FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team

Like dokumenter
FACT-team Kronstad DPS

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Hva er ACT og FACT?

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

ACT og FACT. Integrerte, helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med dobbeltdiagnose

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

FORPROSJEKT FACT ET SAMHANDLINGSPROSJEKT MELLOM KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER, GAUSDAL, RINGEBU OG DPS LILLEHAMMER.

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM

FACT BODØ. Helse- og omsorgskomiteen,

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Grunnkurs rus og psykisk helse. 16.mars 2016, Sola, Karianne Borgen, leder OBS-teamet, SUS

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Du er kommet til rett sted...

Samhandlingsteamet i Bærum

Etablering av Samhandlingsteam

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

innlandet.no ROP-retningslinjen


Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Time kommune. «Trygg og framtidsretta»

ACT-Teamet Haugesund. Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet

Hva vil tilsynsmyndigheten legge vekt på framover?

Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Assertive Community Treatment - et tilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk ISPS konferansen, 31.

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4163/19 Arkivsaksnr.: 19/1097-1

Nasjonal behandlingsretningslinje for ROP IS-1948

Samhandling Kunstig deling Omprioritering må til Endret forståelse Tilfriskningsperspektivet

ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

Organisering av spesialisthelsetjenesten

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

FACT Kongsberg. Fagdag Velferdsteknologi og Samhandling. Torsdag 11. april 2019 Union Scene, Drammen

ACT-team- en samarbeidsmodell mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Hva viser den norske evalueringen?

Saksframlegg. Saksb: Ragnhild Bakken Arkiv: 19/ Dato:

Videreføring av samarbeidsavtale - Aktivt oppsøkende behandlingsteam i Follo - ACT team

ACT, FACT og effektevaluering av Samhandlingsteamet i Bærum.

Forord Innledning Historien om Karin... 16

FACT Gamle Oslo. Flexible assertive community treatment. Fleksibel aktiv oppsøkende behandling. Besøk fra Danmark onsdag 3. februar 2016.

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS

Hvordan sikre gode pasientforløp for pasienter med store koordineringsbehov innen rus og psykisk helse?

Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen

Fastlegen viktig samarbeidspartner for LAR?

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

ROP-retningslinjen. Knut Boe Kielland. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. («Nasjonal kompetansetjeneste ROP»)

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser/rusproblematikk og adferdsutfordringer Kan gode samarbeidsmodeller gi dem et bedre tilbud?

Oppfølging og samhandling Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen

Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Akutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading?

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Transkript:

FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team Av Kjell Arne Fløde

Plan for fremlegg Informasjon om ACT- og FACTmodellen. Kliniske erfaringer fra en ergoterapeut i ACT- og FACT-team. Spørsmål fra salen.

Målgruppe FACT Kronstad DPS Voksne over 18 år med alvorlig psykisk lidelse innen schizofrenispekteret (jf. ICD-10, F20-29): Schizofreni Paranoid psykose, vedvarende vrangforestillingslidelse Schizotyp lidelse Akutte og forbigående psykoser Schizoaffektiv lidelse Andre typer sammensatte psykoser av ikke-organisk eller organisk betinget karakter i kombinasjon med funksjonssvikt, og som er i behov av behandling og / eller rehabilitering. Personer med samtidig psykoselidelse og rusmisbruk i henhold til ROP-veileder. Personer med sammensatte problemstillinger karakterisert av utviklingsforstyrrelse (psykisk utviklingshemming eller autisme) med en samtidig gjennomgripende psykoseproblematikk

(F)ACT i Norge - bakgrunn ACT-satsing og statlige tilskudd fra 2009, bakgrunn i St.mld. 25, St.prp. 63, og IS-1554 («Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagt tilbud ) Oppstart av 14 ACT-team i 2009/2010 alle med ulik geografi, demografi og organisatorisk forankring Nasjonal evaluering i regi av KoRus Øst Sluttrapport i 2014 konkluderer bl.a. med reduksjon i antall liggedøgn, reduksjon i bruk av tvang, stor grad av pasienttilfredshet, samt at både pårørende og ansatte i teamene er svært fornøyd med modellen Lokale tilpasninger og justeringer i modellen har vært nødvendig flere team har valgt å gå over til den nederlandske F-ACT-varianten.

ACT-team Aktivt oppsøkende behandlingsteam ACT har sin opprinnelse i USA og England Den best evaluerte modellen internasjonalt, og med gode resultater for målgruppen Team-tilnærming med stor grad av fleksibilitet i pasientbehandlngen. Lav dropout. Modellen har helt klare inklusjons- og eksklusjonskriterier Tilbyr tjenester til 10-20 % av populasjonen i et oppdragsområde. Treffer de som trenger mest ut fra et lavt funksjonsnivå, og gjerne de som ikke møter til behandling

F-ACT-team Fleksibelt aktivt oppsøkende behandlingsteam Nederlansk videreutvikling av ACT-modellen Høy kredibilitet og evidensbasert Terffer 100 % av pasientene i et oppdragsområde Bruker i høy grad «case manager» tilnærming, med teamtilnærming(act-funksjonen) i perioder med forverring.

ACT vs FACT

ACT vs FACT oppsummering ACT 20 %-gruppen lite dynamikk «Svingdørspasientene» Unnvikende pasienter Alvorlig rusproblem Caseload 1:10 Intensiv oppfølging av alle pasientene uavhengig av fase Stort fokus på krisehåndtering, skadebegrensing og bl.a. praktisk bistand redusert mulighet for individualterapi og standardisert behandling (jf. IS-1957) FACT Alle pasientene i opptaksområdet Caseload 1:20 + Ca. 10 15 % på «tavlen» - stor grad av dynamikk Behandling på flere nivå; Evidensbasert behandling Støtte, rehabilitering og recovery Kriseintervensjon og intensiv oppfølging (om nødvendig over tid) når behovet oppstår

FACT-modellen Konvensjonell behandling Brukerstyrt seng Kontinuitet i behandlerrelasjon / primærbehandler, evt. eget behandlerteam Oppdatert IP og kriseplan / ansvarsgruppemøter Koordinator / «Case Manager» - rolle Gruppebehandling o.a. «Sosialpsykiatriske» - tilnærminger Stabil fase Arbeidsfase 80 % Ustabil fase 10-15 % ACT-funksjon / ambulant Føres på tavle teamansvar Psykiater vurderer pasienten innen to dager, om nødvendig i hjemmet Kriseplanen oppdateres og settes i verk Behandler informerer pasienten om at teamet nå er inne i bildet Om nødvendig vil alle i teamet være involvert med f.eks. hjemmebesøk Akutt fase Varsling Felles ansvar mellom DPS og sykehus Hyppig kontakt og samarbeidsmøter Planlegge overføring til hjem / DPS-døgnavdeling Akutt fase tiltak ved sykehus 5 % av overstående ACT-funksjon / Døgn DPS Intensivere tiltak i FACTteamet Klargjøre for overføring til egen døgnavdeling hvis intensivert ambulant oppfølging ikke stabiliserer situasjonen. Innleggelse i døgnavdeling Kontinuitet i behandlerrelasjon

Inntak i FACT-team ny pasient o Teamet starter kartlegging for å klargjøre behov for videre oppfølging og behandling viktige fokusområder er: somatiske og psykiske lidelser bruk av rusmidler nåværende symptombilde arbeidshistorikk nåværende sosialt nettverk evaluering av risikofaktorer o Pasientens egne ønsker og behov kartlegges o Arbeidet med behandlings- og kriseplan påbegynnes o Andre aktører og pasientens nettverk kartlegges og involveres o Pasienten overføres til primærbehandler når gjeldende kriterier er oppfylt

Målsetting Kontaktetablering og relasjonsbygging Opprettholde kontakt og relasjon over tid Være støttespillere og kartlegge ressurser og behov Hjelpe pasientene til å få dekket sine behov være med som «følge på veien» Økt livskvalitet og relasjonserfaring Bidra til meningsfull hverdag i eget nærmiljø Hjelp til utvikling og større utbytte av eget sosialt nettverk Bedre utnyttelsen av det øvrige hjelpeapparatet Styrke nære pårørende og sosialt nettverk

FACT-team F = Flexible Endringer i livssituasjon eller behandlingsopplegg, redusert evne til å følge opp anbefalt behandling, endring eller oppblomstring av symptomer, økt rusmisbruk eller andre påkjenninger gjør at noen pasienter i perioder trenger mer intensiv behandling og tettere oppfølging enn det en ordinær poliklinikk kan tilby. Intensiteten i tjenesten er fleksibel og justeres etter pasientens behov.

FACT-team A = Assertive Teamene må være «pågående» og oppsøke pasienter for å sikre kontinuitet i behandlingen. Mange pasienter som får behandling er underlagt TPH. Relasjons- og alliansebygging tar tid, og det er et mål at pasientene opplever behandling og oppfølging som nyttig. Stor grad av fleksibilitet og kreativitet kan være nødvendig for å oppnå dette.

FACT-team C = Community Hvor? Utgangspunktet er å treffe pasientene der de ønsker å møte oss og der de ønsker å lykkes. Noen pasienter kommer til teamet, men de fleste treffer vi hjemme, på kafe eller andre steder. Når? I hovedsak på dagtid, men FACT-teamene skal også forebygge og håndtere utfordrende situasjoner og kriser utover alminnelig kontortid.

FACT-team T = Treatment Hva gjør vi? Vi behandler og rehabiliterer pasienter med psykoselidelser, iverksetter tiltak som motvirker sosial eksklusjon og isolasjon, følger opp pasienter i arbeid og på skole, hjelper til med praktiske gjøremål og mestring av dagliglivet.

Samarbeid med kommunen o Gjensidig forpliktende avtale ved oppstart av ACT o Tjenesteavtale 3 og 5 o Psykose- og ROP-forløpet (www.saman.no) o Sammen om mestring IS-2076 o MAS-prosjekt og Housing First o Tett samarbeid med Avdeling psykisk helse i bydelene skriftlig avtale og egen koordinatorfunksjon i FACT o Tett samarbeid med fastleger i individuelle saker o Fortsatt skille mellom spesialist- og kommunehelsetjenestene i rolle og funksjon, men fokus på sømløshet, smidighet og kontinuitet i behandlingen, samt at pasientene får behandling og oppfølging på riktig nivå

Arbeidsmetode og FACT fidelity 60 punkter fordelt på tema som omhandler bl.a. teamstruktur, teamprosess, diagnostikk og behandling, samt organisering av tjenestene Stiller også krav til at tjenestene skal være lokalbasert, at det brukes standardiserte og validerte metoder for utredning, behandling, kartlegging av psykisk og sosial fungering, hjelpebehov og livskvalitet Krav om fokus på kvalitetsforbedring, refleksjon rundt egen praksis, kompetanseheving, internt arbeidsmiljø og at tjenestene i stor grad bærer preg av å være recoveryorientert

Kriterier for FACT-tavlen Primærbehandler vurderer utfra gitte kriterier når tid pasienten er i behov av intensiverte tjenester: Ved kriser eller betydningsfulle livshendelser (både positive og negative) Når pasientens symptombilde og atferd endrer seg i negativ retning (også økt eller endret rusmisbruk) Ved endringer i behandling og medisinering Ved hyppige innleggelser eller at pasienten er vanskelig å nå (uteblivelse fra avtaler over tid) Nye pasienter og pasienter innlagt i døgnavdeling Teamet tar sammen avgjørelsen om å stryke pasienten fra tavlen ansvaret føres tilbake til primærbehandler

FACT-modellen byggesteiner 1: Være der brukeren ønsker å lykkes 2: Oppsøke og forankre pasienten i tjenesteapparatet 3: Støtte opp under inkludering og sosial nettverksbygging 4: Tilby pasienten den oppfølgingen som til enhver tid er nødvendig 5: Tilby behandling i tråd med faglige retningslinjer 6: Støtte opp under yrkesrettet rehabilitering, bedring og selvhjelp

Hvorfor ergoterapeuter i ACT- og FACT-team ACT- og FACT-team er sammensatt av ulike fag-profesjoner og spesialistroller. ACT har rus og arbeids-spesialist. FACT har rus og rehabiliteringsspesialist. Hos Kronstad DPS har ergoterapeut hatt rollene som rus-, arbeid-, og rehabiliteringsspesialist

Hvorfor ergoterapeuter i ACT- og FACT-team Ergoterapeuter bidrar til å flytte fokus frå den medisinske behandlingstradisjonen. Ergoterapeuter bidrar til å sjå heile mennesket. Aktivitet er suksess faktor. God kartlegging definerer hvor hjelpen skal inn. Vi treffer pasienten hjemme eller der pasienten er.

Ergoterapeuten har ekstra fokus på pasientens mål Pasienten skal støttes i å oppnå sine mål gjennom samarbeid med teamets behandlere og teamets spesialister. FACT skal støtte pasientene bedringsprosess. Ergoterapeuten skal bidra til å gjenopprette eller etablere et positivt selvbilde. Fra stress-sårbarhet til aktiv mestring.

Ergoterapeuten har ekstra fokus på pasientens mål Å ta aktiv styring over eget liv og funksjonsnedsettelse. Dette innebærer at pasienten begir seg inn i en prosess som går fra å være en passiv mottaker av hjelp til selv å ta styring.

Lovverk og retningslinjer Lov om spesialisthelsetjenesten Psykisk helsevernloven ROP-retningslinjene Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne