Temarapport Nærmiljø og friluftsliv

Region sør Prosjektavdelingen 30.01.2014 Temarapport Nærmiljø og friluftsliv E39 Volleberg-Døle bru Svanur Larusson

RAPPORT OPPDRAG E39 Volleberg Lindelia - Livold DOKUMENT KODE 313137-NÆR_FRI-RAP-003 EMNE Verdivurdering nærmiljø og friluftsliv TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region Sør ANSVARLIG ENHET 2044 Infrastruktur og miljø KONTAKTPERSON Marit Hunnes SAMMENDRAG Statens vegvesen ved prosjektet Vest Agder Plan er i gang med å planlegge for ny firefelts motorveg på strekningen Volleberg Lindelia Livold. Strekningen er delt i to prosjekter, Volleberg Døle bru og Døle bru Livold. Prosjektene skal erstatte 43 km av dagens E39 på denne strekningen fra grensen til Songdalen i øst, gjennom Søgne og Mandal, og til Lindesnes i vest. Denne rapporten er temarapport verdivurdering nærmiljø og friluftsliv for delstrekningen Volleberg Døle bru. Forside: Foto fra Hellersdalen Kartgrunnlag: Statens vegvesen Foto: Multiconsult AS Flyfoto: Mediepartner

Forord Statens vegvesen ved prosjektet Vest Agder Plan planlegger ny firefelts motorveg på strekningen Volleberg Døle bru Livold. Strekningen er delt i to prosjekter, Volleberg Døle bru og Døle bru Livold. Prosjektene skal erstatte 43 km av dagens E39 på denne strekningen fra grensen til Songdalen i øst, gjennom Søgne og Mandal, og til Lindesnes i vest. Denne rapporten er temarapport verdivurdering for nærmiljø og friluftsliv. Rapporten dekker strekningen fra Volleberg til Døle bru. Arbeidet er utført av Multiconsult. Kristiansand, 30.01.2014 Elin Dale Nygård Multiconsult 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål... 4 2 Metode... 5 2.0 Kriterier for vurdering av verdi... 5 2.1 Usikkerhet... 6 3 Overordnet om nærmiljøer og friluftsliv... 7 4 Oversikt... 8 5 Verdivurderinger... 9 5.0 Delområder... 9 5.1 Volleberg boligområde... 9 5.2 Monan... 10 5.3 Klepland... 11 5.4 Tangvall... 12 5.5 Lindåsen... 13 5.6 Hellersdalen... 14 5.7 Lunde... 15 5.8 Vedderheia boligområde... 16 5.9 Tinntjønnhallen, Tinntjønn skole... 17 5.10 Lunde barneskole... 18 5.11 Repstadtunet, Repstadvannet... 19 5.12 Smørheia... 20 5.13 Eikestøl, Dal... 21 5.14 Skyteområdet... 22 5.15 Try/Trysfjorden... 23 5.16 Influensområder liten verdi... 24 5.17 Influensområder liten til middels verdi... 25 6 Oppsummering tabell... 26 7 Kilder... 27 8 Vedlegg... 27 3

1 Formål Statens vegvesen er i gang med å planlegge for ny firefelts motorveg på strekningen Volleberg Døle bru Livold. Prosjektet skal erstatte 43 km av dagens E39 på denne strekningen fra grensen til Songdalen i øst, gjennom Søgne og Mandal, og til Lindesnes i vest. Strekningen er delt i to prosjekter, Volleberg Døle bru og Døle bru Livold. Statens vegvesen har som mål å redusere og effektivisere planleggingstiden for store prosjekter fra tidligere ca. 10 år, til det halve. Et virkemiddel i effektiviseringen er å redusere antall korridorer, som tas med i kommunedelplanarbeidet ved hjelp av en silingsprosess i forkant av planprogrammet. Siling av korridorer gjøres i to trinn. Trinn 1 siler bort korridorer som ikke overholder de tekniske kravene for hastighet på 100 km/t. I tillegg er veglinjer, som har ligget tett inn til hverandre, slått sammen. Trinn 2 siler bort ytterligere korridorer. Begrepet «korridor» angir omtrentlig, hvor man tenker seg at den fremtidige vegen skal ligge. Som en del av trinn 2, vil man i arbeidet med planprogram for kommunedelplan, kartlegge de viktigste verdiene for alle relevante fagtema. Korridorer som kommer i stor konflikt med høyt verdisatte områder, blir allerede i denne fasen silt bort. Målet er at dette grunnlagsarbeidet forenkler prosessen med utvelgelse av vegkorridorer som skal vurderes videre i planarbeidet. I denne temarapporten er de viktigste verdiene rundt alle korridoralternativene for siling trinn 2 vurdert for tema nærmiljø og friluftsliv. Rapporten er grunnlag for siling av korridorer i tidligfase og et godt kunnskapsgrunnlag for neste planfase som er kommunedelplan med konsekvensutredning. Figur 1: Oversikt, dagens E39 4

Metode Metodikken i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser er i hovedsak benyttet i dette arbeidet. Det er ikke foretatt en fullstendig konsekvensutredning, men bare gjort en verdivurdering av delområder. Inndeling av verdisatte områder følger ikke registreringskategoriene slavisk. I flere av områdene med verdier inngår flere registreringskategorier. I disse områdene er kategoriene slått sammen. Dette er gjort for å kartlegge de viktigste verdiene. Denne kartleggingen vil legge et godt grunnlag for den mer detaljerte konsekvensutredningen som skal gjennomføres i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. I henhold til Statens vegvesens håndbok 140 er en vanlig definisjon av nærmiljø og friluftsliv slik: Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. 1.0 Kriterier for vurdering av verdi Som grunnlag for verdivurderingen for nærmiljø og friluftsliv, er områdene ved registreringen delt inn i mindre avgrensede områder. Følgende registreringskategorier er brukt: Boliger og heldøgnsinstitusjoner. Antall boliger, tetthet, boligenes uteplasser, fellesområder for opphold og lek mellom husene. Skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud. Bygninger der mange oppholder seg store deler av dagen. Møtesteder i byer og tettsteder. Type, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, klimatiske forhold, opplevelseskvaliteter og bruksfrekvens. Veg- og stinett for gående og syklende. Type/funksjon, målpunkter, bruksfrekvens/ trafikkomfang, framkommelighet, hindre og barrierer, ubehag/utrygghet for brukerne, betydning som innfallsport til turområder, opplevelseskvaliteter. Identitetsskapende områder/elementer. av hva som gjør at området/ elementet er identitetsskapende, hvor mange som kjenner til området/elementet, og hvem området har betydning for. Friluftsområder. Omfatter områdetype, størrelse, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, sti- og løypenett, opplevelseskvaliteter og bruksfrekvens. Registreringskategoriene danner utgangspunkt for inndeling i områder. Registrerte områder som blir berørt av det aktuelle tiltaket er så gitt verdi. Verdien blir fastsatt fra liten verdi, middels verdi til stor verdi. Eksempel på hvordan håndboken setter kriteriene for verdivurderingene: Registreringskategoriene er i håndbok 140 listet opp i en tabell (se figur 2) som setter kriterier for verdisettingen. Med bakgrunn i håndboken har for eksempel spredt bebygde områder med lav tetthet av og få boliger liten verdi, vanlige boligfelt har middels verdi og tette konsentrasjoner av boliger i bynære strøk har stor verdi. 5

Figur 2: Utsnitt fra Håndbok 140 Konsekvensanalyser. 1.1 Usikkerhet Verdikartet har huller da vurderingene dekker kun de områdene som er registrert og befart. Avgrensing av influensområdet er bare vist langs vegtraseene i områder hvor det ikke er registrert spesielle verdier for temaet. 6

2 Overordnet om nærmiljøer og friluftsliv av de overordna trekkene ved nærmiljøer og friluftsliv for hele planområdet. Hovedtrekk i bebyggelsesmønster; boligområder, skoler, barnehager, fritidstilbud: Planområdet preges av spredt bebyggelse med noen mindre klynger med hus innimellom. Bebyggelsen består flere steder av en blanding av eldre gårdshus og nyere boliger. Tettest bebyggelse finnes ved Tangvall, Lunde og Lone. Ved Volleberg og på Vedderheia ligger det større boligområder. På Tangvall som er administrasjonssenteret i Søgne kommune, ligger skoler, idrettsplass, handelsfunksjoner og offentlige funksjoner. Dette er et viktig område og knutepunkt for Søgnes befolkning. Offentlige/felles møtesteder, sentrumsområder: Tangvall er det eneste sentrumsområde innenfor planområdet. Her er alle kommunens fasiliteter (rådhus, bank, lege, politi, dagligvarehandel, annen handel og spisesteder) lokalisert. Veg og stinett for gående og syklende: Nasjonal sykkelrute 1. går på sideveiene langs eksisterende E 39 gjennom Søgne. Det finnes lokale stinett i skogsområdene langs hele strekningen. I Hellersdalen og i friluftsområdene nord for eksisterende E39 er det mye brukte stinett og løyper. Lokalveger og sykkelveger er mye benyttet av syklister og andre myke trafikanter. Identitetsskapende områder/elementer: De lokale nærmiljøene er identitetsskapende områder, særlig for lokalbefolkningen. Gjennom bebyggelsen og historiske elementer er områdene ved Lunde spesielt identitetsskapende. Friluftsliv i heiene; turområder, jakt og fiske: Vardeheia/Moneheia med Hellersdalen og Smørheia er de viktigste innenlands friluftsområdene i Søgne. Disse områdene benyttes mye som rekreasjons og treningsområder både sommers og vinterstid. Særlig Hellersdalen med sammenhengende vegsystem og turløyper er svært mye benyttet av lokalbefolkningen. 7

3 Oversikt Figur 3: Verdikart nærmiljø og friluftsliv 8

4 Verdivurderinger 4.0 Delområder 4.1 Volleberg boligområde Registreringskategori: Boligområder Volleberg boligområde er et vanlig, større boligfelt som ligger på en høyde i Songdalen kommune. Området har utsikt utover dalen mot Tangvall. Området består hovedsakelig av eneboliger. Bilde 1: Volleberg boligområde. Vanlig boligområde. Utsikt. Verdivurdering Området er et vanlig boligområde og vurderes å ha middels verdi. Figur 4: Utsnitt fra verdikart av område 1, Volleberg. 9

4.2 Monan Registreringskategori: Identitetsskapende områder/elementer, boliger Monan er et område like ved dagens E39 med noen få eneboliger og eldre gårdsbebyggelse. Jordbruksområdene er små sammenlignet med Klepland. Det er gjort mange kulturminnefunn i form av gravhauger, kokegroper og bosetningsområde. Vest-Agder fylkeskommune eier en kulturminnepark i området. Bilde 2: Fylkeskommunens fornminnepark på Monan. Verdivurdering Området har lav tetthet av boliger, men har historiske identitetsskapende elementer. Området vurderes å ha liten til middels verdi. Figur 5: Utsnitt fra verdikart av område 2, Monan. 10

4.3 Klepland Registreringskategori: Identitetsskapende områder/elementer og friluftsområder Ved Klepland ligger et eldre gårdsmiljø/rekketun. Området ligger like ved dagens E 39. Her er kulturminner etter eldre bosetning, og spor etter en den gamle tinghelleren. Helt i fra 960-tallet hører man om Klepland som tingsted. Den norske turistforening har merket en 3,8 km lang turløype i området. Det ligger jordbruksområder her, disse er en del av et større jordbruksområde som ligger på motsatt side av E39. Bilde 3: Eldre og nyere bebyggelse på Klepland Verdivurdering Området har lav tetthet av boliger, men har historiske identitetsskapende elementer. Området vurderes å ha liten til middels verdi. Figur 6: Utsnitt fra verdikart av område 3, Klepland. 11

4.4 Tangvall Registreringskategori: Boliger, skoler, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud, identitetsskapende områder/elementer Tangvall har vært administrasjonssenter i Søgne siden 1974. Da startet utbyggingen for alvor her. Mens det tidligere bare lå få hus i området, er det i dag flere servicetilbud, rådhus med bibliotek, butikker/detaljhandel, bensinstasjon, eldresenter og boliger her. Her er også Søgne fotballstadion med tilhørende kunstgressbaner, tennisbaner og det planlegges ny videregående skole i området. Eksisterende E39 passerer kloss inntil området. Bilde 4: Flyfoto over Tangvall Verdivurdering På Tangvall ligger Søgne kommunes hovedfunksjoner og området har en høy bruksintensitet. Området har identitetsskapende elementer og idrettsplassen gjør at svært mange barn og unge oppholder seg der. Området vurderes å ha middels til stor verdi. Figur 7: Utsnitt fra verdikart av område 4, Tangvall. 12

4.5 Lindåsen Registreringskategori: Friluftsområder Områdene på og rundt Lindåsen er de mest brukte friluftsområdene i Søgne kommune nest etter de sjønære områdene og skjærgården. Området benyttes til friluftsaktiviteter både sommer og vinter. Området er svært viktig som rekreasjonsområde for Søgnes befolkning. Området er registrert som et viktig friluftsområde i fylkeskommunens kartlegging av viktige regionale friluftsområder i Vest-Agder. Verdivurdering Området brukes ofte av mange og er lokalt og regionalt viktig, området vurderes til å ha middels til stor verdi. Figur 8: Utsnitt fra verdikart av område 5, Lindåsen. 13

4.6 Hellersdalen Registreringskategori: Friluftsområde, veg- og stinett for gående og syklende og Identitetsskapende områder/elementer. Gjennom Hellersdalen går en svært mye benyttet turveg. Den er en del av en mye brukt sykkel- og turløype som går fra Tangvall gjennom Hellersdalen til Repstadtunet, mot Vedderheia til Lunde. Flere kortere rundløyper er koblet på denne løypa. Hellersdalen som turveg er svært viktig og mye brukt av Søgnes befolkning. Bilde 5: Skilting av turløyper i Hellersdalen Verdivurdering Hellersdalen er en viktig friluftskorridor som brukes av svært mange. Området vurderes å ha stor verdi. Figur 9: Utsnitt fra verdikart av område 6, Hellersdalen. 14

4.7 Lunde Registreringskategori: Identitetsskapende områder/elementer, boliger, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud, skoler, friluftsområder. Lunde var Søgnes administrasjonssentrum fra ca. 1775 til 1974. Søgnes hovedkirke ligger her, den ble innviet i 1861. Her ligger også forsamlingshuset Heimklang som tilhører Søgne ungdomslag, et aktivt lag med aktiviteter for barn og ungdom. Små båter kan gå opp Lundeelva fra sjøen til Lunde. Svært mange har båtplass for småbåter i elva. Kommunen kan ikke tallfeste antall båter som ligger i elva, men opplyser om at dette trolig er en av Søgnes største «båthavner». «Lundetuna» er et godt bevart eldre sentrumsområde som skaper et særegent nærmiljø. I område rundt Lunde er det gjort svært mange kulturminnefunn. Ellers er det både boliger, eldresenter og nærbutikk i området. Bilde 6: Flyfoto over Lunde Verdivurdering Det er mye historie på Lunde og langs Lundeelva. Området er identitetsskapende og brukes ofte av mange. Området vurderes å ha middels til stor verdi. Figur 10: Utsnitt fra verdikart av område 7, Lunde. 15

4.8 Vedderheia boligområde Registreringskategori: Boligområde Vedderheia er et av de største boligområdene i Søgne. Det er relativt nytt og mange av boligene er helt nye. Området ligger på en topp med fin utsikt mot sjøen. Bilde 7: Flyfoto, Vedderheia til venstre på bildet. Verdivurdering Området er et vanlig boligfelt, mange barn og unge oppholder seg der. Området vurderes å ha middels verdi. Figur 11: Utsnitt fra verdikart av område 8, Vedderheia. 16

4.9 Tinntjønnhallen, Tinntjønn skole Registreringskategori: Skoler og møtesteder Tinntjønn ungdomsskolen og Tinntjønnhallen er nye anlegg. Hallen er mye benyttet til ulike aktiviteter, både i ukedagene og i helgene, blant annet håndball for Søgne Håndballklubb. Bilde 8: Tinntjønn skole (hentet fra Søgne kommunes hjemmeside). Verdivurdering Skolen og idrettshallen har høy bruksintensitet. Området vurderes å ha stor verdi. Figur 12: Utsnitt fra verdikart av område 9, Tinntjønn skole. 17

4.10 Lunde barneskole Registreringskategori: Offentlige møtesteder, skoler. Lunde barneskole er fra 1961. Skolen blir benyttet som barneskole for barn på Lunde, Lone og Vedderheia. Skolen er for 1 7 klasse og har i overkant av 350 elever. Bilde 9: Lunde barneskole (hentet fra Søgne kommunes hjemmeside). Verdivurdering Området brukes ofte av mange og er svært viktig for barn og unge. Området vurderes å ha stor verdi. Figur 13: Utsnitt fra verdikart av område 10, Lunde barneskole. 18

4.11 Repstadtunet, Repstadvannet Registreringskategori: Identitetsskapende områder/elementer, friluftsområder. Repstadtunet ligger ved Repstadvannet. Repstadtunet er et eldre, godt ivaretatt gårdsmiljø og et viktig kulturmiljø. Repstadvannet ligger idyllisk til, her er det bade- og friluftsmuligheter. Bilde 10: Repstadtunet Verdivurdering: Repstadtunet og vannet er et område som noen knytter stedsidentitet til. Området vurderes å ha middels verdi. Figur 14: Utsnitt fra verdikart av område 11, Repstadtunet, Repstadvannet. 19

4.12 Smørheia Registreringskategori: Friluftsområder Smørheia er et populært turområde, både sommers- og vinterstid. Toppen av heia ligger på 242 moh med flott utsikt over Søgne og sjøen. Det ligger en populær gapahuk nær toppen som er åpen hele året. Parkeringsplassen på Tofte er et populært startpunkt for turer på Smørheia. Verdivurdering Området er mye brukt til friluftsliv, flere knytter stedsidentitet til området. Området vurderes å ha middels verdi. Figur 15: Utsnitt fra verdikart av område 12, Smørheia. 20

4.13 Eikestøl, Dal Registreringskategori: Boliger/bebygde områder Lokalisert langs veien mot Dal og Eikestøl ligger det noe spredt bebyggelse. Bebyggelsen består i hovedsak av gårdsbebyggelse. Verdivurdering Området har en lav tetthet av boliger. Området vurderes til å ha liten verdi. Figur 16: Utsnitt fra verdikart av område 13, Eikestøl, Dal. 21

4.14 Skyteområdet Registreringskategori: Friluftsområder I arealdelen av kommuneplanen for Søgne kommune er det foreslått et nytt skyteområde øst for Smørheia. Det foreligger også forslag til reguleringsplan for området. Verdivurdering Området er ikke tilrettelagt og er derfor mindre brukt til aktivitet. Området vurderes å ha liten verdi. Figur 17: Utsnitt fra verdikart av område 14, skyteområdet. 22

4.15 Try, Trysfjorden Registreringskategori: Boliger, friluftsområder og identitetsskapende områder/elementer Bebyggelsen på Holmen og Try innerst i Trysfjorden skaper et lite nærmiljø som er tett knyttet til fjorden. Her finnes spor etter tidligere aktiviteter som eldre gårdsbebyggelse, ulike kulturminner og trekkfergen som fraktet folk og fe over Trysfjorden. Trekkfergen bandt sammen sørlandske hovedveg som man finner spor etter både øst og vest for Trysfjorden. Det arrangeres trekkfergefestival hver sommer på Holmen. Trysfjorden blir benyttet til friluftsliv av lokalbefolkningen og hytteeiere i området. Bilde 11: Trysfjorden og Holmen sett fra E39. Verdivurdering Området er mindre brukt til friluftsliv, noen få knytter stedsidentitet til området. Området vurderes å ha liten verdi. Figur 18: Utsnitt fra verdikart av område 15, Try, Trysfjorden. 23

4.16 Influensområder liten verdi Alle korridorene strekker seg gjennom områder hvor det ikke er spesielle nærmiljø og frilufts verdier. Områdene har en viss verdi som friluftsområder som blant annet tur- og jaktområder. Områdene er vist som influensområder langs korridorene. Verdivurdering Områdene er lite i bruk sammenlignet med andre friluftsområder og har liten verdi. Figur 19: Utsnitt fra verdikart av område 16, Influensområder liten verdi. 24

4.17 Influensområder liten til middels verdi Grønn korridor fra Trysfjorden og vestover sammenfaller noe med den gamle ferdselsvegen mellom øst og vest. Vegen blir noe brukt som turveg. Området er vist som influensområder langs korridoren. Verdivurdering Områdene er lite i bruk sammenlignet med andre friluftsområder og har liten til middels verdi. Figur 20: Utsnitt fra verdikart av område 17, Influensområder liten til middels verdi. 25

5 Oppsummering tabell Verdivurdering for tema landskapsbilde Volleberg Døle bru. Nr. Landskapsrom Verdibegrunnelse Verdi 1. Volleberg Boligfeltet er et vanlig boligområde. Middels 2. Monan Området har lav tetthet av boliger, men har historiske identitetsskapende elementer. 3. Klepland Området har lav tetthet av boliger, men har historiske identitetsskapende elementer. Liten til middels Liten til middels 4. Tangvall På Tangvall ligger Søgne kommunes hovedfunksjoner og området har en høy bruksintensitet. Området har identitetsskapende elementer og idrettsplassen gjør at svært mange barn og unge oppholder seg der. Middels til stor 5. Lindåsen Området brukes ofte av mange og er lokalt og regionalt viktig. 6. Hellersdalen Hellersdalen er en viktig friluftskorridor som brukes av svært mange. Middels til stor Stor 7. Lunde Det er mye historie på Lunde og langs Lundeelva. Området er identitetsskapende og brukes ofte av mange. Middels til stor 8. Vedderheia Området er et vanlig boligfelt, mange barn og unge oppholder seg der. Middels 9. Tinntjønnhallen, Tinntjønn skole 10. Lunde barneskole 11. Repstadtunet, Repstadvannet Skolen og idrettshallen har høy bruksintensitet. Området brukes ofte av mange og er svært viktig for barn og unge. Repstadtunet og vannet er et område som noen knytter stedsidentitet til Stor Stor Liten 12. Smørheia Området er mye brukt til friluftsliv, flere knytter stedsidentitet til området. Middels 13. Eikestøl, Dal Området har en lav tetthet av boliger. Liten 14. Skyteområdet Det er foreslått nytt skyteområde øst for Smørheia. Det foreligger også forslag til reguleringsplan for skyteområdet. Liten til middels 15. Try, Trysfjorden Området er mindre brukt til friluftsliv, noen få knytter Liten til 26

16. Influensområder liten verdi 17. Influensområder liten til middels verdi stedsidentitet til området. Alle korridorene strekker seg gjennom områder hvor det ikke er spesielle nærmiljø og frilufts verdier. Grønn korridor fra Trysfjorden og vestover sammenfaller noe med den gamle ferdselsvegen mellom øst og vest. Vegen blir noe brukt som turveg. middels Liten Liten til middels Tabell 1: Verdivurdering. 6 Kilder Konsekvensanalyser, Veiledning, Håndbok 140 Statens vegvesen, 2006. Arealdelen av kommuneplan og friluftskart for Mandal og Lindesnes kommuner Muntlige kilder fra administrasjonen i Mandal og Lindesnes kommuner Friluftskart over prioriterte friluftsområder fra Fylkesmannen i Vest-Agder Turkart Linnåsen, Søgne og Songdalen o-klubb 2010 Turkart Lohne-Solås, Søgne og Songdalen o-klubb 2003 7 Vedlegg Verdikart nærmiljø og friluftsliv Registreringskart nærmiljø og friluftsliv 27

Torjusheia Håvann 17 5 Repstad Kleivsetvannet 12 16 Eikestøl len Årda 14 Storenes 2 11 16 Repstadvannet 1 1 1 4 2 Try 6 Vedderheia 8 Dal Klepland 15 13 Knuden 15 17 16 9 Lohnelia 16 10 12 Holmen Lohne Lindelia Døle bru 11 9 11 9 7 10 Volleberg - Døle bru Verdi 5 6 3 Temakart Nærmiljø og friluftsliv Friluftsliv Tag 13 14 1 3 2 Monan 16 Volleberg 16 4 8 Bortsilte linjer Linetype Liten Veg i dagen Liten til middels Middels Tangvall Middels til stor Stor Lunde 27.1.2014 Tunnel Linjer til planprogram Linje, Medium Blå, Tunnel Blå, Veg i dagen 7 Grønn, Tunnel 16 Grønn, Veg i dagen Orange, Tunnel Trysfjorden Orange, Veg i dagen 1:20 000 16 0 0,25 0,5 1 1,5 Kilometer

Registreringskart E39 Volleberg - Døle bru Tegnforklaring > Fotballbane à Spisested B Turområde Ò Cafe N Skole R Idrettshall $ Badeplass Turveier

Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen