Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo & møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymolas vekst og utvikling Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll 2 1
Flerårig ugras.. 3 Ugrasarter med LAV vs. HØYERE toleranse for jordarbeiding Ettårige kulturvekster Eng / beite Biologiske ugrasgrupper Grønnsaker og potet Vårkorn og oljevekster Høstkorn og oljevekster Yngre Eldre Beite - Ettårige arter - Sommerettårige +++ +++ +/++ + 0 0 Vinterettårige +++ ++ +++ ++ + 0 -Toårigearter- (eks. balderbrå, toårige tistelarter, hundekjeks) 0 0 ++ balderbrå + balderbrå 0 ++ tistel - Flerårige stedbundne arter - (eks. løvetann, høymole..) + 0 0 ++ +++ ++ - Flerårige vandrende arter - (1) Overjordiske stengelutløpere (eks. krypsoleie) +(+) 0 0 ++ +++ +(+) (2) Underjordiske stengelutløpere (i) Følsomme (mht jordarbeiding) (eks. brennesle, ryllik, stormaure...) + 0 0 + +++ ++ (ii) Motstandsdyktige ( ) (eks. kveke, hestehov, sneller...) +++ +++ ++(+) +++ ++(+) 0/+ (3) Rotutløpere (eks. åkertistel, åkerdylle ) +++ +++ ++(+) ++(+) +(+) 0 (Tabell, Modifisert etter Håkansson 1995) 4 2
~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 5 Høymolearter.. Vanlig høymole (R.longifolius) Byhøymole (R.obtusifolius) Krushøymole (R.crispus) Krysninger mellom disse finnes Mye data om by- og krushøymole, minst om vår vanligste Vanlig høymole Vanlig høymole Byhøymole Krushøymole 6 3
Livssyklus (1) Høymole: Flerårige stedbunden art Lever mer enn to år Frøformering, ofte frørike kan ikke formere seg / spre seg ved egen hjelp som de flerårige vandrende Første året: Frø => bladrosett som overvintrer (eks. høymole) Andre året: Blomstrer og setter frø roten lever videre Senere år: Nye bladrosetter hvert år => blomsterstengler / frø Levetid: Leeeenge!! 7 Livssyklus / Klassifisering (2) Høymole: Flerårig stedbunden art (Byhøymole) (e. Pino et al. 1995) 8 4
Frø - frøspiring Planten kan sette frø flere ganger i løpet av sesongen! Fare for spredning av levedyktige frø bare ved håslåtten (?) (2. og 3. slått) Frø: Overlevelse i jorda: Planteart % spiring etter 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år Meldestokk 4 - - - - Groblad 10 - - - - Krushøymole 18 52 4 8 2 Sommerkonslys - - - - 70 9 Frø - frøspiring Spiring fra frøbank En plante kan produsere opp til 40.000 frø (snitt 10.000) Spredning frø; vind & flytende = ganske langt av gårde, dryssing Frøene kan spire gjennom hele vekstsesongen, ofte rykkvis når forholdene tilsier det Noen undersøkelser: mest spiring vår og høst, mindre midtsommer Frøplanter fra vår/forsommer overlever best (sein spiring betyr nedsatt overvintringsevne) Frøplanter oppnår ofte en velutviklet pålerot første høsten, før dette er planten konkurransesvak 6 dager etter avsluttet 1. blomstring: 15% av frø levedyktige 18 dager : mer enn 90% (Zaller 2004) Middelvekt frø: 1,95 mg (vanlig høymole) Meldestokk: 1,2 mg Vassarve: 0,6 mg Balderbrå 0,35 mg 10 5
- Noen resultat fra en masteroppgave om frø og frøspiring - -Spiring i rent vann- -Spiring i vann m/nitrat- Eldre frø Temperaturvariasjon 0 C Temperaturvariasjon 15 C Ferskt frø 1. Eldre frø spirer bedre enn ferskt frø 2. Frøet spirer mye bedre i lys enn i mørke (men frøet må ikke ha lys) 3. Temperaturvariasjon (gjennom døgnet) fører til mer spiring 4. Nitrogen fører til at ferskt frø spirer mer (Masteroppgave: Lie 2009) 11 Hvorfor spirer frøet bedre når temperaturen varierer gjennom døgnet? Årstid, forteller om vår, sommer, høst.. Om det er plantedekke der fra før Hvor dypt frøet ligger (variasjonen størst øverst i jorda) Høymola har radar for å finne ledige/optimale plasser 12 6
13 Overlevelse høymolefrø... Høymolefrø I rundballene... Gjennom kumagen I møkkakjellern... Høymolefrøet; overlever eller dør det? 14 7
Maursyresilo 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Prosent overlevende frø 1 uke 4 uker 9 uker 13 uker (Synnes 1986) 15 Rundballer Forsøk: Overlevelse av høymolefrø i rundballer Direktepresset vs. fortørket Hvor lenge frøet ligger i rundballen (0-2 - 6 mnd.) Frøenes plassering i rundballen 16 8
- Overlevelse av høymolefrø i rundballer - Forsøk 2008 Kontroll Rundball - Fortørket (ts=47%) - Rundball - Ikke fortørket (ts=31%) - Start: 75-80 % 75-80 % 75-80 % 2. måneder 77 % 54 % 0 % 6. måneder 72 % 37 % 0 % Forsøk 2009 Kontroll Rundball - Fortørket (ts=52%) - Rundball - Ikke fortørket (ts=30%) - Start: ca 80 % ca 80 % ca 80 % 2. måneder ca 80 % 44 % 46 % 6. måneder ca 80 % 57 % 0,2 % (Bachelor oppgave: Vedvik 17 2010) Prosent frø funnet igjen etter fordøyelse Dyreart Gjennfunnet (%) Levende frø (%) Gris 24 8.8 Kalver 23 9.6 Hest 13 8,7 Sau 11 6,4 Kylling 0,3 0,2 (WSC 2009: Harmon & Keim 18 1934) 9
Husdyrgjødsel temperatur i gjødsla 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 12,5 20 27,5 35 (Synnes 1986) Husdyrgjødsel tid i anaerob gjødsel (Synnes 1986) 20 10
Husdyrgjødsel 21 Silo møkkakjeller... 22 11
Høymole har vegetativt formering «Kompensasjonspunkt» / Høymole Høymolearter, rotvekt vs. utviklingstrinn 14 Vår, 1. år Sommer, etter kutting, 1. år Vår, 2. år Vår, Eldre planter 12 Gram, rotbit (section1, 5cm) 10 8 6 4 2 Vanlig høymole Krushøymole Byhøymole 0 Høymoleplantene har minst opplagsnæring i rot: Yngre planter (1-2 år): Stadium stor rosett Eldre planter: Stengelstrekking ( rotlausveka?) (Fykse 1986) 23 Høymole har vegetativt formering De øverste 5 cm av rota har evne til å sette skudd Minimalt under dette pga manglende skuddanlegg Tilstekkelig å få med seg de øverste 5 cm ved luking! 5cm 1 5cm 2 5cm 3 5cm 4 24 (Fykse 1986) 12
Høymole har vegetativt formering Høymolas utviklingstrinn påvirker evne til skuddskyting 5cm 1 Høymolearter, prosent rotbiter (section 1) med nye skudd 90 80 Sommer, etter kutting, 1. år Vår, 2. år 70 5cm 2 5cm 3 5cm 4 Prosent 60 50 40 30 20 10 Vår, 1. år Vår, Eldre planter Vanlig høymole Krushøym ole 0 (Fykse 1986) 25 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 26 13
virkning av antall slåtter og stubbhøyde Antall slåtter påvirker i forholdsvis liten grad men intens slått (kanskje hver 2-3 uke) kan hjelpe Råd som er gitt: 10-12 cm stubbhøyde KAN gi mindre høymole enn 5-6 cm (Stubbehøyde: antageligvis mest relatert til gjenlegg og frøplanter av høymole) 27 -I kornåker med Tistelskjærer / Ugrasskjærer ; -Aktuell i eng mot høymole??? 28 14
Virkning av Nitrogen og Kalium på høymole Nitrogen N-innholdet i planten er sterkt knytt til sesongvariasjon i jorda høy affinitet for N Gir god respons på nitrogen-tilførsel Nitrat øker spiring av frø Umulig å tilføre så mye gjødsel at høymola taper konkurransen Kalium 29 Jordstruktur Det er funnet sammenheng mellom jordpakking og mengde krushøymole, antageligvis er det en slik sammenheng også for de andre høymoleartene 30 15
~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 31 biologisk kontroll syrebladbille (Foto: Reidun Pommeresche) 32 (Foto: Reidun Pommeresche) 16
Forsøk med syrebladbilla Forsøksledd nr.1: 100 larver Forsøksledd nr.2: 250 larver Forsøksledd nr.3: 500 larver Forsøksledd nr.4: 5 gravide hoer Forsøksledd nr.5: 15 gravide hoer Forsøksledd nr.6: 25 gravide hoer Forsøksledd nr.7: uten larver eller biller. (Kontroll) 33 biologisk kontroll Ramularia (sopp) 34 17
~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Rotkutting ved pløying og pløyekvalitet Ulike såtider (gjenlegg om våren vs. etter førsteslått) Med / uten dekkvekst Falsk såbed Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 35 Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Hvordan fornye enga på en optimal måte? Hvordan pløye / jordarbeide? Tidspunkt for pløying / gjenlegg Dekkvekst Bruk av falsk såbed Forsøksfelt over 2 år startet hhv. 2007 og 2008 Troms, Nordmøre og Valdres (+ 1 felt i Østfold 2009) 36 18
Rotkutting: Hypotese: Halshugging av rota kombinert med etterfølgende dyp pløying vil hindre nye skudd fra gamle røtter...stemte det? 5cm 1 Nye skudd bare fra øverste 5 cm 5cm 2 5cm 3 5cm 4 37 Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier 38 19
Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Utstyr i 2007 39 Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Utstyr i 2008 40 20
Utstyr i 2009 41 Rotkutting før/ved pløying (Mysen 2009) 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 5,8 5,6 Antall høymoleplanter 10. juni Uten Med Forsøk i Sverige: Rotkutting: 3,5 % reduksjon (Pye 2008) 42 21
Forplog vs. ikke skummeutstyr på plogen 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 6,9 5 Uten Med Antall høymoleplanter 10. juni Forplog: 28 % reduksjon 43 Pløyedybde, 16 cm vs 24 cm 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 8,3 2,9 Antall høymoleplanter 10. juni 16 cm 24 cm 24 cm: 65 % reduksjon 44 22
Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier 14 høymoleplanter.. Pløyedybde 16 cm Ikke forplog 45 Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier 2 høymoleplanter. Pløyedybde 24 cm Med forplog 46 23
Hvordan pløye / jordarbeide? Tidspunkt for pløying / gjenlegg Dekkvekst Bruk av falsk såbed Hypotese: Så etter 1. slåtten gir færre Høymoleplanter 47 Fornyelse av enga om våren vs. etter1. slåtten (høymoler...) Valdres 2007 Troms 2007 Sådd vår Sådd etter 1. slått Sådd vår Sådd etter 1. slått Nordmøre 2007 Konklusjon: Størst forskjeller i 2007, men utvisket i 2008 48 24
Fornyelse av enga om våren vs. etter1. slåtten Antall høymoler Troms 2007 Grasavling Troms 2007 og 2008 Sådd vår Sådd etter 1. slått Sådd vår Sådd etter 1. slått Etablering av gjenlegg seint har redusert avlinga året etter. (Dette har vi sett de andre stedene også!) 49 Hvordan pløye / jordarbeide? Tidspunkt for pløying / gjenlegg Dekkvekst Bruk av falsk såbed Hypotese: Så etter 1. slåtten gir færre Høymoleplanter = AVVIST 50 25
Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Hvordan pløye / jordarbeide? Tidspunkt for pløying / gjenlegg Dekkvekst Bruk av falsk såbed 51 Gjenlegg med dekkevekst Troms etablert 2007 Noe variasjon mellom feltene men hovedkonklusjonen at bruk av dekkvekst har redusert høymolas etablering og vekst. 52 26
Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Forsøksfelt Troms og Valdres: Dekkvekst gjødsling - pussing Foreløpig resultat (fra Valdres): Ingen effekt av N Mindre høymole der hvor dekkvekst Mindre høymole i ruter med hundegras og bladfaks (enn timoteieng) Mest høymole i Italiensk raigras pga dårlig overvintring 53 Hvordan pløye / jordarbeide? Tidspunkt for pløying / gjenlegg Dekkvekst Bruk av falsk såbed 54 27
Bruk av falsk såbed (FS) ved etablering av gjenlegg (bare ett felt, Tingvoll 2008) Gjenlegg om våren: FS ga flere høymoler Gjenlegg etter 1. slått: FS ga færre høymoleplanter... 55 Kvalitet på jordarbeidinga (pløying etc.) 56 28
Unngå høstens små frøstengler 57 Mikrobølger. Ugras i ng: Høymole 58 29
Gamle og nye tekniske løsninger.. (Latsch et al. 2007) 59 - Tiltak (ikke-kjemisk) mot høymole - Forebyggende: Unngå jordpakking / overgjødsling / dårlig plantedekke. / Ta de første plantene (men kanskje lettere sagt enn gjort ) / høymolstikke Kutt unge planter på rosettstadiet, 5 cm av rota er nok. Møkk + Høymole = SANT! Begrense K-gjødslinga (i forhold til jordanalyser) N påvirker frøspiring; mulig å ta hensyn til? Fornying av enga: planter fra frø viktigere enn rotbiter (?) Såtid: Sikre godt gjenlegg! Falsk såbed Ikke lovende i vår undersøkelse (Jordarbeiding i mørke?) Pløying / Kvalitet på jordarbeidinga (pløying etc.) Konkurranse; grasart (er) & Dekkvekst Unngå høstens små frøstengler Framtid: Biologisk kontroll? Mikrobølger? Ugraskniv? Høymolskrue? Damping?.. Rotlausveka : Dugnader / ungdom i arbeid.. Stor dusør utloves til den som løser problemet. 60 30
61 31