PROSJEKTRAPPORT. På hjul, base 2



Like dokumenter
PROSJEKTRAPPORT Base 1 "På hjul"

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

ALLE FÅR SITTE PÅ PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 KUBBE LAGER MUSEUM

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart"

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Krypende post for februar

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

Plan for trafikksikkerhet

FEBRUARPLAN FOR SOMMERFUGLEN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

2015/2016. Ask barnehage Månedsbrev for avdeling Bølgen for april måned. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk.

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

ALLE SAMMEN SAMMEN PROSJEKTRAPPORT, BASE 1 ALLE SAMMEN SAMMEN

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Litt av hvordan vi på bikuba jobber med de ulike fagområdene i rammeplanen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013.

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Kommunikasjon, språk og tekst

FØRST KOM ET LASS MED LISSER PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

PROSJEKTRAPPORT. Base 3 "Boblende glede og sug i magen"

BALO GJENGEN FØRSKOLEKLUBBEN

Mandag. Tirsdag. Onsdag. Torsdag. Fredag. 1. trinn uke 41, 42, 43 og 44- Mangfold i naturen

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

ALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY. Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage

KUBBE LAGER MUSEUM PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

Teskjekjerringa Februar Oppvekst- og kulturetaten

Månedsbrev for august på Toddlerne

Plan for trafikksikkerhet

Årsplan for 2013/2014

Periodeplan for Salutten. Februar - Mars

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Smørbukk og Ole Brumm

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 5 1. Lesegrupper Utelek. 10. Lesegrupper. 17. Lesegrupper. 24.

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Tema: Den levende skogen Spurvene SEPTEMBER 2016

L A N G N E S B A R N E H A G E

Periodeplan for team hare første periode augustoktober. Grunnleggende ferdigheter - fokusområde. Vennskap, lek og sosial kompetanse.

MATEMATIKK I LEK OG KUNST. Abra Cadabra barnehage

Progresjonsplan fagområder

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen

MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 04. MARS T.O.M. 29. MARS 2013

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

ALLE SAMMEN SAMMEN PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

Skjema for egenvurdering

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Månedsrapport for Noor, mai 2015

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Trekanten Åpen Barnehage

TEMA PLAN SKOGSTJERNA Birkeland barnehage

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Tilbakeblikk for September-2016

Månedsbrev for februar på Toddlerne

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

Periodeplan for harebarna

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)

Månedsplan for Haukene januar 2014

- En samfunnsengasjert barnehage - Mangfold med Muligheter til Mestring ÅRSPLAN Skatval barnehage består av 3 baser:

TEMA PLAN SKOGSTJERNA Birkeland barnehage

Matematikk prosjekt Tema Elg og Hare

KONTRASTENES ÅRSTID PROSJEKTRAPPORT, BASE 1

Her kommer første månedsbrev i det nye barnehageåret!

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

LIKESTILLING OG LIKEVERD

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Transkript:

PROSJEKTRAPPORT På hjul, base 2

Mål: Barna skal få erfaring med og kjennskap til ulike kjøretøy og framkomstmidler Organisering og rammer: Base 2 har i vår vært 14 barn fra og 3,5 voksne. Vi har valgt å ha en struktur på hverdag og uke som er gjentakende og gjennom det, forutsigbar for barna og de voksne. Vi har hatt faste tider for lek, aktiviteter, samling og utetid på dagsbasis, og hatt en struktur i organiseringen som er tilnærmet lik hver uke. Dette har gitt oss en fast tur i grillhytten i uken, og 3-4 dager i uken der vi i utetiden har utforsket ulike deler av barnehagens uteområde. Denne strukturen har gitt oss mulighet til å fokusere deler av prosjektet bevisst gjennom hverdagsaktiviteter. Andre deler av prosjektet har vært gjennomført gjennom planlagte aktiviteter i bestemte tidsrom gjennom uken. I forkant av prosjektstart ble basen klargjort med lekemateriell og bøker med tema på hjul. I denne prosessen var både voksne og barn motiverte og spente for et nytt prosjekt. Vi gikk på fellesrom, på loftet og i biblioteket vårt for å finne materiell. I tillegg til ferdig materiell laget vi veibaner på ark for å stimulere barnas interesse. Det ble også lastet ned apper på mobilen med lyder fra ulike kjøretøy som skulle brukes i samlingene. Dette for å vekke interessen for auditive stimuli samt å skille lydene mellom de ulike kjøretøyene. Det ble laget og funnet fram konkreter til samlingene. Natur, teknikk og miljø Fagområdene skal være sentrale i dette prosjektet. Hva trenger bilen for å bevege seg rundt på veien. Vi har introdusert at bilene trenger bensin / drivstoff. Vi har fokusert på hjulenes funksjon som ruller bilen fram. Hjulets form er avgjørende for å få til dette. Vi har laget vår egen bil. Den har barna vært med å forme og lime sammen. «Vi må lage hjul» sier Mathias. På med kjørebrillene, så av gårde. Bilen har vært hyppig brukt til lek og aktiviteter. Barna har samarbeidet om å kjøre, være passasjer og valg av destinasjon.

Vi har lett etter og funnet ut at det finnes dekk ute i barnehagen. De kommer fra en bil men har en annen bruksform nå. Vi kan bruke dem til disse og til klatring. Vi har økt barnas bevissthet om hvordan ferdes i trafikken. Vi har brukt benevnelser som fortau, langs veibanen og bilvei. Vi har stoppet opp, sett til begge kanter og lyttet til om det kommer biler før vi krysser veibanen.

Kommunikasjon, språk og tekst I samlingene ble gruppen delt i to som tidligere. Under samlingene ble begreper som bil, bensin, diesel, vei, tunell, ratt, sete, bilsete m.m. introdusert og vist. Vi har snakket om at bilene kjører på veien og at vi som fotgjengere må se oss godt om når vi ferdes på trafikert vei. Vi har også snakket om el biler som nesten ikke høres. For å krysse en vei må vi stoppe opp, se til begge sider samt lyttet om det kommer biler. Barna har blitt introdusert for begrepet fortau og veikryss. Vi har brukt bøker og bilder med barna. «Kom til Lucas», med bokkasse. Boken «Alle får sitte på» har blitt lest og det er laget laminerte bilder sammen med barna som har blitt brukt i lek og fortelling. «Vrimleboken». Bøker med store kjøretøy. Leksikon. «Jakob og Neikob» Antall, rom og form Vi har utforsket ulike funksjonene på de ulike bilene vi har. Lys Vi har puslet med puslespill med bil som innhold. Vi har jobbet med stor og små biler og plasseringsord i forhold til kjøretøy. Vi har sortert og ryddet biler etter størrelse og type. Vi har sortert etter farge og vi har arbeidet med mengde gjennom «kims lek» i samlingen. Vi har brukt pc og smarttelefon til å vise ulike kjøretøy. Vi har på tur oppsøkt ulike kjøretøy og fått oppleve ulike funksjoner i møte med disse. Brannbil, lastebil, minibuss, traktor, personbil. Gjenkjent grunnformer sirkel, trekant og firkant. Vi har fokusert på hjulenes funksjon som ruller bilen fram. Hjulets form er avgjørende for å få til dette. Barna her lært ulike kjøretøy og funksjon som for eksempel reserbil må kjøre på bane. Brannbilen kan hente katten med stigen og slukke brann. Vi har arbeidet med systematisering og barna klarer å sortere og kategorisere bilene og barna kan kjøre på veien og samhandle rundt tog banen.

Et bil teppe er utgangspunkt for samarbeid og samhandling, vi jobber med hvor bilene kan kjøre. Hva skjer når to biler møtes på samme vei? Erfaringene fra prosjektet har vært gode. Vi har hatt et prosjekt som har vekket barnas interesse. Vi har hatt gode samlinger hvor temaet har vært presentert. Sangen «Jeg er et lite stykke tinn» har barna lært og brukt spontant utover samlingene. Barna har lært forskjell på biler både i form og funksjon. Vi har hatt framme puslespill med biler, de har selv barna som ikke selv velger først å pusle ønsket å bruke. Dermed har vi utvidet puslekompetansen hos alle barna. Andrine Ingebrigtsen, baseleder