Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Like dokumenter
Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Alta kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Underlag for presentasjon Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Fjell, Askøy, Sund og Øygarden. Kostnadsgjennomgang. Analyse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med andre kommuner RAPPORT

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

Finanskomite 24. januar 2018

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

Kostnadsnivået i omsorgstjenesten

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Grimstad kommune. Kostnadsgjennomgang. Statusrapport om bruk av ressursene sammenlignet med andre kommuner

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2012 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

Søndre Land kommune Kostnadsgjennomgang Økonomi og innsparingsmuligheter uten vertskommunebrukere

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

Bamble kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS

Lunner kommune. Handlingsrom. Bruk av ressursene i 2012 sammenlignet med relevante kommuner og utviklingen siden 2007 RAPPORT

Drammen kommune Svein Lyngroth

Noen tall fra KOSTRA 2013

Gjerdrum kommune

Folketall pr. kommune

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

KOSTRA NØKKELTALL 2014

Melding til formannskapet /08

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

forts. Analyse pleie- og omsorg.

Drammen kommune. Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2011 med sikte på mulig resultatforbedring RAPPORT

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Kostnadsgjennomgang. Råde kommune. Analyse av kommunens ressursbruk sammenliknet med andre kommuner RAPPORT. 31. oktober 2009

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2013

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

Nøkkeltall Bodø kommune

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Reviderte KOSTRA-tall ny rekkefølge

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula

Frogn Kommune. Kostnadsgjennomgang. Frogn kommune. Rådmannen RAPPORT

Plasseringer. Totalt

Analyse av grunnskole og barnehage 2017 Alta

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Framsikt analyse Økonomisk omstilling i Mandal

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Kommunebarometeret Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

Rådmannens budsjettforslag Mandal, Lindesnes og Marnardal

Den kommunale produksjonsindeksen

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

NØKKELTALLSANALYSE. Basert på regnskapstall for Audnedal kommune

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

Rådmannens forslag til. Økonomiplan

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE

Hva kan vi bruke IPLOS til?

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Transkript:

Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer

Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder for oppmerksomhet?

Oppgaven slik den så ut 31.12.2007 Bedriftsøkonomisk resultat Brutto driftsresultat eks moms -2,4 % Netto finansutgifter +0,2 % Resultat -2.6 % Behov for overskudd avhenger av vekst og investeringer. 2-3 % Manglende margin = 5 % Utgiftsreduksjon = 65 millioner kroner

Situasjonen 31.12.2011 og oppnådd resultat for ett år siden Bedriftsøkonomisk resultat Brutto driftsresultat eks moms +0,9 % Netto finansutgifter +1,0 % Resultat +0.9 % Behov for overskudd avhenger av vekst og investeringer. 2-3 % Manglende margin endret fra ca. 5 % til ca. 1,5 % Ønsket utgiftsreduksjon redusert fra 65 til 20 millioner kroner Kommunen har til nå klart ca. 45 mill. kr

Situasjonen nå 31.12.2012 Bedriftsøkonomisk resultat Brutto driftsresultat eks moms +3,6 % Netto driftsresultat +4,0 % Netto drift res. kor. for premieavvik -0.3 % Akkumulert res -1,2 % Behov for overskudd avhenger av vekst og investeringer. 2-3 % Manglende margin endret fra ca. 5 % til ca. 2,5 % Ønsket utgiftsreduksjon redusert fra 65 til 32 millioner kroner Kommunen har til klart ca. 55 mill. kr innen en del områder og særlig PLO med ca. 40 mill. kr Utgiftsøkning innen sosial og barnevern så vel som adm.

Drift i pluss, og akkumulert underskudd er betydelig redusert

For ett år siden

Premieavviket redder Ringerike. Flere med negativt bedriftsøkonomisk resultat før pr.avvik

For ett år siden

Innsparingspotensial for de ulike tjenestene Store potensialer for innsparing i PLO borte

For ett år siden 2011 tall Sandefjord er korrigert Grunn til å se nærmere på tekn. tjenester og administrasjon ref endring

Potensial for innsparinger 2007 tall Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene per relevant innbygger. 150 100 50 Med behov for undervisning ut fra andel innbyggere 6-15 år alene Mill kr 0-50 -100-150 Nedre Eiker 07 Modum 07 Ringsaker 07 Gjøvik 07 Svelvik 07 Sandefjord 07 Gruppe 13 07 Administrasjon -7,6-5,0-2,1-5,8 23,6-5,1-9,1 Tekniske formål 10,4-0,1-5,0 12,1 15,8 7,3 7,3 Sosialtjeneste og barnevern 10,9 7,7 3,7 16,2 4,7 9,1 12,1 Helse -1,3-1,9-3,6-0,7 0,0-2,0 0,9 Pleie og omsorg -33,4-50,2-55,8-80,5-78,5-73,0-16,7 Kirke og kultur 4,7 33,1 10,1 19,6 22,6 16,3 22,1 Undervisningsformål -30,0 36,0 0,0-14,9 13,7 0,5-6,1 Barnehage sektoren -1,3 15,5-6,2-9,4 9,3-2,2 0,8

Teoretisk mulig innsparing på ca. 224 millioner, men nå er det andre områder Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Delformål Ringerike 12 97 % Behov per innbygger Innsparing, bruker minst Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 105,39 105,39 Ringerike 12 1563 0,00 0,0 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Netto kost pr just. innb. (1000 kr) Ringerike 12 Bruker minst Kommune, bruker minst Antall akt innb. 2) Pr. akt innb (1000 kr) Totalt (mill kr) Undervisning og lokaler 90,95 76,72 Nedre Eiker 12 3205 14,24 45,6 Skoleskyss 2,36 0,74 Nedre Eiker 12 3205 1,62 5,2 Gr skole for voksne 0,10 0,10 Ringerike 12 29400 0,00 0,0 SFO 2,60 2,60 Ringerike 12 1193 0,00 0,0 Kultur 0,94 0,94 Ringerike 12 29400 0,00 0,0 Kirke 0,53 0,37 Nedre Eiker 12 29400 0,16 4,7 Pleie og omsorg 13,88 13,04 Sande 12 29400 111 % 0,93 27,5 Samhandling 1,07 0,92 Modum 12 29400 109 % 0,16 4,7 Helse 1,81 1,65 Sande 12 29400 98 % 0,16 4,7 Sosial inkl intro. 3,16 1,86 Nedre Eiker 12 29400 98 % 1,27 37,2 Barnevern 1,63 1,02 Sandefjord 12 29400 96 % 0,58 16,9 Administrasjon og styring 4,29 3,05 Sandefjord 12 29400 93 % 1,15 33,8 Vann, avløp og renovasjo -0,35-0,62 Nedre Eiker 12 29400 0,27 Brann- og ulykkesvern 0,74 0,49 Sandefjord 12 29400 0,25 7,4 Tekniske formål Fysisk planlegging med m 0,44 0,35 Modum 12 29400 0,10 2,8 Samferdsel 0,57 0,29 Sandefjord 12 29400 0,28 8,3 43,5 Bolig 0,51-0,40 Sande 12 29400 0,90 26,6 Tilrettelegging/bistand, næ -0,05 0,00 Nedre Eiker 12 29400-0,05-1,5 Totalt 223,8 50,8 4,7

Teoretisk mulig innsparing på ca. 220 millioner. 2011 tall Innsparingspotensial beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Delformål Ringerike 11 97 % Behov per innbygger Innsparing, bruker minst Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 98,98 98,98 Ringerike 11 1563 0,00 0,0 Undervisningsf ormål Kirke og kultur Pleie og omsorg Helse Sosial inkl intro. Barnevern Administrasjon Tekniske formål Totalt Netto kost pr just. innb. (1000 kr) Ringerike 11 Bruker minst Kommune, bruker minst Antall akt innb. 2) Pr. akt innb (1000 kr) Totalt (mill kr) Undervisning inkl spes 71,74 61,85 Nedre Eiker 11 3245 9,89 32,1 Gr skole for voksne 1 0,11 0,11 Ringerike 11 29236 0,00 0,0 32,1 SFO 0,75 0,75 Ringerike 11 1198 0,00 0,0 Lokaler 10,46 10,46 Ringerike 11 3245 0,00 0,0 Kultur 0,86 0,86 Ringerike 11 29236 0,00 0,0 4,6 Kirke 0,49 0,34 Nedre Eiker 11 29236 0,16 4,6 13,72 11,53 Sande 11 29236 110 % 2,40 70,1 2,07 1,52 Sande 11 29236 99 % 0,54 15,8 2,53 1,97 Nedre Eiker 11 29236 97 % 0,54 15,9 1,32 1,03 Sandefjord 11 29236 99 % 0,28 8,2 4,03 3,30 Gruppe 13 11 29236 93 % 0,68 19,8 Vann, avløp og renov -0,38-0,70 Nedre Eiker 11 29236 0,31 Brann- og ulykkesvern 0,72 0,47 Sandefjord 11 29236 0,25 7,3 Fysisk planlegging me 0,45 0,00 Gruppe 13 11 29236 0,45 13,1 Samferdsel 0,62 0,29 Sandefjord 11 29236 0,33 9,7 52,7 Bolig 0,38-0,39 Sande 11 29236 0,77 22,6 Tilrettelegging/bistand -0,16-0,16 Ringerike 11 29236 0,00 0,0 219,3

Teoretisk mulig innsparing på ca. 175 millioner i 2007 tall Innsparingspotensiale beregnet ut fra dem som bruker minst Hovedformål Ringerike 07 101 % Delformål Hovedformål Barnehage sektoren Barnehageformål 11,39 6,19 Gjøvik 07 1476 5,20 7,7 Undervisning inkl spes u 56,75 51,35 Nedre Eiker 07 3464 5,40 18,7 Undervisnings formål Tekniske formål Totalt Delformål Kommune, bruker minst Antall akt innb. 2) Per akt innb (1000 kr) Totalt (mill kr) Gr skole for voksne 1) 0,12 0,02 Svelvik 07 28385 0,10 2,8 SFO 1,73-0,10 Gjøvik 07 1276 1,83 2,3 Musikk- og kulturskole 1,40 0,64 Svelvik 07 3464 0,76 2,6 Lokaler 11,27 9,57 Ringsaker 07 3464 1,70 5,9 Kultur 0,63 0,63 Ringerike 07 28385 0,00 0,0 Kirke 0,42 0,19 Nedre Eiker 07 28385 0,24 6,7 Kirke og kultur Pleie og omsorg Helse Sosial inkl kommunal syss tiltak Barnevern Administrasjon Netto kost pr just.innb. (1000 kr) Ringerike 07 Bruker minst Innnsparing, bruker minst 11,77 9,26 Gjøvik 07 28385 113 % 2,84 80,5 1,23 1,10 Ringsaker 07 28385 97 % 0,12 3,5 1,12 1,12 Ringerike 07 28385 97 % 0,00 0,0 1,07 0,64 Svelvik 07 28385 105 % 0,46 13,0 3,33 3,00 Gruppe 13 07 28385 95 % 0,32 9,1 Vann, avløp og renovasj -0,22-1,02 Svelvik 07 28385 0,80 Brann- og ulykkesvern 0,63 0,42 Sandefjord 07 28385 0,21 6,0 Fysisk planlegging med 0,29 0,13 Modum 07 28385 0,16 4,4 Samferdsel 0,43 0,28 Sandefjord 07 28385 0,15 4,2 22,8 Bolig 0,01-0,24 Ringsaker 07 28385 0,24 6,9 Tilrettelegging/bistand, n 0,08 0,03 Nedre Eiker 07 28385 0,05 1,3 175,6 Omregnet til 2012 er dette ca. 215 mill. kr Behov per innbygger 32,4 6,7

Foreløpig konklusjon om kostnader Svaret er Ja. Kommunen har spart mye innen PLO Ca. Kr 50 mill. siden 2007 på årsbasis 2012 Kommunen driver rimeligere barnehage Kommune driver rimelig skole, men slipper litt opp Sosialtjeneste er blitt mye dyrere og barnevern vokser Kommune driver kanskje dyrere administrasjon (muligens ca. 20 mill.) Kommune bruker mer på noen ymse tjenester Boligdriften er 20 mill. dyrere enn i 2007. Utviklingen fortsetter fra 2011. Brannvesenet er dyrt

Brutto driftsutgifter og brutto inntekter

Kommunens inntekter ganske normale

Netto gjeld er lav, men pensjonsforpliktelsene er høye

Korr. arbeidskapital?

Adm. utgifter er tilsynelatende store

Adm. utgifter over tid

Store utg. til adm.? Kan være feil. Interessant å vite mer

Skoleutgiftene er nå gjennomsnittlige

Skoleresultater etter nasjonale prøver er bra og på vei opp?

Skolestørrelse

Ringerike med skoleutgifter under landsgjennomsnittet korr. for størrelse

Mange får spesialundervisning

Utgifter til barnehage pr innbygger

Utgifter pr barn i kom barnehage

Brutto kostnad pr korr. oppholdstime

Helseutgifter

Ressursbruk etter kompetanse

Ressursbruk etter oppgave

PLO

Utgiftsbehovet PLO 110,8 % av landet Opp fra 109,5 % for 2011

Relativt mange i gruppen 80-89 år, er tungt vektet og drar behovet opp

Underforbruk av medfinansiering HF

Utgifter PLO med og uten kor.

Reduserte kostnader tre år på rad og svært moderat vekst i 2012 Netto driftsutgifter pr. innbygger, pleie og omsorg Utvikling over tid uten korrigeringer 18 000 16 000 14 000 12 000 Kroner 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 0605 Ringerike 0625 Nedre Eiker 0623 Modum 0412 Ringsaker 0502 Gjøvik 0706 Sandefjord 0713 Sande EKG13 Kostragruppe 13 2009 16272 10632 14155 13722 12152 11649 11044 12343 2010 15967 11159 15164 14408 13231 12377 12020 12630 2011 15703 11622 14906 15058 13716 13140 12188 13100 2012 16050 12837 16153 15629 14858 14738 13394 14077

Strukturen i tjenesten

Strukturen i tjenesten 2010

Hjemmetjeneste med gjennomsnittlig tunge brukere, og noe mer vertskommunebrukere

Hjemmetjeneste med tunge brukere og vertskommunebrukere 2010

Dekningsgraden i hjemmetjenesten er fortsatt noe høy i aldersgruppene 67-79 år og 80+

Ringerike hadde en høy bruttokostnad pr bruker selv om dekningsgraden er høy 2011 tall Brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Justert for effekten av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere 250 000 200 000 Kroner pr. innbygger 150 000 100 000 50 000 0 Ringerike 11 Nedre Eiker 11 Modum 11 Ringsaker 11 Gjøvik 11 Sande 11 Sandefjord 11 Gruppe 13 11 Pr bruker 199 921 197 452 210 103 137 084 193 818 154 644 174 692 193 214 Pr bruker justert for andel PU 1) 199 921 197 047 206 036 133 135 193 193 144 983 171 823 193 204 1) Her har vi forutsatt at en voksen PU-bruker er 10 ganger mer ressurskrevende pr. bruker enn andre hjemmetjenestebrukere. I den konkrete sammenlikningen er det forutsatt at sammenlikningskommunene har samme forhold mellom antall psykisk utviklingshemmede og andre hjemmetjenstebrukere som kommunen som er utgangspunktet for sammenlikningen, dvs. den kommunen som framkommer til venstre i figuren.

Timer tildelt i hjemmetjenesten

Timer tildelt i hjemmetjenesten 2011 Omfang av tilbudte hjemmetjenester 16 Gjennomsnittlig antall timer pr. uke 14 12 10 8 6 4 2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får 0 Ringerike 11 Nedre Eiker 11 Modum 11 Ringsaker 11 Gjøvik 11 Sande 11 Sandefjord 11 Gruppe 13 11 2,9 13,8 10,2 8,8 7,4 8,2 3,2 7 7,4 2,6 3,5 3,3 4,9 2,4 4 4,9

Sande har fortsatt lave netto driftsutgifter og lave netto utgifter til hjemmetjeneste.

Dekningsgrad pr innb. 80+ Institusjon og bolig med heldøgns bemanning

Dekningsgrader i bolig med døgnbemanning og institusjon i alt

Ringerike har en lav dekningsgrad på institusjon Spesielt for den store gruppen over 80 år

Høy bruttokostnad pr plass

Ringerike får dekket en liten andel av kostnadene i institusjon fra brukerbetaling

Få med utdannelse fra høyskole/universitet

Forskjeller i lønnsutgifter pr årsverk Tallene er usikre

Nest høyest sykefravær

Oppsummering PLO Kostnadene er vesentlig redusert Det relative behovet har økt fra 2011 til 2012 Kommunen har tilpasset seg reglene for tilskudd til tunge brukere og redusert bruk av egne ressurser fra et svært høyt utgiftsnivå (allerede i 2011) Dekningsgrader er stort sett opprettholdt Få ansatte med utdanning fra høyskole/universitet Høy gjennomsnittlig lønnskostnad (usikre tall) «Medfinansiering» HF i pluss

Sosialhjelp

Struktur i sosialtjenestene komplett, men øk hjelp drar mest

Utbetalinger og varighet

Andel av innbyggere med økonomisk sosial hjelp og introduksjonsstønad

Høy andel mottakere med langvarig relasjon

Stor andel med sos. hjelp som eneste inntekt (størst av alle)

Store utbetalinger over tid er dyrt

Utvikling over tid er bekymringsfull

Barnevern

Barnevern, struktur i tjenesten

Utgiftsnivå pr tjeneste

Utvikling over tid god kontroll?

Kultur, moderate utgifter

Kulturskole med vekt på kvalitet?

Kirkeutgifter på nivå med gruppe 13

Fysisk plan og rekreasjon, mv.

Brutto og netto plan og miljø

Netto utg. pr tjeneste

Gebyrnivået

Finansiering, dekningsgrad vann avløp og renovasjon

Gebyrer vann avløp og renovasjon

Årsgebyr feiing Sande opp fra kr 502 i 2011

Eiendomsdrift

Store driftsutgifter og små avskrivninger pr m2 2011 tall

Samferdsel

Kommunale veier pr innbygger

Utgiftsnivå veier

Utgifter pr m etter antall m pr innb.

Brann og redning

Boligformål

Boligutgifter over tid

Bolig med store kostnader 2011 tall

Kommunal næringsvirksomhet lønner seg i Ringerike

Oppsummering med pluss i driften Har redusert utgiftene i PLO, driver nå rimeligere enn gruppegjennomsnittet for første gang Laveste utgiftene av alle til barnehager Under middels utgifter til skole, dårlig struktur gir lave utg. kor. for størrelse. Ikke sparepotensial Høye sosialutgifter. Uheldig og dramatisk utvikling Rel. lave barneverns utgifter, men vekst Store utg. til brannvern og boligdrift med stor vekst Administrasjonsutgifter er relativt store. Bør undersøkes. Usikkerhet knyttet til tallene