GRIEG pås Troldhaugen

Rikskonsertenes KONSERTINFORMASJON Skolekonsertordning GRIEG pås Troldhaugen Marianne Juvik Sæbø, sang Åse Teigland, hardingfele Signe Bakke, klaver Snorre Bjerck, perkusjon Den. september 1907 døde Edvard Grieg i Bergen. Han trodde selv at om hundre år eller mindre ville hans musikk være glemt. Men der tok han heldigvis feil. Griegs musikk framføres på konsertscener over hele verden, og en mengde innspillinger bringer Griegs tonespråk ut til et stadig større publikum. Hvert år finner ca 120 000 beundrere fra inn- og utland veien til Troldhaugen! Hans melodilinjer, tema og rytmikk har ofte røtter i folkemusikken, og på grensesprengende vis klarte han å forene norsk tradisjon med tidens europeiske strømninger. A-mollkonserten ble hans store internasjonale gjennombrudd, og den er blant de tre mest spilte klaverkonsertene i verden. Med sin store popularitet ble han en banebryter og døråpner for unge norske komponister. Samtidig var han et forbilde for utenlandske komponister. Grieg har hatt enorm betydning for norsk musikkliv. Vi ønsker at elevene skal få oppleve Griegs musikk, møte folkemusikken som inspirerte Grieg og oppdage at vi kan ta i bruk en moderne musikalsk innpakning, - uten at Griegs ånd blir borte. Klassetrinn: 5. - 7. klasse RIK SZWITZT ENE HORDALAND Irjr FYLKESKOMMUNE

KONSERTINFORMASJON: GRIEG på Troldhaugen OMVISNING OG KONSERT Elevene får en omvisning i villaen og en guidet rundtur utendørs (ca 20 min, på hver det). Deretter blir det konsert i Troldsaten (ca 0 min.). Vi håper og tror opplegget vit gi et godt og spennende innblikk i livet og musikken tit vår store tonekunstner. Musikken elevene får høre er hentet fra ulike perioder i Griegs tiv. MUSIKERNE Marianne Juvik Sæbø er utdannet ved Bergen Musikk-konservatorium og Royal Academy of Music i London og er fritans sanger. Hun er mye brukt som solist, bt.a. med Bergen Filharmoniske Orkester, og i 200 hadde hun en egen konsert på Troldhaugen i regi av Festspillene. Hun har gitt ut CD-er i eget navn, - den siste i 2003 - "Ord og Draum" med musikk av Per Indrehus. Tit Grieg07 taget hun en ny oppsetning av "Haugtussa". Åse Teigland fra Utne i Hardanger vant "folkemusikkens norgesmesterskap" i 2005. Dette var første gang en kvinne sto atene på toppen av hardingfeleklassen. Hun har studert ved Høgskulen i Tetemark og Ole Butt Akademiet. 11998 ga hun ut soloplaten "Dansarsteinen". For tiden er hun fritanser og med i grupper som "Skrekk" og "trio Hardanger". Signe Bakke har studert ved Bergen Musikkonservatorium, ved Norsk Lærerakademi, og hun har diptom fra Norges Musikkhøyskole i 1986.Hennes debut var i 1981. Hun har allsidig erfaring som fritansmusiker, solist, kammermusiker, orkester-pianist og akkompagnatør. Signe har vært ansatt vedgriegakademiet siden 1992. Snorre Bjerck fra Florø er utdannet på jazzlinjen i Trondheim. I mange år har han vært perkusjonist i bandet "Transjoik" sammen med Frode Fjeltheim. I 2006 ga han ut den kritikerroste soloplaten "My place". Her har han samtet opptak fra Europa, Asia og Afrika som han har blandet med elektronikk, sang og trommer i sjangeren verdensmusikk. 2 Rikskonsertenes Skolekonsertordning

KONSERTINFORMASJON: GRIEG p Troldhaugen PEDAGOGISK MATERIELL I tillegg til konsertinformasjonen for lærerne følger vedlagt Ett klassesett med Grieg-hefter CD der det musikalske forberedelsesstoffet er spilt inn "Grieg-tips" Når det gjelder annet egnet bakgrunnsstoff, viser vi til ting man kan finne på Troldhaugens hjemmeside: http://www.troldhaugen.com. Vi anbefaler også videoen "Edvard Griegs liv og musikk" (15 min.) til forarbeidet. Her ledsages kjente Grieg-komposisjoner som A-mollkonserten, I Dovregubbens hall, Fra Holbergs tid m.fl. av et praktfullt filmmateriale fra Troldhaugen, Bergen by og vestnorsk natur. Videoen kan kjøpes på Troldhaugen og bestilles over telefon 55 92 29 92. FORBEREDELSE TIL KONSERTEN Elevheftet forteller gjennom tekst, bilder og tegninger om sentrale hendelser og forhold i Griegs liv. Når heftet er gjennomgått, kan en nytte -Grieg-Tips- til oppsummering. Riktige svar "Grieg-Tips": x12 x2x 112 121 2x2 12x 11x 112 x2 ELEVAKTIVITET SANG - Elevene lærer "Eit syn", spor 1 på CD-en (bør læres utenat). Etter 2. vers kommer et mellomspill. Dette synger Marianne alene. Deretter blir elevene igjen med på 3. og siste vers. Vi håper elevene kan stemme godt i og la sangen runge i Troldsalen! SAMSPILL - Spor 3 på CD-en er "Haugelåt". (Spor 2 er introduksjon til spor 3) I starten på "Haugelåt" har musikerne spilt inn 16 takter som bare har et enkelt tromme-komp. Dette "tomrommet" ønsker de at en gruppe elever (maks 8) fyller med rytme. Musikerne teller til, før elevene settes inn. Bruk enkle instrumenter som er lette å frakte med seg. F.eks tamburin, shaker, egg, mindre trommer, claves (rytmepinner), eller bruk "egenproduserte" lyder som tramp, ktapp, knips I de 16 taktene er elevene solister, men når resten av musikerne kommer inn, får elevene en akkompagnerende rolle og må da tone ned spillet. (Det er stort slingringsmonn i utførelsen under konserten, så det er uproblematisk om elevene skulte spille flere eller færre takter enn de 16) DANS - En valgfri aktivitet er at en gruppe elever (maks 10) lager en dans til "Haugelåt", spor 2 og 3. Til inspirasjon - se historie under noten til "Eit syn". Spill- og eventuelt danse-gruppe plukkes ut fra klassene som skal på konsert. Dersom skolen får felleskonsert med en annen skole, er det viktig å avtale hvem som skal gjøre dette. Bare en gruppe kan opptre med spill og en med dans ved hver konsert. Elever som skal delta møter i Troldsalen 15 min, før konsertstart til en prøve/gjennomkjøring med musikerne. NB: Elever som deltar med spill og dans må være i gruppe 1 som skal møte ved villaen! MERK SPESIELT: Elever som trenger å gå på toalettet må oppfordres til å gjøre dette før de går inn i Troldsalen. Toalettbesøk under konserten virker svært forstyrrende, og må derfor unngås. Elevene må være godt kledd for utendørsdelen av omvisningen. Yttertøyet tas av, og henges i Troldsalens garderobe før konsert. Vel møtt til konsert! 3 Rikskonsertenes Skolekonsertordning

KO N S ERTIN FO RMASJ 0 N : GRIEG p Troldhaugen SPØRSMÅL OM KONSERTPLANEN Turntegger Hanne-Brit Iversen, Hordaland fylkeskommune, kuttur- og idrettsavdelinga Ttf. 55 23 99 60 / 92 2 16 57 E-post: Hanne-Brit.Iversen@post.hfk.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Wenche Gausdat, Hordatand fylkeskommune, kultur- og idrettsavdetinga Ttf.: 55 23 99 65/ 97 68 76 36 E-post: Wenche.Gausdat@post.hfk.no REISEOPPLEGG OG PRAKTISKE OPPLYSNINGER Reiseopplegget gjennomføres med 2 busser: buss 1 og buss 2. Disse to bussene går i skyttettraffik mettom skolene og Troldhaugen i et stramt ruteopplegg. For å unngå problemer i gjennomføringen, er det viktig at: Tidsangivelsene i "Konsertplan" fra Fylkesmannens utdanningsavdeling, som følger vedlagt, må overholdes med største nøyaktighet Ved skoter med mer enn en busslast, må elevene på forhånd vite om de skat reise med buss 1 etter buss 2 Elever som reiser med buss 1 blir gruppe 1 i omvisningen og møter ved Villaen. De som reiser med buss 2, blir gruppe 2 i omvisningen og møter utenfor Museet. En tærer i hver buss tar ansvaret for å føre gruppen rundt på Troldhaugen i henhold tit det fastsatte tidsskjemaet. Troldhaugens folk teder omvisningen. Klassetæreren sitter sammen med klassen under konserten En tærer må følge samspill/dansegruppen tit prøven i Troldsaten 15 min, før konsertstart Om nødvendig kan rytmeinstrumentene legges i garderoben tit Troldsaten før omvisning starter Bussene blir bestilt og betalt av Hordaland fylkeskommune Se oppdatert turn,plan og konsertinformasjon på www.dks-hordatand.no Finn riktig kommune og vel din skote! FAKTA Hordatand fylkeskommune og Rikskonsertene opprettet i 1991 en samarbeidsavtale om produksjon og turnplantegging av skolekonserter i fylket. Kultur- og idrettsavdelingen i Hordaland fylkeskommune har i dag ansvar for 75 % av samtlige skolekonserter tit barn og unge i grunnskolene i fylket. Om lag 60 000 barn får hvert år to skolekonserter i regi av Hordatand fylkeskommune og Rikskonsertene. Den enkette skote står som arrangør av skotekonsertene. Hordaland fylkeskommune bruker profesjonette musikere som hovedsaktig er bosatt i fylket. Rikskonsertenes skotekonsertordning dekker i dag 99,7 % av alle grunnskotene i landet og er stattig finansiert ip over budsjettet tit Kultur- og kirkedepartementet. Hvert år rew gjennomfører rundt 800 musikere IhI e,11 dilt* 10000 skolekonserter i Norge..* 1. r 't!1/pe, Du finner mer informasjon på www.rikskonsertene.no Rikskonsertenes Skolekonsertordning

Eit syn Em A/E Edvard Grieg/A. 0. Vinje Em A/E Ei jen te eg såg som gjor de meg fjåg, det Em D G F#rn7(5) F7 var som eg det skul - le drøy - ma. Eg såg meg so sæl, eg 7 Em7([75) E1,7 G/D B7 Em min - nest det vel. Eg ald ri det kjem til å gløy - ma. 2) Som nagla eg stod og raudna som blod, det gjekk for øyra mitt som lundar; eg såg henne der, eg ser henne her, eg ser henne best når eg blundar. Mellomspill (bare Marianne) fjåg - glad sæl - lykkelig, salig turvte - måtte, behøvde 3) Eg får det vel sjå, men aldri kan få, kvi syna seg for meg ho turvte? Så Ijos og så rein som sola ho skein, men borte og borte og borte. Fortelling knyttet til Haugelåt: En mann som het Brynjuv Olson hadde mistet en stut. Han gikk og lette etter den i fjellet i flere dager. Så ble han trett og falt i søvn, og han hørte i søvnen en underlig låt. Bortom en haug så han en veldig vakker jente. Jenten sa til han: "Ja, så skal du spela på fela, du Brynjuv Olson, når du kjem heim att til kjerring og bom, - og bortenfor nuten, der finn du stuten." I følge historien fant Brynjuv Olson oksen sin, etter å ha gjort nøyaktig som huldra sa.

GRIEG «TIPS» Skriv 1, x eller 2 i høyre rubrikk for det svaret du mener er det rette. Spørsmål: 1 Edvard Grie ble født 2 Hvor man e søsken hadde han? 3 Grie -navnet stammer fra... Hva sla s skole ikk han å? 5 Da han var 10 år ammel fl tet familien 6 Hvem sa: «Du skal til Lei zi o blive kunstner!» 7 Hvor ammel var han da han kom til Lei zi? 8 Hva slags musikk likte han best i studietiden? 9 I Köbenhavn fikk han en kamerat som fikk stor be dnin for hans utviklin som kom onist. Hvem? 10 Hvor man e s mfonier har Grie la et? 11 Nina var o så musikkinteressert. Hun studerte... 12 Grie fl tet til Christiania da han var... 13 I en av følgende tidlige komposisjoner kan vi merke åvirknin en fra norsk folkemusikk. Hvilken? 1 25 år gammel laget han en av sine mest kjente kom osis'oner: 15 De siste årene i Christiania-tiden samarbeidet Grieg med en annen diri ent: 16 Grieg hadde planer om å lage en opera sammen med: 17 Hvor lang tid brukte Grieg på å lage Peer Gyntmusikken? 18 Etter 3 år i Bergen flyttet Edvard og Nina i 1877 1 Christiania Nederland allmueskolen Sandviken broren John 15 år Musikk fra romantikken Bjørnstjerne Wørnson 1 klaver 23 år ammel Symfoni i c-moll Ballade i g-moll o. 2 Ole Bull Bjørnstjerne B'ørnson 2 mnd Christiania X Ber en 3 Danmark rivatskole Troldhau en Ole Bull 17 år barokkmusikk Frants Beyer 3 fiolin 25 år ammel H.0 Andersen san ene opus 5 Klaverkonsert i a-moll o.16 Johan Halvorsen Franz Liszt 1 år Lofthus 2 Köbenhavn 6 Skottland in en Landås en lø nant 19 år folkemusikk Rikard Nordraak 5 san 27 år ml. Lyriske stykker opus 12 Holbergsuiten op. 0 Johan Svendsen Aasmund 0. Vide 1 1/2 år Köbenhavn 19 Hva het landsmålsdikteren som i slutten av 1870- årene gav ham inspirasjon til å lage noen av sine vakreste san er? 20 Kjenningsmelodien til «Norge Rundt» er fra... 21 Hvor gammel var Grieg da han begynte med de lan e konsertreisene? 22 Hva het vennen som ble nærmeste nabo da han fl tet inn å Troldhau en? 23 På sommerstid trivdes han best... 2 Det siste verket han komponerte var... 25 På hvilket område ble Edvard Grie en veiviser? 26 Hva gledet ham mer enn noe annet i år 1905? Aasmund Olavson Vinje Firhendige danser for iano o.35 25 år Frants Beyer i Jotunheimen Symfoniske danser Instrumentas'on At han flyttet til Christiania Arne Garborg Landkjenning o.31 35 år Julius Rønt en i S den Haugtussa o. 67 Harmonikk Statsministeren var bergenser Ivar Aasen Holbergsuiten op. 0 50 år Bjørnstjerne B'ørnson i Danmark Fire Salmer o. 7 R mikk Unionsoppløsnin en

NB: Vi har digitalisert Grieg-heftet vårt. Se hele utgaven på nettet: hn ://edvard.medialoo.no! Fortsett til innholdet. Gå til navi Yas'onen Nettstedskart Tilgjengelighet Kontakt Søk Søk i nettstedet Søk bare i denne seksjonen Avansert sok... Seksjoner Forside H istorien Shdeshow _ Personlige verktøy Loge inn Nav i gasjon Barndom Skolearene Et betvdningsfullt besok Musikkstudier i Leipzig Videre studier i Kobenhavn Motet med Rikard Nordraak Historien Barndom Edvard Grieg ble født i Bergen den 15. juni 183. Han var.