Konsekvenser for insekter og edderkopper ved omdisponering av Langøra sør til lufthavnformål Sandra Öberg og Oddvar Hanssen
Öberg, S. & Hanssen, O. 2013. Konsekvenser for insekter og edderkopper ved omdisponering av Langøra sør til lufthavnformål - NINA Minirapport 459. 10 s. Trondheim, september 2013 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Sandra Öberg (sign) OPPDRAGSGIVER(E) Asplan Viak AS KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Diana van der Meer NØKKELORD Norge, Nord-Trøndelag, Stjørdal kommune, Værnes lufthavn, Langøra sør, insekter, edderkopper, konsekvensutredning, rødlistearter, Cacopsylla zetterstedti, Gelechia hippophaella, Hippophae rhamnoides. KEY WORDS Norway, Nord-Trøndelag, Stjørdal kommune, Værnes airport, south Langøra, insects, spiders, impact assessment, red listed species, Cacopsylla zetterstedti, Gelechia hippophaella, Hippophae rhamnoides. NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 NINA Oslo Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 73 80 14 00 NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00 NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 www.nina.no 2
Innhold Innhold... 3 1 Innledning... 3 2 Materiale og metode... 4 3 Resultat... 4 4 Diskusjon og konklusjon... 8 5 Litteratur... 9 1 Innledning Det pågår et kommuneplanarbeid for Langøra med vannmiljø (Forslag til Planprogram, 2012). En del av denne planen er at Avinor ønsker å ta i bruk Langøra sør til lufthavnformål. Avinor vil, i samarbeid med Stjørdal kommune, få avklart konsekvenser av denne bruksendringen, og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått oppdraget med å utrede konsekvenser for insekt- og edderkoppfaunaen. Oppdragsgiver for NINA er Asplan Viak. Oppdraget omfatter gjennomføring av en utredning av forekomster av rødliste- og indikatorarter av insekter og edderkopper på den delen av Langøra som ligger sør for flystripa (Figur 1). Figur 1. Det aktuelle området for undersøkelse av rødlistede insekt- og edderkopparter er avgrenset med blå strek. Vårt mandat i denne utredning er å undersøke og rapportere følgende: - Gjennomgang av eksisterende datakilder og eventuelle tidligere fagutredninger. - Kontakt med relevante myndigheter, lokalkjente, lokallag av naturfaglige foreninger m.fl. - Supplerende feltarbeid. - Kartfesting av rødlistearter og indikatorarter, samt vurdering av potensialet for å finne slike arter. - Anbefalinger, evt. avbøtende tiltak. 3
2 Materiale og metode For å generere informasjon om eksisterende kunnskap vedrørende forekomster av rødliste- og indikatorarter på Langøra sør ble det utført en litteraturundersøkelse, og en gjennomgang av Naturbase på Direktoratet for naturforvaltnings sine nettsider (http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/) og Artskart på Artsdatabankens sine nettsider (http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx). Dessuten ble relevante kilder kontaktet (Norsk entomologisk forening, Stjørdal kommune, Fylkesmannen Nord- Trøndelag). Den 16. oktober 2012 foretok forfatterne en befaring på Langøra sør, for å vurdere potensialet for rødliste- og indikatorarter av insekter og edderkopper. Sent tidspunkt på sesongen gjorde at det ikke var aktuelt med registrering av arter, men med kunnskap om de forekommende habitater kan potensialet for slike arter diskuteres. Etter utført feltarbeid høsten 2012 ble det foretatt en gjennomgang av insekter og edderkopper i rødlisten, knyttet til Trøndelag og de aktuelle habitatene på Langøra sør (sett etter feltarbeid); skog, kystnære områder, fjæreområder og flomsoner. Den 1. juli 2013 ble det utført ytterligere en dag i felt på Langøra sør, for å søke etter arter som ble antatt som potensielle å finne i de aktuelle habitatene etter gjennomgangen av rødlisten. De relevante rødlisteartene (se Resultat) ble søkt etter gjennom å bruke håv i vegetasjonen, studere under bark på død ved og gjennom grundig undersøkelse av førna (Figur 2). Figur 2. Under en supplerende dag i felt ble relevante rødlistede arter søkt etter med ulike metoder. (Foto til venstre: Sandra Öberg. Foto til høyre: Kristine Bakke Westergaard) 3 Resultat Ved kontakt med relevante kilder fremgår det at det ikke har vært gjennomført noen undersøkelser av insekter og edderkopper ved Langøra sør (Pers. komm. aktive medlemmer i Trøndelagsgruppa, Norsk entomologisk forening; Pers. komm. Inge Hafstad, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag; Pers. komm. Harald Hove Bergmann, miljøkonsulent, Stjørdal kommune). Det fantes heller ingen registreringer av insekter og edderkopper på Langøra sør på Artskart. Derimot finnes det undersøkelser som beskriver forekomst av insekter og edderkopper på Langøra nord, den delen av Langøra som ligger nord for flystripa. Fremstad et al. (2005) går gjennom hvilke invertebrater som er registrert på Langøra nord fram til 2005. Av disse registreringene er en løpebille (Dyschirius angustatus) rødlistet under kategorien nær truet (NT) og en edderkopp (stor elvebreddedderkopp, Arctosa cinerea) er rødlistet under kategorien sterkt truet (EN). Se Kålås et al. (2010) for mer informasjon fra rødlisten. Stor elvebreddedderkopp har sine eneste kjente norske forekomster langs de store vassdragene i Midt-Norge. Det har nylig blitt utarbeidet en handlingsplan 4
om stor elvebreddedderkopp (Öberg, In press), som nå er under oppfølging. I oppfølgingen av handlingsplanen har Öberg utført kartlegging av denne arten i Trøndelag-fylkene, og har da erfart at populasjonen på Langøra nord hører til de større, om ikke til og med den største, av populasjonene av stor elvebreddedderkopp i disse fylkene og dermed i Norge. Selv om det ikke finnes undersøkelser om invertebrater på Langøra sør, finnes det verdivurderinger og beskrivelser om biologisk mangfold i området. I Naturbasen er både Langøra sør og nord beskrevet med verdien «Viktig» (http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/). I denne verdi inngår kriteriene at området er en artsrik lokalitet, at det er en sjelden naturtype i kommunen og/eller at området har en viktig økologisk funksjon. Grunnen til verdisettingen i Naturbasen er undersøkelsene av Sorte (1996) og Rønning & Bratli (2004). Disse undersøkelser rapporterer ikke om noen funn av rødlistearter på verken Langøra nord eller sør, men Sorte (1996) skriver at dersom det skulle finnes noen rødlistearter her ville verdien bli satt til «Svært viktig», hvilket da er en korrekt verdisetting av Langøra nord i dag. En ytterligere undersøkelse fra 2004 (Forsvarsbygg, 2004) deler inn Langøra nord i to deler og Langøra sør i to deler. Den nordvestre delen av Langøra nord, der den store populasjonen av stor elvebreddedderkopp finnes, får i denne rapporten verdien «Svært viktig». I samme rapport får den nordøstre delen av Langøra nord og den nordøstre delen av Langøra sør verdien «Viktig», og den søndre delen av Langøra sør den lavere verdien «Lokalt viktig». Feltarbeidet på høsten 2012 viste på at det finnes løvskog dominert av gråor på Langøra sør. Det finnes innslag av gran flere steder, samt en fremmed furuart (trolig montereyfuru) midt inne på halvøya. I gråorskogen finnes det også innslag og partier av selje, osp, bjørk og hegg. Flere steder med forsumpet skogbunn med liggende døde stammer finnes, særlig i den sørøstlige og østlige delen (utenfor gjerdet). Fra Forsvarets tidligere aktiviteter i området forekommer det en del kunstige hauger/høydedrag, og en del forsenkinger der det trolig er sumpmark i perioder med høyt grunnvann. Noen store seljer og gammel, død gråor med løs bark ble funnet. Det ble også funnet forekomst av soppen knuskkjuke (Fomes fomentarius) på bjørk og seljekjuke (Phellinus conchatus) på selje. Disse habitatene kan være viktige for noen insektarter. Mange insektarter er knyttet til død ved, noe som det ser ut å kunne bli en del av fremover grunnet skogens alder. Det fantes veldig lite sandstrand igjen på Langøra sør (Figur 3), og det er egentlig i den naturtypen vi hadde sett for oss at det kunne forekomme rødlistede arter av insekter og edderkopper. Det finnes et stort bestand av tindved (Hippophae rhamnoides) i det nordøstre hjørnet av Langøra sør (Figur 4). Langøra sør er mot sjøen enten steinsatt (vegfylling mot utsiden) eller har en bratt torvkant og skog helt ut mot vannkanten (innsiden), og har ingen arealer med typisk strandeng slik som strandområdet rundt trafikkmaskina ved Sandfærhus, 3-400 m mot sørøst. På innsiden av Langøra sør, nær vegen på sørsiden av flystripa finnes et par mindre arealer med strandsumpvegetasjon, av bl.a. høye gress-arter, mjødurt, åkertistel, sløke, inklusive fremmedartene lupin og rynkerose. Figur 3. Området med sandstrand som finnes igjen på Langøra sør. (Foto: Oddvar Hanssen) 5
Figur 4. Bestand av tindved på Langøra sør. (Foto til høyre: Sandra Öberg) Ved nærmere undersøkelse av noen seljekjuker fant vi 4 eksemplar av Europas minste bille, Baranowskiella ehnstromi (Figur 5), som er første funn i Nord-Trøndelag. Denne billen er ikke rødlistet, men er siden den ble beskrevet som ny art for vitenskapen (Sörensson, 1997), nå kun kjent fra åtte lokaliteter i Norge. På grunn av dens størrelse og kryptiske levevis antas det at den er kraftig oversett (Andersen et al. 2003). Figur 5. Europas minste bille Baranowskiella ehnstromi, ca. 0,45 mm lang, ble funnet i en seljekjuke på Langøra sør. (Foto: Oddvar Hanssen) Ved gjennomgang av rødlisten (Kålås et al., 2010), begrenset til Trøndelagsfylkene og de aktuelle habitatene, ble disse artene funnet som relevante å søke etter: - Sommerfuglen Gelechia hippophaella (EN), knyttet til tindved. - Rødbrun tindvedsuger Cacopsylla zetterstedti (NT), knyttet til tindved. - Sommerfuglen gulkrageglassvinge Sesia bembeciformis (EN), knyttet til veden av selje (spesielt grove seljer som vokser på fuktige steder). - Billen Quedius pseudolimbatus (NT), knyttet til flommarksskog. 6
- Billen Atheta autumnalis (NT), knyttet til flommarksskog. - Billen Trechus rivularis (NT), knyttet til skyggefull sumpskog med gråor og bjørk. - Vepsen Cimbex connatus (NT), knyttet til sumpskog med or. - Billen Orchesia fasciata (NT), knyttet til soppinfisert ved. - Spretthalen Anurida denisi (VU), knyttet til fjæresoner under stein og oppskyll. - Billen huldresmeller Diacanthous undulatus (NT), knyttet til tykk bark på liggende stammer av gråor, osp, bjørk, gran, furu. - Tovingen Urytalpa trivittata (VU), knyttet til eldre kontinuitetsskog med mye død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Ingen edderkoppart fra rødlisten var aktuell å ta opp i denne rapporten. Det skal nevnes også her at stor elvebreddedderkopp (Arctosa cinerea) finnes i stort antall på Langøra nord, men da sandmarkene er veldig begrenset på Langøra sør er den trolig ikke aktuell å finne igjen der. Under feltarbeidet den 1. juli ble det gjort undersøkelser i habitater der relevante rødlistearter kunne forekomme. Inventeringen ble derfor konsentrert til tindvedbestanden, døde trær og til strø i sumpskog. Det ble funnet én, muligens to, rødlistede arter av insekter på Langøra sør, begge knyttet til tindved. Rødbrun tindvedsuger (Cacopsylla zetterstedti) ble funnet i stort antall i tindvedbestanden. Dessuten ble spor fra sommerfuglelarver funnet på bladene i tindveden (Figur 6). Det er sannsynlig at dette er spinn fra sommerfuglen Gelechia hippophaella. Arten kan imidlertid ikke bestemmes bare ut fra spinnet, og det finnes også polyfage viklere som kan lage tilsvarende spinn. For å være sikker hadde det vært nødvendig å klekke larvene, men disse hadde allerede forlatt tindveden for å forpuppe seg ved tidspunktet for undersøkelsen. Figur 6. Spinn fra sommerfugl funnet på bladene i tindvedbestanden på Langøra sør. (Foto: Sandra Öberg) 7
4 Diskusjon og konklusjon Gjennomgangen av rødlisten viser en del arter som teoretisk sett kan ha forekomster på Langøra sør. Sannsynligheten for at noen av dem reelt eksisterer her avhenger av om arten forekommer eller har hatt forekomster i nærliggende områder, slik at de har kunnet spre seg til Langøra sør etter hvert som habitatene oppsto her. Arealer med sandstrand og tørreng er pr. i dag fraværende på Langøra sør. Tindvedbestander og arealer med strandsump har alltid eksistert i og rundt Stjørdalselvas utløp (kantsoner), men i dag er det lite tindved igjen ved utløpet av Stjørdalselva. Eldre gråorskog har hatt en mer ustabil forhistorie på grunn av omfattende omdisponering av arealer i nedre deler av Stjørdalen. For naturtyper som er til stede kan forekomst av enkelte rødlistede invertebratarter sannsynliggjøres, men usikkerheten vil variere etter hvor godt de aktuelle naturtypene er undersøkt i omkringliggende arealer. Ved høy usikkerhet bør nærmere undersøkelser utføres, hvilket ikke er inkludert i rammen for dette prosjekt. Følgende vurderinger legges til grunn for Langøra sør: Sandstrand: På Langøra nord finnes som beskrevet funn av rødslistearter på sandmark, deriblant en stor populasjon av stor elvebreddedderkopp som er kategorisert som sterkt truet på rødlisten, men siden naturtypen nå må regnes som fraværende på Langøra sør, kan man med sikkerhet si at disse artene er fraværende her. Den siste sandstranden her ble gjenfylt høsten 2012 (jfr. Figur 3). Strandeng/strandsump og tindvedkratt: På innsiden av Langøra sør ligger et par små arealer med strandsumpvegetasjon. På grunn av høy vegetasjon av trivielle plantearter og fremmedartene lupin og rynkerose vurderes dette området å ha lavt potensiale for rødlistede invertebratarter. I det samme området ligger et tindvedkratt (jfr. Figur 4), hvor sannsynligheten for forekomst av to rødlistearter er stor. I hvert fall én av disse ble funnet ved supplerende feltarbeid, nemlig rødbrun tindvedsuger. Gråorskog: Mesteparten av arealet her består av løvskog, med gråor som dominerende treslag. Det finnes innslag av flere ulike trearter, og det finnes forsumpet skogbunn med liggende døde stammer og også andre partier med død ved. Dette gir til sammen et godt utvalg av mikrohabitater, og dermed trolig også et godt mangfold av vedlevende invertebrater. Hvorvidt området har rødlistede arter knyttet til denne naturtypen er usikkert. Kunnskapen om invertebrater i denne naturtypen er dårlig for hele Stjørdalsregionen, så for å oppnå tilstrekkelig kunnskapsstatus her må det gjennomføres en inventering med ulike insektfeller, kombinert med manuell fangst, i svermeperioden til artene, som i hovedsak er vår og sommer. Vi hadde i utgangspunkt sett for oss at et større område med sandstrand hadde gitt en stor grunn til å bevare slike deler av området på Langøra sør, ettersom det er på sandstrender vi kunne forventet oss forekomst av en del rødlistede arter av insekter og edderkopper. Selv om Langøra nord ikke inngår i dette oppdraget om konsekvensutredning for insekter og edderkopper ved utbygging av Langøra sør, er det nødvendig å se på Langøra i sin helhet, spesielt som det foregår planer for hele Langøra (Forslag til Planprogram, 2012). En samlet anbefaling vil derfor her bestå av Forsvarsbygg sine verdisettinger i sin rapport, undersøkelser fra Langøra nord, samt våres besøk med påfølgende utredningsarbeid og supplerende feltarbeid om Langøra sør. Anbefalingen består i at Langøra nord, spesielt den nordvestre delen som ble kategorisert som «Svært viktig» i Forsvarsbygg sin rapport og som innehar en stor populasjon av stor elvebreddedderkopp, blir minst mulig forstyrret av ferdsel og inngrep. På Langøra sør synes det mest riktig å prioritere området på den nordøstre delen. Denne delen av Langøra sør ble kategorisert som «Viktig» i Forsvarsbygg sin rapport og der vokser det en stor bestand av tindved, der det finnes forekomster av én eller muligens to rødlistearter. En av disse er kategorisert som sterkt truet (sommerfuglen Gelechia hippophaella) og den andre, som ble funnet ved feltarbeid (rødbrun tindvedsuger, Cacopsylla zetterstedti), er i Norge kun kjent fra Nord-Trøndelag fylke (Ossiannilsson, 1992). En mulighet skulle også være å flytte tindvedbestanden til annet område, for eksempel til den sørøstre delen av Langøra sør. Det er viktig å bevare mest mulig naturlig vegetasjon langs elveløpet, og en 8
eventuell flytting av tindvedbestanden må også ses i sammenheng med at det bør finnes grønne lommer langs elveløpet. Oppsummert er våre anbefalinger å: Bevare og beskytte Langøra nord. Her er det allerede kartfestet rødlistarter, og det finnes en stor bestand av en sterkt truet edderkoppart. Prioritere bevaring av den nordøstre delen av Langøra sør ved utbygging. Her finnes det en tindvedbestand som er betydningsfull for rødlistearter, hvorav i hvert fall én er blitt konstatert. Denne del av Langøra sør er også sett på som viktig for biologisk mangfold i andre undersøkelser. 5 Litteratur Andersen, J., Hanssen, O. & Ødegaard, F. 2003. Baranowskiella ehnstromi Sörensson, 1997 (Coleoptera, Ptiliidae), the smallest known beetle in Europe, recorded in Norway. - Norw. J. Entomol., 50 (2), 139-141. Forslag til Planprogram. 2012. Planprosess og utredning for kommunedelplan Langøra med vannmiljø. Stjørdal kommune, Saksnr. 2011/3388. Forsvarsbygg. 2004. Biologisk mangfold på Værnes garnison, Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. BM-rapport nr 72-2004. Fremstad, E., Hanssen, O. & Aagaard, K. 2005. Botanikk og invertebrater på Langøra nord, Stjørdal. NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat 2005-7: 1-16. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjeldseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Ossiannilsson, F. 1992. The Psylloidea (Homoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Ent. Scand. 26: 347 pp. Rønning, G. & Bratli, H. 2004. Biologisk mangfold i Stjørdal kommune. NIJOS rapport 9/04. Sorte, L. 1996. Nøkkelbiotoper i Stjørdal kommune. Bevaring av biologisk mangfold gjennom kommunal arealdisponering. Hovedoppgave. Institutt biologi og naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole, Ås. Sörensson, M. 1997. Morphological and taxonomical novelties in the world s smallest beetles, and the first Old World record of Nanosellini (Coleoptera: Ptiliidae). - Systematic Entomology (1997) 22, 257 283. Öberg, S. In press. Faglig grunnlag for handlingsplan for stor elvebreddedderkopp (Arctosa cinerea). - NINA Rapport. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim. 9