Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen

Like dokumenter
LETTE SANSETAP OG INKLUDERING N I N A J A K H E L L N L A U G E N, S O L V E I G H. R Ø K K E O G I D A S T E N E

Klar for å lykkes. Barnet mitt har ensidig hørselstap

Kommunikasjon med høreapparatbrukere. Noen gode råd om hvordan man hjelper en høreapparatbruker

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Intern høring utkast til Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos små barn (0-3 år)

Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse

Innføringskurs om autisme

Tidlige tegn på autisme

Mobbeombudet i Trøndelag

Skolevegring -Kjennetegn

Emosjonsforståelse og hørselstap

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Med blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner Vivian D. Nilsen

Barn og hørsel. Generell informasjon om barns hørsel og hørseltap

Psykisk helse og muskelsykdommer

Roger TM. for små barn. Når et barn kan høre flere ord, life is on

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

HENVISNING TIL PP-TJENESTEN I SKIEN KOMMUNE for barn under opplæringspliktig alder Unntatt offentlighet Jfr. Off.l 13

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Barn og unges psykiske helse

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

HANDLINGSPLAN MOBBING

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

Roger TM. for små barn. Når et barn kan høre flere ord, life is on

Vi har to ører. Derfor er det en god ide å bruke høreapparater på begge ørene.

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Eva-Signe Falkenberg

Svarbrev: Rapport fra tilsyn ved Fyllingsdalen og Åsane helsestasjonstjenester 2013

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Nedsatt hørsel og kognitiv svikt Briskebykonferansen Jorunn Solheim, LDS

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

De pedagogiske tilbudene

Hvordan er det å ha en ADHDdiagnose?

Adresse: Postnr: Sted: Tlf. jobb: Behov for tolk? Ja Nei Behov for tolk? Ja Nei Personopplysninger for eventuelle andre omsorgspersoner:

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester

KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Psykisk helse og kognisjon

Innhold. Om Signo skole- og kompetansesenter. Velkommen til oss!

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Januar. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

Progresjon og aktiv deltakelse

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna

Tromsø, Bente Ødegård

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Innføringskurs om autisme

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Effekten av undervisning om psykisk helse

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

CGAS Children s Global Assessment Scale

Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer

Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu

Henvisning til PP-tjenesten

Mobbemanifest for Skogkanten barnehage

Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem?

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak

Assistanse/hjelp funksjon og roller

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Trivsel i Tromsø. Gunstein Egeberg

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Ung i Telemark 2018 Ingvild Vardheim Asle Bentsen

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA-SEMINARET Jane M.A. Hellerud, ledende vernepleier

Mobbingens psykologi

HENVISNING TIL PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE FOR VALDRES - ENKELTSAK

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Å forstå et hørselstap

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Transkript:

Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen nina.jakhelln.laugen@statped.no

Barn som får CI Ca 30 barn hvert år Hvordan sørge for tidlig og god oppfølging? Rutiner for diagnose og viderehenvisning, samhandling mellom instanser, likeverdig tilbud i hele landet Mål: Språk, kommunikasjon, psykososial utvikling. 2

Hva med de med høreapparat? Ca 70 hvert år Ensidig, mild, moderat, betydelig, alvorlig tap Hva er risikoen? Hva slags hjelp får de? Hva slags hjelp trenger de? Foto: Lindesnes Bygdemuseum 3

Å møte foreldre «Hvor alvorlig er det?» «Hun hører jo det meste?» «Er de kursene aktuelle for oss?» «Hva med tegnspråk?» «For sikkerhets skyld?»

Kontinuitet mellom forskning og praksis Photo: Flickr/Samuel King Jr Photo: Flickr/Catherine Cronin 5

Psychosocial development in hard of hearing preschool children Karl Jacobsen (NTNU) Lars Wichstrøm (NTNU) Carolien Rieffe (Leiden) 6

Språkutvikling hos barn med høreapparat Risiko for forsinkelse, alle grader Stor variasjon Større tap = større risiko Konsekvent høreapparatbruk = mindre risiko 7

Psykisk helse Psykiske plager er like store uansett grad av hørselstap (eldre barn/voksne) Mer utsatt for mobbing, ensomhet Kan vanskene til barn med milde/moderate tap ha sammenheng med at de får senere hjelp? Foto: Flickr/Cesar Astudillo 8

Tidlig hjelp gir bedre muligheter Screening siden 2008 i hele landet HA / CI tidligere på Hjelpe foreldre til å bli gode kommunikasjonspartnere (Tegnspråk, talespråk) Tidligere tilrettelegging i bhg Foto: Flickr/Samuel King Jr 9

Førskolebarn med høreapparater Psykososial fungering Emosjonsforståelse Sosiale ferdigheter Språk Tidlig diagnose Prematuritet Grad av hørselstap Foreldre Kjønn 10

Deltakerne 16 gutter og 19 jenter 4-5 år Høreapparat Norsk tale Ingen kjente tilleggsvansker 180 med normal hørsel 11

Datainnsamling Språk PPVT-III TROG-2 Psykososial fungering SDQ Sosiale ferdigheter SSRS Emosjonsforståelse TEC 12

Psykososial fungering Ikke psykisk lidelse Å ha det bra Grunnleggende ferdigheter Å fungere i relasjoner Emosjoner Utfordrende atferd Hyperaktivitet/oppmerksomhet Venner Prososial atferd 13

Psykososial fungering 14 Normal hørsel Nedsatt hørsel

Psykososial fungering Kjønnsforskjeller 15

16 Psykososial fungering

Psykososial fungering Gutter Sent oppdaget hørselstap Grad av hørselstap Språkutvikling 17

Emosjonsforståelse: Noe annet enn å bare føle Gjenkjenning Ytre årsaker Ønsker Oppfatning Påminnelse Skjulte følelser Regulering Moral Blandede følelser 3 år 11 år 18

Emosjonsforståelse 19

Emosjonsforståelse 20

Emosjonsforståelse Barn med høreapparater klarer seg ganske bra selv med forsinket språk Foreldre til barn med hørselstap er flinkere til å vurdere hva barnet kan og ikke kan Foreldres vurderinger påvirker barnets utvikling 21

Sosiale ferdigheter Å fremme positive og effektive interaksjoner på en sosialt akseptabel måte Ivareta individets og gruppens behov Samarbeid Følge regler Selvhevdelse Si fra på en ok måte 22

Sosiale ferdigheter 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 Oppdaget hørselstap: Moderat/alvorlig: 11.5 mnd Ensidig/mild: 22.1 mnd -1 Typical hearing Moderate and severe hearing loss Unilateral and mild hearing loss Social skills Vocabulary skills 23

Milde og ensidige tap oppdages langt senere enn større tap Påvirker ikke nødvendigvis språk, men sosial utvikling 24

Oppsummert Selv barn med milde og ensidige tap er sårbare Forskjell på gutter og jenter? Tidlig innsats hjelper, men ikke alle får tidlig nok hjelp Foreldre som kjenner barna sine, bidrar til god utvikling Språk og psykososial utvikling må vurderes hver for seg 25

Tidlig innsats for milde/ensidige tap: Utfordringer Lav sensitivitet i screeninginstrumenter for milde tap Mulig lavere prioritering for diagnostisk utredning? Utfordringer med høreapparatbruk? Blir de henvist til videre oppfølging? Er videre oppfølging tilpasset milde og ensidige tap? 26

Virksomme faktorer i tidlig innsats Tidlig og god tilgang på språk Bedre lyd oppfattelse av sosialt viktig informasjon Oppmerksomhet og kunnskap blant omgivelsene endrer tolkningen av barnets atferd Spesielt milde/ensidige tap kan være vanskeligere å forstå for foreldre og andre 27

Veien videre Hvordan kan barn med milde og ensidige tap fanges opp tidligere? Hva innebærer «tidlig innsats» for denne gruppen? 28

Publikasjoner Laugen, N. J., Jacobsen, K. H., Rieffe, C., & Wichstrøm, L. (2016). Predictors of Psychosocial Outcomes in Hard-of-Hearing Preschool Children. Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 21(3), 259-267. doi:10.1093/deafed/enw005 Laugen, N. J., Jacobsen, K. H., Rieffe, C., & Wichstrøm, L. (2017). Emotion Understanding in Preschool Children with Mild-to-Severe Hearing Loss. Journal of Deaf Studies and Deaf Education. Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 22 (2), 155-163. doi:10.1093/deafed/enw069 Laugen, N. J., Jacobsen, K. H., Rieffe, C., & Wichstrøm, L. (2017). Social skills in preschool children with unilateral and mild bilateral hearing loss. Deafness & Education International. Published ahead of print. doi:10.1080/14643154.2017.1344366 Hele avhandlingen: http://hdl.handle.net/11250/2453657 29