Helhetlig boligsosial planlegging og strategisk boligplanlegging av differensiert boligmasse

1 Rapport på prosjekt Helhetlig boligsosial planlegging og strategisk boligplanlegging av differensiert boligmasse Boligkontoret i Verdal kommune 2013-2014

2 Innhold 2.0 Innledning... 3 2.2 Historikk/oppbygging... 4 2.3 Organisering av prosjektet... 5 2.4 Forarbeidet... 5 2.5 Formålet... 6 2.6 Målsettingen... 6 3.0 Hoveddel... 6 3.1 Utvikle klarere rutiner og kriterier for tildeling av kommunal utleiebolig i Verdal kommune... 6 3.2 Økt samarbeid med NAV som har ansvaret for akutt bostedsløshet og med Verdal boligselskap som er bolig forsyner... 7 3.3 Samhandling underveis i saksbehandlingen knyttet opp mot den enkelte innbyggers mulighet til bruk av Husbankens virkemidler... 9 3.4 Implementering av konsekvensene av saksbehandlers vedtak/avslag på kommunal bolig... 10 3.5 Forebygge at innbyggere får en lang kommunal boligkarriere.... 11 3.6 Oppfølging av boevne.... 12 3.7 Oppfølging av innbyggere i forbindelse med husleiebetalinger... 13 4.0 Avslutning... 13

3 2.0 Innledning Boligsosial planlegging og strategisk boligplanlegging av differensiert boligmasse kan forstås som strategisk og planmessig boligsosialt arbeid, som integreres i kommunens øvrige planlegging etter plan- og bygningsloven. 2.1 Oppsummering Det ble i starten på prosjektet brukt mye tid på innhenting av opplysninger, forslag på søknadskjemaer og mye søk på internett. Det er utarbeidet rutiner for samhandlingen mellom Nav Verdal og Boligkontoret i Verdal kommune. Under prosjektperioden har vi fått til mange gode bosettinger og vi har fått samarbeidet til å fungere godt. Det har resultert i at flere som er akuttbosatt har kommet til Boligkontoret og fått søkt på kommunal utleiebolig. Dette korter ned på akuttbosettingstiden til hver enkelt. Samhandlingsrutiner mellom Verdal kommune og Verdal boligselskap A/S er skrevet ned i et utkast på en grensesnitts avtale. Vi har hatt et godt samarbeid med bolig forsyner. Alle som får kommunal utleiebolig får et månedsbesøk der de kan ta opp ting de lurer på evt. feil eller mangler ved boligen. Det er flere som da vil bli kartlagt at de trenger litt bistand i hjemmet. Avdekkes det noe behov vi ikke gir tjenester på i Boligkontoret, bistår vi søker med å søke på rett type tjeneste. Har en person fast inntekt, faste ytelser og/eller formue så er hovedregel at de ikke skal få kommunal utleiebolig. Da får vedkommende et veiledningsmøte her på kontoret der mulighetene med Husbankens virkemidler blir formidlet. I det veiledningsmøte blir det satt opp et budsjett gjennom Husbankens referansebudsjett. Det er etablert en arena mellom Boligkontoret og VBS der det gjennomføres møter en gang per måned. I disse møtene blir vedtakene på rett til kommunal utleiebolig gått igjennom. Det blir sett på muligheten til å innfri vedtakene som er gitt, hvilke leiligheter som trengs fremover (1.roms, 2-roms, 3-roms, hus, sentrumsnært eller litt utenom sentrum) og hvilken eksisterende boligmasse vi eventuelt kan selge/kvitte oss med. Boområdekartene visualiserer hvem som bor der og hvilke utfordringer de forskjellige leietakerne og boområdene har. Dette hjelper oss i bosettingen av nye leietakere slik at vi får satt sammen leietakere til det beste for alle innbyggere i Verdal kommune. Når det har gått ca. 1,5 år vil oppfølger kontakte leieboer for å starte arbeidet med en boligkarriereplan. Oppfølging av boevne innebærer at de skal se at vedkommende tar vare på kommunal boligmasse. Boligkontoret gikk grundig igjennom alle boligene i Årsrapport 2013. Da var oppfølger innom alle boligene vi har og fikk se på standard og bomiljø. Hvis det er tendens til dårlig betalingsevne vil det bli satt vilkår om trekk i ytelser gitt av NAV for å sikre leieforholdet. Hvis det finnes restanse på husleie vil oppfølger være behjelpelig med å lage nedbetalingsplaner med fordringshaverne, dette er som oftest kommunen.

4 2.2 Historikk/oppbygging Verdal kommune hadde en egen Bo oppfølgingstjeneste som kom inn i ordinær drift etter «Prosjekt Bostedsløse». Bo oppfølgingstjenesten jobbet inn i bolig med beboer, der fokus var å beholde boligen og øke livskvaliteten med å sikre husleie, løpende utgifter og øke boevnen. Da Boligkontoret ble åpnet 19.april 2013 ble vi omorganisert fra Ressurssenter Helse, Omsorg og Velferd til Ressurssenter Omsorg og Velferd. Boligkontoret valgte å organisere seg i 3 team: saksbehandlingsteam oppfølgingsteam utviklingsteam Saksbehandlingsteam har som hovedoppgave å saksbehandle alle søknader som kommer inn til kontoret. Det er både retten til kommunal utleiebolig etter fastsatte kriterier og vedtak på oppfølging i bolig. Oppfølgingsteamet driver i hovedsak med veiledning på sikring av husleie og budsjett, boevne og boligkarriereplan. Utviklingsteamet driver evaluering av problemer og tiltak som blir satt tatt i bruk i Boligkontoret, forsøker å drive helhetlig boligsosial planlegging og få til en strategisk boligplanlegging av differensiert boligmasse. Vi er 5 voksne ansatte i kontoret med en sammensatt kompetanse som gjør at kontoret har en bred erfaring og kunnskap på mange felt. I kontoret finnes spesialpedagogikk, spesialsykepleie, veiledning, politi, helsefag, jus og Boligsosial utdannelse. Verdal har 3 boligaktører i kommunen: NAV Inntakskontoret Boligkontoret Nav bosetter flyktninger og har ansvar for akuttbosettingen gjennom Lov om helse og omsorgstjenester. Inntakskontoret tildeler omsorgsboliger etter Helse og omsorgstjenesteloven. Boligkontoret tildeler kommunale utleieboliger etter fastsatte kriterier politisk vedtatt av Verdal kommune og Helse og omsorgstjenestelovens 3-7.

5 2.3 Organisering av prosjektet Oppdragsgiver Verdal kommune Prosjektansvarlig Rådmann v/kommunalsjef velferd Kristin Bratseth Styringsgruppen Turid Krizak Per Tore Sandsaunet Gunn Volden Rudolf Holmvik Ola Sagbakken Prosjektleder Lisa Innbryn Arbeidsgruppe Janne Stenbakk Grande Grethe Bremseth Joar Aksnes Laila Halvorsen Ny leder IBBL 2.4 Forarbeidet Før søknad om penger til prosjektet ble sendt inn til Husbanken ble det gjort mye undersøkelser på hva andre kommuner har gjort. Ut fra andre kommuners erfaringer ble det laget kriterier for kommunal utleiebolig som passet inn i Verdal kommune. Dette ble sendt ut på høring til de politiske partiene og vedtatt i kommunestyret 12.juni 2012. Det ble også utarbeidet en grensesnitts avtale mellom Verdal Boligselskap A/S (VBS) og Verdal kommune. Den omfatter retningslinjene og samarbeidsforholdet mellom VBS og Verdal kommune.

6 2.5 Formålet Formålet med prosjektet var å utvikle en metode for boligsosial saksbehandling i Verdal kommune og bakgrunnen var et ønske om å sikre rettssikkerheten til innbyggerne i kommunen når det gjaldt behovet for kommunal bolig. 2.6 Målsettingen Målsettingene med prosjektet var å videreutvikle kommunens boligsosiale arbeid på følgende områder: 1. Utvikle klarere rutiner og kriterier for tildeling av kommunal utleiebolig i Verdal kommune 2. Økt samarbeid med NAV som har ansvar for akutt bostedsløshet og med Verdal boligselskap som er bolig forsyner 3. Samhandling underveis i saksbehandlingen knyttet opp mot den enkelte innbyggers mulighet til bruk av Husbankens virkemidler 4. Implementering av konsekvensene av saksbehandlers vedtak/avslag på kommunal bolig 5. Forebygge at innbyggere får en lang kommunal boligkarriere 6. Oppfølging av bo evne 7. Oppfølging av innbyggere i forbindelse med husleiebetaling 3.0 Hoveddel I hoveddel av rapporten vil det bli gått gjennom 7 punkt og skissere hvordan prosjektet har jobbet. 3.1 Utvikle klarere rutiner og kriterier for tildeling av kommunal utleiebolig i Verdal kommune. Da prosjektet startet i januar 2013 ble det igangsatt en prosess på å hente inn opplysninger fra andre kommuner som ga vedtak på kommunal utleieboliger. Det ble brukt mye tid på innhenting av opplysninger, forslag på søknadskjemaer og mye søk på internett. Det ble laget en brosjyre på det nye boligkontoret som var planlagt åpning 19.april 2013. I brosjyren ble det

7 satt inn hovedvilkår for tildeling av kommunal bolig, boligkontorets hovedmål, metoder vi jobber etter og en orientering på hvordan vi er organisert(vedlegg 1). Det ble laget et søknadskjema som skal benyttes til søknad på kommunal utleiebolig, fornying av boligsøknad, fornyelse av kontrakt eller bytte av bolig. Dette ble et omfattende skjema, men det er saksopplysninger som brukes i saksutredningen. Med så mye opplysninger med på søknadskjemaet gjør at saksbehandler lettere får oversikt om personen som søker faller inn under kriteriene for å få vedtak på kommunal utleiebolig. Det ble vurdert som meget viktig at et informert samtykke ble med på søknadskjemaet. Slik at saksbehandler kan innhente og utveksle opplysninger som er viktig for behandling av søknaden og for å kontrollere de gitte opplysninger. Dette gjelder offentlige etater. Boligkontoret har lagt seg på en praksis ved innlevering av søknad at det informerte samtykke blir opplest høyt for søker. Det er viktig at søker vet hva han har skrevet under på, slik at han er klar over at vi kontakter samarbeidspartnere for å få belyst alle sider av saken som er viktig med tanke på rett bosetting for vedkommende. Prosjektet har hatt noen utfordringer i forhold til dokumentasjonsplikten på de vedlegg vi krever skal være med søknaden. Det er brukt mye tid på telefon til Skatteetaten for å få bestilt bostedsattest og ligningspapirer til søkere. Det er ofte slik at siste folkeregistrerte adresse ikke stemmer og da har vedkommende et problem med å få tak i papirene. Dette er et av problemene kommuner uten skattekontor kan stå ovenfor når disse dokumentene blir nødvendig dokumentasjon for saksbehandlingsprosessen. 3.2 Økt samarbeid med NAV som har ansvaret for akutt bostedsløshet og med Verdal boligselskap som er bolig forsyner. Det er utarbeidet rutiner for samhandlingen mellom Nav Verdal og Boligkontoret i Verdal kommune (vedlegg 5). Da prosjektet startet ble NAV Verdal representert i arbeidsgruppa med to representanter. Dette har vært en viktig arena for å få samarbeidet til å bli enda tettere. Vi har diskutert konkrete saker og blitt mer bevisst hvordan vi kan samarbeidet til det beste for innbyggeren i Verdal kommune. Når akuttbosetting skjer via NAV Verdal skal det gå en kopi av vedtaket til Boligkontoret. Der ser vi at rutinen glipper litt for ofte og dette hindrer at vi får den hele oversikten på hvem som er akuttbosatt. Dette kan ha betydning for planleggingen av tildeling av boliger, da akuttbosatte via NAV skal prioriteres. Under prosjektperioden har vi fått til mange gode bosettinger og vi har fått samarbeidet til å fungere godt. Det har resultert i at flere som er akuttbosatt har kommet til Boligkontoret og fått søkt på kommunal utleiebolig. Dette korter ned på akuttbosettingstiden til hver enkelt. Samhandlingsrutiner mellom Verdal kommune og Verdal boligselskap A/S er skrevet ned i et utkast på en grensesnitts avtale(vedlegg). Vi jobber etter den, men den er ikke endelig vedtatt.

8 Verdal boligselskap(vbs) er et A/S som er eid av Verdal kommune uten ansatte. VBS kjøper tjenester av blant annet Innherred Boligbyggelag (IBBL). IBBL ble også invitert inn i arbeidsgruppa. Prosjektet ventet på nytilsetting av leder og inviterte den nytilsatte inn i arbeidsgruppa. Det ble en utfordring for prosjektet å få samlet arbeidsgruppa da alle hadde mye på programmet høsten 2014. Gjennomførte et møte med ny leder i IBBL der han fikk en orientering om prosjektet og arbeidet som hadde blitt gjort og plan videre. Vi har hatt et godt samarbeid med bolig forsyner. Det er Innherred boligbyggelag som har ansvar for drift, vedlikehold og kontraktskriving av de 106 kommunale utleieboligene vi har. I tillegg har vi 5 leiligheter i Vektertunet, 5 leiligheter i Kvisla bofellesskap og 4 leiligheter på Rensholm- disse er det teknisk drift i Verdal kommune som drifter og skriver kontrakter på. Samarbeidet om kontraktskriving med IBBL og Teknisk drift har foregått på følgende måte: Boligkontoret får beskjed om at aktuelle leilighet blir ferdigstilt til utleie på en bestemt dato. Da tildeler Boligkontoret ut ifra en helhetsvurdering hvem som passer best inn i den aktuelle leiligheten. Bosettingen blir gjort ut ifra bo historikk, boligområde, oppvekstmiljø, folkehelse, fysiske omgivelser, omsorg for alle og samfunnssikkerhet. Det går et tildelingsbrev ut til en som sitter på et vedtak om rett på kommunal utleiebolig. Det inneholder adresse, størrelse på leilighet, månedspris og hvor stor depositumssum som må stilles til rådighet. Det er NAV Verdal som oftest må stille denne garantien, beboer må selv søke NAV om garanti. Det har vært noen utfordringer med dette, da NAV ikke ville stille garanti før beboer kan legge frem leiekontrakt. VBS ville ikke skrive leiekontrakt før brev om garanti på depositum kunne forevises. Boligkontoret har foreslått en felles garanti for alle utleieboligene der gjeldsbevis blir underskrevet i lag med leiekontrakten. Det er ordnet en politisk sak på dette og venter nå på politisk behandling av den. Det ser vi kan lette arbeidsmengden for flere da alle som får kommunal utleiebolig i dag er vanskeligstilte. De har i hovedsak ikke noen mulighet til å stille depositum selv. Dette vil unngå situasjoner der det viser seg at garantien har gått ut på dato, feil adresse på garanti, feil garantisum da husleien er endret, at det er glemt å signere gjeldsbevis og lignende. Den dagen det blir kontraktskriving kommer personen som skal bli bosatt til Boligkontoret der en representant vil være med til IBBL. Der blir kontrakten gått igjennom med beboer og leiekontrakt signert og nøkler utlevert. Det ble utarbeidet en sjekkliste som blir gått igjennom sammen med beboer i den nye leiligheten (vedlegg 6). Dette er en kvalitetssjekk som skal være til hjelp for alle parter slik at leiligheten er klar for utleie i forhold til renhold, evt. mangler blir opprettet før leietaker begynner å bo i leiligheten. Det blir lest av strømmåler og sendt inn til IBBL, da det er de som ordner med nytt abonnement. Boligkontoret ordner bostøttesøknad til alle som får kommunal utleiebolig og vi ordner med adresseendring til Skatteetaten. Vi bistår beboer med postadresseendring og evt. søknad på etableringsstønad fra NAV.

9 Alle får en boligmappe der det ligger forskjellig informasjon om søppelhåndtering, innboforsikring etc.(vedlegg 7 og vedlegg 8). Ca.1 måned etter innflytting vil en oppfølger få ansvaret for et hjemmebesøk. Alle som får kommunal utleiebolig får et månedsbesøk der de kan ta opp ting de lurer på evt. feil eller mangler ved boligen. Det er flere som da vil bli kartlagt at de trenger litt bistand i hjemmet. Da er det utarbeidet et kartleggingsskjema (vedlegg 9)som oppfølger bruker til å finne rett type hjelp som skal settes inn i hjemmet. Når dette er gjort vil oppfølger komme tilbake til kontoret og ta opp saken i Oppfølgingsteamet. Der blir det diskutert og en søknad om oppfølging vil bli ordnet. Dette vil saksbehandlingsteamet utrede og et vedtak/avslag på oppfølging vil bli skrevet. Vedtak gis etter Lov om helse og omsorgstjenester. Avdekkes det noe behov vi ikke gir tjenester på i Boligkontoret, bistår vi søker med å søke på rett type tjeneste. Etter et vedtak blir en samarbeidsavtale skrevet i team her på kontoret og den vil bli tatt med hjem til beboer. Denne samarbeidsavtalen har mål og tiltak som samsvarer med vedtaket. Det er skrevet hvem som har ansvaret for at tiltakene blir igangsatt og gjennomført. Denne avtalen skrives under av beboer og oppfølger (vedlegg 10). Evalueringsdato blir påført og et evalueringsskjema skal benyttes(vedlegg 11). Ny samarbeidsavtale skrives eller avslutning på oppdraget (vedlegg 12). 3.3 Samhandling underveis i saksbehandlingen knyttet opp mot den enkelte innbyggers mulighet til bruk av Husbankens virkemidler. Når det kommer noen hit til kontoret som vil søke på kommunal utleiebolig, så vil de få et møte med noen i kontoret som vil ta opp personalia og spørre litt rundt personens situasjon (vedlegg 4). Dette er en liten kartlegging for å se om det er andre muligheten enn kommunal utleiebolig. Verdal kommune har etablert tjenesten kommunal utleiebolig, og har vedtatt egne kriterier for tildeling av kommunal utleiebolig. Denne tjenesten er ikke lovpålagt, det vil si at ingen har rettskrav på kommunal utleiebolig. Hvis det er noen mulighet til å finne noe på det private eie/leiemarkedet så prøver vi dette først. Avdekkes det noe behov vi ikke gir tjenester på i Boligkontoret, bistår vi søker med å søke på rett type tjeneste. Kontoret går aldri god for dem, men er et bindeledd mellom boligutleier og boligsøker. Har en person fast inntekt, faste ytelser og/eller formue så er hovedregel at de ikke skal få kommunal utleiebolig. Da får vedkommende et veiledningsmøte her på kontoret der mulighetene med Husbankens virkemidler blir formidlet. I det veiledningsmøte blir det satt opp et budsjett gjennom Husbankens referansebudsjett. Da ser en ganske snart om det er et eie potensiale for denne personen/husstanden. Det blir sjekket opp historikk på betaling av tidligere husleie, evt. restanser på husleie og gjeld til norske fordringshavere. De kan selv ta kontakt med servicekontoret og ordne med avtale om søknad på startlån. Boligkontoret bistår gjerne etter en vurdering i denne prosessen, men vi blir ikke med beboere til ansvarlig for Husbankens virkemidler som ikke er vurdert som potensielle låntakere.

10 Etter at Verdal kommune ble med i Programkommunearbeidet til Husbanken har kommunen definert at vi skal prioritere å få ut leietakere fra kommunale utleieboliger. Det er mange som har faste økonomiske ytelser som kan klare å betjene lån. Boligkontoret ser nytten av felles treffpunkt der teambasert sakvurderinger vil bli gjennomført på startlånssøknadene. Dette er med på å sikre rettsikkerheten til hver enkelt innbygger, og sikrer at virkemidlene blir gitt til de mest vanskeligstilte. Oppfølging i etterkant av startlånstildelingen er svært viktig. Jo tettere oppfølging av den enkelte i målgruppen, jo bedre resultater og færre eventuelle mislighold viser undersøkelser fra kommuner vi har vært i kontakt med. For Verdal kommunes vedkommende er oppfølgere ved Boligkontoret ute hos innbyggerne og hjelper til med økonomisk rådgivning, legger budsjett og lager avtalegiro på faste trekk. Denne oppfølgingen er avgjørende av gitte startlån til vanskeligstilte. For startlånsmottakere som allerede har ytelser fra kommunen, kan det å eie bolig gi kommunen betydelige besparelser på sikt. Prosjektet har avdekket at mer offensiv bruk av Startlån kan bidra til at gjennomsnittlig botid i kommunal boliger reduseres, ventelister blir kortere, og det blir mer effektiv utnyttelse av de boligene kommunen har. Det å eie gjør at en god del mennesker får en tryggere hverdag og dermed et bedre liv. Det bidrar også positivt på andre livsarenaer, og på sikt kan startlån bidra til å redusere etterspørselen etter andre ytelser og tjenester fra kommunen. De mest vanskeligstilte i denne målgruppen oppgis å trenge mer tid og oppfølging enn andre. Markedsføring internt i kommunen om ordningen er hensiktsmessig. Det at ansatte som har kontakt med målgruppen har kompetanse om startlånsordningen og kan informere sine brukere vil være en fordel og vil gagne hele kommunen. Om de kan fange opp mulige søkere, kan kanskje andre ytelser reduseres, og dette vil igjen gi besparelser for kommunen. Vi har en vei å gå i startlånsbruken i kommunen, så vi har valgt dette som et av satsningsområdene i Programkommunearbeidet(2014-2016). 3.4 Implementering av konsekvensene av saksbehandlers vedtak/avslag på kommunal bolig. Når saksbehandler har vurdert søknaden så vil vedkommende søker få et vedtak eller et avslag på kommunal utleiebolig. Ved et vedtak vil vedkommende få et tildelingsbrev når det er fremskaffet en leilighet. Da vil det bli ordnet med timeavtale hos bolig forsyner VBS for kontraktskriving og nøkkelutlevering. Se punkt 2. Ved avslag vil Boligkontoret tilby råd og veiledning på det private eie/leiemarkedet. Vi kan være behjelpelig med å kontakte private utleiere. Hvis vi ser at det er søkere som kan klare å betjene lån vil prosessen med å motivere til eie markedet starte. Det har vært mange som har sett på seg selv som kommunal leietaker, men som etter råd og veiledning har fått et annet syn på seg selv og sin situasjon. Det er flere av disse som nå sitter i sin egen eid bolig med hjelp av Husbankens virkemidler. Vi bruker mye tid på de som får avslag.

11 De som går over til eie markedet med hjelp av Husbankens virkemidler får hjelp til overgangen er sikret. Da er alt som kan være lagt på avtalegiro gjort og det er veiledet slik at regningskonto er opprettet. De har fast overføring til brukskonto ukentlig, hver 14.dag eller hver måned. Dette sikrer overforbruk og hjelper de til å holde forbruket nede. De som ikke kan få tilbud om Husbankens virkemidler vil få hjelp om de ønsker det til å få tak i leid bolig. Det er etablert en arena mellom Boligkontoret og VBS der det gjennomføres møter en gang per måned. I disse møtene blir vedtakene på rett til kommunal utleiebolig gått igjennom. Det blir sett på muligheten til å innfri vedtakene som er gitt, hvilke leiligheter som trengs fremover (1.roms, 2-roms, 3-roms, hus, sentrumsnært eller litt utenom sentrum) og hvilken eksisterende boligmasse vi eventuelt kan selge/kvitte oss med. Under prosjektperioden har det blitt avdekket flere behov. Vi ser at vi trenger flere små boenheter, da veldig mange av søkerne er enslige. Det er også avdekket et behov for et hardbrukshus med bemanning. Det er vanskelig å få bosatt aktiv rusmisbrukere som ikke er villig til behandling inn i etablerte bomiljø med små barn, eldre og funksjonshemmede. Det er også eiermøte i mai og desember hvert år, der styret i VBS møter NAV og Boligkontoret for gjensidig utveksling av informasjon og utfordringer mellom seg. VBS får informasjon som brukes til videre planlegging av differensiert boligmasse. De kan få tips om hva som eventuelt må bygges nytt, hva som kan selges og hva som må renoveres. 3.5 Forebygge at innbyggere får en lang kommunal boligkarriere. Da Boligkontoret åpnet 19.april startet en grundig gjennomgang av alle kommunale utleieboliger som ligger i kontorets portefølje. Det er oppfølgerne som har ansvar for alle i utleieboligene. Alle skal bli vurdert om de faller under kriteriene for å få vedtak på kommunal utleiebolig i Verdal kommune. Det vil si at det blir krevd en søknad inn til Boligkontoret fra alle. Saksbehandler får en betydelig jobb med alle søknadene, men kontoret ser det som nødvendig. Det er klare kriterier for hvem som skal bo i kommunale utleieboliger i kommunen, og Boligkontoret må være sikre på at de som bor der har et vedtak på dette. Boligkontoret har startet gjennomgangen systematisk og tegner boområdekart som et redskap til å få oversikt over: hvem som bor i de forskjellige boområdene hvem som skal søke på nytt hvem som skal ha forlenget kontrakt hvem som ikke fyller kriteriene for å få bo videre Dette gjør at vi får hjulpet de som ikke har en rett på vedtak på kommunal utleiebolig ut på det private eie/leiemarkedet (se punkt 4). Boområdekartene visualiserer hvem som bor der og

12 hvilke utfordringer de forskjellige leietakerne og boområdene har. Dette hjelper oss i bosettingen av nye leietakere slik at vi får satt sammen leietakere til det beste for alle innbyggere i Verdal kommune. Når de har fått et vedtak på kommunal utleiebolig og fått tildelt bolig blir det skrevet kontrakt for 3 år. De som ikke har fått satt vilkår i vedtaket vil få besøk av Boligkontorets oppfølgere 1 gang per år eller etter behov. Når det har gått ca. 1,5 år vil oppfølger kontakte leieboer for å starte arbeidet med en boligkarriereplan(vedlegg 13). Der evaluerer de sammen med leietaker dagens boforhold, om boligmasse er tatt vare på, husleiebetalinger og husregler. Det som er veldig viktig i denne gjennomgangen er om det har skjedd endringer siden leieforholdet ble inngått. Dette i forhold til økonomi, helse eller familie. Hvis en person ikke var avklart i forhold til arbeidsevne, jobb, gjeldsordning etc. da leieforholdet startet så kan dette i løpet av 1,5 år være avklart. Da er det viktig at oppfølger starter med planlegging av veien videre ut av den kommunale utleieboligen. Det kan være for tidlig å begynne med Husbankens virkemiddel, men en planlagt utflytting til for eksempel leid privat bolig kan være aktuell. Planleggingen ut av kommunal bolig skjer i lag med oppfølger. Ved videre tenkt bruk av Husbankens virkemidler så blir leietaker satt opp på veiledningsmøte på Boligkontoret. Videre som beskrevet i punkt 3. 3.6 Oppfølging av boevne. Oppfølging av boevne i bolig er det oppfølgingsteamet som har ansvaret for. Det kan være stilt som vilkår i vedtaket på kommunal utleiebolig at vedkommende må ta i mot hjelp i hjemmet. Dette kan være basert på bo historikk fra tidligere leieforhold eller at leietaker selv ønsker hjelp til å klare boforholdet. Det er mulig å søke om oppfølging selv også, da vi har utarbeidet et søknadskjema for den type hjelp. Slik oppfølging kan også leietakere i privat eie/leieforhold få (vedlegg 14). Oppfølgerne får et inntrykk av boevnen når de er på enmånedsbesøk som alle leietakere har etter innflytting. Oppfølging av boevne innebærer at de skal se at vedkommende tar vare på kommunal boligmasse. Med det menes at de bærer ut søppel, at det er vanlig bruk av innredning, tar hensyn til husregler, håndterer post, regninger m.m. Det ble laget et skjema som benyttes ved klage på kommunal leietaker(vedlegg 15). Boligkontoret ser at dette er et godt verktøy ved klager på hvordan en leietaker bor. Når en klage blir mottatt på Boligkontoret vil den bli skriftliggjort. Det vil så bli fordelt til den oppfølgeren som har ansvaret for det området. Oppfølger må ta opp klagen med beboer og forslag på løsning settes frem. Det er mulig det må til et møte mellom naboene, dette kan kontoret bistå med. De tiltak som blir gjort blir dokumentert og videresendt til VBS slik at de får oversikt over dette. Boligkontoret ser viktigheten av at klagebehandlingen er satt i system. Det er flere konflikter som har blitt løst med at Boligkontoret har vært med i samtaler mellom beboerne.

13 Erfaring fra Boligkontoret er at stort sett har beboerne grei boevne. Prosjektet ser at det er en fordel at kontoret har organisert oppfølgerne slik at de har egne boområder de har et ekstra ansvar for. Boligkontoret gikk grundig igjennom alle boligene i Årsrapport 2013. Da var oppfølger innom alle boligene vi har og fikk se på standard og bomiljø. Det ble kartlagt 56 unger i de kommunale utleieboligene. Dette er et viktig funn for oppvekstmiljø og at 53 av de barna tilhører samme skolekrets. Viktige funn i forhold til standard på bolig ble også gjort, dette ble videreformidlet til boligeier VBS. Mange boliger har vært utleid til samme leietaker i mange år og dermed har ikke boligene til disse vært inspisert på disse årene. Det ble avdekket flere feil og mangler som er rettet opp i etter at VBS fikk kjennskap om disse. Dette ser prosjektet blir et godt redskap for å holde standarden av utleieboligene på et bra nivå. 3.7 Oppfølging av innbyggere i forbindelse med husleiebetalinger. Når vedtak på kommunal utleiebolig blir saksbehandlet blir det alltid sjekket opp tidligere bo historikk og eventuelle husleierestanser. Hvis det er tendens til dårlig betalingsevne vil det bli satt vilkår om trekk i ytelser gitt av NAV for å sikre leieforholdet. Når oppfølger forklarer hvorfor Boligkontoret vil ha denne praksisen, så er de positive for at husleien blir sikret. Dette gir en trygghet og en forutsigbarhet for de som sliter økonomisk fra før. De som ikke har vilkår i vedtaket vil få god veiledning på hva som er fornuftig i forhold til avtalegirotrekk på husleie. Når botiden passerer en måned er oppfølger på et hjemmebesøk. Da blir det sjekket opp rundt rutiner for betaling av husleie, løpende utgifter evt. avtalegiroinngåelser. Oppfølger gir veiledning på hvordan det er lurt å ordne sin økonomi med regningskonto og brukskonto. Gjerne faste overføringer hver uke til brukskonto, da vil en ha full oversikt over hvor mye en har å bruke. Dette vil også være med på å begrense eventuelle lange perioder uten penger. Hvis det finnes restanse på husleie vil oppfølger være behjelpelig med å lage nedbetalingsplaner med fordringshaverne, dette er som oftest kommunen. 4.0 Avslutning Prosjektet har avdekket at mer offensiv bruk av Startlån kan bidra til at gjennomsnittlig botid i kommunal boliger reduseres, ventelister blir kortere, og det blir mer effektiv utnyttelse av de boligene kommunen har. Det å eie gjør at en god del mennesker får en tryggere hverdag og dermed et bedre liv. Det bidrar også positivt på andre livsarenaer, og på sikt kan startlån bidra til å redusere etterspørselen etter andre ytelser og tjenester fra kommunen. Vi har en vei å gå i startlånsbruken i kommunen, så vi har valgt dette som et av satsningsområdene i Programkommunearbeidet(2014-2016). Erfaring fra Boligkontoret er at stort sett har beboerne grei boevne. Prosjektet ser at det er en fordel at kontoret har organisert oppfølgerne slik at de har egne boområder de har et ekstra

14 ansvar for. Dette øker bevisstheten rundt de aktuelle områdene og oppfølger tar tak i uregelmessige ting raskere. Boligkontoret gikk grundig igjennom alle boligene i Årsrapport 2013. Det ble avdekket 56 unger i våre utleieboliger der 53 av ungene går i samme skolekrets. Dette er et viktig funn for kommunen da det kan gi noen ekstra utfordringer på skolen. Det ble i prosjektperioden avdekket at Verdal kommune trenger en mer differensiert boligmasse. Kommunen mangler flere små enheter da mange er enslige boligsøkere. Det ble avdekket et behov for hardbrukshus med bemanning for en del rusavhengige som ikke er ferdig med rus. Disse er vanskelig å bosette og vi ser at de trenger tett oppfølging og motivering. Hardbrukshuset har blitt med som et eget satsningsområde i Programkommunearbeidet (2014-2016). Verdal kommune har fokus på kommunal leietaker ut av kommunal utleiebolig og flyktninger ut av Introduksjonsbolig. Dette her blitt egne satsningsområder i Programkommunearbeidet (2014-2016) med Husbanken.