Velkommen til Fredrikstad museum



Like dokumenter
Fagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 3. årstrinn

Årsplan i samfunnsfag 4. klasse 2019/2020

Mange av temaene kobles mot. Bli kjent Vennskap Klasseregler Skoleregler Friminutt Mobbing Familier Før og nå. Du store verden

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 1. TRINN

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

Samfunnsfag 9. trinn

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

Årsplan Samfunnsfag

Lokal læreplan i samfunnsfag 4 klasse

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan i samfunnsfag 4.trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst

Trinn: 9. trinn Skoleår: 2015/2016. Læringsressurser. Alt er politikk (kap 1 i Samf.boka) Forelesning. Valgbrosjyrer. Diskusjon.

Lokal læreplan Sokndal skole Fag: 3 Trinn: Læreverk: Mylder 3, grunnbok i naturfag og samfunnsfag Nettsteder:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Forelesning. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Årsplan for Samfunnsfag 9 trinn 2018/2019

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Randi Bakke

Læringsressurser. «Teknologi og ressurser» Kapittel 5 i Geografi 9. Internett. Excel. Utforskeren. Internett SSB

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2017/18

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag !

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Årsplan Samfunnsfag

Obj103 KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Årsplan i norsk 6. trinn

Halvårsplan for 5. trinn Haukedalen skole- Høsten 2011

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7

HALVÅRSPLAN VÅREN 2018 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo Caprino

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

HALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo caprino

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

MIN FAMILIE I HISTORIEN

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Årsplan norsk 5. trinn

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 4. Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan norsk 5. trinn

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

Ormestad skole PERIODE 5: UKE PERIODE 6: UKE 2-4

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst

HISTORISKE FOREDRAG. i jubileumsåret Fredrikstad fyller 450 år i

Årsplan «Samfunnsfag»

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 6.trinn Unni Soltun Tveit

Rettferdig handel pensum i skolen

PERIODEPLAN 1. TRINN

Transkript:

Velkommen til Fredrikstad museum Vi på museet ønsker barn og unge velkommen til oss. Oppleggene i dette heftet tilbys til skolene uten kostnad utover transportkostnad. Historiske museer som arena kan hevdes å være i en særstilling med tanke på å kunne levendegjøre historien for elevene, dette gjelder også andre fag som naturfag og samfunnsfag. Videre kan mål som peker mot felles kommunikasjons og assosiasjonsplattform, betydning av lokalmiljøet, og forståelsen av seg selv i det større bildet, trekkes frem. Oppleggene som presenteres i dette heftet er tenkt som supplement til undervisningen, og er utarbeidet med fokus på å nå mål som er formulert i lærerplanene. Om skolen jobber med spesielle emner eller prosjekter innenfor museets fagfelt bidrar vi gjerne. Ta bare kontakt. Vennlig hilsen Liv Lofthus Formidler

Våre arenaer Tøihuset i Gamlebyen er museets faste byhistoriske utstillinger. Elingaard Herregård i Onsøy er museets herregård. Gården kan spore sin historie som adelig setegård tilbake til 1300-tallet. Kongsten Fort Kongsten fort, grunnlagt 1685, er et detasjert (frittstående) verk til Fredrikstad festning. Isegran er øya som ligger ut fra nordspissen på Kråkerøy. Øya har vært orlogshavn og huset båtbyggerverksted.

Småtrinnet (1-4.trinn) Våpenskjold : Lær om våpenskjold og tegn ditt eget! Ved Elingaard Herregård i Onsøy får barna en smakebit av lokal historie knyttet til herregården og adelsslektene som regjerte her. Vi avslutter samlet rundt langbordet i spisesalen, hvor barna får tegne sitt eget våpenskjold. Kjenne igjen historiske spor i eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. Med sjøstøvler og sydvest: Opplev byens maritime historie og bli kjent med Mindre Alv. Velkommen til maritim historie og opplevelser! Vi lærer om båttyper og hører spennende historier om den ekte helten Mindre Alv. Kjenne igjen historiske spor i eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker.

Fortellerstund i kasematten Vi tar turen ned i gangene i kasematten, det underjordiske dekningsrommet hvor soldater, våpen, mat og klær ble beskyttet. Stedet har en helt spesiell atmosfære, og rundt ildstedet får elevene høre eventyr og fortellinger. Samtale om personer og handlinger i eventyr og fortellinger. Kjenne igjen historiske spor i eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. Gården i gamledager Elingaard Herregård har vært en storgård med mange husmannsplasser under seg. I høvelbygningen har vi mange gjenstander fra den gamle gården, og elevene får lære om hvordan folk levde. Vi ser på gjenstander, og prøver noen av de gamle arbeidsmetodene. Finne informasjon om og presentere egen familie for en til to menneskealdere siden og fortelle hvordan levesett, levekår og kjønnsroller har forandret seg. Kjenne igjen historiske spor i eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerke.

Mellomtrinnet (5.-.trinn) Soldater og tinnsoldater I Gamlebyen har det levd mange soldater, i denne omvisningen har vi fokus på soldatenes hverdag, hva var deres oppgaver i festningsbyen? Vi støper en tinnsoldat som elevene får med seg som et minne om soldatlivet. Dukketeater på Kongsten Fort Vi tar en runde rundt på Kongsten Fort og alle dets bygninger. Elevene får være med på omvisning i kasematten, proviantboligen og kommandantboligen. Hvem oppholdt seg her, og hva drev de med? Etter omvisningen har vi dukketeaterverksted, hvor elevene lager dukketeater med utgangspunkt i Fortets historie. Finne informasjon om og presentere egen familie for en til to menneskealdre siden og fortelle om hvordan levemåte, levekår og kjønnsroller har forandret seg. Kjenne igjen historiske spor i eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerke. Opptre i ulike roller gjennom drama aktiviteter, opplesing og presentasjon. Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker.

Hvordan gikk de kledd? Hvem var de som bodde i Gamlebyen på 1700-tallet? Hvordan kledde de seg. Noen elever får kle seg opp i kostymer, og vi snakker om datidens mote. Til slutt prøves enkle håndarbeidsteknikker de kan ha benyttet seg av for å lage klærne de brukte. Opplæringen skal ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner den hjemlige historie og de særpreg som er vårt bidrag til den kulturelle variasjonen i verden. Ungdomstrinnet (8-10. trinn) Stemmerett I 1913 ble det innført allmenn stemmerett i Norge. I dette pedagogiske opplegget inviteres elevene med til å reflektere rundt emner som likestilling og retten til å bli hørt. Skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger. Finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og diskutere hvordan samfunnet kunne vært dersom disse hendelsene hadde utviklet seg annerledes og presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800- tallet og første halvdel av 1900-tallet og beskrive hvordan de peker frem mot samfunnet i dag.

Mysterie: Hva skjedde med fru Birgitte? Det er uklart hva som egentlig skjedde med fru Birgitte av Elingaard, som døde under mystiske omstendigheter i august 1761. Bli med på en spennende ferd inn i historien på herregården, her er det mange ubesvarte spørsmål og mye historie i veggene. Vise hvordan hendelser kan framstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet. Skape fortellinger om menneske fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger. Byhistorie på en ny måte: Samarbeid og utfordringer i Tøihuset I Tøihuset i Gamlebyen møter dere byhistorien gjennom utstilling og aktiviteter. Bli kjent med festningsbyen, vollgravene, og lær om de mange brannene som har herjet opp gjennom tiden. Det blir omvisning i byhistorisk utstilling, og arbeid i grupper. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen og skjerpe sansene. Vise hvordan hendelser kan fremstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet.