TEMANOTAT: FORURENSNING OG VANNMILJØ INKLUDERT FLOM OG GRUNNVANN

Oppdragsgiver: Oppdrag: 613800-01 Kommunedelplan for Nordmarka 2016-2050 Kommunedelplan for No Dato: 16.08.2017 Skrevet av: Kjersti Tau Strand og Renata Aradi Kvalitetskontroll: Even Lind TEMANOTAT: FORURENSNING OG VANNMILJØ INKLUDERT FLOM OG GRUNNVANN INNHOLD Innledning... 2 1.1 Planprogrammet... 2 1.2 Avgrensning og definisjon av tema... 2 1.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer... 2 Utvidelse av masseuttak... 8 Metode og valg av områder...11 3.1 Metode...11 3.2 Valg av områder...13 Alternativ 4...14 4.1 Område N10...15 4.2 Område N11...16 Alternativ 4b...19 5.1 Område N10...20 5.2 Område N1 og N2...20 5.3 Område T1...22 5.4 Område B2...23 Oppsummering...25 6.1 Forurensning og vannmiljø...25 6.2 Avrenning og flom...26

Side 2 av 27 INNLEDNING 1.1 Planprogrammet I planprogrammet er forurensning og vannmiljø og grunnforhold, skredfare og flom fastsatt som utredningstema. 1.1.1 Forurensning og vannmiljø, jf. planprogrammet s. 36 Et rent Ryfylkebasseng er viktig både av hensyn til akvakultur, fiske og biologisk mangfold. Utvidelse av næringsarealene må derfor vurderes nøye i forhold til disse hensynene. I tillegg kan utvidelsene ha negative konsekvenser for gjenværende friluftsområder i nærheten. - Hvilken betydning for vannmiljøet og biologisk mangfold i sjø vil den antatt økte forurensningen fra næringsområdet ha? Hvordan kan ulempene reduseres? - I hvilken grad er det behov for utslippstillatelser av miljøskadelige stoffer for hele planområdet sett under ett? - Hvordan påvirkes friluftsområdene av støy og støv? 1.1.2 Grunnforhold, skredfare og flom Sikker byggegrunn når det gjelder skred, stabil byggegrunn og flom er prioritet nr. 1 i arealplanlegging og må utredes grundig. I tillegg kan grunnvannet påvirkes av store landskapsendringer. - Flom, erosjon og skred utredes i henhold til NVE sin retningslinje «Flaum og skredfare i arealplanar» - Hva blir konsekvensen av at myrområder avsettes til byggeområder? - Store endringer i landskapet utredes med hensyn til endring av nedbørsfelt for de ulike vassdragselementene. - Hvilken betydning for grunnvannet får masseuttak? 1.2 Avgrensning og definisjon av tema Dette notatet omhandler forurensning og vannmiljø, og i tillegg konsekvenser for flom og grunnvann. Grunnforhold og skred er vurdert i et eget temanotat: «Grunnforhold og skred, datert 16.08.2017». 1.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer 1.3.1 Forurensning og vannmiljø Vannforskriften 4: 4 (miljømål for overflatevann) Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII.

Side 3 av 27 På regionalt nivå er det utarbeidet følgende planer: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland (2016 2021) Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016 2021) Tiltaksanalyse Ryfylke (11. mars 2014) Nordvatnet er i tiltaksanalyse Ryfylke og på Vann-nett.no definert til å ha moderat økologisk (Figur 1-1) tilstand og god kjemisk tilstand (Figur 1-2), med noe påvirkning av landbruksavrenning. I følge Vann-net.no er det risiko for at Nordvatnet ikke oppnår miljømål om god økologisk tilstand innen 2021 (Figur 1-3). Figur 1-1: Økologis tilstand av vannressurser

Side 4 av 27 Figur 1-2: Kjemisk tilstand av vannressurser Figur 1-3: Risikovurdering av vannressurser

Side 5 av 27 På Vann-nett.no er Brimsefjorden (fjordområdet som nordre del av planområdet grenser til) definert til å ha god økologisk tilstand (Figur 1-1), med liten grad av påvirkning fra renseanlegg, fiskeoppdrett, industri eller søppelfyllinger. I følge Vann-net.no er det ingen risiko for at miljømål ikke nås innen 2021 (Figur 1-3). Her må det påpekes at sjøen lokalt i og ved planområdet er noe påvirket av utslipp fra lasting av pukk fra masseuttaket, og av utslipp fra tidligere søppelplass via bekken ned til Tøgjevågen, jf. kap. 2. Søndre del av planområdet (fra Marshovet og sørover) grenser mot Hidlefjorden. Hidlefjorden har god økologisk tilstand, men oppnår ikke god kjemisk tilstand (Figur 1-2). I følge Vann-net.no er det fare for at denne resipienten ikke oppnår miljømålet ift god kjemisk tilstand innen 2021 (Figur 1-3). Lokalt legger Strand2050 føringer for vern og bruk av vassdrag og kystområder, jf. tekst henta fra planprogrammet: Strand2050: I Strand forsterker vi kultur- og naturkvalitetene g. vi foredler vassdrag, kystsone og grønne områder nær tettstedene som rekreasjonsområder og som vern mot flom 1.3.2 Flom og grunnvann 1.3.2.1 Flom På nasjonalt nivå er det utarbeidet retningslinjer for flom og skredfare i arealplaner. Disse bygger på krav til sikkerhet mot flom og skred gitt i byggeteknisk forskrift (TEK10). I arealdelen til kommuneplan/kommunedelplan skal område med potensiell fare (aktsomhetsområde) identifiseres. Arealbruken skal vurderes med sikte på å unngå utbygging i aktsomhetsområder. I plankart skal eventuelle aktsomhetsområder markeres som hensynssoner med tilhørende bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak. Figur 1-4 viser aktsomhetsområder i og ved planområdet som er registrert av Norges vassdrags- og energidirektoratet.

Side 6 av 27 Figur 1-4: Aktsomhetskart for flom På regionalt nivå er overvannshåndtering og flom et viktig tema i regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland (2016 2021) med tilhørende tiltaksprogram. Kommuneplanen i Strand har fastsatt hensynssoner langs vassdrag (50 m) for å sikre at hensyn til flom blir ivaretatt ved fortetting og utbygging, jf. 6-2 i bestemmelsene til kommuneplanen (2012 2022). 1.3.2.2 Grunnvann I følge tiltaksanalysen for Ryfylke er det registrert 16 grunnvannsforekomster i Ryfylke vannområde. Ingen av disse ligger i eller nær planområde for kommunedelplan Nordmarka. Eventuelle uttak av grunnvann vil være fra borebrønner i fjell som forsyner enkelt hus / boliger eller gardsbruk. I databasen for grunnvannsborehull (Granada, Norges Geologiske Undersøkelser) er det i planområdet kun registrert en borebrønn på fortet i Nordmarka, i det området som tidligere var brukt av Forsvaret (Figur 1-5).

Side 7 av 27 Figur 1-5: Fjellbrønner

Side 8 av 27 UTVIDELSE AV MASSEUTTAK Reguleringsplan for utvidelse av Nordmarka steinbrudd ble godkjent av Strand kommunestyre 23.09.2015. Masseuttaket, har en egen konsekvensutredning som inngår i: «Reguleringsplan for Nordmarka Steinbrudd. Planbeskrivelse med konsekvensutredning. Plan 1130201409, datert 2015-06-02». Konsekvensene av utvidelsen av masseuttaket vil også berøre planområdet og det er derfor relevant å referere fra planbeskrivelse og konsekvensutredning for denne reguleringsplanen. Planlagt uttak vil påvirke vannmiljø og vannressurser på flere måter: Uttak av masser ned til kote 40 60 kan endre grunnvannsnivå i tilgrensende områder. Dette kan føre til konsekvenser for private brønner nordøst for uttaksområdet, jf. Figur 1-5. Uttak av masser vil endre grensene på nedbørfelt og på den måten påvirke avrenning til vassdraga i området (Figur 2-1, Figur 2-2). Nedbørfelta sør og nord for uttaksområdet får redusert nedbørfelt og tilrenning, mens bekken ned til Tøgjevågen får økt nedbørfelt og tilrenning. Uttaket vil kunne medføre avrenning av sandholdig overflatevann fra uttaksområdet til lokale vassdrag. Planlagt utvidelse av masseuttaket vil endre grensene for nedbørfelt og på den måten påvirke avrenning til nedbørfelt i området. Figurene nedenfor viser nedbørfelt før utvidelse (Figur 2-1) og nedbørfelt etter utvidelse (Figur 2-2) av masseuttaket. Konsekvensen i forhold til areal og avrenning er vist i tabellen nedenfor. Feltnr og navn Felt 1 Tøgjevågen Felt 2 Nordvatnet Felt 3 Naustervika (Alsvik) Middelavrenning 31,5 l/s/km 2 32,6 l/s/km 2 34,8 l/s/km 2 1961 90 (l/s/km 2 ) Areal før (km 2 ) 1,50 km 2 4,27 km 2 2,14 km 2 Avrenning før (l/s) 47,33 l/s 139,34 l/s 74,62 l/s Areal etter (km 2 ) 2,57 km 2 3,64 km 2 1,72 km 2 Avrenning etter (l/s) 97,02 l/s 142,25 l/s 71,77 l/s Endring i areal (km 2 ) 1,06 km 2-0,64 km 2-0,43 km 2 Endring i middelavrenning 49,68 l/s 2,90 l/s -2,85 l/s (l/s) Endring i avrenning (%) 105 % - 2 % -4 % Utvidelse av masseuttaket vil ha stor betydning for nedbørfeltet til bekken som har utløp i Tøgjevågen. Beregnet endring i avrenning gir en økning på 105%.

Side 9 av 27 Figur 2-1: Nedbørfelt før utvidelse Figur 2-2: Nedbørfelt etter utvidelse

Side 10 av 27 I planbeskrivelsen for utvidelse av masseuttaket omtales også vannkvaliteten i bekken som har utløp i Tøgjevågen. Vannkvalitet i bekken som har utløp i Tøgjevågen blir overvåket av Rymi (Ryfylke miljøverk). Gjennom utslippstillatelsen for tidligere søppelplass mellom eksisterende uttaksområde og fylkesvegen, har Rymi pålegg om å overvåke vannkvaliteten. Analyseresultat fra Rymi fra perioden 2011 2013 viser at bekken som renner ned til Tøgjevågen er påvirket av sigevann fra den tidligere søppelplassen bl.a. på følgende parametre: Næringssalter o Tot-N: fra mindre god 1 (II) til meget dårlig (V) Organisk stoff o TOC: fra nokså dårlig (III) til dårlig (IV) Miljøgifter o Jern: fra nokså dårlig (III) til meget dårlig (IV) o Kvikksølv: fra god (I) til meget dårlig (IV) 1 Klassifisering av vannkvalitetstilstand i ferskvann, SFT-veiledning 92:06

Side 11 av 27 METODE OG VALG AV OMRÅDER 3.1 Metode Vurdering av konsekvenser for tema forurensning og vannmiljø, flom og grunnvann er basert på Statens Vegvesen sin håndbok V712, kap. 6 Ikke-prissatte konsekvenser og kap. 6.7 Naturressurser. Kriterier for verdisetting av naturressurser er gitt i tabell 6-18. Spesifikt for overflatevann og grunnvann brukes følgende kriterier: Områder med overflatevann / grunnvann Områder med kystvann Liten verdi Middels verdi Stor verdi -Vannressurser som -Vannressurser med -Vannressurser med har dårlig kvalitet middels til god meget god kvalitet, eller liten kapasitet. kvalitet og kapasitet stor kapasitet og -Vannressurser som til flere husholdninger som det er mangel er egnet til / gårder. på i området. energiformål -Vannressurser som -Vannressurser av er godt egnet til nasjonal interesse til Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett. energiformål. Vannressurser som er meget godt egnet til fiske eller fiskeoppdrett. energiformål. Vannressurser som er nasjonalt viktige for fiske eller fiskeoppdrett. V712 omtaler ikke vassdrag som ressurs i forhold til avrenning og flom. Et vassdrag og en grunnvannsforekomst kan ha liten verdi som vannressurs i forhold til energiformål, men ha stor verdi som utløp, flomveg og eventuelt infiltrasjonsmagasin for overflatevann. I denne planen gjelder det for eksempel for bekkeløpet ned til Tøgjevågen. Verdivurderingen av de aktuelle sjøresipientene (Brimsefjorden og Hidlefjorden) er gjort ut i fra den kunnskapen som foreligger om resipientene, jf. kap. 1.3. Det er etablerte lokaliteter for fiskeoppdrett i begge fjordene. I tillegg er det mye fritidsfiske både i Brimsefjorden og Hidlefjorden. Begge fjordene vurderes derfor å ha middels verdi. Omfang vurderes etter skala vist i figur nedenfor (figur 6-24 i V712). Konsekvensen fremkommer ved å sammenholde verdivurderingen med omfangsvurderingen. Verdi, omfang og konsekvens vurderes for hvert delområde i forhold til følgende tema: - Forurensning og vannmiljø - Avrenning og flom - Grunnvann

Side 12 av 27 Konsekvens fastsettes med utgangspunkt i konsekvensvifta, jf. figur 6-5 i V712, basert på vurdering av verdi og omfang.

Side 13 av 27 3.2 Valg av områder I dette notatet vurderes kun de delområdene i alternativ 4 og 4b som skal reguleres til byggeområder for næring, turistanlegg eller bolig. Områder som allerede er regulert til næring eller bolig i gjeldene kommuneplan eller reguleringsplan vurderes ikke. Det blir heller ikke gjort vurderinger av konsekvenser for forurensning og vannmiljø, avrenning, flom og grunnvann for de områdene som ev. skal reguleres til grøntområder. Følgende områder vurderes i dette notatet: Alternativ 4 o N10 o N11 Alternativ 4b o N10 o N1 og N2 o T1 o B2

Side 14 av 27 ALTERNATIV 4

Side 15 av 27 4.1 Område N10 Utbygging av område N10 vil i første rekke påvirke sjøresipienten Brimsefjorden (Figur 4-1). Utbygging av dette delfeltet vil ikke ha noen betydning i forhold til avrenning og flom eller i forhold til grunnvann. Område N10 vurderes derfor kun i forhold til forurensning og vannmiljø. Figur 4-1: Terreng og avrenning rundt næringsområdet 4.1.1 Forurensning og vannmiljø Verdi-vurdering: Brimsefjorden vurderes å ha middels verdi som vannressurs. Omfang: Forurensning og påvirkning av vannmiljø vil skje både i utbyggings- og driftsfasen. Påvirkningen vil være lokal og ikke gi negativ påvirkning for resipienten samla sett. Omfanget vurderes som intet lite negativt omfang. Konsekvens: Konsekvensen ved utbygging av område N10 i forhold til forurensning og vannmiljø vurderes som ubetydelig til liten negativ konsekvens. Avbøtende tiltak:

Side 16 av 27 Ved utbygging forutsettes det at det gjøres tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter fra uttak og planering av masser. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer. I driftsfasen forutsettes det at bedrifter og virksomheter på området forholder seg til bestemmelser i forurensningsforskriften og ev. lokale retningslinjer for håndtering av avløp, avfall og øvrige utslipp. 4.2 Område N11 Utbygging av område N11 vil påvirke bekken som renner ned til Tøgjevågen, sjøresipienten i Tøgjevågen og videre ut i Brimsefjorden (Figur 4-2). Utbygging av dette delfeltet vil ha betydning for forurensning og vannmiljø, og i tillegg avrenning og flom. Utbygging av N11 vil ikke ha noen betydning i forhold til grunnvann. Figur 4-2: Terreng og avrenning rundt næringsområdet 4.2.1 Forurensning og vannmiljø Verdi-vurdering: Brimsefjorden vurderes å ha middels verdi som vannressurs. Bekken ned til Tøgjevågen vurderes å ha liten verdi som naturressurs på grunn av dårlig vannkvalitet og at den ikke er egnet til energiformål. Vannkvaliteten i bekken kan ha betydning i forhold til friluftsliv og bading i Tøgjevågen. Bekkens betydning i forhold til friluftsliv vurderes ikke i dette temanotatet.

Side 17 av 27 Omfang: Bekken ned til Tøgjevågen er allerede påvirket av utslipp fra tidligere søppelplass og fra masseuttaket, jf. kap. 2. Utbygging av N11 vil gi ytterligere påvirkning av vannkvaliteten i bekken både i utbyggings- og driftsfasen. Omfanget vurderes som middels negativt for vannmiljøet i bekken. For Brimsefjorden vurderes omfang som intet lite negativt omfang. Konsekvens: Konsekvensen ved utbygging av område N11 vurderes i forhold til bekken ned til Tøgjevågen. Ut i fra verdi-vurdering og omfang settes konsekvensen til ubetydelig til liten negativ. Avbøtende tiltak: Ved utbygging forutsettes det at det gjøres tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter fra uttak og planering av masser. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer. For å fange opp finstoff og sedimenter kan det være aktuelt å sette av vegetasjonssoner langs bekkeløpet gjennom område N11. I driftsfasen forutsettes det at bedrifter og virksomheter på området forholder seg til bestemmelser i forurensningsforskriften og ev. lokale retningslinjer for håndtering av avløp, avfall og øvrige utslipp. 4.2.2 Avrenning og flom Utvidelse av masseuttaket vil ha på sikt ha stor betydning for vannføringen i bekkeløpet ned mot Tøgjevågen. Det er et tidsperspektiv på minimum 40 år før endring i nedbørfelt blir som vist i Figur 2-2. I dette planarbeidet må fremtidig situasjon legges til grunn. Figur 4-2 viser plasseringen av bekkeløpet i delområde N11. Verdi-vurdering Bekken ned til Tøgjevågen vurderes å ha liten verdi som naturressurs i forhold til uttak og ev. kraftproduksjon. Som utløp og flomveg fra eksisterende og fremtidig nedbørfelt vurderes bekken å ha stor verdi. Omfang: Omfanget av utbygging av N11 vurderes som middels negativt i forhold til avrenning og flom i bekkeløpet ned mot Tøgjevågen. Konsekvens: Endring i nedbørfelt som følge av utvidelse av masseuttaket vil gi en vesentlig økning i avrenning fra 47.33 l/s pr i dag til 97 l/s. Det betyr at konsekvensen av en utbygging av område N11 i en framtidig situasjon vil bli større enn i dagens situasjon. Konsekvensen vurderes i forhold til framtidig situasjon å være middels stor negativ. Avbøtende tiltak:

Side 18 av 27 I kommunedelplanen må det settes av en hensynssone langs bekkeløpet gjennom område N11 som er dimensjonert for å ivareta framtidig avrennings- og flomsituasjon. Ved utarbeiding av detaljregulering må det gjøres flom- og vannlinjeberegninger for å fastsette byggegrenser og høyder langs bekken.

Side 19 av 27 ALTERNATIV 4B

Side 20 av 27 5.1 Område N10 Tilsvarende vurdering som i alternativ 4, jf. kap. 4.1. 5.2 Område N1 og N2 Avrenning fra hele N1 og største delen av N2 vil gå til sjø via eksisterende næringsområde i Nordmarka. Den sørligste delen av N2 vil ha avrenning mot Nordvatnet (Figur 5-1). Store deler av område N1 og N2 er pr i dag i bruk som depot for lokal entreprenør og er fylt opp med masser fra diverse byggevirksomhet. Utbygging av område N1 og N2 vil føre til utslipp til sjø (Brimsefjorden) og vassdrag (Nordvatnet), og i tillegg ha betydning for avrenning til Nordvatnet. Disse to områdene vurderes derfor i forhold til forurensning og vannmiljø og i forhold til avrenning og flom. Utbygging av N1 og N2 har ingen betydning i forhold til grunnvann. Figur 5-1: Terreng og avrenning rundt næringsområdet 5.2.1 Forurensning og vannmiljø Verdi-vurdering: Brimesfjorden vurderes å ha middels verdi som vannressurs. Nordvatnet vurderes å ha middels verdi som naturressurs fordi resipienten har middels til god vannkvalitet.

Side 21 av 27 Omfang: Forurensning og påvirkning av vannmiljø vil skje både i utbyggings- og driftsfasen. Påvirkningen vil være lokal og ikke gi negativ påvirkning for resipienten samla sett. Omfanget vurderes som intet lite negativt omfang både for Brimsefjorden og for Nordvatnet. Konsekvens: Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ konsekvens både for Brimsefjorden og for Nordvatnet. Avbøtende tiltak: Ved utbygging forutsettes det at det gjøres tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter fra uttak og planering av masser. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer. Som grunnlag for detaljregulering bør det utføres miljøkartlegging av grunnen for å avklare hva slags masser som er deponert på område, og om det ev. må tas forhåndsregler eller gjøres tiltak for å hindre forurensning fra disse massene. I driftsfasen forutsettes det at bedrifter og virksomheter på området forholder seg til bestemmelser i forurensningsforskriften og ev. lokale retningslinjer for håndtering av avløp, avfall og øvrige utslipp. 5.2.2 Avrenning og flom Den sørligste delen (areal ca. 32 daa) av område N2 ligger innenfor nedbørfeltet til Nordvatnet (Figur 5-1). Nedbørfeltet til Nordvatnet har et areal på 3.64 km 2 (etter utvidelse av masseuttaket). Verdi-vurdering: Nordvatnet drenerer til Krossvatnet og er dermed en del av nedbørfeltet til kraftstasjonen på Tau. I tillegg har Norstone uttak av prosessvann fra Nordvatnet til sitt knuseanlegg i Nordmarka. Vannressursen i Nordvatnet vurderes å ha middels verdi i forhold til energiformål og uttak av prosessvann. I forhold til fare for flom i bekkeløpet fra Nordvatnet ned mot Tau så vurderes Nordvatnet å ha stor verdi som utjevnings- og flommagasin. Omfang: Utbygging av område N2 vurderes å ha intet omfang i forhold til Nordvatnet som ressurs til energiformål og uttak av prosessvann. Utbygging av N2 vil gi raskere avrenning i forhold til dagens situasjon, men i forhold til størrelsen på nedbørfeltet til Nordvatnet så vil dette kun ha begrenset betydning for avrenning og flom i bekkeløpet fra Nordvatnet ned mot Tau sentrum. Omfanget i forhold til avrenning og flom vurderes som intet til liten negativ. Konsekvens: Konsekvensen i forhold til avrenning og flom ved utbygging av område N1 og N2 vurderes som ubetydelig til liten negativ.

Side 22 av 27 Avbøtende tiltak: Det kan være behov for avbøtende tiltak i forhold til avrenning fra N1 og N2 ned mot eksisterende næringsområde i Nordmarka og ned mot fylkesvegen, for å forebygge lokale ulemper knyttet til rask avrenning fra tette flater. Dette forutsettes håndtert i detaljregulering og ved utarbeiding av tekniske planer. 5.3 Område T1 Område T1 ligger i et LNF-område uten tilgrensende utbyggingsområder eller infrastruktur i form av veg, vann eller avløp. Utbygging av T1 vil første rekke ha betydning i forhold til forurensning og vannkvalitet i sjøresipienten (Figur 5-2). Utbyggingen ligger delvis på et myrområde og kan medføre konsekvenser for myra som naturområde. Dette vurderes i temarapport for Naturmangfold. Utbygging av T1 vil ellers ikke ha noen konsekvenser i forhold til avrenning og flom. Det er registrert en borebrønn på fortet i Nordmarka, jf. Figur 1-5, men denne er ikke lenger i bruk. Siden det pr i dag ikke er utbygd infrastruktur for vann og avløp i dette området så kan borebrønner være et potensielt alternativ for vannforsyning til et reiselivsanlegg i område T1. Potensialet for dette må ev. kartlegges i videre planarbeid. I dette notatet gjøres ikke nærmere vurderinger av dette. Utbyggingen i seg selv vurderes ikke å ha noen betydning i forhold til grunnvann som naturressurs. Figur 5-2: Terreng og avrenning rundt turistformålsområdet

Side 23 av 27 5.3.1 Forurensning og vannmiljø Verdi-vurdering: Hidlefjorden vurderes å ha middels verdi som naturressurs i forhold til forurensning og vannmiljø. Omfang: Forurensning og påvirkning av vannmiljø vil skje både i utbyggings- og driftsfasen. Påvirkningen i utbyggingsfasen vil være lokal og ikke gi negativ påvirkning for resipienten samla sett. Omfanget av påvirkning i driftsfasen vil avhenge av størrelsen på anlegget og om det blir drift hele året. I denne vurderingen forutsetter vi helårsdrift og overnatting/hotellvirksomhet, og at det etableres et eget avløpsanlegg for virksomheten. Det betyr utslipp av spillvann til Hidlefjorden. Omfanget vurderes som lite til middels negativt for Hidlefjorden. Konsekvens: Konsekvensen for Hidlefjorden ved utbygging av område T1 vurderes som liten til middels negativ i forhold til forurensning og vannkvalitet. Avbøtende tiltak: Ved utbygging forutsettes det at det gjøres tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter fra uttak og planering av masser. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer. Det må søkes om utslippstillatelse for avløpsanlegg i tråd med gjeldende regelverk i Forurensningsforskriften. Strand kommune vil være forurensningsmyndighet for dette avløpsanlegget. 5.4 Område B2 Område B2 grenser opp til eksisterende boligbebyggelse i LNF-område i nedbørfeltet til Nordvatnet (Figur 5-3). Utbyggingen vil ha betydning for forurensning og vannkvalitet i Nordvatnet, og i tillegg for avrenning og flom. Utbyggingen av område B2 vurderes ikke å ha noen betydning i forhold til grunnvann. 5.4.1 Forurensning og vannmiljø Verdi-vurdering: Nordvatnet vurderes å ha middels verdi som naturressurs fordi resipienten har middels til god vannkvalitet. Omfang: Nordvatnet er vurdert til å ha moderat økologisk tilstand og god kjemisk tilstand, med noe påvirkning fra landbruksavrenning. Område B2 grenser inn til eksisterende bebyggelse og vil

Side 24 av 27 utløse krav om etablering av infrastruktur for avløp og tilkobling til kommunalt nett. Økt andel tette flater kan gi raskere avrenning og økt tilførsel av sedimenter til Nordvatnet. Omfanget av eventuell forurensning til Nordvatnet som følge av utbygging av B2 vurderes derfor som lite negativt. Figur 5-3: Terreng og avrenning rundt boligområdet Konsekvens: Konsekvensen ved utbygging av område B2 vurderes som ubetydelig til liten negativ i forhold til forurensning og vannmiljø. Avbøtende tiltak: Ved utbygging forutsettes det at det gjøres tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter til Nordvatnet. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer. Det forutsettes at området kobles til eksiterende infrastruktur for vann og avløp i Tau sentrum. 5.4.2 Avrenning og flom Verdi-vurdering: Nordvatnet drenerer til Krossvatnet og er dermed en del av nedbørfeltet til kraftstasjonen på Tau. I tillegg har Norstone uttak av prosessvann fra Nordvatnet til sitt knuseanlegg i

Side 25 av 27 Nordmarka. Vannressursen i Nordvatnet vurderes å ha middels verdi i forhold til energiformål og uttak av prosessvann. I forhold til fare for flom i bekkeløpet fra Nordvatnet ned mot Tau så vurderes Nordvatnet å ha stor verdi som utjevnings- og flommagasin. Omfang: Utbygging av område B2 vurderes å ha intet omfang i forhold til Nordvatnet som ressurs til energiformål og uttak av prosessvann. Utbygging av B2 vil gi økt andel tette flater og raskere avrenning i forhold til dagens situasjon, men i forhold til størrelsen på nedbørfeltet til Nordvatnet så vil dette kun ha begrenset betydning for avrenning og flom i bekkeløpet fra Nordvatnet ned mot Tau sentrum. Omfanget i forhold til avrenning og flom vurderes som liten negativ. Slik B2 området er plassert i terrenget så ligger det ca. 5 6 høydemeter over vannlinja i NVE sitt aktsomhetskart. B2 - feltet vil derfor i utgangspunktet ikke være flomutsatt, men dette må sjekkes ut ved detaljregulering av området. Konsekvens: Konsekvensen i forhold til avrenning og flom ved utbygging av område B2 vurderes som ubetydelig til liten negativ. Avbøtende tiltak: Det forutsettes at detaljregulering og tekniske planer utarbeides i tråd med gjeldende retningslinjer og kommunale VA-normer: Det må legges til rette for lokal overvannshåndtering for å forsinke avrenningen fra veger og tette flater ved utbygging av område B2. Ved detaljregulering av felt B2 må byggehøyder sjekkes ut i forhold til flomnivå i Nordvatnet. OPPSUMMERING Planprogrammet gir føringer i forhold til forurensning og vannmiljø, og i forhold til grunnforhold, skredfare og flom, jf. kap. 1.1. I dette avsnittet gis en kort oppsummering av de vurderingene som er gjort i forhold til de konkrete spørsmålene som er stilt i planprogrammet når det gjelder forurensning og vannmiljø og avrenning og flom. 6.1 Forurensning og vannmiljø Hvilken betydning for vannmiljøet og biologisk mangfold i sjø vil den antatt økte forurensningen fra næringsområdet ha? Hvordan kan ulempene reduseres? o Betydningen for vannmiljøet vurderes som ubetydelig til liten for alle næringsområdene (N10, N11, N1 og N2). o Ved utbygging forutsettes det at bedrifter og virksomheter gjør tiltak for å redusere avrenning av finstoff og sedimenter ved uttak og planering av masser. Dette må håndteres ved detaljregulering og utarbeiding av tekniske planer.

Side 26 av 27 o I driftsfasen forutsettes det at bedrifter og virksomheter på området forholder seg til bestemmelser i forurensningsforskriften og ev. lokale retningslinjer for håndtering av avløp, avfall og øvrige utslipp. o For N1 og N2 bør det som grunnlag for detaljregulering utføres miljøkartlegging av grunnen for å avklare hva slags masser som er deponert på område, og om det ev. må tas forhåndsregler eller gjøres tiltak for å hindre forurensning fra disse massene. I hvilken grad er det behov for utslippstillatelser av miljøskadelige stoffer for hele planområdet under ett? o Som nevnt under forrige punkt så forutsettes det at bedrifter og virksomheter som etablerer seg i næringsområdene forholder seg til bestemmelser i forurensningsforskriften og ev. lokale retningslinjer for håndtering av avløp, avfall og øvrige utslipp. o Det samme gjelder for planlagt reiselivsanlegg i område T1. Her legger vi til grunn at utbygger må etableres et eget avløpsanlegg for virksomheten. Det må søkes om utslippstillatelse for et slikt avløpsanlegg i tråd med gjeldende regelverk i Forurensningsforskriften. Strand kommune vil være forurensningsmyndighet for dette avløpsanlegget. o Område B2 grenser opp til eksisterende boligbebyggelse. Her forutsettes det at infrastruktur for avløp vil bli koblet til eksisterende kommunalt nett, og at det ikke vil være behov for å søke om egen utslippstillatelse for avløp. 6.2 Avrenning og flom Flom, erosjon og skred utredes i forhold til NVE sin retningslinje «Flaum og skredfare i arealplanar». o Ved vurdering og utredning av avrenning og flom har vi tatt utgangspunkt i kap. 7.4 Utgreiing av fare på kommuneplannivå i NVE sin retningslinje «Flaum og skredfare i arealplanar» Hva blir konsekvensen av at myrområder avsettes til byggeområder? o Dette gjelder i hovedsak for område N1 og N2. Utbygging av N2 vil gi raskere avrenning i forhold til dagens situasjon, men i forhold til størrelsen på nedbørfeltet til Nordvatnet så vil dette kun ha begrenset betydning for avrenning og flom i bekkeløpet fra Nordvatnet ned mot Tau sentrum. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten negativ. o Det kan være behov for avbøtende tiltak i forhold til avrenning fra N1 og N2 ned mot eksisterende næringsområde i Nordmarka og ned mot fylkesvegen, for å forebygge lokale ulemper knyttet til rask avrenning fra tette flater. Dette forutsettes håndtert i detaljregulering og ved utarbeiding av tekniske planer. Store endringer i landskapet utredes med hensyn til endring av nedbørsfelt for de ulike vassdragselementene: o Utvidelse av masseuttaket vil på sikt ha stor betydning for vannføringen i bekken ned mot Tøgjevågen. Konsekvensen ved utbygging av delområde N11 vurderes i forhold til fremtidig situasjon å være middels stor negativ. o I kommunedelplanen må det settes av en hensynssone langs bekkeløpet gjennom område N11 som er dimensjonert for å ivareta framtidig avrennings-

Side 27 av 27 og flomsituasjon. Ved utarbeiding av detaljregulering må det gjøres flom- og vannlinjeberegninger for å fastsette byggegrenser- og høyder langs bekken. Hvilken betydning for grunnvannet får masseuttak? o Uttak av masser ned til kote 40 60 kan endre grunnvannsnivå i tilgrensende områder. Dette kan føre til konsekvenser for private brønner nordøst for uttaksområdet. o Når det gjelder planområdet og spesifikt de byggeområdene som er vurdert i dette notatet, så vil ikke masseuttaket ha noen betydning i forhold til grunnvann.