Det offentlige som partner i næringsklynger universiteter og innovasjonsagenter Innovasjonskonferansen 2017 Lars H. Molden, S0pendiat Nord Universitet Handelshøyskolen
Men hva er en klynge egentlig Firm strategy, structure and rivalry Hva: Et nettverk av bedrifter, leverandører og partnere i en spesifikk bransje i en spesifikk geografisk region Factor conditions Demand conditions Hvordan: Ved å holde sammen kan firma i felleskap nyte godt av lokal ekspertise, utdannet arbeidskraft og ny kunnskap nettverkseffekter Related and supporting industries Hvorfor: Klynger gir små bedrifter muligheten til storskalafordeler. Verdikjeder og verdinettverk knyttes tettere sammen og gjør virksomheter mer robuste
Offentlige bidrag spiller sterkt inn i næringsklyngers konkurransekrac Offentlige funksjoner Næringsklynge - Universiteter - Forskningsins0tu@ - Norsk forskningsråd - Relevante departement - Direktorater - Innovasjonsselskap - Innovasjon Norge Factor conditions Firm strategy, structure and rivalry Demand conditions Related and supporting industries
Universiteter bør ha uformelle og formelle roller i klynger Sterk forskningsbase: Betydelig forskningsbase re@et mot klyngens virksomhet og ak0vitet Bred involvering i klyngen: Formelle og uformelle linker mellom fagansa@e og klyngens virksomhet. Spesielt rådgivning, styrearbeid, og kobling 0l studenter Factor conditions Firm strategy, structure and rivalry Demand conditions Regional >lpasning: Betydelig satsing på nødvendig kompetanse og kunnskap om regionale faktorer som råvarer, e@erspørselsforhold, relaterte industrier, og markedsstrukturer og strategi Related and supporting industries
Innovasjonsagenter med mange oppgaver går mot system-ophmizer Innovasjonsinput Tilgang 0l kunnskap Forsterke koblinger Bedre be0ngelser for innovasjon FoU ska@einsen0ver, finansiering av FoU, stø@e for venture capital Stø@e for å utny@e IP, teknisk support, bedrede migrasjon og mobilitet av kunnskapsarbeidere Cluster policy, støde for nedverk, samarbeidsorientert FoU, og støde for mellomledd (f.eks banker). Stø@e for de generelle omgivelsene for næringen business system/eco-system Market fixer Industry builder Mission driver Forberede Styrke fremsyn og bedre analyser om frem0den, teknologisk utvikling og muligheter System op0mizer
Hvordan lykkes med å styrke koblingene Forsterke koblinger Kri>ske faktorer 1 Bygge på eksisterende kapasiteter 2 Forsterke bruken av privat kapital 3 Relevante møteplasser for felles prosjekter 4 Konkurranse, samarbeid og kommersialisering 5 Bo@om up klyngeiden0fikasjon 6 Følge markedet ikke lede det 7 Re@e fokus der man finner naturlig interesse Potensiell risiko 1 Ønsketenkning vil så gjerne 2 Entrenchement av eksisterende virksomhet 3 Basere seg på kortsik0g kapital 4 Klyngepoli0kken blir for sektororientert 5 For stor grad av spesialisering 6 Re@e fokus der man finner naturlig interesse 7 Følge markedet ikke lede det
Det hjelper med samstemt strategisk retning Promotere og stø@e bærekralige prosjekter Prioritere de mest bærekra]ige prosjektene som bidrar 0l økt verdiskapning Øke norsk næringslivs konkurranseevne basert på prinsipper om bærekra]
Men hvor mye kan vi egentlig påvirke kilder Hl bedricers konkurransefortrinn 12-19% 20-45% 3-10% Feilledd: 25-65%
Konklusjon Key take-away 1 Offentlige organisasjoner har en rolle å spille i klyngeutvikling 2 Gjelder særlig prosjekter med stor usikkerhet 3 Samarbeidsmodellene mellom offentlig og klynge må samstemmes organisasjoner og insen0ver må stemme 4 Den største effekten kommer likevel fra aktørene i klyngen selv
LiNeratur Rapporter: OECD (2009), Clusters, Innova0on and Entrepreneurship, OECD Publishing OECD (2010), Cluster Policies, OECD Publishing, NESTA (2016) How Innova0on Agencies Work, NESTA Economist IU (2016) Innova0on Clusters, Economist Bøker og ar>kler: Borras, S. and D. Tsagdis (2008), Cluster Policies in Europe: Firms, Ins0tu0ons and Governance, Cheltenham, UK and Northampton, MA, USA: Edward Elgar Charles, D. and E. Uyarra (2010), Prac0cal benefits of innova0on-related policy instruments at the regional and local level, Unpublished report for the EU OECD Innova0on Project Edler, J. et.al (2016) Handbook of Innova0on Policy Impact, Cheltenham: Elgar Porter, M (2008) On Compe0ton, Boston:Harvard University Press Makino, Shige, Takehiko Isobe, and Chris0ne M. Chan. 2004. Does Country Ma@er? Strategic Management Journal 25(10): 1027 43 McGahan, Anita M., and Michael E Porter. 1997. How Much Does Industry Ma@er, Really? Strategic Management Journal 18: 15 30 Molden, L. and T.Clausen (2017) How Much Do Industry and Country Ma@er for Firm Capabili0es, DRUID Conference Proceedings Paytas, J et.al (2004) Univerisites and the Development of Industry Clusters, Carnegie Mellon University Peng, Mike W., Sunny Li Sun, Brian Pinkham, and Hao Chen. 2009. The Ins0tu0on-Based View as a Third Leg for a Strategy Tripod. Academy of Management Perspec8ves 23(3): 63 81. Schmalensee, Richard. 1985. Do Markets Differ Much? American Economic Review 75(3)
Klynger i en raskt skicende verden trenger proakhve universiteter Ak>ve forskere Bedre analyse og forretningsmodeller Kontrollerte eksperimenter som informerer - Ak0ve forskere med kobling 0l praksis - Flere forskere på kortere utviklingsprosjekter - Tilre@elegge for ak0v kunnskapsoverføring - Voksende mengde uutny@ede datakilder må utny@es - Nye analysemetoder må utvikles i takt med teknologi og næringslivets behov - Nye forretningsmodeller må forstås og utredes - U@alt ønske om bedre forståelse av årsak/virkning - Eksperimentelt design økende popularitet i urorming av policy - Universiteter best rigget for de@e, men må ta ballen
Innovasjon Norges rolle Branding Kompetanse Rådgivning NeNverk Finansiering