulike typer lek tilpasset alder og modning. Alle unger skal kunne delta i og kjenne glede gjennom lek. Leken skal styrke danning og læring. Leken er også en viktig del av aktivitetene på andre arenaer som kulturskolen, ungdomsklubben og alle de frivillige tilbudene i Trysil. Fritidsaktivitetene skal gi ungene opplevelser og mulighet for mestring sammen med jevnaldrende i trygge rammer.

Hvordan lærer unger? Danning, lek og læring skaper en helhet. Danning og lek er forutsetninger for god læring. Undring må være en del av hverdagen. Å skape må være en del av det som skjer i barnehagen, på skolen og SFO. På skolen må læring skje i et systematisk samarbeid med læreren vurdering for læring. Elevene må møte klare mål og forventninger, og skolearbeidet må være tilpasset den enkelte. Disse faktorene er viktige i Trysil på alle læringsarenaer: - Alle må ha en venn og en voksen Det er avgjørende byggende- og læringsfaktorer. Det er de voksne som er ansvarlige for at Onga i Trysil har gode relasjoner til de andre ungene og til de voksne. - Fellesskap må styres av normer og regler God klasseledelse og tydelige voksne er en forutsetning for et godt læringsmiljø. - Et godt læringsfokus Unger vil lære, og de vil mestre. For å få til det må de lære å lære. Vi må skape motivasjon for læring og vurdering av egen læring. - Vi må ha variasjon Ungene skal få rike og varierte utfordringer, erfaringer og mestringsopplevelser. Ungene skal øve på alle de grunnleggende ferdighetene. - Alle skal ha tilpasset opplæring Alle unger skal ha et best mulig læringsutbytte. Vi bygger på prinsippet om fellesskap og inkludering. - Foreldre må snakke positivt om læring og utdanning.

Slik har jeg det Vi skal ha en tett og systematisk oppfølging av Onga i Trysil. Vi bruker dette skjemaet i tilpasset form fra 0 til 17 år. Vi skal benytte det i barnesamtaler og elevsamtaler to ganger hvert år fra ungene er 3 år. Barnehage, skole og helsestasjon skal følge opp avvik etter fastsatte rutiner. Skjemaene arkiveres slik at de kan følge barnet ved overganger. Jeg har det bra i barnehagen / på skolen. Jeg får leke i barnehagen. (B) Jeg har noen å leke / være sammen med. Jeg er ute i barnehagen hver dag. (B) Jeg har 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag. (S) Jeg blir lest for/leser minst to bøker hver uke. (Til og med 8 år) Jeg leser ofte hjemme. ( Fra 9 år) De voksne liker meg. De andre ungene i barnehagen er snille mot meg. (B) Jeg blir mobbet. (S) Jeg mobber andre. (S) Jeg liker meg selv. Jeg liker å lære på skolen. (S) Jeg deltar på organiserte aktiviteter på fritida. ( Fra 3. trinn) Kommentarer: JA TJA NEI