Hva har vi oppnådd i dette læringsnettverket?

Like dokumenter
Tid Programpost Innleder Registrering og oppheng av Extranet- hjelp tilgjengelig

Til deg som skal arrangere læringsnettverk

Kompendium for læringsnettverk. Trygg utskrivning med pasienten som likeverdig part

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

Kompendium for læringsnettverk. Legemiddelgjennomgang i kommunale boliger

Kompendium for læringsnettverk. Forebygging og behandling av underernæring

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene

Erfaringsutveksling og faglig påfyll Gruppearbeid 1 på tvers av teamene

Kompendium for læringsnettverk. Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Mal for læringsnettverk. Ledelse av pasient- og brukersikkerhet

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Hvordan planlegge og gjennomføre et læringsnettverk?

Velkommen til. Læringsnettverk for tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

Velkommen til samling 3

Samling 2 Ledelse i pasient- og brukersikkerhet

Forbedringsarbeid i praksis Kari Annette Os Seniorrådgiver

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

IMPLEMENTERING OG VEDVARENDE KVALITETSFORBEDRING

Introduksjon til målinger og Extranet Julia Szabo, rådgiver i pasientsikkerhetsprogrammet

Ledelse av Pasientsikkerhet

Tavlemøter en god måte å integrere forbedringsarbeid i daglig drift

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Hilde Skredtveit Moen Kari Annette Os

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Ernæring og pasientsikkerhet Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Læringsnettverk Fall, Haugesund 25/ v/ Mette Fredheim Teamsammensetning

Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm

Pilotprosjekt forebygging og behandling av underernæring Helse Stavanger HF

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Velkommen til læringsnettverk Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Forbedringsarbeid i praksis Forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Pasientsikker kommune. v/ Harald Næss stabsleder helse og omsorg Tønsberg kommune

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Time kommune Korttids og langtidsavdeling

Forbedringsprosjektet på Ahus

Velkommen til læringsnettverk samling mars 2019

Slåtthaug sykehjem. Pilotprosjekt ernæring

Velkommen til læringsnettverk Ledelse i pasient- og brukersikkerhet Østfold 2017

Studiehåndbok

Velkommen til ledersamling 2

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Gode overganger mellom sykehus og kommunene

Forbedringsarbeid i A3-format

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Læringsnettverk Prosjekt fall og fallforebygging

Pasientsikkerhetsprogrammet. Sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger

Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Forbedringsarbeid og ernæring

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade

Erfaringer fra Nittedal kommune Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Fag- o g i n s p i r a s j o n s d a g f o r l e d e r e L i l l e h a m m e r

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

Hva: Systematisk gjennomføre en rekke PDSA-tester knyttet til de tiltak man forventer vil føre til en forbedring.

Om forbedringsarbeid på egen arbeidsplass. Ved Vibeke Bostrøm

Forebygging og behandling av underernæring i heimesjukepleien

Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket

Den første av tre samlinger holdes på Radisson Blu Tromsø november De neste samlingene holdes i Tromsø 6. februar og 15. mai.

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Pasientsikkerhetstavler - etat sykehjem i Fredrikstad

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Pasientsikkerhetstavler - etat sykehjem i Fredrikstad

Tavlemøter. Ann Merete Brevik

Målinger. Læringsnettverk for forebygging av fall 25. oktober 2012 Johnny Advocaat-Vedvik, rådgiver pasientsikkerhetskampanjen

Småskalatesting og målinger. - stikkprøver og lek med tall??

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen er en nasjonal dugnad for å forebygge overdosedødsfall etter utskrivning fra institusjon.

Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

Manual for læringsnettverk. En praktisk guide for arrangører av læringsnettverk

P14b Forbedringsverksted

Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)

Agenda fagrådsmøte i pasientsikkerhetsprogrammet

Forbedringsarbeid i praksis

Sektorplan for kosthold og ernæring

Implementering og systematisk forbedringsarbeid Gro Sævil Haldorsen, Helse Sør-Øst

Pasientsikkerhet må forankres i ledelsen for å lykkes. Anne-Grete Skjellanger Avdelingsdirektør og sekretariatsleder, pasientsikkerhetsprogrammet

Studiehåndbok

Krav til ledelse og kvalitet

Ledelse og kvalitetsforbedring. Hilde Skredtveit Moen og Hanne Berg Stubberud Seniorrådgiver Helsedirektoratet Helse og omsorgssjef Lier kommune

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Oppsalmodellen ut i verden Målstyringsmodell for pasientsikkerhet og forbedringer ELIN HAUG NYGÅRD

Wenche Charlo?e Hansen

Styresak Stopp sepsis i akuttmottakene

Den første av tre samlinger holdes på Radisson Blu Tromsø november De neste samlingene holdes i Tromsø 7. februar og 15. mai.

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

Erfaringer med trykksårsforebyggende arbeid i Pasientsikkerhetsprogrammet

Evalueringsrapport utprøving av læringsnettverk i Pasientsikkerhet med mulighet for å velge blant flere ulike innsatsområder

Hvordan måle forbedringsarbeid

Transkript:

Hva har vi oppnådd i dette læringsnettverket?

Forebygging og behandling av underernæring En nasjonal dugnad! 130 deltakere 10 team fra kommuner 10 team fra sykehus Tverrfaglig sammensatt (kjøkken, KEF, leger, sykepleiere, hjelpepleiere) Tre samlinger med faglige foredrag og erfaringsutveksling- og masse god jobbing mellom samlingene 2

Engasjementet til forbedringsteamet Bjerkreim gav seg utslag i andreplass i Regjeringens landsomfattende konkurranse om Gylne Måltidsøyeblikk 2017.

Selvevaluering Fra 1,5 til 3,8 For å måle og følge opp hvordan læringsnettverket forløper, evaluerer teamet seg på en skala fra 1 til 5. Trinn 1: Teamet har ikke kommet i gang Planer og ideer, men ingen aktivitet. Trinn 2: Aktivitet uten forbedring Møter, kartlegging, utarbeidelse av skjemaer, gjennomgang av historiske data, diverse målinger, men ingen endret adferd eller praksis. Trinn 3: Enkelte forbedringer har kommet frem Endret atferd eller praksis i forhold til tidligere. Trinn 4: Påtagelige forbedringer er målt Endringene har ført til målbare forbedringer sammenliknet med tidligere praksis (synlig i seriediagrammet). Trinn 5: Påtagelige forbedringer er målt, og forbedringene har fått gjennomslag i systemet Endringene er standardisert i systemet og forventes å bestå også etter at prosjektet er avsluttet. 4

Resultater Antall risikovurderinger i 2016 i vår seksjon; 625. Frem til september 2017 er antallet 1538. Fra risikovurdering av 47,62% pasienter til 90%, og målsetting er oppnådd! 5

Resultater før oppstart i læringsnettverket ble ca 20-50% risikovurdert, nå nærmer vi oss målsettingen på 85% 6

Forbedringsmodellen- kan vi den nå?. 0. Er det et problem du er villig til å bruke ressurser på å løse, og forstår du det? 1. Hva ønsker vi å oppnå? Mål 2. Når er en endring en forbedring? Målinger 3. Hvilke endringer kan iverksettes for å skape forbedring? Tiltak/ideer Act Study Plan Do Test av ideer i liten skala før implementering

Hva mener vi med småskalatesting? Systematisk prøve ut en idé eller hypotese På en systematisk måte undersøke hvordan tiltakene på best mulig måte kan gjennomføres hos oss. Diskutere læring fra hver test med teamet/de som blir eller er involvert

Teorien bak: Synlige PDSA virkemidler Skjema hjelper Arbeidshypotese folk å huske Ide til hvordan tiltaket kan Forventet gjennomføres effekt: Flere Neste vil steg besluttes kostregistrere i. Dersom testen er vellykket: Test hypotesen på flere og/eller under andre omstendigheter eller betingelser. ii. Dersom testen er delvis vellykket : Endre eller juster hypotesen. iii. Dersom testen ikke var vellykket: Forkast hypotesen og lag ny hypotese [Beskriv] ACT:Ja det ble økt fokus på registrering og tiltaket ble tatt godt [Beskriv] imot, men det trengs STUDY:Teamet oppfølging og reflekterte finjustering. Teamet rundt effekten og praktiske ny test. forhold, om dette bidro til synliggjøring og kartlegging. Analyser og lær Gikk det som forventet? Hva gikk ikke som forventet? Hvorfor? Hva lærte du? [Kommenter hvordan du/dere opplevde det var å gjennomføre denne testen] Tilhører driver HYPOTESE: Hvis (driverdiagrammet) man setter Nummer i ernæringssymbol på rekken/syklusen sengeplassen 3 vil dette øke fokus på pasientens [Beskriv hvis A gjøres, så vil B inntreffe] ernæringsproblematikk, en påminnelse til ansatte, og dermed Planlegg både blir testen det og innsamling mer sannsynlig av informasjon at kostregistreringen blir gjennomført. Act Study planla nye justeringer og Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Hvor skal det gjøres? Når skal det gjøres? Hvordan skal det gjøres? Hvem skal samle inn data/læring fra testen, og hvordan skal dette gjøes? DO:Kari sørget for at PLAN:Kari skal henge opp ernæringssymbol,intervjue ernæringssymbolet pleiepersonellet i hang fremme hos tre etterkant, samt sjekke kostlisten pasienter før Plan Do sykepleier gikk inn. Deretter kontrollerte hun kostreg.skjema og spurte sykepleier om dette hjalp til å huske registreringen. Utfør testen Utfør testen og dokumenter erfaringer og eventuelle resultater som er samlet inn under testen

Erfaringer BRUKERMEDVIRKNING vi utformer ernæringsplanen sammen med bruker vi opplever at brukerne er positive til ernæringsfokuset i hjemmetjenesten. brukerne følger matråd og er villige til å kjøpe anbefalte matvarer. 10

Erfaringer TAVLEMØTER startet med forbedringstavler i LN-perioden og har nå forbedringsmøter hver 14. dag. Dette opplever vi som et svært godt verktøy for involvering av hele personalgruppen samt for å skape engasjement. jobber med risikotavler, et viktig redskap i å fange opp risikovurdering og oppfølging av ernæringsplan 11

Erfaringer SYSTEMENDRINGER: MÅLTIDSRUTINER innføring av lunsj-måltid, og å flytte middagen fra 12.30 til kl. 15, har gått over all forventning. pasienter og pårørende er tilfredse og de ansatte opplever mye mindre stress i jobbhverdagen. det er lagt inn sen-kvelds og morgenmat, for å kutte ned nattfasten. 12

Erfaringer TVERRFAGLIG SAMARBEID nært og godt samarbeid med kjøkkenet. Det gode samarbeidet er avgjørende for at vi får til dette i praksis. vi utvikler menyer, diskuterer berikning og kommer med nye produkter og gir hverandre tilbakemeldinger. forbedret kommunikasjon med kommunehelsetjenesten gjennom PLO og helseopplysninger i EPJ 13

Erfaringer VIKTIG Å FEIRE SMÅ OG STORE SUKSESSER! vi feirer med kake ved små og store måloppnåelser! vi opplever at det er en suksessfaktor at kollegaer hele tiden får tilbakemeldinger og at det går sport i å bli best på risikovurdering. 14

Erfaringer LEDELSE arbeidet er godt forankret i ledelsen. De følger opp framdriften og etterspør resultatene. en synlig ledelse som jobber aktivt for å få til et godt mattilbud til pasientene. lederen vår prioriterer dette arbeidet og setter av tid til det 15

Anbefalinger & suksesskriterier Engasjert ledelse Sette av tid til målinger Feire måloppnåelse Bruke forbedringstavle Vise frem resultater PDSA-sirkelen er nyttig når man innfører nye tiltak. Daglige tavlemøter med fokus på ernæring 16

Ledere er nøkkelen til varige strukturer. Foto: Stig Marlon Weston

Kjernen i pasient- og brukersikker ledelse Foto: Stig Marlon Weston

Involver bruker og pårørende Foto: Stig Marlon Weston

Sett pasientsikkerhet på dagsorden Foto: Stig Marlon Weston

Få oversikt og etterspør målinger Foto: Stig Marlon Weston

Skap en kultur for åpenhet og transparens Foto: Stig Marlon Weston

Bygg kompetanse Foto: Stig Marlon Weston

Vær synlig og lytt til dine medarbeidere Foto: Stig Marlon Weston

Parallellsesjon Kl. 11.00-12.45 25

Parallellsesjon Ordstyrer presenterer forbedringsteamet og holder tiden Teamleder presenterer erfaringer fra forbedringsarbeidet, ca.12 min til hvert team Spørsmål og diskusjon etter hver presentasjon, ca.3 min 26

Inndeling av grupper KOMMUNE SYKEHUS Rom: Ordstyrer: Synnøve Rom: Ordstyrer: Karin Vinje Lyngdal Time- Bryneheimen Moen Rom: Ordstyrer: Maren Akershus universitetssykehus Universitetssykehuset i Nord Norge Vestre Viken Stavanger universitetssykehus-lassa Sykehuset i Vestfold Rom: Ordstyrer: Caroline Vaksdal Oslo Time - Sivdamheimen Bjerkreim Skudenes Lovisenberg diakonale sykehus Haukeland universitetssykehus Oslo Universitetssykehus Sørlandet sykehus

Gruppearbeid Gruppearbeid Kl. 15.05 15.45 28

Gruppearbeid Forbedringsteamet planlegger videre implementering i samarbeid med sin leder Fremdriftsplanene leveres inn fremme på scenen etter gruppearbeidet. Vi sender de ut samlet til alle teamene etter samlingen. 29

Gruppearbeid Hva må endres for å nå egne målsetninger? Hva må prøves ut neste uke? Hva må gjøres for å sikre at forbedringene vedvarer? Hvordan kan vi bidra med å spredning av innsatsområdet til resten av virksomheten? 30

Fremdriftsplan Enhet/Dato: Deltakende enhet Teamleder / e-post Milepæler Hva skal gjøres Hvem skal gjøre det Når skal det gjøres 1 2 3 4 5 Skjemaet brukes til å planlegge de viktigste milepælene for forbedringsteamet i løpet av læringsnettverket. Det bør fremkomme hva som må være på plass for at tiltakene skal kunne testes og implementeres (jamfør suksesskriterier).

Fremdriftsplan målinger Teamleder / e-post Enhet/Dato: Måleansvarlig /e-post Resultatindikator Prosessindikator Prosessindikator Prosessindikator Ansvar og evt. andre involverte Målsetning, gjerne delt opp i: til samling 2 etter endt LN om 2 år Baseline data? Evt. hva må på plass? Hvor hentes data fra? Hvordan konkret skal det registreres i Extranet? Hvor, i hvilket fora, skal dataene diskuteres? Hvor ofte skal dataene diskuteres? Viktige milepæler / avklaringer Ansvar Når Måleansvarlig /e-post 32 Skjemaet brukes til å planlegge hvordan og hva som må være på plass for at teamene skal kunne samle inn, fremstille, og ta i bruk dataene i forbedringsarbeid. Relevant her er beskrivelse av indikatorer i tiltakspakken.

Veien videre 9. januar 2018 Telefonmøte 3 Veiledning Våren 2018 Revidert tiltakspakke med forbedringer! 33

Takk! Helse Vest Piloter Ekspertgruppen Regionale og lokale programledere Utviklingssenterne Og sist, men ikke minst...

Takk! for at dere går på jobb hver dag for å både gjøre jobben og forbedre den!