Flerspråklige elevers leseresultater Olaug Strand, Åse Kari H. Wagner og Njål Foldnes 08.12.17 readingcentre.no
Mangfold og flerspråklighet i norske klasserom 2
Definisjon av enspråklige og flerspråklige elever Vår avgrensning tar utgangspunkt i den språklige hjemmesituasjonen: Enspråklige: elever som har oppgitt at de alltid snakker norsk hjemme. Flerspråklige: elever som har oppgitt at de nesten alltid, av og til, eller aldri snakker norsk hjemme. 3
Enspråklige og flerspråklige elever i PIRLS 2016 Trinn Kategorier n Elever i prosent 5. trinn Enspråklig 2783 68 563 (2,5) Flerspråklig 1395 32 552 (2,9) 4. trinn Enspråklig 2742 64 521 (1,9) Gjennomsnittskår (s.e) Flerspråklig 1546 36 512 (3,2) 4
Resultater etter hvor ofte elevene snakker norsk hjemme 5
Gjennomsnittskår for elever født i Norge og ikke født i Norge n Elever i prosent Gj.skår (s.e) 5. trinn Født i Norge 3764 93 561 (2,2) Ikke født i Norge 282 7 546 (5,4) 4. trinn Født i Norge 3838 93 520 (1,9) Ikke født i Norge 276 7 499 (7,0) 6
Tidligere undersøkelser Selv om elevgruppen er definert og betegnet noe forskjellig i ulike undersøkelser tegner tidligere forskning og rapportering et ganske entydig bilde av at flerspråklige elever har svakere leseferdigheter enn enspråklige elever. Dette ser vi allerede i den første leseundersøkelsen RLS fra 1991. Prestasjonsforskjellene er dokumentert i alle de tidligere PIRLS-rundene i 2001,2006 og 2011. Den norske trenden samsvarer med resultatene i de andre nordiske landene; Finland, Sverige og Danmark. 7
Flerspråklige i PIRLS 2016 følger trenden Elevenes rapportering etter hvor ofte de snakker norsk hjemme. 8
Nordisk sammenligning 2016 9
Andel flerspråklige på skolene har lite å si Norge 5. trinn Norge 4. trinn 10
Flerspråklige gutter skårer dårligst Resultater fra 5. trinn 11
Leseinteresse har stor betydning for alle elever Resultater fra 5. trinn 12
Sammenheng mellom antall bøker i hjemmet og resultater i lesing 5. trinn Enspråklige elever Flerspråklige elever Antall bøker hjemme Elever i prosent 0-25 bøker 13 534 (4,4) 26-100 bøker 27 551 (3,6) 101-200 bøker 59 577 (2,6) 0-25 bøker 20 529 (4,8) 26-100 bøker 31 546 (4,4) 101-200 bøker 48 568 (3,9) Gjennomsnittskår (s.e) 13 Data er hentet fra foresattes spørreskjema, PIRLS 2016
Sammenheng mellom foresattes utdanningsnivå og resultater i lesing 5. trinn Enspråklige elever Foresattes utdanningsnivå Elever i prosent Gjennomsnittskår (s.e) Grunnskole 2 511 (13,1) VGS/høyere utd. uten bachelorgrad 35 547 (3,1) Minimum bachelorgrad 63 577 (2,6) Flerspråklige elever Grunnskole 5 518 (10,8) VGS/høyere utd. uten bachelorgrad 38 533 (4,6) Minimum bachelorgrad 56 572 (3,4) 14
Hvor mye betyr flerspråklighet for leseresultat? 5. trinn Enspråklige Gj.snittskår (s.e) Flerspråklige Gj.snittskår (s.e) 68% 563(2,5) 32% 552(2,9) 11 Kontrollert for bakgrunnsfaktorene foresattes utdanningsnivå og antall bøker i hjemmet Flerspråklighet -6 Vi finner at differansen i gjennomsnitt halveres når vi kontrollerer for foresattes utdanningsnivå og antall bøker i hjemmet. diff. 15
Hvor mye betyr flerspråklighet for leseresultat? 5. trinn B B (s.e) t (KONSTANT) 583* 2,6 222 Grunnskole -45* 7,6-6 VGS/h.utd uten bachelor -25* 3,2-8 0-25 bøker -29* 3,9-7 26-100 bøker -17* 3,2-5 Flerspråklighet -6* 2,9-2 16 R²=0,10 * Betyr signifikant på 0,5%-nivå
Grunn til optimisme! Flerspråklige elever skårer bedre enn i de foregående rundene. Avstanden til enspråklige minker på 5. trinn. Andre faktorer ser ut til å bety mer enn språklig bakgrunn for leseresultater. 17