Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5
Kolmule i Barentshavet Publisert 21.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Kolmulen økte trolig i utbredelse og mengde i Barentshavet fra 1996 til 2004, men etter dette har det vært en klar nedgang. I 2012 ble det observert en liten økning igjen. Kolmule. Foto: Havforskningsinstituttet FAKTA Fakta om kolmule Kolmule (Micromesistius poutassou) er en liten torskefisk som hovedsakelig holder til i Nordøst Atlanteren og i Middelhavet. Noen norske fjorder samt Barentshavet har lokale bestander, men de store mengdene kolmule i Barentshavet de siste årene hører til den atlantiske hovedbestanden. Historisk sett er kolmule en av de mest tallrike fiskeartene i de midterste vannlagene i Nordøst Atlanteren. Arten er mest vanlig på 100 600 meters dyp, men den kan også svømme nær overflaten deler av døgnet og nær bunnen på grunt vann. Kolmulen spiser for det meste krepsdyr som krill og amfipoder. Stor kolmule spiser gjerne småfisk, inkludert ung kolmule. Når det er store mengder kolmule i den sørvestlige delen av Barentshavet kan den konkurre med sild og lodde om maten. Kolmule kan også være et viktig byttedyr, både for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Voksen kolmule vandrer hver vinter til gyteområdene vest for De britiske øyer. Egg og larver transporteres med havstrømmene, og driftmønsteret varierer fra år til år. Larver fra gyting vest for Irland kan for eksempel ende opp både i Norskehavet og i Biscayabukta. Det viktigste føde og oppvekstområdet er Norskehavet. http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 2 / 5
Kartet viser utbredelse av kolmule. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. STATUS OG TREND Status og trend for kolmule i Barentshavet Kolmulen økte trolig i utbredelse og mengde i Barentshavet fra 1996 til 2004, men etter dette har det vært en klar nedgang. I 2012 ble det observert en liten økning igjen. Mesteparten av kolmulen i Barentshavet kommer inn fra Norskehavet når det strømmer varmt vann inn i Barentshavet fra sørvest. Derfor er det sannsynlig at det er en sterk sammenheng mellom mengden kolmule i Barentshavet, mengden kolmule i Norskehavet og innstrømming av varmt vann til Barentshavet. ÅRSAKER Årsaker til trendene http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 3 / 5
Kolmule påvirkes av sjøtemperatur og mengden dyreplankton. Sannsynligvis påvirkes den også av mengdene ungsild og lodde, siden disse langt på vei lever av det samme som kolmulen. Den er bytte for torsk og kanskje også for andre rovfisker, sjøfugl og sjøpattedyr. Det fiskes ikke på kolmule i Barentshavet, men det er et intensivt fiske på gytefeltene vest for Irland og Storbritannia, der også norske båter deltar. Fisket etter kolmule tok seg kraftig opp i 1970 årene. I 2002 tok norske fiskere 558 100 tonn kolmule. I 1980 var verdensfangsten av kolmule 1,13 millioner tonn, i 1990 var den 562 000 tonn og i 2004 var fangsten 2,4 millioner tonn. Totalfangsten i 2012 tok seg opp igjen sammenlignet med 2011 og var på ca. 376 000 tonn. Totalfangsten i 2014 var 1,15 millioner tonn, noe som var vesentlig høyere enn det som ble fanget i årene 2009 2013. KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? Kolmule gyter til dels i internasjonalt farvann, og lenge var det ingen internasjonal regulering av fisket. Dette skyldtes uenighet om hvordan totalkvoten skal deles mellom landene. Uenigheten førte til nesten fritt fiske, og oppfisket kvantum av kolmule var betydelig høyere enn anbefalingen fra Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). I 2008 ble Norge, EU, Island og Færøyene enige om en høstingsregel der kvoten skal tilsvare en fiskedødelighet på 0,18 når gytebestanden er over 2,25 millioner tonn. Hvis bestanden er mindre, skal en lavere fiskedødelighet legges til grunn. ICES har vurdert denne høstingsregelen som forenlig med føre var prinsippet. I årene fram til 2013 har europeiske land forvaltet bestanden etter denne høstingsregelen, og fulgte dermed rådet fra ICES. Etter 2013 har høstingsregelen vært under revisjon, og det har ikke vært enighet mellom landene i fordeling av kvoten. Dette har ført til et høyere uttak av bestanden enn det ICES har anbefalt. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av kolmule i Barentshavet http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 4 / 5
Indikator for Barentshavet > Dette er en av mange indikatorer for miljøtilstanden i Barentshavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, bunndyr, fisk, sjøfugl, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Barentshavet. http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 5 / 5