INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE DEL 1... 3 FOKUSOMRÅDE: NATUR OG MILJØ... 4 Resultater styringsmål... 4 Resultater resultatmål... 5 Resultater tjenestebeskrivelser... 10 FOKUSOMRÅDE: SAMFUNNSUTVIKLING... 11 Resultater styringsmål... 11 Resultater resultatmål... 14 Resultater tjenestebeskrivelser... 20 FOKUSOMRÅDE: KULTUR... 21 Resultater styringsmål... 21 Resultater resultatmål... 22 Resultater resultatmål forskjøvet fra tidligere år... 24 Resultater tjenestebeskrivelser... 25 FOKUSOMRÅDE: OPPVEKST... 26 Resultater styringsmål... 26 Resultater resultatmål... 27 Resultater tjenestebeskrivelser... 31 FOKUSOMRÅDE: HELSE OG OMSORG... 32 Resultater styringsmål... 32 Resultater resultatmål... 35 Resultater resultatmål forskjøvet fra tidligere år... 37 Resultater tjenestebeskrivelser... 38 FOKUSOMRÅDE: ORGANISASJONSUTVIKLING... 40 Resultater styringsmål... 40 FOKUSOMRÅDE: ØKONOMI... 43 Økonomisk oversikt drift... 43 Rapporteringsområdenes resultater... 46 Forslag til endringer i driftsbudsjettet... 49 Kommentarer til endringer i driftsbudsjettet:... 49 Økonomisk oversikt investeringer... 53 Kommentar til hovedoversikt investeringer... 54 Rapport - aktive investeringsprosjekter... 55 Forslag til endringer i investeringsbudsjettet... 61 Tertialrapport 2011/1 Side 1
DEL 2... 63 RAPPORTERINGSOMRÅDER PLAN- OG ØKONOMIKOMITÉEN... 64 Folkevalgte styringsorganer... 64 Sentraladministrasjonen... 65 Fellesutgifter... 66 Lønnsreserve/ tilleggsbevilgninger... 68 Skatteoppkreveren i Larvik... 70 Forretningsdrift og utviklingsprosjekter... 71 Eiendomsforvaltning... 73 Hovedinntekter... 74 Finansielle transaksjoner... 78 RAPPORTERINGSOMRÅDER OPPVEKST- OG KULTURKOMITÉEN... 81 Fellesområde oppvekstenhetene... 81 Private barnehager... 85 Oppvekst nordøst... 87 Oppvekst sentrum... 91 Oppvekst sørvest... 93 Larvik Læringssenter... 97 Barne- og ungdomstjenester... 99 Barneverntjenesten... 101 Samfunnskontakt og bibliotek... 104 Kultur, idrett og fritid... 106 Kirker og kirkegårder... 108 RAPPORTERINGSOMRÅDER OMSORGSKOMITÉEN... 109 Fellesområde pleie og omsorg... 109 Omsorg nordøst... 112 Omsorg sentrum... 114 Omsorg sørvest... 116 Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern... 118 Omsorgstjenesten for funksjonshemmede... 119 Helse- og rehabiliteringstjenesten... 121 Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse... 123 NAV-kommune... 125 Arbeid og kvalifisering... 127 RAPPORTERINGSOMRÅDER NÆRING-, MILJØ- OG TEKNIKK-KOMITÉEN... 129 Kommunalteknikk vei, park og friområder... 129 Kommunalteknikk vann, avløp og renovasjon... 131 Plan, Byggesak, Landbruk og Geodata... 132 Larvik brannvesen... 135 Tertialrapport 2011/1 Side 2
DEL 1 Tertialrapport 2011/1 Side 3
Fokusområde: Natur og miljø Resultater styringsmål Begrense forbruket av ikke-fornybare ressurser Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial Årspro gnose Andel husholdningsavfall som går til materialgjenvinning Antall tonn avfall i alt i 2010 var 10 648. Målet angir mengde utsortert glass, metall, papp, papir og plast, i % av antall tonn husholdningsavfall (eksklusiv hvitevarer) hytter og hus. Gjennomsnittlig for de 9 Vestfoldkommunene Vesar har innsamling for i 2010: 57,2 % 48,7 % 49,9 % 52 % 63,6 % Kommentar Indikatoren er en samling av hva som tidligere var 3 ulike resultatmål. Mulig avvik Mer bærekraftige kommuner i praksis Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial Årspro gnose Andel prøver av drikkevannet som oppfyller krav til kvalitet Prøver med tilfredsstillende lavt innhold av tarmbakterier Antall hytteenheter tilknyttet kommunalt avløpsnett eller som har fått godkjent separat avløpsløsning Økningen målsatt pr år er en kombinasjon av kommunalt avløpsnett og de som får godkjent separat avløpsløsning 100 % 100 % 100 % 100 % + 373 + 174 + 100 + 17 Ikke avvik Ikke avvik Tertialrapport 2011/1 Side 4
Resultater resultatmål Resultatmål 1 Sykkelplan er vedtatt Prosjektgruppe er etablert i samarbeid med Statens vegvesen, 2010. Planprogrammet er vedtatt i Planutvalget. Det er gjennomført en rekke analyser for å komme frem til best mulig forslag til sykkeltraséer og løsning. Åpent møte i Larvik i løpet av mai 2011. Arbeid med analyser. Utarbeidelse av forslag til gatetverrsnitt for løsning (gang-/sykkelvei, sykkelfelt, brede fortau, sykling i kjørebanen). Konsekvensutredning for de ulike traséene/løsningene startes opp i april 2011. Forslag til hovednett og lokalnett er utarbeidet. I henhold til planprogrammet og framdriftsplanen vil planen bli endelig behandlet av Kommunestyret i oktober 2011. Utfordringer/problemstillinger: Stram tidsplan som vil kreve en prioritering av ressursinnsats i enhetene KMT og PBLG. God. Resultatmål 2 Utarbeide handlingsprogram i forlengelse av sykkelplanen Det er avholdt flere informasjonsmøter i regi av Statens vegvesen vedrørende Hovedplan sykkel for Larvik i 2010/2011. Det er videre avholdt dialogmøter, også med deltakere fra befolkningen, der videre oppfølging og behandling av sykkelplanen har vært tema. Under forutsetning av at Hovedplanen for sykkel blir politisk behandlet før høsten 2011, påstartes arbeidet med utformingen av handlingsprogrammet høsten/vinteren 2011. Prosessen for utarbeidelse av handlingsprogrammet er ikke endelig avklart. Utfordringer/problemstillinger: Handlingsprogrammet skal utarbeides etter at Hovedplan for sykkel er ferdigstilt og politisk behandlet. Hovedplanen blir svært omfattende, og det er pr nå usikkert når planen ferdigstilles i 2011. Det er, som følge av dette, ikke gitt nærmere rammer for ressursbruken knyttet til verken utarbeidelse av handlingsplanen eller til gjennomføringen av selve planen. Dette medfører at ambisjonsnivået for handlingsplanen pr i dag ikke er avklart. Usikker. Resultatmål 3 Gjennomføre informasjons- og holdningskampanje for å redusere tilførsel av avfall i tilrettelagte friområder Det er redusert antall avfallsbeholdere i skjærgården i Viksfjord. Gjennomføre informasjons- og holdningskampanje for å redusere tilførsel av avfall i tilrettelagte friluftsområder. Skaffe større avfallsbeholder i skjærgården, plassert på færre plasser. Samarbeid med Sandefjord kommune. Utfordringer/problemstillinger: Følge opp kampanje med gode rutiner og informasjon. God. Resultatmål 4 Evaluering av sertifiseringsordningen Miljøfyrtårnbedrifter er gjennomført Kommunens aktive sertifisører har våren 2011 planlagt innhold og prosess knyttet til evaluering av ordningen. Evalueringsrapport skal foreligge innen 30. september 2011. God. Tertialrapport 2011/1 Side 5
Resultatmål 5 Eget skoleopplegg for vann, klima og miljø tatt i bruk i skoleundervisningen Det er i vårsemesteret ikke gjennomført undervisning nøyaktig knyttet til dette skoleopplegget. Skolene minnes på dette resultatmålet for planlegging i høstsemesteret. Utfordringer/problemstillinger: Temaene dekkes i noen grad i fagene. Delvis. Resultatmål 6 Informasjons-, rådgivnings- og opplæringstiltak overfor innbyggere og ansatte er iverksatt for å øke bevisstheten om klimautslipp og miljøvennlig energibruk, jf vedtatt Klima- og energiplan Det er etablert ukentlig klimatips på kommunens hjemmesider og facebook. Informasjon legges ut på internett til innbyggerne fortløpende og det er sendt ut forespørsel til enhetene om hva de ønsker opplæring om. I tillegg er dette resultatmålet blitt sett i sammenheng med resultatmål 7 og 13 samt miljøinformasjonsprogrammet som det nå jobbes med. Møte med idédugnad i mai. Utfordringer/problemstillinger: Penger og ressurser til å gjøre jobben Usikker. Resultatmål 7 Miljødag er arrangert jf vedtatt Klima- og energiplan Det er nedsatt en prosjektgruppe og planleggingen er i gang. Gjennomføre miljødagen for Larvik kommune fredag 2. september. Dagen er planlagt som et lavterskeltilbud for alle innbyggerne i Larvik blant annet med et bondens marked og en rekke foredrag. Utfordringer/problemstillinger: Gjennomføringen av tiltaket gjøres uten særskilt bevilgningsramme og vil i år ikke kunne baseres på inngangspenger da det skal være et lavterskeltilbud. Det blir derfor et lavbudsjettarrangement. God. Resultatmål 8 Profilere Larvik som miljøkommune på den fjerde nordiske miljøkonferansen Konferansen er gjennomført. Larvik kommune deltok ikke. Utfordringer/problemstillinger: Det er ikke mulig å oppnå resultatmålet. Mangelfull. Resultatmål 9 Kommunedelplan for steinressurser er vedtatt Kommunen har sluttført oppdraget med Civitas som har utarbeidet en overordnet konsekvensutredning (KU) (fase 1) for planen. Kommunen har supplert konsekvensutredningene (fase 1 og fase 2) til Civitas. Ny konsulent har vært engasjert for å bistå Larvik kommune. Risiko og sårbarhetsanalyse, overordnet KU og planbeskrivelse er ferdig utarbeidet. Sak vedr utleggelse til offentlig ettersyn (1. gangs behandling) ble behandlet av Kommuneplanutvalget den 15. mars 2011. Høringsfristen er satt til 6. mai 2011. Planen forventes lagt fram for endelig behandling i kommunestyret høsten 2011. Utfordringer / problemstillinger: Mulige innsigelser vil kunne forsinke framdriften. God. Tertialrapport 2011/1 Side 6
Resultatmål 10 Innføre lokal forskrift som begrenser åpen brenning og brenning av avfall i småovner Fylkesmannens miljøvernavdeling og lokale enheter er kontaktet med hensyn til orientering om arbeidet og oppfordring til erfaringer og innspill. Utarbeidelse av forslag. God. Resultatmål 11 Ha utviklet og bedre tilgjengeliggjort minst 3 nærlekeplasser/grøntområder/løkker eller 100-meterskoger 1. Futeparken i Kvelde: Grøntområde - det er laget utomhusplan, med forslag til utforming av parken i samarbeid med blant annet med Kvelde vel og andre organisasjoner fra Kvelde. 2. Torstrand Torg: Nærlekeplass - dialog om samarbeide med Torstrand Vel om videre oppgradering av nærlekeplassen er gjennomført. Vellaget har samlet inn noe midler. 3. Kronprinsparken: Nærlekeplass/grøntområde - forslag på ny oppgradert nærlekeplass foreligger. 4. Presteløkka: Grøntområde - samarbeide med Stavern og Brunlanes hagelag om etablering av planter og blomster i grøntområdet er inngått. 1. Futeparken i Kvelde: Grøntområde etablere og opparbeide ny park. 2. Torstrand Torg: Nærlekeplass Videre oppgradering av nærlekeplassen. Nytt lekeplassutstyr og nytt gjerde rundt lekeplassen etableres. Torstrand Vel overtar drift og vedlikehold av nærlekeplassen. 3. Kronprinsparken: Nærlekeplass/grøntområde Ny oppgradert nærlekeplass i sammenheng med planlagt permanent kiosk/toalett i samarbeid med Stavern Rotary opparbeides. 4. Presteløkka: Grøntområde; oppgradering av parkområdet sommer 2011. Utfordringer/problemstillinger: 1. Futeparken i Kvelde: Lite midler til prosjektet, det meste må baseres på dugnad. 2. Torstrand Torg: Nytt lekeplassutstyr og nytt gjerde rundt lekeplassen må skaffes. Torstrand Vel bidrar med noe. Kommunen bidrar med noe. I tillegg søkes om spillemidler. Det skal lages et forslag til skriftlig avtale om drift og vedlikehold av nærlekeplassen 3. Kronprinsparken: Nærlekeplass/grøntområde Ny oppgradert nærlekeplass i sammenheng med planlagt permanent kiosk/toalett. Trenger dispensasjon fra reguleringsplan. 4. Presteløkka: Grøntområde Oppgradering av parkområdet krever ekstra kostnader - foreløpig ikke budsjettert. God. Resultatmål 12 Ha utarbeidet handlingsplan for å redusere klimautslipp fra kommunal bilpark og anleggsmaskiner (fra Klima- og energiplan) Alle personbiler eid og leaset av Larvik kommune er kartlagt. Arbeidsgruppe skal etableres i løpet av 1. halvår. Kartlegging av alle nytte- / spesial kjøretøyer samt klimautslipp i forhold til hele bilparken gjøres. Handlingsplan (administrativ plan) forventes ferdig i løpet av 2011. Utfordringer/problemstillinger: Det er vanskelig få utslippsfakta på eldre kjøretøyer. God. Tertialrapport 2011/1 Side 7
Resultatmål 13 Ha gjennomført kompetansehevende tiltak for å sikre bedre oppfølging av Naturmangfoldloven Prosjektet hvor blant annet naturtypekartleggingen og artsdata legges inn i kartverket, som saksbehandlerne benytter, er i sluttfasen. Det vil i løpet av høsten bli gitt opplæring i de nye funksjonene og mulighetene kartverket gir. Gjennomføre opplæring etter plan. God. Resultatmål 14 Kommunedelplan camping under arbeid. Planprogram vedtatt Kommunestyret vedtok 27.10.2010 i sak 120/10: I medhold av Plan- og bygningslovens 11-1, 3. ledd settes det i gang et arbeid med å utarbeide en Kommunedelplan for camping. Planen skal avklare arealbruk vedrørende campingdrift i kommunen. Planen skal videre inneholde generelle bestemmelser vedrørende drift av campingplassene i Larvik kommune. Det forutsettes at arbeidet med planen involverer næringsdrivende innen camping og turisme i stor grad, og at kommunens administrative deltakere er kjent med kommunestyrets ønske om økt satsing på turisme/reiseliv. Arbeidet med kommunedelplanen for camping har startet. KPU behandlet 12.04.2011 sak som fastsetter rammene for planprogrammet. Det foreslås at planprogrammet utarbeides i et nært samarbeid med campingnæringen og andre berørte parter. Planprogrammet legges ut på høring samtidig som det varsles planoppstart medio juni. Høringsfristen settes til 1. september. Planprogrammet legges fram for kommunestyret eller det politiske organet som har fått delegert myndighet til å fastsette planprogram for større arealplansaker i slutten av november 2011. God. Resultatmål 15 Plan for gang- og sykkelvei FV 303 Hem Sandefjord grense utarbeides Arbeidet er ikke igangsatt. Avventer prosess med Sandefjord kommune og vegvesenet. Sandefjord kommune skal kalle inn til møte. Utfordringer / problemstillinger: Det mangler gang-/sykkelveg på strekningen Enga-Hem. I Larvik kommune mangler det ca 180 meter. Planarbeidet skal skje i samarbeid med Sandefjord kommune og Statens vegvesen Region sør slik at det blir en reguleringsplan som binder sammen eksisterende gang-/sykkelvegnett i Larvik og Sandefjord. Det er ikke bevilget særskilte midler i Larvik kommune til dette reguleringsplanarbeidet. Midler må prioriteres innenfor en ramme på kr 500 000 avsatt til styrking av planarbeid som også skal omfatte kommunedelplan for camping. Delvis. Tertialrapport 2011/1 Side 8
Resultatmål 16 Planer for gang- og sykkelveier i Brunlanes er vedtatt for strekningene (prioritert rekkefølge): Grevle-Skårabakken Søndersrød-Berg Skårabakken-Hummerbakken-Berg Tvetenebakken-Bakkane A. Grevle/Jahrehagen-Skårabakken Følgende er gjort: Forslag til reguleringsplan for strekningen er ferdig fra Norconsult AS. Planforslaget er behandlet i Planutvalget 09.02.2010. De arkeologiske registreringene er ferdige på strekningen. Det er flere funn som det må søkes dispensasjon for hos Riksantikvaren. Rapporten forelå i månedsskiftet mars-april. Videre behandling av reguleringsplanen avklares etter dette. Byggeplan utarbeides etter at reguleringsplanen er vedtatt. Utfordringer/problemstillinger: I Kst.sak 077/10 ble følgende besluttet: "Strekningen Grevle - Skårabakken legges ut på anbud når reguleringsplanen er vedtatt. Larvik kommune forskutterer beløpet stipulert til c. 30 mill kr. Larvik kommune søker samtidig Fylkeskommunen om trafikksikkerhetsmidler til tiltaket. Forskutteringen finansieres ved låneopptak." Etter dette vedtaket har det vært avholdt møte med fylkeskommunen. Det foreligger skriftlig tilbakemelding fra møtet. Finansieringen er ikke avklart. God. B. Søndersrød-Berg Fylkekommunen har gjennomført arkeologiske registreringer langs strekningen. Dette arbeidet skulle vært sluttført i oktober 2010, men det gjenstår fortsatt noe registreringsarbeid. Reguleringsplanforslaget er under utarbeidelse av Cowi AS, i samarbeid med Larvik kommune. Arbeidet med arkeologisk registrering starter opp igjen våren 2011. Reguleringsplanforslaget legges frem til 1. gangs behandling høsten/vinteren 2011. Byggeplan utarbeides etter at reguleringsplanen er vedtatt. Utfordringer/Problemstillinger: Det er gjort arkeologiske funn på strekningen (muntlig informasjon). Rapporten er ikke mottatt fra Fylkekommunen pr mars 2011 da noe arkeologisk arbeid gjenstår. Det skal gjøres en vurdering av muligheten for å frigi funnene etter gjennomført arkeologisk registrering våren 2011. God. C. Skårabakken-Hummerbakken-Berg Konsulenten skal gjøre ferdig et forslag til reguleringsplan og bestemmelser. De arkeologiske registreringene sluttføres våren 2011. Det er funn på denne strekningen som det må søkes dispensasjon for hos Riksantikvaren. Rapport vil foreligge i løpet av april. Videre behandling av reguleringsplanen avklares etter at denne foreligger. Byggeplan utarbeides etter at reguleringsplanen er vedtatt. God. D. Tvetenebakken-Bakkane Fylkekommunen har gjennomført arkeologiske registreringer langs strekningen og arbeidet ble avsluttet i oktober 2010. Det ble ikke gjort funn på strekningen (muntlig informasjon). Reguleringsplanforslaget er under utarbeidelse av Cowi AS, i samarbeid med Larvik kommune. Reguleringsplanforslaget legges frem til 1. gangs behandling våren 2011 (har pr mars 2011 ikke mottatt rapport fra Fylkekommunen på den arkeologiske registreringen). Byggeplan utarbeides etter at reguleringsplanen er vedtatt. God. Tertialrapport 2011/1 Side 9
Resultatmål 17 Plan for gang- og sykkelvei, FV 104 (øvre del av Nansetveien) er igangsatt Arbeidet er ikke igangsatt. Planarbeidet starter opp første halvdel av 2011. Utfordringer / problemstillinger: Statens vegvesen, E18-prosjektet, har budsjettert med 10 mill kr til bygging av den aktuelle gang- /sykkelvegen som et resultat av mulig økt trafikk i Nansetgata når ny E18 med antennepunkt står ferdig. Det forutsettes at reguleringsplanleggingen forestås og bekostes av Larvik kommune. Det er ikke bevilget særskilte midler i Larvik kommune til dette reguleringsplanarbeidet. Midler må prioriteres innenfor en ramme på kr 500 000 avsatt til styrking av planarbeid som også skal omfatte kommunedelplan for camping. God. Resultatmål 18 Regulering av gang- og sykkelvei Hem-Santra, Rv 303, er startet opp Det er øremerket kr 100 000 til planarbeidet. Planarbeidet starter opp første halvdel av 2011. God. Resultater tjenestebeskrivelser Tjenestebeskrivelser med brukergaranti skal gi kunnskap om og legge til rette for dialog og tilpassning av kommunale tjenester. De gir informasjon om sentrale kommunale tjenesters innhold og utførelse på områder som det ofte knytter seg forventninger til, i møtet mellom brukerne/innbyggerne og Larvik kommunes tjenesteytere. Tjenesteområde, resultatenhet: Miljø og bærekraftig utvikling Med brukergaranti Renovasjon Med brukergaranti Vann og avløp Antall brudd: 0 0 0 Kommentar: Tertialrapport 2011/1 Side 10
Fokusområde: Samfunnsutvikling Resultater styringsmål Redusere ulikhet i levekår blant innbyggerne NAV Barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp Ny i 2011 Andel barnefamilier som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av de siste 12 måneder i forhold til totalt antall mottakere NAV Stønadstid sosialstønad måneder Ny i 2011 Gjennomsnittlig stønadstid for mottakere av økonomisk sosialhjelp de siste 12 måneder Andel brukere i kvalifiseringsprogrammet som er i arbeidsrettede tiltak Kvalifiseringsprogrammet ble startet samtidig med opprettelsen av NAV-kontor i 2009 Antall ungdom (18-25 år) som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av de siste 12 måneder Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial - - 26 % 29% 6,7 6,8 6,3 5,6 74 % 70 % 70 % 70% 289 288 260 242 Årspro gnose Mulig Avvik Mulig Avvik Ikke avvik Ikke avvik NAV sosialhjelp Kommentarer: NAV Barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp: Tallet er nytt og det er usikkert hva som er et godt nivå. Tallet rapporteres på månedlig etter oppstart i januar 2011 og har vist en svak nedgang. Det er likevel usikkert om måltallet kan nås i løpet av året. Kontoret har kartlagt alle brukere og har høyt fokus på barnefamilier. NAV Stønadstid sosialstønad måneder: Det er fortsatt avvik mellom fagsystem og KOSTRA tall. Resultat her pr 1. tertial er fra fagsystemet. Fagsystemet oppgraderes 3. mai og det er da lovet at tallene skal være sammenlignbare. Det er 54 % som har en stønadslengde på 6 mnd eller mer i løpet av ett år, samtidig som antall sosialhjelpsmottakere er noe lavere enn de to siste årene. Tertialrapport 2011/1 Side 11
Alle innbyggere skal gis et botilbud Antall bostedsløse uten bolig over 3 måneder Ny i 2010 Indikerer at det å være uten bolig over tid er uakseptabelt Maksimal ventetid ved tildeling av bolig, i måneder Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial - 1 0 0 Årspro gnose Ikke avvik Ny i 2010 Gjelder alle med behov for ny bolig, også de som ikke er bostedsløse Antall vanskeligstilte boligsøkere på venteliste Ny i 2011 Gjelder alle som blir vurdert som reelle boligsøkere Estimat 2010: 120 Andel vanskeligstilte søkere som får tildelt bolig - 8/46 3 3 Avvik - - 114 114 Mulig avvik Ny i 2011 - - 70 % 70 % Avvik Viser kommunens evne til å skaffe boliger til vanskeligstilte Estimat 2010: 60 % Kommentarer: Maksimal ventetid ved tildeling av bolig, i måneder: Gjennomsnittlig ventetid for utleiebolig er 2 måneder, gjennomsnittlig ventetid for omsorgsbolig er 9 måneder. Antall vanskeligstilte boligsøkere på venteliste: Tallet inkluderer både søkere til utleiebolig og omsorgsbolig som er registrert hos boligkontoret. Andel vanskeligstilte søkere som får tildelt bolig: Tallet gjelder tildeling av utleiebolig i årets 3 første måneder. Et godt tilbud til vanskeligstilte for å beholde egen bolig Result 2009 Antall lån og tilskudd gitt til tilrettelegging/utbedring av egen bolig Ny i 2010 Dersom søknad ikke er urealistisk, vil den innvilges Antall barnefamilier som får gjeldsrådgivning Ny i 2010 Alle som søker får, i tillegg til noe oppsøkende virksomhet (som planlegges utvidet) Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial - 33 30 8-36 30 21 Årspro gnose Ikke avvik Ikke avvik God kvalitet på saksbehandlingen på byggesaksavdelingen Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial Årspro gnose Byggesaker - andel klagesaker hvor vedtak omgjøres Viser evne til korrekt saksbehandling i byggesaker Antall klagesaker omgjort av fylkesmannen i % av antall klagesaker totalt (bygg) Kommentar: Byggesaker - andel klagesaker hvor vedtak omgjøres: Antall klagesaker er 17 hvorav 4 er omgjort. 30 % 14 % 10 % 23,5 % Mulig avvik Tertialrapport 2011/1 Side 12
Saksbehandlingstid i plan- og byggesaker under lovkravet Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial Årspro gnose Saksbehandlingstid i byggesaker Saksbehandlingstid byggesaker i uker Lovkrav: 12 uker Saksbehandlingstid i oppmålingssaker Saksbehandlingstid oppmålingssaker i uker Gjennomsnittet i Vestfold: 17 uker Landsgjennomsnittet: 15 uker (tall fra 2009) 8 8,5 6 6,5 11 11,5 10 11 Ikke avvik Ikke avvik Saksbehandlingstid i plan og reguleringssaker Saksbehandlingstid private reguleringssaker i uker Gjennomsnittet i Vestfold: 35 uker, landsgjennomsnittet: 40 uker (tall fra 2009) 24 25 24 27 Kommentarer: Saksbehandlingstid i plan og reguleringssaker: Kommunestyret har vedtatt 3 planer. Avviket er på grunn av innsigelser og venting på avklaring fra grunneier. Mulig avvik Tertialrapport 2011/1 Side 13
Resultater resultatmål Kommunen har etablert 2 nye partnerskapsavtaler innen satsingen på Resultatmål 1 folkehelse/levekår 1 - Larvik kommune, Diakonhjemmet Høgskole Oslo og sosialentreprenøren KREM har inngått et institusjonssamarbeid for å gjennomføre studiet Brobyggermetodikk, 60 studiepoeng, deltid, over 2 år. 2 - Larvik kommune, Telemarksforskning og sosialentreprenøren KREM har inngått et prosjektpartnerskap for å etablere prosjektet Sosial innovasjon i velferdsstaten, forankret i Utviklingsavdelingen. Studiestart høst 2011 for Brobyggerstudiet. Prosjektet Sosial innovasjon i velferdsstaten, gjennomfører læringslaboratorier, aksjonsforskning, konferanser og samarbeidsprosesser mellom næringsliv og offentlige aktører, for å skaffe beslutningsgrunnlag inn mot 2012 da Nasjonalt senter for sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap etableres i Larvik. Utfordringer/problemstillinger: Det er utfordrende å finne partnere som fremmer endringsprosesser og gjennomføringskraft. Det er alltid en fare at eksisterende løsninger kopieres, selv med nye samarbeispartnere. God. Resultatmål 2 Digital politiker fase 2 er innført Tester av Samsung Galaxy Tab (Androide) vs ipad. 3 politikere har fått individuell opplæring i bruk av ipad og fått en hver til test. Distribusjon av saksdokumenter gjøres i dag pr Dropbox.com. Saksdokumentene som legges ut til ipad brukere er tilpasset med bokmerker og klikkbart sakskart. Prosjektet drives av Utviklingsavdelingen. - Evaluering fra testpersonene. - Sjekke ut andre mulige distribusjonsformer for saksdokumentene. - Lage retningslinjer for bruk av ipad/appstore. - Skrive sak til kommunestyret vedrørende overgang til nytt medium ved nytt kommunestyre. Utfordringer/problemstillinger: Distribusjon av saksdokumenter. Oppdatering av apps som er kjøpt av Larvik kommune etter at politikere har fått utdelt ipad. Arbeidet er litt på etterskudd med testing av ipad for politikerne, men er ellers i rute. God. Resultatmål 3 Prosjektet Innovasjon i velferdsstaten er etablert i samarbeid med Telemarksforskning og KREM (Sosial entreprenør- og brobyggerorganisasjon) Larvik kommune, Telemarksforskning og sosialentreprenøren KREM har inngått et prosjektpartnerskap for å etablere prosjektet Sosial innovasjon i velferdsstaten. Det er gjennomført Tenk om konferanse for å invitere til nybygging, brobygging og utvikling på tvers av privat, offentlig og frivillig sektor. Det er annonsert etter ansatte i offentlig og privat sektor som vil delta i utvikling av dette læringslaboratoriet. Aksjonsforskning er etablert i arbeidet. Prosjektet Sosial innovasjon i velferdsstaten gjennomfører læringslaboratorier, aksjonsforskning, konferanser og samarbeidsprosesser mellom næringsliv og offentlige aktører for å skaffe beslutningsgrunnlag inn mot 2012 for etablering av Nasjonalt senter for sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap. Utfordringer/problemstillinger: Klare å følge sporene som viser de NYE veiene gjennom NYE samarbeidsformer, NYE samarbeidsarenaer, NYE aktører, NYE stemmer og samarbeid på tvers av sektorer og profesjoner. God. Tertialrapport 2011/1 Side 14
Resultatmål 4 Det er utredet muligheten for etablering av kommunale praksisplasser for ungdom som har falt ut av skole eller arbeid Utredningsarbeidet har startet. Kartlegging av behov er gjort hos NAV og Thor Heyerdahl videregående skole. Det er foreløpig kartlagt at det er ønskelig med praksisplasser for ungdom når det oppstår behov. Det må da være ungdommens behov som tilsier hvor i den kommunale organisasjonen som en slik praksisplass er ønskelig. Ungdomsprosjekt i NAV, samarbeid med Thor Heyerdahl videregående skole. Utfordringer/problemstillinger: Ungdom som faller ut bør fanges opp tidligere, helst allerede i ungdomsskolen. (Jf resultatmål 5.) Usikker. Resultatmål 5 For å minske frafall i videregående og høyere utdanning, etablere et forum for samarbeid mellom Larvik (som vertskommune og grunnskoleeier) og representanter for videregående og høyere utdanning Larvik kommune og Thor Heyerdahl videregående skole har allerede et tett samarbeid via et eget opplegg der minoritetsspråklige elever via et 11. grunnskoleår får gå på videregående skole. Det er naturlig å bygge videre på dette opplegget, men utvide gruppen elever det er særskilt fokus på. Fra Larvik kommune er dette koordinert via Larvik Læringsenter. Foreløpig vil høyere utdanning utover videregående skole ikke bli involvert. Gjennomføre møter der utvidelse av elevgrunnlaget er en av problemstillingene. Utfordringer/problemstillinger: I dag er det et meget tett samarbeid mellom rådgivertjenesten ved videregående skole og Larvik Læringsenters involverte lærere. Når elevgrunnlaget utvides, må flere lærere involveres. God. Resultatmål 6 Det er gjennomført et prosjekt med innbyggere som vertskap, såkalte "vertskapsambassadører" Opplev Larvik har holdt kurs for bedrifter med totalt 28 deltagere fra medlemsbedriftene til Opplev Larvik. Opplev Larvik planlegger oppfølgende samlinger til det første kurset. Utfordringer/problemstillinger: Det er ikke avklart hvordan et prosjekt rettet mot innbyggere for å utvikle dem til vertskapsambassadører, skal gjennomføres. Usikker. Tertialrapport 2011/1 Side 15
Resultatmål 7 Ambisjonene fra Omdømmeprosjektet Agenda Larvik implementeres i oppstart av arbeidet med ny Kommunal planstrategi etter ny plan- og bygningslov Larvik kommune v/utviklingsavdelingen var delarrangør av den årlige kommuneplankonferansen i regi av Forum for kommunale planleggere på Farris Bad 14.-15. februar. Tema var planstrategier. Det var godt oppmøte fra både fagmiljøer, administrasjon og politisk nivå på konferansen. Det arbeides med etablering av kunnskapsgrunnlag, både lokalt og i en større regional sammenheng, som grunnlag for arbeidet. - Melding med påfølgende kst.sak for avklaring av prosess, utredningsbehov og fremdrift. - Deltagelse på regionale arenaer for Regional planstrategi. - Etablering av administrativ prosjektgruppe. - Etablering av bredt sammensatt partnerskap for innspill til strategisarbeidet. - Tilby orientering om arbeidet til alle partigrupper. Utfordringer/problemstillinger: Det er viktig med en solid politisk forankring og ledelse av arbeidet. Det vurderes som kritisk at arbeidet implementeres i kommunens planmodell på en slik måte at den styrker strategi og handlingsprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel, samtidig som det inviteres til en styrking av brukerdialog og medvirkning tilknyttet de årlige rulleringene av strategidokumentet. Dette for å sikre styrket gjennomføringskraft og effektivisering av kommunens samlede planarbeid. God. Resultatmål 8 Prosjektet Utviklingsorientert informasjon startes for å sikre utvikling av et moderne web-system for informasjon, brukerdialog, e-demokrati og resultatsikring Det er sendt ut konkurransegrunnlag på kun design for www.larvik.kommune.no. Her kom det inn kun ett tilbud fra Sem og Stenersen Prokom (SSP). Dette tilbudet var innenfor rammene og det er signert avtale om oppstart 27.04.2011. Det arbeides paralellt med utvikling av en helhetlig informasjonsplattform på nettsidene for statistikk, sammenligninger og analyser på sentrale samfunnstema. Dette som en struktur for kontinuerlig kunnskapsoppdatering og tilgang for virksomhetene så vel som innbyggerene. Arbeidet drives fra Utviklingsavdelingen. Arbeidet med design av www.larvik.kommune.no starter 12.05.2011. Det vil bli utarbeidet noen forslag til design fra SSP som igjen skal legges fram i en workshop sammen med en referansegruppe av ansatte i Larvik kommune. Det skal utarbeides en egen prosjektplan for arbeidet med innholdet på kommunens nettsider for statistikk og analyse, der politikere, innbyggere og organisasjoner inviteres inn til å bidra i utviklingen av sidene. God. Resultatmål 9 Et bredt sammensatt partnerskap etablerer en prosess med det formål å få prosjektet Orlogsbriggen Fredriksvern inn på statsbudsjettet Prosjektet er meldt inn i LUK (Lokal samfunnsutvikling i kommunene) i regi av Vestfold fylkeskommune. Flere møter er gjennomført. Prosjektgruppen ledes fra Utviklingsavdelingen og jobber med en plan for fremtidig arbeid. Prosesser er satt i gang for å se på regulering av området og hva som kreves. Kvalitetssikring av økonomi og prosjektdokumenter; produsering av en kort og konsis prosjektbeskrivelse; gjennomgang/identifisering av finansieringsmuligheter; milepælplan for 2011 og 2012. Utfordringer/problemstillinger: Dette er et stort prosjekt som krever tunge samarbeidspartnere, en av de største utfordringene er å ikke miste fokus på målet og å finne de riktige samarbeidspartnerne og finansieringsmulighetene. God. Tertialrapport 2011/1 Side 16
Resultatmål 10 Rullering av handlingsprogrammene for Byplanene Stavern og Larvik er gjennomført Aktører i Stavern har tatt initiativ til å sette lys på oppfølging av Byplan Stavern. Det er avholt en rekke innledende møter med fokus på å få innspill til hvordan prosessen bør gjennomføres. Arbeidet ledes av Utviklingsavdelingen. For rulleringen av Byplan Stavern er det under etablering en ressursgruppe fra Stavern som tar ansvaret for å dra porsessen. Det planlegges tilsvarende initiativ for Byplan Larvik. Beskrivelse av prosess for begge rulleringene blir lagt frem som melding for kommunestyret i juni. Rulleringen vil gjennomføres høsten 2011. Reviderte handlingsprogrammer vedtas av Kommunestyret i desember. God. Resultatmål 11 Formingsveileder for Larvik by er vedtatt Prosjektbeskrivelse, organisering og framdriftsplan ble utarbeidet høsten 2010 og arbeidet er godt i gang. Det er ansatt arkitekt i prosjektstilling fram til sommeren 2011 som bistår seksjonen i arbeidet. Veilederen skal være ferdig utarbeidet sommeren 2011. Utfordringer/problemstillinger: Arbeidet er omfattende og utarbeides i sin helhet i Arealplanseksjonen. God. Resultatmål 12 Strategiplan for sterkere integrering av innvandrergrupper er vedtatt Prosjektgruppe er nedsatt med representasjon fra sentrale kommunale enheter. Prosjektgruppen ledes fra NAV. Planen forventes ferdig til behandling i kommunestyret innen desember 2011. Dialog med ulike grupper, organisasjoner og interessenter. God. Spesielt rettet mot Kommuneplanens samfunnsdel Resultatmål 13 Utredning av samlokalisert Servicesenter og Bibliotek er startet. Informasjon til tilreisende og næringsaktører og behov/sambruk med Høyskolen i Vestfold vurderes. Begge elementer jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Fjordbyen Larvik og Høyere utdanning ). Prosjektet er nå forankret i Utviklingsavdelingen i Sentraladministrasjonen. Det er avholdt møter med HiVe og Heyerdahlinstituttet som mulige aktører og samarbeidsparter i utredningen. Disse viser positiv interesse for prosjektet, også med tanke på at dette kan bli en del av et framtidig Heyerdahlsenter. Gjennom utredningen ønskes det å se på hvilke andre aktører som eventuelt kan samlokaliseres med/og i tillegg til bibliotek/servicesenter. Andre aktuelle aktører er/kan være Opplev Larvik, Vestfold fylkeskommune, Vestfoldmuseene IKS, Nasjonalt senter for sosial innovasjon, GeaNorwegica geopark. Utfordringer/problemstillinger: Det må utredes problemstillinger i forhold til å skille servicesenterfunksjonen fra rådhusfunksjonen for øvrig. Dette må trolig avklares i egen sak. God. Tertialrapport 2011/1 Side 17
Resultatmål 14 Utredning av et ressurs- og frivillighetssenter med fokus på folkehelse og levekår startes. Eventuell kobling mot utredningen under resultatmål 5 vurderes. Jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Ressurssenter ). Dette målet må sees i sammenheng med et tidligere vedtak i Kommunestyret. Styringsgruppa for folkehelse og levekår følger opp vedtak i kst.sak 101/10 "Folkehelsearbeidet i LK" vedrørende Frivilligsentral Nærmiljøsentra. Det er etablert en prosjektgruppe for å følge opp fase 1 i dette vedtaket.. Prosjektgruppen leverer rapport for fase 1 innen 1. juli 2011. Det gjennomføres avklarende møter med frivillige lag og foreninger. Rapporten fra arbeidet i fase 1 gir grunnlag for utvikling og kobling av disse ulike målene på veldig like tiltak. Utfordringer/problemstillinger: Fra melding til kommunestyret desember 2010: Kulturdepartementet ønsker å utvikle frivilligsentraler/nærmiljøsentraler som er lokalt forankrede møteplasser og samhandlingsarenaer for frivillig virke. Sentralene skal legge vekt på tverrfaglig samarbeid med frivillige organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige på lokalt plan. Frivilligsentralene skal ha en universell utforming og være et kontaktsenter for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet uansett alder, kjønn, økonomi og etnisk tilhørighet. Frivilligsentralene skal være en aktiv støttespiller for å skape gode og levende lokalmiljø og koordinere lokalt engasjement, nærmiljøutvikling og kulturelt mangfold. Ressurssenter og mestringssenter har i tillegg andre intensjoner og noe annen faglig forankringer i tillegg. Det er en utfordring å unngå kryssende tiltaksutvikling, samtidig som intensjonene i følgende målsettinger blir ivaretatt: Kst.sak 101/10: Utredning av frivilligsentral. Ressurssenter vurderes inkludert i frivilligsentral. Resultatmål 14, 2011: Utredning av ressurs- og frivillighetssenter Resultatmål 8, 2012: Frivillighetssentral er etablert. Resultatmål 11, 2012: Kommunalt lærings- og mestringssenter er etablert. En gjennomgang av begreper, eventuelt kryssende intensjoner og ny forankring av disse ulike målene gjennomføres. God. Resultatmål 15 Prosjektet Transport og miljø er videreført og det er avklart om det skal utarbeides en Konseptvalgutredning i regi av Statens vegvesen for alternative løsninger på transport- og miljøutfordringene i Larvik. På bakgrunn av en KOU er det laget et program for prioritering av mindre tiltak som fremmer effektive og miljømessige løsninger på trafikken i Larvik. Det er skrevet et utkast til kst.sak. I saken foreslås det at kommunestyret formelt ber om at det utarbeides en KVU for Larvik by. Saken behandles i Kommunestyret 15. juni 2011. En KOU må utarbeides av eller i samarbeid med KMT. Utfordringer/problemstillinger: Dette er komplekse og vanskelige problemstillinger som det tar tid å arbeide med. Statlige plankrav endres stadig. Etter møtet den 10.09.2010 er det klart at det må utarbeides en KVU (konseptvalgutredning). Hele transportsystemet og alle transportformer i Larvik by må tas opp til vurdering. En KVU er en statlig utredning i tidlig fase for store prosjekter som analyserer transportbehov og andre samfunnsbehov og vurderer ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). Samferdselsdepartementet beslutter om KVU skal gjennomføres. God. Tertialrapport 2011/1 Side 18
Resultatmål 16 Oppstart av prosess for Indre havn i et partnerskap mellom Larvik kommune, Larvik Havn, Høgskolen i Vestfold, Heyerdahl-instituttet og berørte grunneiere. Det er under etablering en bredt sammensatt prosjektorganisasjon for å sikre forankring, helhet, gjennomføringskraft og fagkompetanse for arbeidets forskjellige delmål: Innhold (se RM 13), Park i Indre Havn, nødvendige planavklaringer øst/vest, parkering og kommunikasjoner. Prosjektet ledes av Utviklingsavdelingen. Det er under avklaring hvordan vinnerene av arktitektkonkurransen for Indre Havn, DARK, kan bidra for å sikre de nødvendige kvaliteter og helheter for sluttføringen av prosjektet. Melding med påfølgende kst.sak om henholdsvis prosessen og nødvendige avklaringer underveis i arbeidet. Mobilisering i det brede partnerskapet med interesser i og for Indre Havn i tråd med kommunestyrets vedtak i desember 2010. Utfordringer/problemstillinger: Det er stor usikkerhet tilknyttet fremdrift på sentrale avklaringer vedrørende fremtidens kommunikasjons- og trafikkløsninger for Larvik by. Det vurderes som kritisk at prosjektet tar inn over seg behovet for å se på en helhetlig parkeringsplan/-løsning for hele Larvik sentrum i dette arbeidet, for å sikre realisme tilknyttet realisering av den endelige planen. God. Resultatmål 17 En programkomité utarbeider og forankrer gjennomføringen av et program for markering av vannets år 2011: Vannvittige sider ved vann! Det ble gjennomført oppstartmøter/idemyldring høsten 2010. Det er avholdt møter med Opplev Larvik for å se på mulig samarbeid i forbindelse med Waterweek i juni. Det er avholdt møte med Vannklynge Vestfold for å forberede innslag. Informasjon er klar til internett og legges ut av webansvarlig. Programkomitéen ledes av utviklingsavdelingen. - Opplevelser i forbindelse med Waterweek i juni. - Tema på miljødagen 2011 i august. - Mulig utstilling og foredrag under miljødag 2. september 2011. Utfordringer/problemstillinger: Det er ikke satt av penger til gjennomføring av tiltak da disse forventes finansiert av de enkelte samarbeidsaktørene. God. Resultatmål 18 Kommunen har etablert prosjektet Regional strategi i et partnerskap med andre sentrale aktører, jf Kommuneplanens samfunnsdel ( Regionalt grep ). Innledende samtaler med regionale myndigheter er avholdt. Utarbeide enkel prosjektorganisasjon, med mål om gjennomføring høsten 2011. God. Tertialrapport 2011/1 Side 19
Resultater tjenestebeskrivelser Tjenestebeskrivelser med brukergaranti skal gi kunnskap om og legge til rette for dialog og tilpasning av kommunale tjenester. De gir informasjon om sentrale kommunale tjenesters innhold og utførelse på områder som det ofte knytter seg forventninger til i møtet mellom brukerne/innbyggerne og Larvik kommunes tjenesteytere. Tjenesteområde, resultatenhet: Antall brudd: Kommentar: Med brukergaranti: Byggesaker 3 Oversitting av tidsfrister. Med brukergaranti: Detaljerte 0 reguleringsplaner Med brukergaranti: Eierseksjonssaker 0 Med brukergaranti: Avklares med mottaker av tjenesten som beskrevet i 5 Feiertjenesten tjenestebeskrivelsen Innkreving av skatt 0 Med brukergaranti: Larvik kommunes nettsted 0 www.larvik.kommune.no Larvik Overformynderi 0 Med brukergaranti: Oppmålingssaker 0 Salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger 0 Sammenføying av grunneiendom 0 Sommervedlikehold av 0 kommunale veier Med brukergaranti: Tilsyn med piper og ildsteder Tjenestetilbudet i Samfunnskontakt Tolketjenesten muntlig tolkning og skriftlig oversettelse Vintervedlikehold av kommunale veier 2 0 0 0 Avklares med mottaker av tjenesten som beskrevet i tjenestebeskrivelsen Tertialrapport 2011/1 Side 20
Fokusområde: Kultur Resultater styringsmål Et tilrettelagt kulturtilbud for brukere hvor dette er nødvendig for deltagelse Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial Årspro gnose Kulturtilbud funksjonshemmede Antall brukere i % av antall registrerte brukere i Omsorgstjenesten for funksjonshemmede 48 % 48 % 50 % 50 % Ikke avvik Kulturinstitusjoner med mange brukere Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial Årspro gnose Kulturskolen - andel deltakere fra barn og unge i grunnskolealder Antall elever i grunnskolealder i kulturskolen i % av antall elever i grunnskolen 60 % 60 % 56 % 56 % Ikke avvik Antall besøk pr innbygger ved Biblioteket Viser interessen for biblioteket som kulturelt møtested Nasjonalt gjennomsnitt: 4,7 Vestfold bykommuner gjennomsnitt: 6,1 4,5-5,0 3,9 Prosentvis antall brukere av MappaMi, bibliotekets døgnåpne tjeneste, i forhold til aktive lånere siste år 45 % - 60 % 52,7 % Mulig avvik Ikke avvik Kommentarer: Antall besøk pr innbygger ved Biblioteket: Det er en stigning i 1. tertial forhold til tidligere. (Antall brukere av MappaMi er også jevnt stigende.) Tertialrapport 2011/1 Side 21
Resultater resultatmål Resultatmål 1 Eksisterende løypenett har fått en oppgradering i et samarbeid mellom kommunen og LOT. Arbeidet med strakstiltak i Larvik og Omegns Turistforenings (LOT) hovedløype for ski ble startet allerede sesongen 2009/2010. Hovedmålet er å bedre fremkommelighet for kommunens skiløypemaskiner og folk flest. Kommunen har gitt tilskudd til utbedringer med totalt kr 280 000. Noen gjenstående utbedringer både i Brunlanes og Vestmarka vil bli avsluttet høsten 2011. Arbeidet vil bli utført av Larvik Ski og Nanset IF i samarbeid med LOT og grunneiere. Utfordringer/problemstillinger: Det foreligger ikke skriflige avtaler mellom enkelte grunneiere og LOT, noe som må være på plass for å kunne foreta utbedringer. Dette arbeidet videreføres av LOT. God. Resultatmål 2 Beslutningsgrunnlag for et eventuelt framtidig svømmeanlegg/badeland foreligger. Det er nedsatt en prosjektgruppe som har vurdert videre fremdrift. Det er enighet i gruppa om å fremlegge en sak politisk med hensyn til hvilken retning kommunen ønsker å gå. Politisk sak. Utfordringer/problemstillinger: Beliggenhet, omfang. God. Resultatmål 3 Det foreligger helhetlig plan for fysisk aktivitet for de nye oppvekstområdene. Planarbeidet igangsettes ved skolestart høsten 2011. Samarbeid mellom flere enheter. God. Resultatmål 4 Prosjekt Aktiv skolegård er igangsatt. Prosjektet retter seg mot aktivitetsanlegg i skolegårder. Prosjektgruppe er nedsatt. Videre arbeid i prosjektgruppa. God. Resultatmål 5 I samarbeid med EU-prosjektet KRUT er det gangsatt minst ett nytt prosjekt med aktiviteter for barn med spesielle fysiske eller psykiske behov. EU-prosjektet har innbefattet studier i Sverige, Danmark og Norge. Prosjektplan for området er under utvikling. Nye tiltak ved skolestart. God. Tertialrapport 2011/1 Side 22
Resultatmål 6 Seniorteater er igangsatt som et samarbeid mellom pleie og omsorg og kultur. Utredning er igangsatt. Det er søkt om statlige midler. Forsøksprosjekt igangsettes senhøstes. God. Resultatmål 7 Utbygging av idrettsarenaer har ført til at det arrangeres minst 4 nasjonale og ett internasjonalt idrettsarrangement årlig. Larvik Turns årlige nasjonale Petter Wessel cup i håndball for aldersbestemte lag. Larvik Håndballklubb internasjonale deltagelse i Champions league med en historisk finaleplass. NM skateboard på Lovisenlund Skatepark 12.-14. august. Utfordringer/problemstillinger: Det gjennomføres mange arrangementer i Larvik uavhengig av utbygging av idrettsarenaer. Usikker. Resultatmål 8 Det er gjennomført en kulturhøring og en idrettshøring som bakgrunn for strategiske veivalg. Høringene gjennomføres høsten 2011 God. Resultatmål 9 Kommunens organisering knyttet opp mot kulturminnevern er avklart. Avklarende møter mellom PBLG, Utviklingsavdelingen og Kultur, idrett og fritid har vært avholdt. Grenseoppganger og oppgavefordelinger er avklart. God. Resultatmål 10 Utrede Let s make an opera som samarbeidsprosjekt mellom grunnskolen og kulturskolen. Utredningsarbeidet er igangsatt, det er bevilget utviklingsmidler fra staten til forprosjektet Teaterfabrikken. Teaterfabrikken som er et forhåndsprosjekt til Let s make an opera igangsettes på 2 skoler høsten 2011. God. Resultatmål 11 Arbeidet med forestillingen Fargespill der musikk, dans og rytmer fra ulike kulturer møtes, er igangsatt. Hver tirsdag kveld møtes ca 40 barn og unge i Kongegata 1 til øvelser til forestillingen Fargespill. I tillegg har også alle elevene på Verdensmesteren Fargespilløvelser som en del av timeplanen. Norskskolen har også en sanggruppe for sine introdeltakere. Små sangoppdrag som til slutt ender i en forestilling i Bølgen i november 2011. Utfordringer/problemstillinger: Det er flere prosjektsøknader inne, og det er tildelt fattigdomsmidler, men det er usikkert om dette holder til å gjennomføre en forestilling i november. God. Tertialrapport 2011/1 Side 23
Resultatmål 12 Høsten 2011 gjennomføres et aktivitetsprogram i samarbeid med Vestfoldmuseene innenfor EU-prosjektet Vesterhavets kulturarv (KASK). Det er avholdt flere planleggingsmøter, og det gjennomføres et nettverksmøte i Danmark i mai. Det planlegges et aktivitetsprogram på Larvik Museum i september 2011 som har navnet Nye landsmenn en aktivitet i Interreg-prosjektet KASK/Västerhavets kulturarv. Prosjektet er et samarbeid mellom Larvik Museum og Larvik Læringssenter. God. Resultater resultatmål forskjøvet fra tidligere år Resultatmål Framtidig formidling av Kaupangs historie er avklart Både fylkeskommunen og kommunen har behandlet og godkjent formidlingskonseptet. Etter etablering av Vestfoldmuseene IKS har konseptet vært til vurdering i dette selskapet, da det er lagt til grunn fra kommunen og fylkeskommunen at drift av konseptet i tilfelle må inngå i Vestfoldmuseet. Museet har avgitt en uttalelse til konseptet medio desember 2010, og det fremmes der økonomiske forutsetninger for å påta seg drifsansvaret. Fylkeskommunen og kommunen har administrativt drøftet tilbakemeldingen med Vestfoldmuseene, og avtalt en fremdrift som tilsier samordnet sak til fylkestinget og kommunestyret over sommeren 2011. Tertialrapport 2011/1 Side 24
Resultater tjenestebeskrivelser Tjenestebeskrivelser med brukergaranti skal gi kunnskap om og legge til rette for dialog og tilpassning av kommunale tjenester. De gir informasjon om sentrale kommunale tjenesters innhold og utførelse på områder som det ofte knytter seg forventninger til, i møtet mellom brukerne/innbyggerne og Larvik kommunes tjenesteytere. Tjenesteområde, Antall brudd: resultatenhet: Med brukergaranti: Kommunale lokaler, 0 idretts- og svømmehaller Med brukergaranti: 0 Kulturskolen Larvik bibliotek 0 Støttekontakt 0 Tilrettelagt kulturtilbud til mennesker med 0 fysisk / psykisk funksjonshemming Tilrettelagt kulturtilbud til 0 mennesker med psykiske lidelser Tilskudd til 0 kulturformål Kommentar: Tertialrapport 2011/1 Side 25
Fokusområde: Oppvekst Resultater styringsmål Gode barnevernstjenester Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial Årspro gnose Andel barnevernundersøkelser gjennomført innen lovpålagt frist 90,3 % 97,2 % 100 % 98,9 % Avvik I % av totalt antall undersøkelser Lovpålagt frist er 3 måneder Måles selv om tallet er 100 % da det er vurdert som et kritisk mål. Kommentar: Antallet bekymringsmeldinger som går videre til undersøkelse er meget høyt og sprenger tidvis tjenestens kapasitet. Det arbeides systematisk med å forenkle struktur og metodikk i undersøkelsene for å holde antall fristbrudd på et minimumsnivå uten at det går ut over den faglige kvaliteten. Tidlig innsats for god helse Andel hjemmebesøk til nyfødte innen 2 uker etter hjemkomst Viser om helsestasjonstilbudet når brukerne i tidlig alder på deres arena Ca 450 fødsler pr år Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial 83 % 81 % 85 % 93,9 % Årspro gnose Ikke avvik Andel barn på helsestasjonen minst 7 ganger før fylte 1 år Viser helsestasjonens kontakt første leveår i % av antall barn under ett år totalt 94 % 91 % 96 % 100 % Ikke avvik Tilgjengelige helsetjenester Antall barn og unge som får psykologtjenester i familiesentrene Viser om barn og unge har et lavterskeltilbud innen psykisk helse Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial - - 150 78 Årspro gnose Ikke avvik Tertialrapport 2011/1 Side 26
Resultater resultatmål Alle skolene gir tilbud om leksehjelp og ungdomsskolene i sentrum gir tilbud Resultatmål 1 om varm mat. Følgende er gjort hittil i år : Alle barneskolene gir tilbud om leksehjelp for elever fra 1.-4. klasse. Alle ungdomsskolene bortsett fra Tjodalyng gir tilbud om leksehjelp på ungdomstrinnet. Mesterfjellet skole tilbyr gratis skolemat 3 dager i uka. Tjodalyng skole vil gi tilbud om leksehjelp på ungdomstrinnet fra neste skoleår. Utfordringer/problemstillinger: Elever ved Mesterfjellet skole får tilbud om skolemat ut 2011. På grunn av ressursproblemer klarer ikke Skolematprosjektet å levere til Hedrum ungdomsskole. Delvis (god måloppnåelse på leksehjelp, delvis måloppnåelse på skolemat) Resultatmål 2 Barn og unge i skolealder som opplever samlivsbrudd får tilbud om å delta i gruppe. Det er opprettet prosjektgruppe, engasjert helsesøstre som gruppeledere, inngått samarbeid med familievernkontoret og deltatt i møter med Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det er bevilget prosjektmidler fra BLD. Gruppetilbud på alle skoler i Tjølling og Hedrum. Utfordringer/problemstillinger: Det må frigjøres stillingressurs fra helsesøstertjenesten til gruppeledelse. Det er ønskelig å rekruttere med-ledere fra skolen God. Resultatmål 3 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner er ferdigstilt. Oppstart og planlegging er gjennomført. Prosjektbeskrivelse er utarbeidet og presentert i tverrfaglig ledergruppe Oppvekst. Innhenting av informasjon er i gang. Tilgjengelig statistikk for Larvik er innhentet. Spørreundersøkelse er gjennomført. Utarbeidelse av handlingsplanen er startet opp. Ferdigstille handlingsplanen i 2.tertial. Forberede politisk sak til desember. Utfordringer/problemstillinger: Mange enheter er involvert i prosjektet, dette krever stor grad av forpliktende samhandling og prioritering. God. Resultatmål 4 Barn av foreldre med psykiske lidelser og rusproblemer blir ivaretatt. To kurs for barn/ungdom som har foreldre med psykisk sykdom er gjennomført. Videreføring av samarbeid med Distriktspsykiatrisk senter, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og kommunene i søndre Vestfold. Kartlegging av barn av brukere i Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse er igangsatt. Kompetanseheving innenfor fagfeltet er i gang. Deltakelse i prosjektet Tidlig intervensjon i rusfamilier i samarbeid med Borgestad klinikken. Evaluering av gjennomførte kurs. Planlegging og rekruttering til nye kurs. Implementering av nye rutiner utarbeidet i prosjektet Tidlig intervensjon i rusfamilier. Utfordringer/problemstillinger: Mange enheter er involvert i prosjektet, dette krever stor grad av forpliktende samhandling og prioritering. God. Tertialrapport 2011/1 Side 27
Resultatmål 5 Gode rutiner for samordnet og helhetlig innsats i kommunens arbeid med risikoutsatte barnefamilier er utviklet og igangsatt. Tverrfaglig ledergruppe på Oppvekstområdet har dette som et av sine hovedfokusområder. Det arbeides med å lage en handlingsplan mot Familievold. Det er igangsatt arbeid med å utvikle en felles rutine for håndtering av saker ved bekymring for barn og unge: Fra uro til handling. 20 medarbeidere med tilknytning til Oppvekst sørvest har deltatt i en kompetanseheving i regi av Borgestadklinikken i 1 tertial 2011. Arbeid med Helhetlig omsorgstiltak i hjemmet er igangsatt (alternativ til omsorgsovertakelse) og planlegging av tverrfaglig samarbeid, tidlig intervensjon overfor små barn som lever i sårbare omsorgssituasjoner er i gang. Handlingsplan for videreføring av PMTO er utarbeidet. Kommunen er vertskommune for et 3 årig interkommunalt og statlig samarbeidsprosjekt i Vestfold, Helhetlig barnevern, for å sikre risikoutsatte barn og unge riktig hjelp i rett tid. - Ferdigstille handlingsplanen mot Familievold. - Kvalitetssikre rutinen Fra uro til handling gjennom casedrøftinger og planlegge implementering av rutinen. - Implementere kompetansen som er opparbeidet i Oppvekstområde sørvest på tidlig intervensjon overfor barn og unge som lever i familier med rusproblematikk. - Iverksette samarbeidet med tidlig intervensjon rundt små barn som lever i en sårbar omsorgssituasjon og utvide antall barn som mottar Helhetlig omsorgstiltak i hjemmet. - Deltakelse i ulike aktiviteter i tilknytning til prosjekt Helhetlig barnevern. Utfordringer/problemstillinger: Det er et stort kompetanseløft å sikre god måloppnåelse. Implementering og god kvalitet i arbeidet krever tid. Resultatmålet bør planlegges vidererført i 2012. Delvis. Resultatmål 6 Hvert familiesenter har tverrfaglig kompetanse innen psykisk helse og er kommunens lavterskeltilbud innen psykisk helsearbeid. Det er gitt informasjon om ulike tverrfaglige konsultasjonsformer i alle familiesentrene og hvordan disse kan benyttes. Det er gjort en oppdatering av rutinebeskrivelsene for bruk av familierådet. Det er ansatt ny psykolog som er øremerket arbeid i familiesentrene. Oppstart av Kvik-prosjektet, som er en samling av nye kartleggingsverktøy til bruk i helsestasjonene/familiesentrene. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Nasjonalt kompetansenettverk for spebarns og småbarns psykiske helse. - Seminar og erfaringsutvekslingsdager. - Kompetanseutvikling. - Utvide psykologtilbudet til ungdom og minoritetspråklige barn og unge. - Tilbud til familier med konfliktfylte samlivsbrudd. Utfordringer/problemstillinger: Forpliktende tverrfaglig samarbeid og tilstedeværelse i familiesentrene. God. Resultatmål 7 Språkplanen for barnehage er implementert. Språkplanen for barnehagene er nå ferdigstilt og samordnes med Lese- og skriveopplæringsplanen for skolen. De vil bli trykket opp i en felles utgave. Det vil bli laget en implementeringsplan for barnehagene. God. Tertialrapport 2011/1 Side 28
Resultatmål 8 Lese og skriveopplæringsplanen i grunnskolen er implementert. Skolene arbeider etter en forpliktende implementeringsplan. Felles planleggingsdag august 2011. Trinnvis innføring på skolene i 2011. God. Resultatmål 9 Helskoleart er implementert i alle skoler. Implementeringsplanen går etter tidligere oppsett. Mesterfjellet skole er i gang med implementeringen. Valby skole starter implementeringen i august. Utfordringer/problemstillinger: Mange av skolene er i 1. driftsår og trenger tett oppfølging og veiledning. God. Resultatmål 10 Forpliktende plan for regning er utarbeidet. En gruppe er satt ned for å utarbeide planen. Det vil bli utarbeidet et prosjektmandat og en fremdriftsplan innen sommeren. Utfordringer/problemstillinger: Det kan bli kort tid for å ferdigstille planen innen desember. Usikker. Resultatmål 11 Alle assistenter i skole og barnehage får PMTO-opplæring. Planlagt opplæring og forberedelse til kurs i august. Det er satt av to planleggingsdager i august for å kurse alle assistenter i barnehage, skole og SFO. God. Resultatmål 12 Alle relevante tjenester har høy kompetanse på å melde saker til Barneverntjenesten. Det er under utarbeidelse en felles rutine for håndtering av saker ved bekymring for barn og unge: Fra uro til handling. Kvalitetssikring og implementering av rutinen vil arbeides med i tverrfaglige ledergruppe på Oppvekstområdet. Videre har Barneverntjenesten et eget mottak som gir råd og veiledning på dagtid. Barnevernvakta i Vestfold bistår tilsvarende utover vanlig arbeidstid. Det skal avholdes en tverrfaglig samling med gjennomgang av lovverk høsten 2011, videre vil Barneverntjenesten bistå enheter med veiledning og opplæring etter behov. Utfordringer/problemstillinger: Å inneha høy kompetanse krever kontinuerlig arbeid, det er avgjørende at de enkelte tjenester melder fra om behov for opplæring og benytter seg av de tiltak som eksisterer og som tilbys i løpet av året. God. Tertialrapport 2011/1 Side 29
Spesielt rettet mot Kommuneplanens samfunnsdel Resultatmål 13 Barn, unge og foreldre opplever å ha innflytelse i saker som angår dem. Oppvekst har høst 2010 og vår 2011 hatt foreldresamarbeid som satsningsområde. Det er utarbeidet nye og forbedrede rutiner for samarbeid og kommunikasjon, nye websider er utviklet for å styrke kommunikasjonen med hjemmene. Kommunalt foreldreutvalg er bevilget kr 30 000 fra Oppvekst for å styrke samarbeidet. BUT har tatt i bruk nye metoder for klient- og resultatstyrt praksis, som vil sikre barn, unge og foreldre innflytelse i saker som angår dem. Som basis for alt arbeid med barn og unge ligger et verdisyn som bygger på medvirkning (empowerment). Utfordringer/problemstillinger: Ny kulturforståelse: Fra ekspert til veileder. God. Resultatmål 14 Det blir gjennomført en foreldrekonferanse i Bølgen med tema Læringsmiljø. Foreløpig har det ikke gjort noe. Det inngås avtale med foreleser og det vil settes ned ei arbeidsgruppe som skal arrangere dette møtet. God. Kommunestyrets vedtakspunkt 11: Bruken av karakterer i skolen er et viktig styringsverktøy for å motivere og hjelpe både elever og lærere. Dette styringsverktøyet kan imidlertid være et tveegget sverd. Fokuset er stort på hvordan den enkelte elev presterer. Ungdomsskoleelever over hele Larvik får til uken karakterutskriften. Mange er stolte, mange gruer seg. Ungdommer vil ikke gå på skolen denne dagen fordi det personlig er veldig tøft. Ungdomsmiljøet kan være nådeløst. Vi som politikere kan sørge for, at det å få karakterer ikke stigmatiserer, eller fører til at enkeltelever opplever karakterer negativt på en enkel måte. Den enkelte ungdomsskole sender karakterutskriften i posten, fremfor å levere karakterutskriften til eleven siste dag på skolen før ferien. Ordingen innføres juni 2011. Karakterutskrift for 8. og 9. klasse vil bli sendt hjem pr post fra juni 2011. Vitnemål i 10. klasse vil bli delt ut i forbindelse med avgangshøytideligheter på skolen. Tertialrapport 2011/1 Side 30
Resultater tjenestebeskrivelser Tjenestebeskrivelser med brukergaranti skal gi kunnskap om og legge til rette for dialog og tilpassning av kommunale tjenester. De gir informasjon om sentrale kommunale tjenesters innhold og utførelse på områder som det ofte knytter seg forventninger til, i møtet mellom brukerne/innbyggerne og Larvik kommunes tjenesteytere. Tjenesteområde, resultatenhet: Barne- og ungdomsskoler Barnehageplass - Kommunale barnehager Antall brudd: Barneverntjenester 2 Ergoterapitjenester for barn og unge 0 Med brukergaranti: Farris Naturskole 0 Helsestasjon for ungdom 0 Helsesøstertjenester 0 Logopedtjenester 0 Mødregrupper 0 Omsorg og ettervern 0 Pedagogisk psykologisk tjeneste 0 Med brukergaranti: Ressursteamet for 0 elever i grunnskolen RUS-kontakt 0 Skolefritidsordningen 0 Undervisning ved Norskskolen 0 Voksenopplæring 0 Åpen barnehage 0 0 0 Kommentar: 1 fristbrudd på gjennomgang av melding og 1 brudd på lovpålagt frist i undersøkelse. Høyt antall meldinger og undersøkelser utfordrer tjenestens kapasitet. Det satses mye på holde antall fristbrudd på et minimum. Tertialrapport 2011/1 Side 31
Fokusområde: Helse og omsorg Resultater styringsmål Flere brukere får tilbud om dag, - trenings- og aktivitetstilbud, individuelt og i grupper Trenings- og aktivitetstilbud i grupper ved Presteløkka rehabiliteringssenter Antall oppmøter pr uke i etablerte grupper på senteret Dagsentertilbud med vedtak - omsorgssonene Antall pasientoppmøter pr uke Antall eldre funksjonshemmede som får tilpasset aktivitets /treningstilbud Antall personer i løpet av året Antall funksjonshemmede som får tilpasset aktivitets- /treningstilbud Arbeid og kvalifisering Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial 53 78 60 60 412 258 420 287 19 17 25 17 14 11 17 12 Årspro gnose Ikke avvik Mulig avvik Ikke avvik Ikke avvik Antall personer i løpet av året Antall personer som får aktivitetstilbud i gruppe fra psykiatriteamet Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse - - 80 95 Avvik Antall personer pr år LAR-pasienter i aktivitetstiltak Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse 50 % 50 % 50 % 50 % Ikke avvik I % av antall LAR-pasienter totalt Kommentarer: Dagsentertilbud med vedtak - omsorgssonene: Pr 1. tertial er resultatet lavere enn målsatt, men det er satt i gang tiltak i de enheter som ligger lavt for å øke tilbudet. Antall personer som får aktivitetstilbud i gruppe fra psykiatriteamet: Det vil bli et positivt avvik i forhold til målet. Ulike aktivitetstilbud i gruppe har god effekt og brukes i tillegg til samtaler. Enkelte brukere får kun gruppetiltak. Aktiviteten er øket utover det målsatte. Tertialrapport 2011/1 Side 32
Institusjonsplasser brukes i økt grad til korttids-, avlastnings- og rehabiliteringsplasser Utnyttelse av korttids døgnplasser ved Presteløkka rehabiliterinssenter Antall opphold pr seng pr år Utnyttelse av korttids-/rehabiliterings-/avlastnings-/ døgnplasser omsorgssonene Antall opphold pr seng avsatt til korttidsopphold pr år. Sirkulasjonsfaktor for institusjonsplasser omsorgssonene Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial 13 14 15 14 12,7 13,8 14 4,0 3,8 4,0 3,9 1,97 Årspro gnose Ikke avvik Mulig avvik Ikke avvik Antall opphold pr seng pr år Kommentarer: Utnyttelse av korttids-/rehabiliterings-/avlastnings-/døgnplasser omsorgssonene: Mange av brukerne som kommer inn på korttidsplass er så syke at de bruker lenger tid på å gjennvinne funksjonsnivå. Tilbudet på rehabilitering er lavt. Institusjonsplasser antall langtid/korttid Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial Årspro gnose Antall plasser, langtid - 301 287 298 Avvik Antall plasser, korttid - 84 84 84 Ikke avvik Antall plasser i dobbeltrom * - 14-11 - Antall søkere med avslag om plass * - 73-23 - * Styringsmålene er satt opp etter verbalforslag i kommunestyret. Det rapporteres hver tertial, måltall kan ikke settes. Kommentarer: Antall plasser langtid og antall plasser på dobbeltrom: Viser at det er 12 brukere mer på sykehjem enn det som er målsatt. Antall søkere med avslag om plass: 23 brukere har i 1. tertial fått avsalg om plass på sykehjem, de kunne ivaretas med andre kommunale tjenester. 2 av 23 har fått medhold ved klage til overordnet organ, dette gjelder retten til å få plass på sykehjem i Larvik ved flytting fra annen kommune. Flere brukere med behov for omfattende tjenester bor i egen bolig Mottakere pr ansatt i hjemmetjenesten - omsorgssonene Antall mottakere pr ansatt i hjemmetjenesten Besøk pr mottaker i hjemmetjenesten - omsorgssonene Antall besøk pr mottaker Mottakere under 67 år i hjemmetjenesten - omsorgssonene Antall mottakere under 67 år i % av antall mottakere totalt Fra og med 2010 er brukere med psykiske lidelser overført til omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial 5,5 5,4 5 5,6 363 431 360 132 30,4 % 17,1 % 18 % 17,7 %* Årspro gnose Mulig avvik Mulig avvik Ikke avvik Tertialrapport 2011/1 Side 33
Kommentarer: Mottakere pr ansatt i hjemmetjenesten omsorgssonene: Hver ansatt betjener i snitt flere brukere enn forutsatt i Strategidokumentet, dette fordi det er uforsvarlig, å ikke gi disse brukerene tjenester. Besøk pr mottaker i hjemmetjenesten omsorgssonene: Prognose er 400 besøk pr mottaker. Flere brukere har alvorlige, kroniske og sammensatte sykdommer, disse trenger tett oppfølging. Omfanget av ambulerende og oppsøkende tjenester utvides Result 2009 Oppsøkende og ambulerende tjenester Presteløkka rehabiliteringssenter Antall behandlinger, vurderinger og oppfølgingsbesøk pr år utenfor senteret Fra 2011 øker tallet vesentlig da aktivitet innenfor fysioterapitjenesten for voksne medregnes. Oppdrag for ambulerende sykepleie i rusrelaterte tjenester (ny formulering) Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Antall oppdrag pr år Miljøtjenester Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Antall brukere med rusrelaterte miljøtjenester pr år Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial 154 432 720 310 102 179 120 52 32 41 50 49 Antall brukere med oppfølging fra psykiatriteamet Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse - 402 380 282 Årspro gnose Ikke avvik Mulig avvik Ikke avvik Ikke avvik Kommentarer: Oppdrag for ambulerende sykepleie i rusrelaterte tjenester (ny formulering) Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse: Det ser ut til å bli et positivt avvik. Behovet for oppsøkende sykepleie er stort og det er høyt prioritert. Redusere ulikheter i levekår Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial Årspro gnose Forebyggende tjenester til rusmiddelavhengige som er under rehabilitering Antall pasienter som får legemiddelassistert rehabilitering Forebyggende tjenester til aktive rusmiddelavhengige Antall besøk pr uke, lavterskeltilbud/heimen 51 55 60 57 80 88 100 80 Ikke avvik Ikke avvik Tertialrapport 2011/1 Side 34
Resultater resultatmål Resultatmål 1 12 nye boenheter for personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser er bygget og satt i drift. Larvik kommunale boligstiftelse (LKBS) har hatt et møte med plan og byggesaksavdelingen for å drøfte muligheter for ombygging/rehabilitering av eksisterende bygninger. Rådmannen utreder organiseringen av boligadministrasjonen og blant annet hvilke aktører som skal bygge nye boliger for vanskeligstilte. Sak til kommunestyret om organisering av boligforvaltningen, plassering av roller og ansvar. Utfordringer/problemstillinger: Mange aktører og fragmentert arbeidsfordeling. Manglende helhetsoversikt og ingen som har/tar ansvaret for å bygge ut boliger. I tillegg til dette manglende økonomi og nye tomter. Usikker. Resultatmål 2 Boveiledertjenesten har økt med 1 årsverk. Det ble søkt og innvilget prosjektmidler. Boveileder er ansatt. God Resultatmål 3 Grensesnittet mellom NAV-kontoret og Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse for målgruppen unge rusavhengige er vurdert på nytt. Grensesnittet er utredet. Oppfølging av kst.sak Handlingsplan for rusrelaterte utfordringer og tiltak som er behandlet politisk 19.05.2011. Utfordringer/problemstillinger: Overføring av ressurser og tilrettelegging av kompetanse i ny enhet. God. Resultatmål 4 Utdanningstilbudet for helsefagarbeidere i Larvik kommune, TOPP-prosjektet, har gått over fra prosjekt til drift. Erfaringer fra prosjektperioden er justert for overgang til drift. Anbudsdokumenter er utarbeidet. Utsending av anbudsdokumenter med utvelgelse. Utvelgelse av kandidater som får tilbud om TOPP utdanning, oppstart realkompetansevurdering og tilpasset opplæring høsten 2011. Utfordringer/problemstillinger: Anbudsrunder og tidsperspektivet i dette gjør at fagdelen av utdanninga starter januar 2012 God. Resultatmål 5 Samhandlingsprosjektet MIKS, for å integrere fremmedkulturell arbeidskraft, er etablert. Det er tatt opp 20 elever i 1. kull. Det er startet både teoretisk og praktisk opplæring i januar. Faddere og mottaksavdelinger fått opplæring. Flere av kandidatene er allerede kvalifiserte som vikarer og har fått sommerjobb. Evaluere prosjektet for å vurdere eventuell videre drift. Utfordringer/problemstillinger: Økonomi til å drifte prosjektet på en god måte, for å oppnå gode resultat. God. Tertialrapport 2011/1 Side 35
Resultatmål 6 Det er etablert eget kommunalt trykkeri med aktivitetsplasser for funksjonshemmede. Trykkerimaskin er handlet inn, nødvendige lisenser hentes inn nå. Intern informasjon til enheter i Larvik kommune om trykkeriet og kapasiteten. God. Resultatmål 7 Helsefaglig høgskoleutdanning er etablert i Larvik. Kommunen har mottatt kr 800 000 til prosjektering av pilotprosjektet Sykepleierutdanning for fremtiden. Del 1 Veilerutdanning starter opp høsten 2011. Del 2 Planlegging av bechelorstudiet starter opp 2011. Opptak av studenter er planlagt til 2012. God. Resultatmål 8 Sak om prinsippet pengene følger brukeren er behandlet. Sak er fremmet for kommunestyret. Ny sak fremmes for kommunestyret etter valget. Utfordringer/problemstillinger: Usikkerhet blant brukere og ansatte. Delvis. Resultatmål 9 Forsterket sykehjem: Helsehus er utredet i samhandling med Sykehuset i Vestfold. Det er nedsatt egen prosjektgruppe januar 2011. Prosjektleder, som er finansiert ved tilskudd fra Helsedirektoratet, utreder saken. Gruppen har representasjon fra SIV-HF. Mandatet til gruppen er å utrede en modell for etablering av en døgnbasert korttids behandlings- og rehabiliteringsenhet (lokalt medisinsk senter) i lokalitetene på Larvik sykehus. I hvilken grad innholdet i dette planlagte tilbudet vil omfatte begrepene forsterket sykehjem/helsehus, avklares underveis. Ferdigstille prosjektrapport innen 15.07.2011. Politisk behandling høsten 2011. God. Resultatmål 10 Antall årsverk i hjemmetjenesten er økt for å ivareta heldøgns pleie og omsorg i omsorgsboligkompleks. Døgnbemanning er etablert på Bøkeskogen eldresenter. Utredet døgnbemanning på Frøytunet med oppstart høsten 2011. Oppstart døgnbemanning på Frøytunet høsten 2011. Utrede døgnbemannet omsorgsboligkompleks på Bukta. Utfordringer/problemstillinger Økonomiske midler må omdisponeres fra andre deler av hjemmebasert omsorg, da det ikke er avsatt tilstrekkelig med midler i 2011. God. Tertialrapport 2011/1 Side 36
Kommunestyrets vedtakspunkt 10: Rådmannen bes utrede mulighetene for å benytte de 7 ledige plassene ved Presteløkka rehabiliteringssenter som gjestepasientplasser for andre kommuner. Ordningen må forutsette at pasienter fra Larvik blir prioritert når økonomien og behovet tilsier det. Ved preliminær forespørsel ut mot aktuelle kjøperkommuner er det liten eller ingen interesse for å inngå avtaler om kjøp av slike plasser. Videre arbeid med en utredning er derfor ikke prioritert så langt. Kommunestyrets vedtakspunkt 12: Fysioterapitjenestene ved sykehjemmene er, ifølge tilsynslegene, blitt betydelig forringet fra og med april 2010 da tjenesten ble omorganisert. Sykehjemspasientene står dermed i fare for å ikke få den behandling de har behov for. Den ukentlige tilstedeværelsen som var på sykehjemmene er nå trukket bort og samlet på Presteløkka. Det må nå sendes skriftlig søknad i hvert enkelt tilfelle, som så skal vurderes på Presteløkka. I følge tilsynslegene tar det i de fleste tilfellene en ukes tid før det foreligger svar på søknaden. Tidligere hadde pasientene ved den enkelte sykehjemsavdeling ukentlig tilgang til en fysioterapeut som en del av tverrfaglig team i avdelingen. Den nye ordningen gjør at pasientene ikke får den hjelpen de trenger så raskt som før. Kommunestyret mener dette blir en for byråkratisk og tungvint ordning, når det kanskje der og da på avdelingen trengs lindrende tiltak. Kommunestyret vil at kommunens eldste og sykeste skal få en mer verdig behandling og ikke, som på denne måten, komme bak i køen. Kommunestyret ber om at administrasjonen for tjenestene gjennomgår ordningen på nytt og at fysioterapitjenesten ved sykehjemmene oppgraderes. Det gis melding om resultatet til kommunestyret i løpet av våren 2011. Administrasjonen har iverksatt evaluering og gjennomgang av foretatte endringer i fysioterapitjenestene for voksne/eldre ved sykehjemmene. Egen melding om rådmannens oppfølging fremlegges for kommunestyret høsten 2011. Resultater resultatmål forskjøvet fra tidligere år Resultatmål Det utarbeides en plan for rekruttering av støttekontakter Resultatmålet ble rapportert delvis oppnådd i 2010, ved at arbeidet var igangsatt og skulle fortsettes i 2011. Det er etablert gode rutiner for rekruttering av støttekontakter, og det er et eget kontor som tar seg av støttekontaktordningen. Det er imidlertid en utfordring å imøtekomme alle vedtak som fattes. Resultatmål Eksterne aktører av hjemmebaserte tjenester inviteres til å henvende seg til kommunen Resultatmål Liste over offentlige tilbydere er klar og distribuert til brukere av hjemmebaserte tjenester Begge disse resultatmålene fra 2010 er utsatt til etter at nytt kommunestyre er valgt, jf kst.sak 023/11. Tertialrapport 2011/1 Side 37
Resultater tjenestebeskrivelser Tjenestebeskrivelser med brukergaranti skal gi kunnskap om og legge til rette for dialog og tilpasning av kommunale tjenester. De gir informasjon om sentrale kommunale tjenesters innhold og utførelse på områder som det ofte knytter seg forventninger til, i møtet mellom brukerne/innbyggerne og Larvik kommunes tjenesteytere. Tjenesteområde, resultatenhet: Aktivisering og kvalifisering Med brukergaranti: Ambulerende og oppsøkende fysioterapitjenester Avlastning på avlastningssenter Med brukergaranti: Bolig med tjenesteoppfølging Bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger Ergoterapitjenester for voksne Hjelpemiddelformidling i Larvik kommune Med brukergaranti: Hjemmesykepleie Antall brudd: Individuelle planer 4 Jordmortjenester 0 Lavterskel helsetilbud 0 Med brukergaranti: Legemiddelassistert 0 rehabilitering Med brukergaranti: 0 Legevakta Med brukergaranti: Middag til 0 hjemmeboende Med brukergaranti: 0 Omsorgsbolig Omsorgslønn 0 Med brukergaranti: Opphold på trygghetsavdelingen Gyda på Furuheim 0 0 2 0 0 0 0 0 0 Kommentar: OmFu: Ikke kunnet gi tilstrekkelig mengde eller andre kompenserende tiltak, utifra vurdert behov. (Antall som ønsker og søker om mer avlastning enn innvilget, er større enn før.) OmFu: Ikke evaluert innen fristen. Praktisk bistand og opplæring 0 Praktisk bistand til rengjøring i hjemmet 0 Privat avlastning 4 Ikke funnet egnet omsorgsperson. Tertialrapport 2011/1 Side 38
Tjenesteområde, Antall brudd: resultatenhet: Privatpraktiserende fysioterapeuter med 0 avtaleforhold til Larvik kommune Psykisk helsearbeid 0 Med brukergaranti: Psykisk helsearbeid 0 hjemmetjenester Med brukergaranti: Rehabilitering ved 0 Presteløkka rehabiliteringssenter Sykehjemsopphold - 0 Avlastning Med brukergaranti: Sykehjemsopphold 0 Korttidsopphold Med brukergaranti: Sykehjemsopphold 0 Langtidsopphold Tjenestetilbud til 0 rusmiddelavhengige Med brukergaranti: 0 Trygghetsalarm Med brukergaranti: 0 Økonomisk sosialhjelp Kommentar: Tertialrapport 2011/1 Side 39
Fokusområde: Organisasjonsutvikling Resultater styringsmål Rekruttere, utvikle og ivareta kvalifisert arbeidskraft Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. kvartal * Årspro gnose Sykefravær totalt Antall dagsverk sykefravær i % av antall dagsverk * Fraværstall er for 1. kvartal: perioden januar-mars 2011. 7,27 % 7,36 % 6,5 % 8,87 % Mulig avvik Fravær Ulike typer fravær for hele kommunen og innenfor utvalgte tjenesteområder: Alle tall i % Tjenesteomr Egenmelding* Sykemelding 1-16 dgv Sykemelding >16 dgv Sykt barn Skoler 1. kvartal 2010 1. kvartal 2011 PLO/ PLO/ Barnehager totalt hager Larvik Barne- BOL/ Skoler BOL/ Rehab Rehab Larvik totalt 1,30 1,96 1,47 1,44 1,48 1,78 1,51 1,42 0,71 0,58 0,87 0,73 0,68 0,72 0,93 0,75 5,01 10,25 6,35 6,58 5,45 8,63 8,65 6,69 0,41 0,87 0,27 0,40 0,33 0,57 0,28 0,33 Svangerskap/annen permisjon med lønn 2,00 3,73 2,69 2,41 2,06 5,38 1,68 2,26 Annen permisjon u/lønn 0,06 0,12 0,01 0,06 2,13 2,73 2,50 2,17 Sykefravær totalt 7,02 12,78 8,69 8,75 7,61 11,13 11,09 8,87 Fravær totalt** 9,44 16,91 11,57 11,47 9,94 16,99 12,93 11,39 * Egenmeldt sykefravær utgjør samlet 1,42 % i perioden fra og med januar til og med mars 2011. ** Fravær totalt er inkl sykt barn og permisjoner. Tertialrapport 2011/1 Side 40
Fravær i Larvik kommune fordelt etter alder og kjønn: Alle tall i % Kjønn Alder 1. kvartal 2010 1. kvartal 2011 Kjønn Alder Sykefraværsprosent Fraværsprosent Sykefraværsprosent Fraværsprosent K 0-19 10,34 10,34 K 0-19 6,47 6,47 M 0-19 0,00 0,00 M 0-19 0,00 0,00 K 20-29 11,56 21,21 K 20-29 10,61 22,74 M 20-29 3,27 4,07 M 20-29 6,79 12,46 K 30-39 10,76 20,29 K 30-39 10,81 18,37 M 30-39 3,21 5,26 M 30-39 4,43 5,51 K 40-49 8,62 9,10 K 40-49 8,66 9,68 M 40-49 5,67 6,05 M 40-49 3,15 4,28 K 50-59 8,47 8,51 K 50-59 10,30 10,32 M 50-59 5,01 5,47 M 50-59 3,44 3,68 K Over 60 år 11,01 11,16 K Over 60 år 10,74 10,70 M Over 60 år 8,45 8,88 M Over 60 år 6,53 6,75 Kommentarer til fraværet: Larvik Kommune har underskrevet ny IA-avtale og sånn sett klar for å videreføre bestående samarbeid med NAV. I tillegg skal det i mai/juni utarbeides nye mål med tiltak for å sikre avtalens intensjon og målsetting. Dette arbeidet skal gjøres partssammensatt. Det vil i 2011 fortsatt være et høyt fokus på forebyggende arbeid og oppfølging av sykmeldte. Reviderte oppfølgingsrutiner tilpasset ny IA-avtale skal implementeres med opplæring hos kommunens ledere og tillitsvalgte i september. Sentralt i dette arbeidet er tydeliggjøring av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og ansattes medvirkningsplikt i henhold til lov- og avtaleverk. Nye rutiner behandles i Hovedarbeidsmiljøutvalget 19. mai. I tillegg etableres det 2 prosjekter som skal ha fokus på henholdsvis sykepengerutiner og korttidsfraværet. Det legemeldte fraværet er fortsatt et av de laveste blant kommunene i Vestfold. Godt internt og eksternt samarbeid Antall samarbeidsprosjekter på tvers av enheter Ble målt første gang i 2010 Viser evne til å samhandle om helhetlige løsninger til beste for bruker Antall samarbeidsprosjekter med eksterne aktører hvor enheter/avdelinger har forpliktende avtaler Ble målt første gang i 2010 Viser om organisasjonen er i samhandling med andre samfunnsaktører om å løse oppgavene Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial - 73 50 20-95 50 20 Kommentarer: Antall samarbeidsprosjekter på tvers av enheter: Måltall er satt med stor grad av usikkerhet, da dette ble målt for første gang i 2010. Antall samarbeidsprosjekter med eksterne aktører hvor enheter/avdelinger har forpliktende avtaler: Måltall er satt med stor grad av usikkerhet, da dette ble målt for første gang i 2010. Årspro gnose Ikke avvik Ikke avvik Tertialrapport 2011/1 Side 41
Godt lederskap Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial Årspro gnose Ledernes oppfølging av sine ansatte 83,5 % 86,7 % 90 % 27 % Andel ansatte i mer enn 25 % stilling som har hatt utviklingssamtale Kommentar: De fleste gjennomfører utviklingssamtaler siste halvdel av året. Mulig avvik Utvikle en organisasjon som er i takt med samfunnsutviklingen Antall studiebesøk/hospiteringer hos eksterne aktører Måler organisasjonens evne til å hente inn kunnskap og erfaringer fra kommuner og relevante samfunnsaktører Antall foredrag fra eksterne aktører Måler om organisasjonen henter inn kunnskap og erfaring fra andre for utvikling av egne tjenester. Antall studiebesøk/hospiteringer fra eksterne aktører Måler om organisasjonen er så attraktiv at kommuner og andre samfunnsaktører velger å hente kunnskap og erfaringer fra Larvik Antall foredrag for eksterne aktører Måler om ansatte er så langt fremme i sitt arbeid at de er etterspurt som foredragsholdere for kommuner og andre samfunnsaktører Antall regionale/nasjonale/internasjonale nettverk kommunen deltar i Result 2009 Result 2010 Mål 2011 Pr. 1. tertial - 62 50 10-84 30 6-64 70 14-130 25 7 Årspro gnose Ikke avvik Ikke avvik Ikke avvik Ikke avvik - 105 20 19 Avvik Måler om organisasjonen deltar i utviklingsarbeid i samhandling med kommuner og andre relevante aktører. Kommentarer: Antall regionale/nasjonale/internasjonale nettverk kommunen deltar i. Ble målt første gang i 2010 og målsetting er satt med stor grad av usikkerhet. Resultatet for 2010 viste at kommunen deltok i hele 105 nettverk. Tertialrapport 2011/1 Side 42
Fokusområde: Økonomi Økonomisk oversikt drift 2007 2008 2009 2010 Driftsinntekter Budsjett 2011 Reg. budsjett 2011 Regnskap 1.tertial Tall i mill Regnskap i prosent -74,4-78,2-78,9-82,7 Brukerbetalinger -81,8-82,1-24,5 29,8-216,6-232,1-242,7-241,8 Andre salgs- og leieinntekter -245,0-245,6-112,1 45,6-282,6-305,5-316,6-323,1 Overføringer med krav til motytelse -161,0-166,2-59,2 35,6-438,3-476,2-551,1-563,8 Rammetilskudd -918,0-918,0-357,5 38,9-120,0-174,1-184,3-203,3 Andre statlige overføringer -30,8-30,8-16,2 52,7-1,7-1,3-12,0-1,7 Andre overføringer -0,1-0,4-4,3 1 190,3-741,4-767,2-851,8-888,0 Inntekts- og formuesskatt -830,0-834,1-254,2 30,5-1 890,8-2 034,6-2 237,4-2 304,4 Sum driftsinntekter -2 266,8-2 277,2-827,9 36,4 Driftsutgifter 948,7 1 054,1 1 107,6 1 170,8 Lønnsutgifter 1 153,3 1 160,8 443,2 38,2 267,9 284,5 302,7 315,5 Sosiale utgifter 318,8 319,8 98,3 30,7 258,8 277,0 278,7 272,1 Kjøp av varer og tjenester som inngår 263,4 257,0 86,6 33,7 122,9 149,9 272,2 298,0 Kjøp av tjenester som erstatter 363,0 374,4 136,4 36,4 230,7 254,2 295,0 264,6 Overføringer 152,8 159,6 70,8 44,4 77,6 76,1 49,5 54,0 Avskrivninger 0,0 0,0 0,0-15,8-16,6-4,7-2,0 Fordelte utgifter -13,6-13,6 0,1-0,4 1 890,8 2 079,2 2 301,0 2 372,7 Sum driftsutgifter 2 237,8 2 258,0 835,4 37,0 15,8 44,6 63,6 68,3 Brutto driftsresultat -29,0-19,2 7,5-38,5 Eksterne finansinntekter -111,5-73,2-121,8-80,6 Renteinntekter og utbytte -43,6-43,6-25,1 57,6.0,7-0,7-0,4-0,2 Mottatte avdrag på lån -0,3-0,3-0,3 80,4-112,2-73,9-122,2-80,8 Sum eksterne finansinntekter -43,9-43,9-25,4 57,8 Eksterne finansutgifter 101,0 236,6 40,8 46,7 Renteutgifter og låneomkostninger 47,9 47,9 26,6 55,4 47,3 53,7 20,1 24,1 Avdrag på lån 25,4 25,4 1,5 6,0 0,9 0,4 0,8 0,5 Utlån 0,6 0,6 0,2 33,5 149,2 290,7 61,7 71,2 Sum eksterne finansutgifter 73,9 73,9 28,3 38,3 37,0 216,8-60,5-9,6 Resultat eksterne finanstrans. 30,0 30,0 2,9 9,6-77,6-76,1-49,5-54,0 Motpost avskrivninger 0,0 0,0 0,0 101,0 236,6-46,4 4,7 Netto driftsresultat 1,0 10,2 10,4 99,3 Bruk av avsetninger -59,7-26,0 0 0 Bruk av tidligere års overskudd 0,0 0,0 0,0-18,8-155,5-18,9-11,8 Bruk av disposisjonsfond -0,7-16,3-15,6 95,7-23,1-23,0-23,5-21,5 Bruk av bundne fond -19,6-19,6-49,4 251,8 0,0-19,3 0 0 Bruk av likviditetsreserven 0,0 0,0 0,0-223,8-42,4-33,3 Sum bruk av avsetninger -20,3-35,9-64,9 180,9 Avsetninger 7,6 3,4 13,2 1,4 Overført til investeringsregnskapet 2,5 2,6 0,1 3,7 0,0 0,0 1,8 0,1 Avsatt til dekning av tidl. underskudd 0,0 11,0 11,0 100,0 67,0 18,9 40,2 0 Avsatt til disposisjonsfond 9,3 4,0 0,0 0,0 25,2 18,1 33,7 38,1 Avsatt til bundne fond 7,5 7,5 0,0 0,3 0,6 0,0 0 0 Avsatt til likviditetsreserven 0,0 0,0 0,0 100,4 40,4 88,8 39,6 Sum avsetninger 19,3 25,1 11,2 43,9-26,0 1,9 0 Regnskapsmessig mer- 11,0 /mindreforbruk 0,0 0,0-43,4 Tertialrapport 2011/1 Side 43
Kommentarer til hovedoversikt drift: Hovedoversikten viser et negativt brutto driftsresultat på 7,5 mill kr pr 1. tertial 2011 og et negativt netto driftsresultat på 10,4 mill kr. Årets justerte budsjett forutsetter et positivt brutto driftsresultat ekskl avskrivninger på 19,2 mill kr og et netto driftsresultat som er negativt med 10,8 mill kr. Avviket mellom budsjett og regnskapet pr 1. tertial på brutto driftsresultat skyldes dels merforbruk i tjenesteproduksjonen, dels driftsutgifter som er finansiert av overførte bevilgninger fra 2010 og dels inndekning av regnskapsunderskuddet for 2010. Størrelsen på netto driftsresultat pr 1. tertial gir i liten grad god indikasjon på størrelsen av dette ved årets slutt. Når det gjelder gjennomføringen av årets budsjett, ligger det an til et regnskapsunderskudd i størrelsesorden ca 50 mill kr før iverksetting av utgiftsreduserende tiltak. Rådmannen har annonsert flere tiltak for å redusere utgiftsnivået. Det er forreløpig uklart hvor store effekter som kan hentes av dette, men det er et hovedanliggende å oppnå et netto driftsresultat minst på høyde med revidert budsjett. Det er i hovedsak følgende faktorer som vil avgjøre årets resultat: Avkastningen til Primæroppgavefondet Skatteinngangen og statlig rammetilskudd (landets skattevekst påvirker inntektsutjevning) Utgiftsutviklingen for enkelte tjenester som har varslet betydelige overskridelser pr 1. tertial: Barneverntjenesten og Omsorgstjenesten for funksjonshemmede NAV-kommune (økonomisk sosialhjelp) og omsorgssonene Effekter av kostnadsreduserende tiltak som iverksettes fra forsommeren, blant annet ansettelsesstopp Arbeidskapital Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld og gir uttrykk for kommunens likvide beholdning, dersom kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld gjøres opp. Tall i mill kr 01.01.2011 1. tertial 2. tertial 31.12.2011 Kasse, bank og finansplasseringer 866,9 989,6 + Kortsiktige fordringer 73,5 129,1 + Premieavvik 107,2 108,8 = Omløpsmidler 1 047,6 1 227,5 - Kortsiktig gjeld -291,2-358,0 - Premieavvik 0,7-1,0 = Arbeidskapital 757,1 868,5 Kommentar til tabellen: Midler i Primæroppgavefondet er en del av arbeidskapitalen. Hovedtyngden av midlene er plassert til forvaltning mens en mindre del ligger som bankinnskudd innenfor konsernkontosystemet. Det vises til særlig omtale av Larvik kommunes primæroppgavefond og til fondets tertialrapporter. Beholdning av likvide midler Tall i mill kr 01.01. 2011 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Kasse / bank 181,2 53,8 277,0 281,4 328,8 Obligasjoner 278,1 278,5 279,3 279,5 279,2 Rentefond 182,7 162,9 162,8 163,2 164,6 Aksjefond 83,5 84,3 87,8 88,2 86,8 Aksjer 92,2 80,1 82,1 81,2 80,3 Eiendomsfond 49,3 49,3 49,3 49,9 49,9 Sum 867,0 708,9 938,3 943,4 989,6 - POF -704,6-704,6-704,6-704,6-704,6 - Skattetrekk -45,8-29,2-58,4-28,7-57,2 Netto beholdning 116,6-24,9 175,3 210,1 227,8 Tertialrapport 2011/1 Side 44
Kommentarer til tabellen: Beholdningen av likvide midler er korrigert for kapitalen som ligger i primæroppgavefondet og avsatt skattetrekk. Likviditeten var svært dårlig i januar. Det ble tatt opp et obligasjonslån 12.02.2011på 135 mill kr som bedret likviditeten betraktelig. Kommunen er nå helt avhengig av ubrukte lånemidler for å ha tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende utgifter. Gjeldsportefølje Kommunestyret vedtok i møte 12.12.2001, sak 155/01; Reglement for finansforvatning i Larvik kommune. Tabellene nedenfor viser låneporteføljen pr 30.04.2011 eks formidlingslån sammenlignet med vedtatt strategi. Verdsettelsestidspunkt 30.04.2011 PORTEFØLJE Utestående gjeld 829 209 510 Gjennomsnittlig rente pt 3,93 % Durasjon lån 0,55 Durasjon swap 2,25 Durasjon 2,80 FINANSSTRATEGI 1.5 < DURASJON > 3.5 Minimum Normal Maksimum Mindre enn 1år 47,12 % 30 % 40 % 50 % Mellom 1 år og 3 år 14,18 % 10 % 20 % 30 % Mellom 3 år og 5 år 15,51 % 15 % 25 % 35 % Mellom 5 år og 10 år 23,19 % 5 % 15 % 25 % Over 10 år 0,0 % N/A N/A N/A Rente opp 1% Økning finanskostnader pr 31/12 1 646 033 Økning fin.kostnader neste 12 mnd 2 698 237 Porteføljens normale posisjon betegnes som referanseportefølje. Referanseporteføljen skal ha en gjennomsnittlig bindingstid på 2,5 år. De tillatte avviksrammene medfører at låneporteføljens gjennomsnittlige bindingstid kan svinge mellom 1,5 år og 3,5 år. Kommunens lånegjeld (eks formidlingslån) pr 30.04.2011 er på 829,2 mill kr. Det går fram av oversikten at rentebinding for låneporteføljen ligger klart innenfor vedtatt strategi. Rentenivået har nådd bunnen og er sakte på vei oppover. Det har vært en kraftig oppbremsing i verdensøkonomien. Den internasjonale handelen har falt markert og det har vært et stort fall i industriproduksjonen. Ekstraordinær likviditetstilførsel og en rekke tiltak mot finansnæringen har bedret forholdet i penge- og kredittmarkedet noe, men det er fortsatt bekymring for finansnæringen. Blant annet er det uro på grunn av høy statsgjeld i mange land. Tertialrapport 2011/1 Side 45
Rapporteringsområdenes resultater Rapporteringsområde Regulert Regnskap Differanse Forbruk (ordnet etter komité) budsjett 2011 2011 i % Plan- og økonomikomitéen Folkevalgte styringsorganer Utgifter 9 587 616 2 554 035 7 033 581 26,6 Inntekter -250 000-995 218 745 218 398,1 Netto 9 337 616 1 558 817 7 778 799 16,7 Sentraladministrasjonen Utgifter 57 588 176 20 465 356 37 122 820 35,5 Inntekter -8 062 621-3 907 154-4 155 467 48,5 Netto 49 525 555 16 558 203 32 967 352 33,4 Fellesutgifter Utgifter 69 101 041 9 651 708 59 449 333 14,0 Inntekter -75 000-366 270 291 270 488,4 Netto 69 026 041 9 285 439 59 740 602 13,5 Lønnsreserve/ Utgifter 7 474 890 0 7 474 890 0,0 Tilleggsbevilgninger Netto 7 474 890 0 7 474 890 0,0 Skatteoppkreveren i Larvik Utgifter 4 959 347 1 798 113 3 161 234 36,3 Inntekter -682 662-236 673-445 989 34,7 Netto 4 276 685 1 561 441 2 715 244 36,5 Eiendomsforvaltning Utgifter 66 826 261 22 275 418 44 550 843 33,3 Inntekter -247 000 0-247 000 0,0 Netto 66 579 261 22 275 418 44 303 843 33,5 Revisjon og sekretariat for Utgifter 2 988 000 1 402 956 1 585 044 47,0 Kontrollutvalg Inntekter 0-1 681 1 681 0,0 Netto 2 988 000 1 401 275 1 586 725 46,9 Forretningsdrift og utviklings- Utgifter 21 885 810 10 470 461 11 415 349 47,8 prosjekter Inntekter -4 553 076-4 553 076 0 100,0 Netto 17 332 734 5 917 385 11 415 349 34,1 Hovedinntekter Utgifter 3 996 000 0 3 996 000 0,0 Inntekter -1 778 735 000-614 280 218-1 164 454 782 34,5 Netto -1 774 739 000-614 280 218-1 160 458 782 34,6 Finansielle transaksjoner Utgifter 87 377 474 39 309 620 48 067 854 45,0 Inntekter -57 488 109-36 527 308-20 960 801 63,5 Netto 29 889 365 2 782 312 27 107 053 9,3 Oppvekst- og kulturkomitéen Fellesområde oppvekst Utgifter 63 276 354 17 964 705 45 311 649 28,4 Inntekter -49 106 974-15 737 994-33 368 980 32,0 Netto 14 169 380 2 226 711 11 942 669 15,7 Private barnehager Utgifter 126 815 000 63 070 233 63 744 767 49,7 Netto 126 815 000 63 070 233 63 744 767 49,7 Oppvekst nordøst Utgifter 187 904 768 69 094 487 118 810 281 36,8 Inntekter -7 006 710-3 601 494-3 405 216 51,4 Netto 180 898 058 65 492 992 115 405 066 36,2 Oppvekst sentrum Utgifter 137 364 545 50 672 929 86 691 616 36,9 Inntekter -2 816 056-2 335 013-481 043 82,9 Netto 134 548 489 48 337 916 86 210 573 35,9 Oppvekst sørvest Utgifter 152 591 785 56 449 552 96 142 232 37,0 Inntekter -3 487 175-2 960 860-526 315 84,9 Netto 149 104 610 53 488 692 95 615 918 35,9 Larvik læingssenter Utgifter 56 780 405 20 768 474 36 011 931 36,6 Inntekter -19 038 104-6 731 948-12 306 156 35,4 Netto 37 742 301 14 036 526 23 705 776 37,2 Tertialrapport 2011/1 Side 46
Rapporteringsområde Regulert Regnskap Differanse Forbruk (ordnet etter komité) budsjett 2011 2011 i % Oppvekst og kulturkomitéen fortsetter Barne- og ungdomstjenester Utgifter 30 456 968 10 411 851 20 045 117 34,2 Inntekter -1 614 000-2 125 186 511 186 131,7 Netto 28 842 968 8 286 666 20 556 303 28,7 Barneverntjenesten Utgifter 85 762 926 28 452 314 57 310 612 33,2 Inntekter -34 461 292-13 728 410-20 732 882 39,8 Netto 51 301 634 14 723 904 36 577 730 28,7 Samfunnskontakt og bibliotek Utgifter 33 867 758 18 259 481 15 608 277 53,9 Inntekter -13 353 349-10 199 747-3 153 602 76,4 Netto 20 514 409 8 059 735 12 454 674 39,3 Kultur, idrett og fritid Utgifter 57 869 693 19 771 382 38 098 311 34,2 Inntekter -7 530 626-2 949 911-4 580 715 39,2 Netto 50 339 067 16 821 471 33 517 596 33,4 Kirke Utgifter 21 620 124 10 165 883 11 454 241 47,0 Inntekter 0-198 005 198 005 0,0 Netto 21 620 124 9 967 878 11 652 246 46,1 Omsorgskomitéen Fellesområde Utgifter 31 381 852 9 834 780 21 547 072 31,3 pleie og omsorg Inntekter -14 273 133-9 731 309-4 541 824 68,2 Netto 17 108 719 103 471 17 005 248 0,6 Omsorg nordøst Utgifter 157 768 564 55 461 084 102 307 480 35,2 Inntekter -22 473 941-6 403 166-16 070 775 28,5 Netto 135 294 623 49 057 918 86 236 705 36,3 Omsorg sentrum Utgifter 151 829 575 54 172 643 97 656 932 35,7 Inntekter -23 963 345-6 186 485-17 776 860 25,8 Netto 127 866 230 47 986 158 79 880 072 37,5 Omsorg sørvest Utgifter 112 025 413 40 352 258 71 673 155 36,0 Inntekter -14 627 117-3 996 291-10 630 826 27,3 Netto 97 398 296 36 355 966 61 042 330 37,3 Det nasjonale aldershjem Utgifter 19 639 502 19 757 089-117 587 100,6 for sjømenn i Stavern Inntekter 0-27 051 27 051 0,0 Netto 19 639 502 19 730 038-90 536 100,5 Omsorgstjenesten for Utgifter 125 822 939 48 133 940 77 688 999 38,3 funksjonshemmede Inntekter -17 620 000-762 020-16 857 980 4,3 Netto 108 202 939 47 371 920 60 831 019 43,8 Helse- og Utgifter 74 479 866 25 657 680 48 822 186 34,5 rehabiliteringstjenesten Inntekter -6 703 500-1 680 785-5 022 715 25,1 Netto 67 776 366 23 976 894 43 799 472 35,4 Omsorgstjenesten for rus og Utgifter 42 193 417 14 708 006 27 485 411 34,9 psykisk helse Inntekter -8 863 865-644 233-8 219 632 7,3 Netto 33 329 552 14 063 773 19 265 779 42,2 NAV kommune Utgifter 109 013 750 36 127 193 72 886 557 33,1 Inntekter -39 837 453-17 868 393-21 969 060 44,9 Netto 69 176 297 18 258 800 50 917 497 26,4 Arbeid og kvalifisering Utgifter 46 734 509 16 331 277 30 403 232 34,9 Inntekter -9 308 918-2 671 075-6 637 843 28,7 Netto 37 425 591 13 660 202 23 765 389 36,5 Tertialrapport 2011/1 Side 47
Rapporteringsområde (ordnet etter komité) Regulert budsjett 2011 Regnskap 2011 Forbruk Differanse i % Næring, miljø- og teknikkomitéen Kommunalteknikk Utgifter 40 943 218 17 363 682 23 579 536 42,4 vei, park og friområder Inntekter -9 888 970-2 820 780-7 068 190 28,5 Netto 31 054 248 14 542 902 16 511 346 46,8 Kommunalteknikk Utgifter 112 809 503 29 224 953 83 584 549 25,9 vann, avløp og renovasjon Inntekter -192 171 324-110 042 354-82 128 970 57,3 Netto -79 361 821-80 817 401 1 455 580 101,8 Plan, Byggesak, Landbruk og Utgifter 32 406 004 10 649 935 21 756 069 32,9 Geodata Inntekter -18 192 827-4 839 881-13 352 946 26,6 Netto 14 213 177 5 810 054 8 403 123 40,9 Larvik brannvesen Utgifter 29 893 261 10 607 118 19 286 143 35,5 Inntekter -6 353 016-2 019 483-4 333 533 31,8 Netto 23 540 245 8 587 635 14 952 610 36,5 Tertialrapport 2011/1 Side 48
Forslag til endringer i driftsbudsjettet Tall i 1 000 Rådmannens forslag til endringer Budsjett 2011 Hovedinntekter: Skatteanslag, økning -5 900 Rammetilskudd, reduksjon 5 900 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger 227 Kompensasjonstilskudd sykehjem 221 Avsetning omsorgsboligfond -46 Rentekompensasjon skoleanlegg 250 Rentekompensasjon kirkebygg 18 Sum hovedinntekter 670 Tjenesteproduksjon netto driftsutgifter: Alle RE: Premiereduksjon forsikringer -2 900 Alle RE: Husleie. Reduksjon pga lavere rentenivå -1 048 Alle RE: Inntektsføring av refusjon sykepenger av ferielønn -4 000 Fellesutgifter: Ref sykepenger av ferielønn - flytte budsjett til RE 4 000 Kultur, idrett og fritid: Inflasjonsregulering av husleie Sliperiet 725 Kultur, idrett og fritid: Kst 45/11 Lovisenlund skatepark - driftsutgifter 356 Larvik Arena IKS: Dekning av underskudd i 2009 og 2010 1 400 Tjenesteproduksjon netto driftsutgifter, endringssum -1 467 Finansutgifter/finansinntekter Avdrag på lån: Reberegning etter status lånegjeld pr 31.12.2010-2 140 Renter på eksterne lån -1 310 Renter av kontantbeholdning 500 Avkastning av økt egenkapitalinnskudd i KLP 131 Sum finansutgifter -2 819 Avsetninger/disposisjoner: Avsetning til gebyrfond for vann, avløp og renovasjon 2 578 Avsetning til disposisjonsfond 1 038 Sum i avsetninger/disposisjoner 3 616 Sum balanseendringer 0 Kommentarer til endringer i driftsbudsjettet: I opplegget til budsjettreguleringer er det ikke tatt fullt hensyn til hele omfanget av innrapporterte varsler om overskridelser i tjenesteproduksjonen knyttet til flere av enhetene, hvor det spesielt er Barneverntjenesten, Omsorgstjenesten for funksjonshemmede, NAV-kommune og omsorgssonene som varsler et betydelig merforbruk utover egne rammer. I opplegget til budsjettreguleringer er det lagt inn dekning for utgiftsøkninger og inntektsreduksjoner på i alt ca 13,3 mill kr, jf nedenstående oversikt: Tertialrapport 2011/1 Side 49
Tall i 1 000 Dekningsbehov Utgiftsøkninger drift 2 481 Inntektsreduksjoner drift 6 616 Finansinntekter, reduksjon 500 Finansutgifter, økning 131 Avsetninger, og overføring til investeringsregnskap, økning 3 616 Dekningsbehov 13 344 Dekning Inntektsøkninger drift -5 900 Utgiftsreduksjoner, drift -3 948 Finansutgifter, reduksjon -3 450 Avsetninger, reduksjon -46 Dekning -13 344 Kommentarer til endringsforslagene: Hovedinntekter: Skatt og rammetilskudd Rådmannen foreslår en økning av skatteanslaget med 5,9 mill kr fra 834,1 mill kr til 840 mill kr. Økningen skjer med bakgrunn i statens reviderte forutsetninger i kommuneproposisjonen og Revidert nasjonalbudsjett 2011 presentert 13. mai. Det økte skatteanslaget foreslås benyttet til nedsettelse av inntektsanslaget på det statlige rammetilskuddet med et tilsvarende beløp. Svikten i rammetilskuddet er beregnet til 8,9 mill kr. Utviklingen i skatt og rammetilskudd er forklart under rapporteringsområde Hovedinntekter. Hovedinntekter: Konsekvenser av rentereduksjon I vedtatt budsjett er det lagt til grunn et rentenivå på 3,25 % på pt renter og til ulike rentekompensasjonsordninger. I opplegget til 1. tertialrapport foreslår rådmannen at det legges til grunn at renteutgifter knyttet opp mot lån med flytende rentebetingelser og rentekompensasjonsinntekter beregnes etter et rentenivå på 3,0 %, det vil si 0,25 % lavere enn i opprinnelig budsjett. Renteutviklingen hittil i år og de renteprognoser som ligger i forward-rentene i markedet for resten av året, innebærer et noe lavere rentenivå enn de forutsetninger budsjettet bygger på. Avsetning til omsorgsboligfond blir redusert da avsetninger her skal være 20 % av rentekompensasjonsinntektene på sykehjem og omsorgsboliger. Alle resultatenheter: Premiereduksjon forsikringer Kommunens tidligere forsikringsavtale utløp ved siste årsskifte. Etter at det er gjennomført en ny anbudskonkurranse har dette medført skifte av forsikringsselskap og lavere premier for kommunen. Samlet reduksjon på årsbasis er 2,9 mill kr. Reduksjonene fordeler seg slik på ulike forsikringsordninger: Tall i kr Bygningsskadeforsikringer 1 211 390 Personforsikringer 2 195 278 Gruppeliv (økt premienivå) 472 603 Alle resultatenheter: Reduserte husleieutgifter (kapitaldelen) Kommunens resultatenheter belastes med husleieutgifter basert på en husleiemodell der Larvik kommunale eiendomsforetaks rente- og avdragsutgifter til sin lånegjeld legges til grunn. Med en kalkyle på renteutgifter som ligger 0,25 %-enheter lavere enn i opprinnelig budsjett (redusert fra 3,25 % til 3,00%), innebærer dette en redusert husleieutgift i 2011 på kr 1 048 000. Renteutviklingen hittil i år og de renteprognoser som ligger i forward-rentene i markedet for resten av året, innebærer et noe lavere rentenivå enn de forutsetninger budsjettet bygger på. Tertialrapport 2011/1 Side 50
Alle resultatenheter. Inntektsføring av refunderte sykepenger av ferielønn Fram til og med 2009 inntektsførte kommunen all refusjon av sykepenger av ferielønn på rapporteringsområde Fellsutgifter. Dette ble gjort da det ikke var mulig å identifisere denne inntekten slik den ble tilbakemeldt fra NAV. Fra 2010 er tilbakeføringen gitt med en spesifikasjon pr ansvar/resultatenhet som har gitt grunnlag for å føre inntektene ut. Inntektene er imidlertid budsjettert på fellesutgifter fortsatt. Rådmannen foreslår at de budsjetterte inntektene på 4 mill kr fordeles på den enkelte resultatenhet, slik at det blir best mulig samsvar mellom budsjett og regnskap. Kultur, idrett og fritid: Inflasjonsregulering av husleie Sliperiet I rammen til enheten Kultur, idrett og fritid er det kompensert for en samlet utgift til husleie og felleskostnader ved bruk av Sliperiet med kr 3 890 000. Etter inngått leieavtale skal husleie hvert år inflasjonsreguleres. Det er ikke gitt noen kompensasjon for denne inflasjonsreguleringen i de siste årenes Strategidokumenter. I 2011 vil det påløpe husleie med kr 4 015 986. I tillegg kommer felleskostnader på kr 600 000. Rådmannen foreslår at det gis en tilleggsbevilgning på kr 725 000 for å kompensere for konsekvenser av inflasjonsreguleringen av husleiekostnader de siste årene (nivåøkning etter 2009). Kultur, idrett og fritid: Lovisenlund skatepark driftsutgifter Kommunestyret vedtok i møte 27.04.2011, sak 45/11 om Lovisenlund skatepark å bevilge midler til drift av skateparkwn. Dekningen skal skje i forbindelse med tertialrapporten. Rådmannen foreslår en tilleggsbevilgning i tråd med kommunestyrets vedtak. Larvik Arena IKS: Dekning av underskudd i 2009 og 2010 Styret og representantskapet i Larvik Arena IKS tar opp spørsmålet om dekning av driftsunderskudd for 2009 og 2010. Fra Larvik kommune søkes om slik dekning: 2009: kr 499 732 (Underskudd kr 1 935 320) 2010: kr 900 000 (Underskudd kr 1 165 126) Det legges opp til en skjevfordeling av dekningen mellom LK og VFK. Larvik kommune bes i hovedsak om dekke kostnadene ved subsidiering av husleie for de lokale idrettslagenes bruk av Arena (i 2009 bare tre måneders drift). Det er fremmet særskilt sak om dette til kommunestyret i juni. Avdrag på lån: Reberegning etter status på lånegjeld pr 31.12.2010 Rådmannen har foretatt en ny avdragsberegning basert på faktisk lånegjeld pr 01.01.2011 og nedbetaling over 30 år. Den viser at det beløp kommunen skal betale i avdrag på lån i 2011 vil bli kr 2 139 741 lavere enn budsjettert. Hovedgrunnen til at lånegjelden pr 31.12.2010 er lavere enn lagt til grunn for avdragsberegningen i budsjettet, er at kommunen ikke har tatt opp nye lån i 2010. I stedet er det foretatt en sanering ved at ubrukte lånemidler fra tidligere år er brukt i påvente av vedtak om finansiering av gjenbevilgede investeringer som ble behandlet i mars. I tillegg er en rekke vedtatte prosjekter ikke gjennomført i 2010. Renter på eksterne lån. Effekt av rentereduksjon Rådmannen har foretatt en ny beregning av kommunens renteutgifter basert på en pt rente på 3,0 % mot budsjettert 3,25 %. Dette gir reduserte renteutgifter med ca 1,3 mill kr som foreslås budsjettregulert. Renter av kontantbeholdning. Effekt av rentereduksjon Årets budsjett er satt opp renteinntekter med i alt ca 6,4 mill kr, hvorav renter av kontantbeholdningen utgjør 6 mill kr. Renteinntekten pr 1. tertial er på 1,5 mill kr. Rådmannen har reberegnet renteinntektene ut fra en rente på 2,75 %, mot opprinelig budsjettert 3,0 %. Det betyr en renteinntekt på ca 5,5 mill kr, noe som er 0,5 mill kr mindre enn budsjettert. Avkastning på egenkapitalinnskudd KLP Kommunal landpensjonskasse (KLP) har i forbindelse med premierundskrivet for 2011 utsendt i mars, varslet at de vil innkreve et egenkapitalinnskudd med 0,3 % av premiereserven. For Larvik kommune betyr dette en innbetaling beregnet til kr 4 351 000. Dette er om lag på linje med det som har vært innkrevd tidligere år. For å dekke avkastningen til Primæroppgavefondet (hvor egenkapitalinnskuddet sett fra fondets side betraktes som en aktivaklasse), må det bevilges kr 131 000. Dette dekker et halvt års avkastning og tilsvarer anslått egenkapitalavkastningen til KLP med 6 %. Tertialrapport 2011/1 Side 51
KMT VAR: Økt avsetning til gebyrfond på grunn av lavere rente I gebyrsatsene for vann, avløp og renovasjon er det lagt til grunn en kalkulasjonsrente på 3,5 % med et tillegg på 1 %. Kalkulasjonsrenten skal etter statlige forskrifter bygge på statsobligasjonsrenten på 0-3 års statsobligasjoner. Med renteutviklingen hittil i år og med en prognose som bygger på utviklingen i rentemarkedet framover, er det realistisk å redusere renteanslaget med 0,3 %-enheter fra 3,5 % til 3,2 %. Med uendrete betalingssatser (gebyrsatser), vil avsetningene til VAR-fond måtte økes med ca 2,5 mill kr, fra 6 mill kr i opprinnelig budsjett til ca 8,5 mill kr. Avsetning til disposisjonsfond Rådmannen foreslår at det årets budsjetterte avsetning til disposisjonsfond økes med ca 1,0 mill kr, fra ca 2,7 mill kr til ca 3,7 mill kr. Rådmannen viser her til de generelle utfordringene med å skaffe nok midler til å dekke forventede budsjettoverskridelser med og at dette beløpet er lite i forhold til det samlede behovet. Tertialrapport 2011/1 Side 52
Økonomisk oversikt investeringer 2007 2008 2009 2010 Inntekter Budsjett 2011 Reg. budsjett 2011 Regnskap 1.tertial Tall i mill Regnskap i prosent -19,5-14,7-0,8-0,4 Salg driftsmidler og fast eiendom 0,0-1,4 0,0 1,3-0,1-0,4 0 0 Andre salgsinntekter 0,0 0,0 0,0-3,1-4,4-5,9-2,3 Overføringer med krav til motytelse 0,0 0,0-0,3-51,7-11,1-7,1-4,4 Statlige overføringer 0,0 0,0 0,0-26,8-51,1-15,1-1,2 Andre overføringer 0,0 0,0-3,5-0,1-0,1 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0,0 0,0 0,0-101,3-81,7-28,9-8,3 Sum inntekter 0,0-1,4-3,8 278,4 Utgifter 0,8 1,2 3,4 3,3 Lønnsutgifter 0,0 0,0 0,0 0,2 0,3 0,8 0,8 Sosiale utgifter 0,0 0,0 0,0 238,3 324,7 179,7 113,2 Kjøp varer og tjenester som inngår 138,8 327,6 36,0 11,0 0,0 0,0 12,3 1,7 Kjøp av tjenester som erstatter 0,0 0,0 7,4 31,2 35,0 15,6 16,5 Overføringer 7,0 8,7 8,8 100,6 0,5 0,6 0 0 Renteutgifter og omkostninger 0,0 0,0 0,0 1,3 1,0 0,1-0,3 Fordelte utgifter 0,0 0,0 0,0 272,3 362,8 211,9 135,2 Sum utgifter 145,8 336,4 52,2 15,5 Finansieringstransaksjoner 34,2 26,8 31,6 27,0 Avdrag på lån 14,8 14,8 5,6 38,0 33,3 39,1 46,1 57,2 Utlån 40,0 40,0 16,5 41,2 15,9 3,9 4,2 4,7 Kjøp av aksjer og andeler 0,0 0,0 0,0 0,0 8,1 28,0 23,1 Dekning av tidligere års underskudd 0,0 5,7 0,0 0,0 41,8 0,0 11,5 0,7 Avsatt til ubundne investeringsfond 0,0 0,0 0,0 10,1 2,2 6,2 0,7 Avsatt til bundne fond 0,0 0,0 0,0 17,6 10,6 0 0 Avsatt til likviditetsreserven 0,0 0,0 0,0 Sum 152,9 90,6 127,6 113,4 finansieringstransaksjoner 54,8 60,5 22,1 36,5 323,9 371,7 310,6 240,3 Finansieringsbehov 200,5 395,5 70,5 17,8 Finansiering -181,2-224,8-135,3-190,1 Bruk av lån -183,3-374,9-16,5 4,4-32,6-26,6-33,3-27,4 Mottatte avdrag på utlån -14,8-14,8-8,3 56,4 0,0 0,0-9,0-0,1 Salg av aksjer og andeler 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0-0,6 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0-7,6-3,4-13,2-1,4 Overført fra driftsregnskapet -2,5-2,6-0,1 3,7-18,7-23,6-5,4-3,9 Bruk av disposisjonsfond 0,0-1,7 0,0 0,6-64,4-62,7-87,1-8,1 Bruk av ubundne investeringsfond 0,0-1,5 0,0 0,0-0,7-0,4-7,1-3,0 Bruk av bundne fond 0,0-0,1-0,1 100,0-10,6 0,0 0 0 Bruk av likviditetsreserven 0,0 0,0 0,0-315,8-341,5-290,4-234,6 Sum finansiering -200,5-395,5-25,0 6,3 8,1 30,3 20,2 5,7 Udekket / Udisponert 0,0 0,0 45,5 Tertialrapport 2011/1 Side 53
Kommentar til hovedoversikt investeringer Det er i perioden regnskapsført brutto investeringer med 52,2 mill kr, finansieringsutgifter med 22,1 mill kr (blant annet utlån og dekning av underskudd fra tidligere år) og finansieringsinntekter med 25,0 mill kr. Det er en framdrift på brutto investeringer på ca 15,5 % i forhold til årets justerte budsjett. Etter behandlingen av sak om gjenbevilgninger til investeringer er årets investeringsbudsjett på totalt 336,4 mill kr. Gjennomføringsprosenten er derfor påvirket av dette. Gjennomføring av årets investeringsbudsjett innebærer at investeringstakten må økes betydelig resten av året. Detaljer om de forskjellige investeringsprosjekter og status på disse er rapportert og kommentert sist i dokumentet. Tertialrapport 2011/1 Side 54
Rapport - aktive investeringsprosjekter Prosjektnummer Prosjektnavn Budsjett 2011 Tall i 1 000 kr Forbruk 1. tertial 2011 1239 Vassvik, VA anlegg 8 700 194 Tiltaket ble prosjektert høsten 2010. Planlagt gjennomføring i 2011/2012. 1278 Hagalia VA anlegg 17 100 382 Prosjekteres nå og gjennomføres i 2011. 1283 Bjønnes Østby VA anlegg 7 500 5 Prosjekteres gjennomføres i 2011/2012. 1289 Bredbånd 2005 IT 1 080 0 Flytting av IT-avdelingen høsten 2010 medførte endringer i planen for utbygging av fiber til egne lokasjoner. Målet at de fleste gjenstående lokasjoner skal tilknyttes komunal fiber i løpet av 2011. 1303 Ulfsbakk høydebasseng 5 000 800 Bygging av høydebassenget skulle vært gjennomført i løpet av 2010. Støpearbeidene har tatt lenger tid enn entreprenøren forventet og anlegget vil bli ferdig sommeren 2011. 1315 Rammeavtale utskifting av vannledninger 9 700 2 156 På flere strekninger er det utskiftet AC-ledninger. Det er inngått en 3-årig rammeavtale med en entreprenør. 1321 Øya-krysset ombygging 15 000 0 Avventer videre fremdrift. Statens Vegvesen legger opp til en midlertidig løsning hvor kommunen er bedt om å forskuttere inntil 15 millioner. 1324 Ula og Kjerringvik VA anlegg 20 200 8 162 Prosjektet var planlagt ferdigstilt i 2010. Sluttføring og en del finpuss av anleggsområdet vil bli foretatt våren 2011. Prosjektet vil bli noe rimeligere enn budsjettert. 1331 Gjone vannledningsanlegg 480 0 Det er ikke endelig avklart om avløp skal tas med. Blir utsatt i påvente av planlagt utbygging av Brattås vest. 1338 Hvarnes vannforsyning 7 370 7 370 Midler avsatt til gjennomføring av Naugfoss vannverk, et samarbeid med Lardal kommune. Prosjektet er nå ferdig og anlegget er satt i drift. 1339 Hem- Teien VA anlegg 10 100 3 511 Prosjektet gjennomføres i 2011. 1349 Månejordet fase 2 - skateboard 4 540 2 446 Prosjektet er i rute. Endelig åpning av anlegget vil bli 4. juni 2011. Noe parkmessige arbeider er blitt gjennomført våren 2011. 1355 Marius brygge park 923 76 Prosjektet skal gjennomføres i 2011 i forbindelse med utbyggingen av Marius Brygge og i samarbeid med utbygger. 1357 Veilys, lysløype, asfalt 36 26 Gjennomført på bakgrunn av prioriteringer som ble behandlet av kommunestyret i september 2008. Resten var planlagt gjennomført i 2009. Noen av tiltakene er gjennomført i 2010. Prosjektet avsluttes i 2011. 1361 Skjærgårdstjenesten ny båt 400 0 Det er innhentet anbud på ny båt, og båt er valgt. Dette er et samarbeidsprosjekt med Sandefjord kommune, der begge kommunene skal betale hver seg kr 400 000. Restfinansiering er statlig tilskudd. 1362 Nanset, Bøkelia og Sentrum VA forprosjekt 400 15 Forprosjekt. Eventuell gjennomføring vil bli de kommende år. 1369 Kysthospitalveien, fortau, veianlegg 495 7 Fortauet var planlagt bygget i 2009, men ble ikke gjennomført fordi det ble for kostbart. Deler av prosjektet ble lyst ut på anbud på nytt og er nå ferdigstilt. Det er gitt tilsagn om tilskudd på kr 700 000 fra fylkeskommunen. Tertialrapport 2011/1 Side 55
Prosjektnummer Prosjektnavn Budsjett 2011 Forbruk 1. tertial 2011 1380 Nordlyløkka VA fase 2 4 600 1 652 Hoveddelen av prosjektet er gjennomført i 2010 og avsluttes i 2011. 1383 Liafaret omlegging VA 1 092 748 Planlegging har startet. 1385 Gatelys Hovland 2009 40 39 I forbindelse med at Skagerak fibernett gravde i gatene på Hovland ble alt det elektriske anlegget lagt ned i bakken og gamle stolper ble fjernet. Larvik kommune eier gatelyset og dette er etablert på nytt i området. Anlegget har blitt meget bra. 1386 Vindlyveien Granholtet VA 2 364 292 Prosjektet sluttføres sommeren 2011. Det meste av arbeidene er ferdige. Oppussing og asfaltering foretas etter vinteren. Anlegget blir noe rimeligere enn budsjettert. 1387 KMT, ny beholderløsning 146 871 Ordning med nye avfallsbeholdere ble innført fra 01.11.2010. Det er foretatt supplerende innkjøp av beholdere i 2011. Merforbruket vil bli dekket av ubrukte lånemidler avsatt til kildesortering. Prosjektet er nå avsluttet og prosjektregnskapet vil bli lagt fram for kommunestyret som melding. 1389 KMT, ny gjenvinningsstasjon for husholdningsavfall 14 500 0 Planleggingen av prosjektet gjennomføres i 2011. Dert vil sannsynligvis ikke bli startet bygging før vinteren 2011/2012. 1393 Gopledal UV anlegg og spylebasseng 12 800 227 Prosjekteres nå og bygging gjennomføres i 2011/2012. 1394 Brånan boligfelt bidragsmodell 0-13 Den private utbyggeren dekker alle kommunens kostnader. Det ligger kr 30 000 i bundet investeringsfond til prosjektet, se forslag til endringer i investeringsbudsjettet. 1395 Skottebrygga pumpestasjon 554 154 Arbeidene er delvis gjennomført og avsluttes i 2011. 1396 Nedre Lågen pumpestasjon 600 0 Pumpestasjon vil bli etablert i løpet av 2011. 1398 Huestranda VA anlegg 3 762 76 Anlegget har startet opp og forventes ferdig i løpet av 2011. 1400 Lillevik RA, luftrensing 434 0 Prosjektet gjennomføres i 2010/2011 for å bedre luftkvaliteten i anlegget. 1401 Kaken kunstgressbane 2 732 2 219 Prosjektet følger planlagt tidsskjema. Det forventes ikke overskridelser av den økonomiske rammen. 1402 Futeparken 0 21 Planlegging av prosjektet er i gang sammen med Kvelde vel. Tiltaket vil bli gjennomført i 2011. Det ligger kr 618 000 i bundet investeringsfond til prosjektet, se forslag til endringer i investeringsbudsjettet. 1403 Nye gateskilt 100 125 Manglende gateskilt og informasjonsskilt settes opp. 1407 Rammeavtale utskifting av AC 2010-2013 17 400 6 335 Det vises til prosjekt 1315 over. 1408 Bommestadåsen-Verningen g/s-vei og spillvannsledning 300 67 Prosjektet er gjennomført og tatt i bruk i august 2010. En del arbeider for å tilrettelegge vei inntil skogen vil bli gjort i 2011, samt kjøp av grunn. 1409 Prinsegata/Grandkvartalet 295 0 Prosjektet gjennomføres i samarbeid med de private utbyggerne av Grandkvartalet. Tertialrapport 2011/1 Side 56
Prosjektnummer Prosjektnavn Budsjett 2011 Forbruk 1. tertial 2011 1410 Frenvikrønningen VAA, bidragsmodell 770 127 Prosjektet gjennomføres etter bidragsmodellen og kommunens andel av er anslått til 30% av de totale kostnadene. 1411 Huseby 3 VA anlegg 318-366 Prosjektet gjennomføres etter bidragsmodellen og kommunens andel er kr 700 000 på dette prosjektet. 1413 Trollveien galvaniserte jernledninger 200 132 I henhold til vedtak i KOU 2009:2 vann og avløp 2010-2013 skiftes det ut galvaniserte jernledninger som er dårlige, hvert år i perioden. 1414 Lydhus Anvik VA anlegg 4 599 70 Prosjektet starter gjennomføringen i 2011 og sluttføres i 2012. 1415 Stavern sentrum VA anlegg 6 453 155 Anlegget er under prosjektering og skal gjennomføres vinteren 2011/2012. 1417 Kvelde RA prosessluft 400 54 Prosjektet gjennomførs i 2011. 1419 Orøya avløp 500 330 Arbeidene er nå ferdige. 1420 Måkeveien VA anlegg 2 710 65 Arbeidene utføres i 2011. 1421 Haraldsgate kvartal 8 VA anlegg 2 200 88 Arbeidene utføres i 2011. 1422 Hvarnes RA kjemikaliedosering 443 44 Arbeidene utføres i 2011. 1423 Kanalgata vannledningsanlegg 1 585 43 Prosjektet gjennomføres i 2011. 1424 Lesten boligfelt VA anlegg 88 28 Prosjektet gjennomføres i 2011. 1425 Gopledal styring reservevann 250 164 Arbeidene sluttføres i 2011. 1426 Lillevik RA septikk mottak 230 126 Arbeidene sluttføres i 2011. 1427 Rekkevik nye gatelys 1 120 0 Kommunen deltar i graving sammen med Skagerak nett, Telenor og Skagerak fibernett. Alle kabler legges ned i bakken og nytt gatelys settes opp. 1428 Karistranda KP 302 rehabilitering 106 95 Prosjektet gjennomføres i 2011. 1429 Heyerdahl monumentene 4 160 645 Prosjektet er under utførelse. Kommunens andel er kr 600 000. Skal stå ferdig til åpning 06.10.2011. 1430 Anleggsutstyr Øya 2011 4 200 789 Det vil blant annet bli kjøpt inn brukt stor lastebil, kassevogn til ledningsnett, hjullaster og liten lastebil. 1431 Grevle-Skaarabakken g/s-vei 1 000 0 Reguleringsplanarbeidet har startet opp. Tertialrapport 2011/1 Side 57
Prosjektnummer Prosjektnavn Budsjett 2011 Forbruk 1. tertial 2011 1432 Eidsten-Snørsvall, Brunvall-Nordmandbo VA anlegg 8 100 25 Anlegget vil bli gjennomført i 2011. 1434 Løveskogen avløpsanlegg 3 300 6 Prosjektet har startet opp og forventes ferdig i løpet av 2011. 5109 Oppgradering tele- og datatnettet 3 708 0 Det er satt opp drøyt 20 prosjekter/oppgaver som kan knyttes til utbygging av IT-infrastruktur. Av større ting kan nevnes følgende: Utbygging av backup-løsningen Bytte ut switcher i server-rom Oppgradering av FireWall (datasikkerhet) Utarbeide helt nytt opplegg/materiell for basis IT-opplæring 5131 Malmøya 1 101 0 Her gjenstår midler til å følge opp forvaltningsplanen. 5191 Grunnskole og IKT 596 661 Hele investeringsbeløpet er benyttet til innkjøp av SmartBoard med video. Disse er fordelt ut på grunnskolene etter en oppsatt plan. 5194 Barnehageutbygging 28 0 Midlene vil bli benyttet ved Rødbøl barnehage for nødvendige tiltak etter nedleggelse/flytting av skolen til Bommestad. Midlene overføres til Rødbøl prosjektet. 5245 Kronprinstomta Stavern 395 0 Midlene står igjen etter utbedring av Kronprinsen. Det vil bli fremmet sak om å utnytte restmidlene. 5269 Integrasjon Websak og Agresso 150 0 Prosjektet avventer erfaringer fra andre kommuner før igangsetting. 5270 Agresso, arbeidsflyt lønn og personal 200 0 Midlene planlegges benyttet til opparbeidelse av malbase, som er nødvendig i forhold til både forhandlingsmodulen og det planlagte turnusprogrammet (prosjekt 5325). Prosjektet slås sammen med prosjekt 5325, og budsjettramme overføres dit. 5285 E-handel, ny sluttbrukerapplikasjon 80 0 Prosjektet planlegges sluttført i løpet av 2011. 5291 Websak, sikkerhetsmodul 100 0 Dette er en modul i Websak som krypterer dokumenter som inneholder personsensitive data. Modulen er tatt i bruk av HMS-tjenesten (4 personer) og kvalitetssikres der før den "rulles ut" i hele organisasjonen. 5294 Poesiparken 0 34 Prosjektet fått 2 nye installasjoner i 2011. Det planlegges å plassere ut 12-15 benkpoesiinstallasjoner før sommeren. I tillegg jobbes det med finansiering og plassering av Poesiparklabyrinten. 5296 Helsenett 300 0 Larvik kommune er prosjektdeltager i den nasjonale satsinga. Meldingsløftet i kommunene 2010-2011 er utbredelse av effektiv, helhetlig og fungerende informasjonsutveksling mellom kommunehelsetjenesten og deres samarbeidsaktører i helsesektoren. I dette inngår legekontor, pleieog omsorgstjenesten, helseforetak og helsestasjoner som samarbeidspartnere. En helhetlig og velfungerende samhandling kan bidra til bedre informasjonsflyt og økt kvalitet på pasientforløpet. Helsenett er installert og meldinger er testet ut mellom legekontor og 4 avdelinger i omsorgstjenesten. Videre utbredelse er planlagt høsten 2011 etter at alle fagprogram hos samarbeidspartnere er klare for å ta dette i bruk. 5297 Integrering av strandsoneregisteret 0 3 Kommunen fikk i 2009 tilskudd fra Fylkesmannen på kr 300 000 til prosjektet som har gått ut på å integrere strandsoneregisteringene fra 1997-2007 i kommunens kartverktøy og gjøre dette mer tilgjengelig for saksbehandlerne. Prosjektet er nå i avslutningsfasen og rapport er sendt Fylkesmannen. Endelig avslutning er 1. juni 2011. Tertialrapport 2011/1 Side 58
Prosjektnummer Prosjektnavn Budsjett 2011 Forbruk 1. tertial 2011 5300 Samlokalisering nettsider og implementering 140 0 Det vises til resultatmål 8 under fokusområde Samfunnsutvikling. 5303 Solstad barnehage, inventar, utstyr og uteområder 1 162 629 Januar 2011 flyttet barnehagen inn i nye lokaler. Utelekeområdet vil være ferdig i løpet av juni. 5304 Lovisenlund barnehage, inventar, utstyr og uteområder 1 000 0 Barnehagen flytter til leide paviljonger på Hovlandbanen fra august. Nødvendig inventar og utstyr vil bli anskaffet og uteområdet vil bli supplert. 5306 Nesjar oppvekstsenter, trafikkløsning 4 423 110 Prosjektet ble vedtatt gjennomført av kommunestyret 27.04. 2011 og er startet opp. Skal stå klart innen 15.09.2011. 5307 Ny redningsbil 1 000 0 Anbud er sendt ut og bilen blir levert 1. halvår 2011. 5315 BEST/EDU (12k-prosjekt) 200 0 Dette er elektronisk dokumentutveksling mellom saksarkivsystemer. 12k-kommunene Horten, Nøtterøy, Tønsberg, og Larvik samt Fylkesmannen i Vestfold er med i pilotprosjektet. Installasjon er fullført hos alle prosjektdeltakerne. Prosjektet er inne i en aktiv testfase i 1. tertial og planlegges avsluttet i henhold til 12k-mandat. 5318 Gjærdal 12, IT-avdeling 1 229-1 870 IT-avdelingen er vel etablert i Gjærdal 12. Det gjenstår kun mindre ting før prosjektet kan anses som avsluttet. Eksempel på gjenværende arbeid: markiser for solavskjerming oppsett av skilter opparbeidelse av uteområdet 5322 Fiberutbygging kommunale enheter 4 750 47 Prioriteringsliste for gjenstående enheter er oppdatert og justert. Entreprenøren (Sønnico AS) har befart alle aktuelle lokasjoner. Nå avventes et prisoverslag før endelig liste settes. Arbeid som var påbegynt og ble hindret at tele, er startet opp igjen. Det forventes å knytte opp rundt 20 enheter inneværende år. 5323 Etablering av intern billeie 5 500 0 Det ble bevilget 5,5 mill kr til utkjøp av allerede leasede biler. Dette er først aktuelt når leasingavtalen utløper, det vil si 31.12.2011. Det betyr at en avgjørelse vil bli tatt i annet kvartal 2011. Igangsatte tiltak: Det er kartlagt hvor mange varebiler den enkelte pleie og omsorgssone har behov for. 5325 Turnusprogram, omsorgstjenestene 1 400 0 Larvik kommune har vedtatt å gå til innkjøp av elektronisk arbeidsplansystem. Dette verktøyet skal effektivisere og øke kvaliteten på personal- og administrativt arbeid som utføres i dag. Implementering starter i september 2011. 5899 Rammebilgning inventar og utstyr 2 905 162 Bevilgningen er på 3 mill kr og er gitt som en rammebevilgning for inventar og utstyr i bygg. Rammebevilgningen er foreløpig splittet i følgende underprosjekter: 5319 - Inventar Heyerdahlhuset er forlenget for endelig ferdigstillelse i 2011, anslått forbruk ca kr 20 000. Prosjektet går ut på å ferdigstille Heyerdahlhuset som forsamlings- og overnattingslokale. Prosjektet er i avslutningsfasen og huset vil stå ferdig sommeren 2011. 5320 - Inventar Kanalgata. Dekning av tidligere års merforbruk og elektroarbeider kr 113 000. Avsluttes i 2011. 5324 - HMS-tiltak i lokaler. Er benyttet til blant annet pålagte utbedringer av belysning i kulturhusets administrasjonsavdeling, forbruk pr 1. tertial ca kr 129 000. Prosjektet vil bli benyttet videre til å dekke opp for pålegg gitt for å bedre arbeidsmiljø i kommunale bygg som er brukers ansvar. 5327 - Ombyggingsarbeider R4 fagforeniger. Er benyttet til ombygging i Romberggata 4 til kontorer for fagforeningene. Prosjektet er avsluttet med et forbruk på kr 93 750. Tertialrapport 2011/1 Side 59
Prosjektnummer Prosjektnavn Budsjett 2011 Forbruk 1. tertial 2011 5997 Intern låneordning 2 500 985 Bevilget ramme til låneordningen er 2,5 mill kr i 2011. Følgende lån er innvilget så langt i 2011: Enhet Formål Lånebeløp i kr Arbeid og kvalifisering Minibuss 485 000 Arbeid og kvalifisering Varebil 285 000 Omsorgstjenesten for Bil transport av brukere funksjonshemmede 215 000 Sum utlån pr 1. tertial 2011 985 000 Tertialrapport 2011/1 Side 60
Forslag til endringer i investeringsbudsjettet Rådmannens forlsag til endringer Tall i 1 000 Budsjett 2011 Utgifter KLP egenkapitalinnskudd 4 351 Månejordet kunstgressbane 539 Integrering av strandsoneregistreringer 29 Rødbøl barnehage garderober og toaletter 60 Poesiparken 3 Futeparken 618 Brånan boligfelt, bidragsmodell 30 Manglerød boligfelt, bidragsmodell 9 Skjærgårdstjenesten kjøp av båt 900 Rakke forvaltning 1 347 Kulturhusfondet, overføres Bølgen kulturhus 3 326 Investeringsutgifter, endringssum 11 212 Finansiering/dekning: Primæroppgavefondet -4 351 Bundet investeringsfond -6 322 Disposisjonsfond -539 Finansiering, endringssum -11 212 Kommentarer til endringsforslagene Kommunale landpensjonskasse (KLP): Egenkapitalinnskudd Kommunal landpensjonskasse har i forbindelse med premierundskrivet for 2011 utsendt i mars, varslet at de vil innkreve et egenkapitalinnskudd med 0,3 % av premiereserven. For Larvik kommune betyr dette en innbetaling beregnet til kr 4 351 000. Dette er om lag på linje med det som har vært innkrevd tidligere år. Kommunestyret har tidligere år valgt å dekke dette innskuddet ved bruk av midler avsatt i Primæroppgavefondet. Tilsvarende bevilgning og dekningsmåte foreslås også for 2011. Kultur, idrett og fritid: Månejordet kunstgressbane Prosjektet skal sluttføres i løpet av våren. Det gjøres grep for å redusere energikostnadene ved å tilføre undervarmesystemet glykol. Gressmatten skal tilføres mer granulat for at gresset ikke skal knekke. Det skal også lages en kunstnerisk utsmykking. Det er igjen ubrukte midler fra prosjektet i disposisjonsfondet fra dette prosjektet, kr 538 872. Sentraladministrasjonen/Miljøvernsjefen: Integrering av strandsoneregisterering Prosjektet avsluttes i løpet av sommermånedene og finansieres av bundet investeringsfond. Oppvekst nordøst: Rødbøl barnehage Barnehagen er utvidet til 4 avdelinger. Barnehagen har hatt sambruk med skolen om diverse rom. Siden skolen har flyttet og lokalene skal benyttes til annet formål, må barnehagen skaffe seg egen garderobe og toaletter. Prosjektet dekkes av bundet investeringsfond knyttet til barnehageutbygging. KMT: Poesiparken Det er igjen midler i bundet investeringsfond til prosjektet. Disse vil bli benyttet i 2011. KMT: Futeparken Gjennomføring er 2011/2012. Prosjektet finansieres av bundet investeringsfond. Tertialrapport 2011/1 Side 61
KMT: Brånan byggefelt Prosjektet er et samarbeid etter bidragsmodellen og midlene går med til å dekke kommunens andel i prosjektet. Prosjektet finansieres av bundet investeringsfond. KMT: Manglerød boligfelt Prosjektet er et samarbeid etter bidragsmodellen og midlene går med til å dekke kommunens andel i prosjektet. Prosjektet finansieres av bundet investeringsfond. KMT: Skjærgårdstjenesten, kjøp av båt Beløpet er satt av til å dekke innkjøp av ny båt i samarbeid med Sandefjord kommune og staten. Det er mottatt kr 900 000 i tilskudd fra staten. Kommunens andel er kr 400 000 og er budsjettert. Båten er bestilt og vil bli levert våren 2012. KMT: Rakke forvaltningsplan Det gjennomføres tiltak i 2011 og 2012 i henhold til vedtatt forvaltningsplan. Prosjektet finansieres av bundet investeringsfond. Kulturhusfondet Kulturhusfondet overføres Bølgen kulturhus. KMT: Helgeroa nærmiljøanlegg Sakene er behandlet 23.03.2011, kst.sak 030/11. Det viser seg at kostnadsrammen for etablering av anlegget får en høyere kostnad enn forutsatt. Nesjar idrettsforening vurderer derfor annen løsning der de selv skal stå som byggherre. Det vil bli foretatt en avgjørelse i løpet av forsommeren. Saken utsettes foreløpig til 2. tertial. Tertialrapport 2011/1 Side 62
DEL 2 Tertialrapport 2011/1 Side 63
Rapporteringsområder Plan- og økonomikomitéen Rapporteringsområde: Plan- og økonomikomitéen Folkevalgte styringsorganer Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 9 587 616 2 554 035 7 033 581 26,6 Brutto inntekter: -250 000-995 218 745 218 398,1 Netto utgifter/inntekter: 9 337 616 1 558 817 7 778 799 16,7 Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i rapporteringsområdets ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 64
Rapporteringsområde: Plan- og økonomikomitéen Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen består av: Avdeling for sekretariat, post og arkiv HMS-tjenesten IT-avdelingen Personal- og lønningsavdelingen Regnskapskontoret (inkl Agresso-koordinator) Rådmann og assisterende rådmann Utviklingsavdelingen (inkl jus, miljø, og overformynderiet) Økonomiavdelingen (inkl innkjøp) Resultatvurdering tjenester Generelt har sentraladministrasjonen hatt noe utskifting i sentrale stillinger og på ledersiden. Ved utgangen av første tertial er kabalen ved å komme helt på plass. IT-avdelingen er kommet godt i gang i nye lokaler. Skifte av telefonsentral som ble gjort i forbindelse med flyttingen har medført noen tekniske problemer. I strategidokumentet var sykefravær og sykepengerefusjon viet oppmerksomhet. Dette blir fulgt opp med to prosjekter for å sikre resultat i 2011. Her er det samarbeid mellom avdelinger i sentraladministrasjonen og de største resultatenhetene. Både rådmannen, økonomiavdelingen og oppvekstenhetene har i første tertial arbeidet for å avklare ny barnehagefinansiering. Økonomiavdelingen har også sammen med rådmannen hatt særlig fokus på budsjettoppfølging som følge av fjorårets betydelige merforbruk og budsjettsituasjonen for øvrig. Utviklingsavdelingen er i gang med ny eierskapsmelding og videreutvikling av forholdet mellom kommuneadministrasjonen og foretak/selskap. Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 57 588 176 20 465 356 37 122 820 35,5 Brutto inntekter: -8 062 621-3 907 154-4 155 467 48,5 Netto utgifter/inntekter: 49 525 555 16 558 203 32 967 352 33,4 Kommentarer: Økonomisk resultat for 1. tertial er for sentraladministrasjonen samlet i henhold til budsjett. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås endring i rapporteringsområdets ramme på 1,4 mill kr til dekning av driftsunderskudd i Larvik Arena 2009 og 2010. Det foreslås rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 65
Rapporteringsområde: Plan- og økonomikomitéen Fellesutgifter Fellesutgifter består av: AMU / velferdstiltak Andre fellesutgifter (inkl kontingenter, avtaler og styringssystemer) Hovedverneombud Livsfaseorienterte personaltiltak Pensjonskostnader (felles) Tillitsvalgtordningen Vennskapskommuner Pensjonskostnader De ordinære premiene til Kommunal landpensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) blir budsjettert og regnskapsført på den enkelte resultatenhet. Lærerne har sine pensjonsordninger i SPK, mens alle andre kommunalt ansatte har sine pensjonsordninger i KLP. For 2011 er premien i SPK fastsatt til 10,46 %. For KLP er arbeidsgivers andel av den ordinære premien fastsatt til 7,77 %. Utover de ordinære premiene forfaller det, for KLPs vedkommende, særskilte premiekostnader til reguleringspremie, premieavvik, avdrag på tidligere års premieavvik og AFP-tidligpensjonspremier. Premieavvik er en kostnad som korrigerer forholdet mellom sum innbetalte premier og hva som er beregnet som en langsiktig pensjonskostnad ut fra beregningsregler gitt i en statlig forskrift (GKRS). KLP har varslet at kunder/eiere i KLP vil få godskrevet relativt store beløp i 2011 som avsettes til premiefond basert på KLPs regnskapsresultat for 2010. En prognose pr mai viser at Larvik kommune vil få godskrevet sitt premiefond med ca 17,6 mill kr for 2010. Dette er ca 8,7 mill kr mer enn den forutsetning som er lagt i budsjett 2011. Dette er midler som kommunen kan benytte til redusert innbetaling av andre premier. Økningen får imidlertid liten betydning for kommunens totale pensjonsutgifter da premieavviket også øker betydelig med ca 5,3 mill kr. Den resterende forskjell vil kunne resultere i en innsparing, forutsatt at alle andre forutsetninger for premie- og kostnadsberegning ikke endrer seg i løpet av året, bl.a reguleringspremien etter årets lønnsoppgjør. Siste beregning av størrelsen på årets reguleringspremie for fellesordningen og sykepleierordningen vil bli på ca 37,3 mill kr for 2011 (ekskl arb.giveravgift). Dette er 0,4 mill kr mer enn lagt til grunn i budsjett 2011. Premieanslaget er bl.a basert på en lønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3,5 %. Ved et lønnsoppgjør som er høyere enn 3,5 %, vil reguleringspremien også øke. Det er derfor fortsatt usikkert om hvor godt budsjettet vil kunne dekke pensjonskostnadsvirkningene av lønnsoppgjøret, samt andre forhold som påvirker nivået på netto pensjonskostnader. I tillegg til økt reguleringspremie, er det også en usikkerhet knyttet til premiekostnader til AFPpensjonister. Det er her innarbeidet premiekostnader på 7,2 mill kr i budsjett 2011. Siste prognose fra KLP viser en utgift på ca 7,6 mill kr, dvs noe mer enn budsjettert. Dersom antall nye AFP øker vesentlig, vil også premiekostnadene øke. Når alle disse forholdene blir sett i sammenheng, inkl størrelsen på premieavviket, vil kommunen på fellesutgiftene kunne påregne en utgift som ligger ca 2,7 mill kr lavere enn de budsjetterte utgifter. For løpende pensjonspremieutgifter som belastes enhetsbudsjettene, forventes mindre avvik totalt for året basert på forbruket pr 1. tertial. Det forventes noe merutgifter på KLP med ca 0,6 mill kr og ca 0,6 mill kr i mindreutgifter på SPK. Dette er merutgifter/mindreutgifter som enhetene selv må håndtere. Nedenfor vises en oversikt over avvikene mellom budsjett 2011 og en prognose på regnskap for 2011 pr 1. tertial for pensjonskostnadene samlet og for Fellesutgiftene særskilt (oversiktene er ekskl arbeidstakers andel på 2 % som blir trukket fra den enkeltes lønn og som ikke er en kommunal utgift): Tertialrapport 2011/1 Side 66
Premietype Regulert budsjett 2011 Regnskap 2011 Tall i 1 000 Differanse Resultatenhetsbudsjetter/-regnskaper: Ordinær premie KLP 64 216 64 827 611 Ordinær premie SPK 22 312 21 656-656 Arbeidsgiveravgift 12 200 12 194-6 Sum ordinære premier 98 728 98 677-52 Fellesutgifter (ansvar 1800) Reguleringspremie 36 921 37 343 422 Tidligpensjon 7 239 7 577 338 Årets premieavvik 4 901 10 226 5 325 Tidligere års premieavvik 8 202 8 322 120 KLP-premiefond av overskudd 2009-8 921-17 594-8 673 Andre pensjonskostnader 3 058 3 153 95 Arbeidsgiveravgift på premier/premiefond 4 969 3 853-1 116 Arbeidsgiveravgift av premieavvik 1 848 2 615 768 Sum fellesutgifter 58 216 55 495-2 721 Sum pensjonskostnader samlet 156 945 154 172-2 773 Lederskolen Kommunens interne Lederskole har gjennomført én samling så langt i 2011. Tema for samlingen var Innovasjon i kommunens tjenester. Lederskolen er for; - rådmannen og assisterende rådmann - resultatenhetsledere og avdelingslederne i sentraladministrasjonen - de lederne som sitter i ledergruppene til resultatenhetslederne og avdelingslederne i sentraladministrasjonen - et antall personer som ikke er ledere i dag, men som vil være kandidater til fremtidige lederposisjoner (vurdert etter søknad om å få delta på lederskolen) Målet for lederskolen er at Larvik kommune skal utvikle ledere som mestrer og trives i lederrollen. Lederskolens organisering vil være en veksling mellom fellessamlinger, arbeid i refleksjonsgrupper og individuell ferdighetstrening. Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 69 101 041 9 651 708 59 449 333 14,0 Brutto inntekter: -75 000-366 270 291 270 488,4 Netto utgifter/inntekter: 69 026 041 9 285 439 59 740 602 13,5 Kommentarer: Det forventes ikke avvik i forhold til budsjett. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås endring i rapporteringsområdets ramme - for økt egenkapitalinnskudd KLP med kr 131 000 - bortfall inntektsføring av budsjettert refusjon sykekpengeinntekter av ferielønn med 4,0 mill kr. Tertialrapport 2011/1 Side 67
Rapporteringsområde: Plan- og økonomikomitéen Lønnsreserve/ tilleggsbevilgninger Lønnsreserven Årets lønnsreserve skal dekke tre hovedforhold: Nye tillegg fra 01.05.2011 avtalt i sentrale oppgjør for kommunens egne enheter og for virksomhetene Larvik Kirkelige Fellesråd (LKFR), Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn (DNAS) og Larvik kommunale eiendom KF (LKE) Lokale lønnsforhandlinger Spesielle avtaleforhold som for eksempel med private fysioterapeuter og leger med avtalehjemler I rådmannens opplegg til budsjett for 2011 og økonomiplan 2011-2014 var det foreslått en lønnsreserve på ca 26,2 mill kr som del av et opplegg for å kompensere lønnsbudsjettene innenfor en samlet lønnsvekst på 3,25 % fra 2010 til 2011. Fram til etableringen av detaljbudsjettene for 2011 er det innregulert dekning av lønnsutgifter med ca 16,2 mill kr som er en del av overhenget etter lønnsoppgjørene i 2010. Pr mai 2011 gjenstår ca 10 mill kr av lønnsreserven til å dekke tillegg pr 01.01. 2011 som ennå ikke er budsjettregulert og nye tariffmessige tillegg i 2011. Tilleggene pr 1.1.2011 ble avtalt i oppgjøret for 2010 og gjelder kompetansetillegg. Kostnadene ved dette er beregnet til kr 3 744 149, inkl sosiale utgifter. Det som gjenstår av reserven for å kompensere for årets lønnsoppgjør er derfor ca 6,3 mill kr. Lønnsoppgjøret for 2011 er mellom partene avtalt med et generelt tillegg på kr 7.000 pr årsverk og skal gjelde fra 1. mai. Med overhenget fra 2010 er dette beregnet å gi en årslønnsvekst på 4,25 %. Dette er 1%-enhet mer enn det som staten har lagt inn som kompensasjon for lønnsveksten til kommunene. Merutgiftene til oppgjøret er beregnet til ca 7,9 mill kr, jf nedenstående tabell: Reservekomponent Budsjett Oppgjør Differanse Nye tillegg i 2011. Sentralt oppgjør med samlede tillegg 0,65 % - 1,31 % 6 716 000 13 535 000 6 819 000 Lokale oppgjør i 2011 u/sentral ramme, anslag nye tillegg 831 000 1 248 000 417 000 Oppgjør leger og fysioterapeuter 541 800 704 340 162 540 LKFR 404 950 529 550 124 600 DNAS 318 500 416 500 98 000 Larvik kommunale eiendom 910 000 1 190 000 280 000 Lønnsglidning - diverse - usikkerhet 77 750 76 610-1 140 Sum reserve 9 800 000 17 700 000 7 900 000 Med et gjenstående beløp i reserven på ca 6,3 mill kr, er tilleggsbevilgningsbehovet ca 11,4 mill kr, det vil si 3,5 mill kr mer enn den beregnede differansen. Dette tilsvarer den reduksjon kommunestyret vedtok i desember. Det er uklart om staten vil gi kommunene særskilt kompensasjon til å dekke inn merutgiftene ved dette lønnsoppgjøret. Tilleggsbevilgninger Kommunestyret bevilget ved behandlingen av Strategidokument 2011-2014 1 mill kr til tilleggsbevilgningskontoen for 2011. I sak 193/10 Tilskudd til Studentsamskipnaden, bevilget kommunestyret kr 500 000 årlig i de tre årene 2011-2013 i tilskudd til etablering av studenthybler i Larvik. Av dette beløpet ble kr 250 000 dekket ved en reduksjon av tilleggsbevilgningskontoen. Tertialrapport 2011/1 Side 68
Det er pr kommunestyrets aprilmøte bevilget kr 600 000 av reserven. Det er gitt en tilleggsbevilgning på kr 600 000 til Opplev Larvik, etter vedtak i kst.sak 15/11. Bevilgningen skal gi Opplev Larvik større handlingsrom til å kunne yte støtte ved arrangementer. Det gjenstår kr 150 000 på tilleggsbevilgningskontoen pr 1 tertial. Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 7 474 890 0 7 474 890 0,0 Kommentarer: Se tekst ovenfor. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i rapporteringsområdets ramme. Tertialrapport 2011/1 Side 69
Resultatenhet: Plan- og økonomikomitéen Skatteoppkreveren i Larvik Skatteoppkreveren i Larvik består av: Innkreving av skatt, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift Kontrollering arbeidsgivere Føring av skatteregnskapet Resultatvurdering tjenester Pr 1. tertial er brutto skatteinngang kr 1 228 110 642. Kommunens andel av brutto skatteinngang samme periode er kr 254 169 148. Det er 1,4 mill kroner mindre enn i fjor, men allikevel 6,2 mill kroner foran budsjettet i år. Innkrevingen av restskatt, arbeidsgiveravgift, forskuddsskatt og forskuddstrekk er i rute i forhold til de oppsatte resultatkrav for 2011 fra Skatt Sør og Skattedirektoratet. Samarbeidet med NAV videreføres. Det er en nær sammenheng mellom svart arbeide og misbruk av NAV stønader. Skatteoppkreverens kontor samarbeider i den sammenhengen med NAV lokalt og NAVs regionale kontrollenhet i Drammen. Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 4 959 347 1 798 113 3 161 234 36,3 Brutto inntekter: -682 662-236 673-445 989 34,7 Netto utgifter/inntekter: 4 276 685 1 561 441 2 715 244 36,5 Kommentarer: Regnskapet samsvarer med budsjettet. Det forventes ikke noe merforbruk i 2011. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 70
Rapporteringsområde: Plan- og økonomikomitéen Forretningsdrift og utviklingsprosjekter Rapporteringsområdet omfatter overføringer til selskaper og organisasjoner utenfor kommunen, men som kommunen har avtale med. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester: Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn 1 750 000 1 125 000 625 000 64,3 Varig tilrettelagte arbeidsplasser 1 495 000 745 370 749 630 49,9 Tilskudd til Incestsenteret i Vestfold 125 000 0 125 000 0 Tilskudd til Krisesenteret 2 071 000 0 2 071 000 0 Tilskudd til Vestfoldmuseene IKS 3 863 165 1 279 815 2 583 350 33,1 Overføring til LKE husleie kapitaldel for kulturbyggene Herregården og Sjøfartsmuseet 339 554 113 185 226 369 33,3 Tilskudd til Bølgen 3 000 000 1 000 000 2 000 000 66,7 Overføring til Studentsamskipnaden i Vestfold 500 000 0 500 000 0 Kjøp av renholdstjenester fra LKE: Tollboden og Pakkhuset Toaletter indre havn Thor Heyerdahls hus 300 000 120 000 200 000 0 0 0 300 000 120 000 200 000 Overføringer til LKE, prosjektering utleieboliger 1 745 000 0 1 745 000 0 Annet/rettsforlik 170 000 0 170 000 0 Dekning merforbruk Bølgen i 2009 og 2010 6 207 091 6 207 091 0 100,0 Bruk av disposisjonsfond, delvis dekning av merforbruk -4 553 076-4 553 076 0 100,0 0 0 0 Tertialrapport 2011/1 Side 71
Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 21 885 810 10 470 461 11 415 349 47,8 Brutto inntekter: -4 553 076-4 553 076 0 100,0 Netto utgifter/inntekter: 17 332 734 5 917 385 11 415 349 34,1 Kommentarer: Overføring vedr Oppreisingsordningen for tidligere barnevernsbarn: Det forventes at ca 25 saker blir behandlet i 2011 med et samlet utbetalingsbeløp på ca 8-10 mill kr. Det kan innebære en merutgift i fohold til budsjett i området 6-8 mill kr. Varig tilrettelagte arbeidsplasser: Overføringer er i henhold til plan. Incestsenteret: Overføring skjer vanligvis ved årsslutt. Krisesenteret: Overføring skjer vanligvis ved årsslutt. Overføring til Vestfoldmuseene: Overføringer er i henhold til plan. Tilskudd til Bølgen: Det er overført 2 mill kr for første halvår. 1 mill kr gjenstår til overføring i 2. halvår. Det er også inndekket regnskapsunderskudd for 2009 og 2010 med til sammen 6,2 mill kr. Kjøp av renholdstjenester fra LKE: Overføring skjer etter regning. Overføringer til LKE, Prosjektering utleieboliger: Prosjektet startet opp i 2010. Ubrukte prosjektmidler fra 2010 ble rebevilget i forbindelse med Årsevaluering 2010. Midlene overføres LKE. Tilskudd til Studentsamskipnaden i Vestfold: Tilskudd overføres i 2. tertial. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i rapporteringsområdets ramme. Tertialrapport 2011/1 Side 72
Rapporteringsområde: Plan- og økonomikomitéen Eiendomsforvaltning Kommunen foretar en finansiell overføring av tilskudd til Larvik Kommunale Eiendom KF, til drift og investeringer. Foretaket leverer eget regnskap og egne rapporter. Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 66 826 261 22 275 418 44 550 843 33,3 Brutto inntekter: -247 000 0-247 000 0,0 Netto utgifter/inntekter: 66 579 261 22 275 418 44 303 843 33,5 Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i rapporteringsområdets ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 73
Rapporteringsområde: Plan- og økonomikomitéen Hovedinntekter Samlet oversikt Rapporteringsområdet består av følgende inntektselementer: Aktivitet/enhet Regnskap 2010 Regulert budsjett 2011 Prognose regnskap 2011 Tall i 1 000 Avvik Budsjett Regnskap Hovedinntekter: Skatteinntekter -887 955-834 100-840 000-5 900 Statlig rammetilskudd -563 851-918 000-909 100 8 900 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger -7 010-7 529-7 302 227 Avsetning til boligtilskudd 0 1 506 1 460-46 Kompensasjonstilskudd sykehjem -6 786-7 389-7 147 242 Rentekompensasjon skolebygg -2 430-3 247-2 997 250 Gr-97 Kompensasjon investeringskostnader grunnskole -1 980-2 037-2 037 0 Rentekompensasjon kirkebygg -147-233 -215 18 Kompensasjon mva investeringer -7 206-6 200-8 416-2 216 Kompensasjon mva drift 41 0 0 0 Overføring til investeringsregnskapet 1 441 2 490 3 367 877 Ref mva-kompensasjon investeringer LKFR -1 430 0-450 -450 Sum hovedinntekter -1 477 313-1 774 739-1 772 838 1 901 Ved 1. tertial ligger det an til en mindreinntekt for året på ca 1,9 mill kr. Dette skyldes i hovedsak at reduksjonen i det statlige rammetilskudd på det inntektsutjevnende tilskuddet er større enn forventede merinntekter på skatt. Reduksjonen på inntektsutjevningen kan blant annet relateres til effekt av lavere befolkningstall (nye tall pr 01.01.2011 er nå lagt til grunn). Prognosen for skatt og rammetilskudd er relativt usikker og svært avhengig av hvilke vekstforutsetninger som legges inn. Rådmannens prognose bygger på de siste statlige forutsetningene som ble presentert i Kommuneproposisjonen og Revidert nasjonalbudsjett 13. mai. Det er alltid en viss usikkerhet ved slike beregninger og estimater. Den største usikkerheten knytter seg som vanlig til landets skattevekst og Larviks egen skattevekst, samt virkningen av årets lønnsoppgjør på skatteinngangen. I tillegg til svikt i inntektsutjevningen blir det mindreinntekter på rentekompensasjonsordninger som en følge av noe lavere rentenivå enn forutsatt. På mva-kompensasjon på investeringer forventes en merinntekt på ca 2,2 mill kr ut fra det som er inntektsført pr 1. tertial og en prognose for resten av året basert på investeringsbudsjettet. Etter statlige forskrifter må 40 % av mva-kompensasjonsinntekten overføres til investeringsregnskapet for 2011. Dette er hensyntatt i prognosen. Skatteinntekter Kommunens skatteanslag på 830 mill kr for 2011 i opprinnelig budsjett bygger på statens forutsetninger om frie inntekter, med fordeling på skatt/rammetilskudd. Dette skatteanslaget henger sammen med anslag på skatteutjevningstilskuddet og er tilpasset statens forutsetning med en reduksjon på 6,5 % i forhold til faktisk inngang i 2010. I kommunestyrets møte i mars ble skatteanslaget økt med 4,1 mill kr til 834,1 mill kr til dekning av økte rammer for tilskudd til de private barnehagene. I etterfølgende tabell vises skatteinngangen pr 1. tertial 2011 og en prognose for året som bygger på statens reviderte forutsetninger presentert i Kommuneproposisjonen og i Revidert nasjonalbudsjett 13. mai. Statens reviderte prognose for 2011 innebærer at skatteinngangen for 2011 skal være 5,4 % lavere enn for 2010. Tertialrapport 2011/1 Side 74
Skatteinngangen pr 1. tertial: Mill kr Beløp/vekst Pr april 2010 Totalt 2010 Pr april 2011 2011 vedtatt 2011 prognose Mill kr 260,5 887,9 259,8 834,1 840,0 Vekst i % fra 2010 0,3-6,1-5,4 Statlig rammetilskudd Prognosen for inntekter av statlig rammetilskudd viser at det kan bli en svikt på ca 8,9 mill kr. Dette gjelder i hovedsak svikt i inntektsutjevningen ut fra en skatteprognose på 840 mill kr og nye innbygger-tall pr 1.1.2011. Tabellen viser budsjett og beregning av de enkelte elementene i rammetilskuddet: Statlig rammetilskudd, inntektselementer Regnskap 2009 Regnskap 2010 Budsjett 2011 Regnskap 1. tertial 2011 Tall i 1 000 Avvik 2011 Innbyggertilskudd 424 343 431 932 809 343 809 343 0 Ekstra tilskudd desember 2010 8 956 RNB: Skyss SFO for funksjonshemmede 64 Statlig tiltakspakke bygningsvedlikehold 28 126 0 Utgiftsutjevning 34 959 34 532-648 -648 0 Uttrekk storbymidler/psykiatri -505 0 Fysioterpitilskudd, omlegging mm 691 467 0 Kompensasjon tap ved systemomlegging 0 0 12 000 12 000 0 Saker med særskilt fordeling 12 102 13 525 14 726 14 726 0 Overgangsordning (INGAR fra 2009) -2 541-1 048 9 726 9 726 0 Trekk på grunn av negativt tilskudd Bykle -52-25 -25-41 -16 RNB 2009/RNB2010/Prop 59S 765 765 Sum innb.tilskudd, utgiftsutjevning mm 497 123 488 403 845 122 845 871 749 Ordinært skjønn 3 280 5 220 5 428 5 428 0 Prosjektskjønn 2 293 800 0 Restskjønn 105 997 0 Netto inntektsutjevning 47 825 68 432 67 465 57 791-9 674 Avrunding -1-15 10 25 Sum rammetilskudd 550 626 563 851 918 000 909 100-8 900 Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem Kommunen mottar fra staten kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger og ombygging av sykehjem. Det er i alt 29 prosjekter som godkjent i henhold til denne statlige ordningen. Det er for 2011 budsjettert med samlet inntekt for disse to ordningene på ca 14,9 mill kr. Kompensasjonsinntektene er knyttet til Husbankens flytende rentenivå og en avdragstid på 30 år. I opprinnelig budsjett 2011 er inntekten beregnet ut fra en rente på 3,25 %. Et anslag for Husbankens gjennomsnittlige rente i 2011 lander pr 1. tertial på ca 3,0 %, basert på Husbankens renter i 1. og 2. kvartal 2011, samt forventet rentenivå i 3. og 4. kvartal basert på forventede renteøkninger i 2. halvår. Ved utgangen av 2011 er renten forventet å øke til 3,45 %. Det betyr at budsjettets forutsetninger ligger noe høyere enn den renteutvikling som har skjedd og som er forventet å skje resten av året pr 1. tertial, jf tabellen under: Anslag Kvartal i 2011 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal gjennomsnitt 2011 Budsjettert rentesats 3,0 % 3,0 % 3,5 % 3,5 % 3,25 % Faktisk, prognose rentesats 3. og 4. kvartal 2,8 % 2,7 % 3,1 % 3,4 % 3,00 % En renteforskjell på 0,25 %-enheter er beregnet til ca kr 420 000 i inntektstap, hensyntatt avsetning til fond for boligtilskudd til omsorgsboliger. Tertialrapport 2011/1 Side 75
Rentekompensasjon skolebygg Kommunen har fått godkjent maksimal kvote under den statlige ordningen for rentekompensasjon for skoleanlegg. Det er kostnadene ved nybygg av Ra ungdomsskole som fyller hele kvoten med et beregningsgrunnlag inn under ordningen på 99,9 mill kr. Kommunens budsjett på kr 3 247 000 er basert på en rentesats på 3,25 %. Dersom gjennomsnittsrenten for året skulle bli 3,0 %, vil dette gi et inntektstap på kr 250 000. Grunnskolereform -97, kompensasjon investeringskostnader grunnskole I forbindelse med grunnskolereformen fra 1997 opprettet staten en tilskuddsordning overfor kommunene for å kompensere for merutgifter til investeringer i skolebygg. Kompensasjonen er beregnet ut fra en investeringsramme for den enkelte kommune. Larvik fikk godkjent en investeringsramme på 39,9 mill kr. Kompensasjonsbeløpet skal dekke de årlige utgiftene til nedbetaling av et lån på tilsvarende størrelse som investeringsrammen. Det er i beregningen av kompensasjonen forutsatt at 1/11 av investeringsrammen gjelder inventar og at andelen av lånet som gjelder dette avdras over 10 år. Avdragene på dette er avsluttet i 2007. Den resterende 10/11 av investeringsrammen gjelder bygg og avdras over 20 år med avslutning i 2017. Renten fastsettes hvert år i statsbudsjettet i samsvar med utviklingen i lånemarkedet og er knyttet til den effektive renten på 9-12 måneders statskasseveksler pr 1. juli med en margin på 0,5 %. For 2011 er det budsjettert med en inntekt på kr 2 037 000 basert på en rentesats på 2,83 %. Her forventes ikke noe avvik da renten blir slik som fastsatt sommeren 2010. Rentekompensasjon kirkebygg I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 ble det innført en ny ordning for rentekompensasjon for låneopptak som går til finansiering av rehabilitering av kirkebygg. Ordningen skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Rentekompensasjonen kan også gis til bygging av nye kirker, samt påbygg og tilbygg på eksisterende bygg. Fredede eller verneverdige bygg skal ha høy prioritet. Det kan normalt gis rentekompensasjon til investeringer som normalt har en levetid på minst 10 år. Beregningsgrunnlaget for kompensasjonen er de påløpte kostnadene i prosjektet og tilsvarer renter for et serielån i Husbanken med 20 års løpetid. For Larvik kommune er følgende prosjekter godkjent med et samlet beregningsgrunnlag på ca 7,2 mill kr: Kirkebygg Dato for renteberegning Beregningsgrunnlag Tjøllling kirke 01.07.2006 735 775 Tjølling kirke 22.11.2006 658 611 Stavern kirke 01.07.2006 942 690 Stavern kirke 01.07.2006 1 285 783 Kvelde Kirke 01.07.2006 836 700 Larvik kirke, kirketårn 05.12.2007 1 110 000 Hedrum kirke, omlegging tak 01.11.2009 750 000 Hedrum kirke, omlegging tak 21.09.2010 858 629 7 178 188 I budsjett 2011 er det er kalkulert ut fra en rentesats på i Husbanken på 3,25 %. Dette har gitt en budsjettert inntekt på kr 233.000. Med en rentesats på 3,0%, vil inntekten bli redusert med ca kr 18.000 til kr 215.000. Kompensasjon mva-investeringer Kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er budsjettert med 6,2 mill kr i 2011. Inntekten pr 1. tertial er på ca 1,6 mill kr. Hensyntatt virkninger på mva-kompensasjonsinntekter av gjenbevilgede investeringer, kan det ligge an til en høyere inntekt enn det som er budsjettert, anslagsvis ca 8 mill kr. Overføring til investeringsregnskapet Det er budsjettert med kr 2 480 000 i overføring til investeringsregnskapet. Dette utgjør 40 % av mvakompensasjonsbeløpet på investeringer. Dette er i samsvar med de krav staten har satt i forskrift. Tertialrapport 2011/1 Side 76
Dersom mva-kompensasjonsinntekten skulle bli høyere enn budsjettert, må 40 % av økningen også avsettes som overføring til investeringsregnskapet. En økt inntekt med 1,8 mill kr, jf ovenstående anslag, innebærer at kr 720 000 må overføres til investeringsregnskapet. Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 3 996 000 0 3 996 000 0,0 Brutto inntekter: -1 778 735 000-614 280 218-1 164 454 782 34,5 Netto utgifter/inntekter: -1 774 739 000-614 280 218-1 160 458 782 34,6 Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås endring i rapporteringsområdets ramme med økning i skatteanslaget med -5,9 mill kr reduksjon i rammetilskuddet med 5,9 mill kr reduksjon kompensasjonstilskudd omsorgsboliger med kr 227 000 reduksjon kompensasjonstilskudd sykehjem med kr 221 000 redusert avsetning omsorgsboligfond med kr -46 000 reduksjon rentekompensasjon skoleanlegg med kr 250 000 reduksjon rentekomkpensasjon kirkebygg med kr 18 000 Tertialrapport 2011/1 Side 77
Plan- og økonomikomitéen Rapporteringsområde: Finansielle transaksjoner Tabellene er et sammendrag av hovedpostene under rapporteringsområdet Finansielle transaksjoner. I tillegg til utgifter og inntekter til renter/avdrag, samt avsetninger og bruk av fond, kommer posteringer på den enkelte resultatenhet. Det vil derfor være en forskjell på oversikten her og det som framkommer i hovedoversikten hvor det som budsjetteres og regnskapsføres på andre rapporteringsområder også er inkludert. Rente- og avdragsutgifter som gjelder lån på bygninger som hører med til eiendomsporteføljen til Larvik kommunale eiendom (LKE), er ført opp i deres regnskap. På kommunens hånd opptrer dette som husleie kapitaldel på den enkelte resultatenhet. Tabell finansielle transaksjoner: Tall i 1 000 Aktivitet Regnskap 2010 Regulert budsjett 2011 Regnskap 2011 Avvik budsjett prognose Utgifter: Overføring til private (renteoppgjør) 106 0 0 0 Rente- og finansutgifter 28 019 38 923 37 613-1 310 Renter av innlån Husbankmidler 6 510 9 024 9 024 0 Avdrag på eksterne lån 24 070 25 386 23 246-2 140 Avsetning til bundne fond 663 0 0 0 Avsetning til disposisjonsfond 0 2 978 3 966 988 Konsuelnttjenester 178 0 0 0 Dekning av tidligere års regnskapsunderskudd 67 11 044 11 044 0 Sum utgifter 59 613 87 355 84 893-2 462 Inntekter: Renteinntekter -6 007-7 530-7 030 500 Renteinntekter av utlånte Husbankmidler -4 721-7 219-7 219 0 Primæroppgavefond netto avkastning -58 523-31 414-31 414 0 Mottatte avdrag -453-259 -259 0 Refusjon fra staten -514 0 0 0 Regnskapsmessig merforbruk 2010-11 044 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -11 044-11 044 0 Avskrivninger -53 962 0 0 0 Sum inntekter -135 224-57 466-56 966 500 Netto utgifter -75 611 29 889 27 927-1 962 Totalt sett vil området kunne gi en netto mindreutgift/mindreinntekt på ca 2,0 mill kr. Hovedårsaken til nedgangen ligger i et lavere rentenivå og ny beregning av avdragsutgiften. Avkastningen i Primæroppgavefondet er pr 1. tertial 5,6 mill kr. Det er budsjettert med en avkastning på ca 31,4 mill kr tilsvarende 4,5 % av en gjennomsnittlig beregnet forvaltningskapital på 704 mill kr. Avkastningen vil kunne svinge mye som en følge av at avkastningsnivået er avhengig av svingningene i aksjemarkedene hjemme og ute. Avkastningen pr 1. tertial ligger på ca 2,4 % omregnet til årsbasis og er betydelig under den avkastningen som må oppnås for å oppnå årets budsjetterte avkastning. Rente- og avdragsutgifter Det er pr 1. tertial påløpt renteutgifter med ca 10,0 mill kr av årets budsjett på 38,9 mill kr. Fordi det er et lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet, vil det bli en innsparing på ca 1,3 mill.kr. Renten på flytende lån og nye lån som tas opp er nå reberegnet og lagt inn med 3,0 %, mens budsjettet forutsetter 3,25 %. Tertialrapport 2011/1 Side 78
Mill kr Renteinntekter Det er budsjettert med ca 7,5 mill kr i renteinntekter, hvorav renter av kontantbeholdningen utgjør 6 mill kr. Renteinntekten pr 1. tertial er på ca 1,2 mill kr. Renteinntektene 1. tertial er påvirket av lav kontantbeholdning inntil nytt låneopptak på investeringer ble gjennomført 12. februar. Renteinntektene er reberegnet ut fra en rente på 2,75 %, mot opprinelig budsjettert 3,0 %. Det betyr en renteinntekt på ca 5,5 mill kr, noe som er 0,5 mill kr mindre enn budsjettert. Primæroppgavefondet avkastning Det rapporteres i særskilt sak til kommunestyret på forvaltningen av Primæroppgavefondets midler pr 1. tertial. Det vises til denne for en mer omfattende omtale. Avkastningen til Primæroppgavefondet har pr 1. tertial 2011 vært positiv med ca 5,6 mill kr. Årets budsjett forutsetter en avkastning på 4,5% av en fondskapital på ca 704 mill kr. Dette gir budsjettet på ca 31,4 mill kr. Avkastningen vil imidlertid kunne svinge mye som en følge av at avkastningsnivået er svært avhengig av svingningene i aksjemarkedene hjemme og ute. Avkastningen den enkelte måned hittil i år har vært som vist i diagrammet under. Det framgår av dette at avkastningen kan variere svært mye fra måned til måned og skyldes i hovedsak svinginger i aksjekurser på utenlandske og norske aksjer som utgjør ca 23,5 % av totale aktiva. Primæroppgavefondet - avkastning pr 1. tertial 2011 3,5 3,2 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1,9 0,5 0,0 Jan Februar Mars April Avsetning til disposisjonsfond Det er i opprinnelig budsjett forutsatt/planlagt en avsetning til disposisjonsfond med ca 8,0 mill kr. Pr 1. tertial har kommunestyret ved bevilgning til enkeltsaker redusert dette med ca 5,3 mill kr til ca 2,7 mill kr, jf tabellen under: Tekst 2011 Kommunestyrets vedtak * 8 026 332 Kst 04/11 Utredning av egen pensjonskasse -300 000 Kst 28/11 Tilskudd priv barnehager -5 000 000 Kst 160/10 Etablererprogram -47 942 Resterende avsetning til disposisjonsfond 2 678 390 * I tillegg til dette kommer avsetninger og bruk på andre rapporteringsområder som påvirker oppsettet i hovedoversikten. Tertialrapport 2011/1 Side 79
Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 87 377 474 39 309 620 48 067 854 45,0 Brutto inntekter: -57 488 109-36 527 308-20 960 801 63,5 Netto utgifter/inntekter: 29 889 365 2 782 312 27 107 053 9,3 Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås endring i rapporteringsområdets ramme med - reduksjon i avdrag på lån med kr -2 140 000 - reduksjon i renteutgifter på eksterne lån med kr -1 310 000 - reduksjon i renteinntekter av kontantbeholdning med kr 500 000 - økt avsetning til disposisjonsfond med kr 1 088 000. Tertialrapport 2011/1 Side 80
Rapporteringsområder Oppvekst- og kulturkomitéen Rapporteringsområde: Oppvekst- og kulturkomitéen Fellesområde oppvekstenhetene Oppvekstområdene i Larvik er samlet i tre enheter, henholdsvis Oppvekst nordøst, Oppvekst sørvest og Oppvekst sentrum. Enhetsgrensene er sammenfallende med omsorgsenhetene. Fellesfunksjonene er administrert i enheten Oppvekst sentrum. Kommentarene gjelder avvik og punkter som har konsekvenser for noen eller alle barnehager og skoler. Inntekter fra foreldrebetaling og statstilskudd for barnehager og SFO inntektsføres på dette fellesområdet. Oversikt over kommunale barnehager og antall barn: Sum barn Sum barn Barnehager Sum barn 0-2 år 3-6 år Hvarnes barnehage 25 7 18 Rødbøl barnehage 39 18 21 Bergeskogen barnehage 71 30 41 Varden barnehage 43 13 30 Helgeroa barnehage 62 23 39 Hovland barnehage 56 21 35 Hovlandbanen barnehage 67 17 50 Jegersborg barnehage 34 13 21 Lovisenlund barnehage 33 14 19 Sentrumssatelitten barnehage 33 14 19 Borgejordet barnehage 62 31 31 Solstad barnehage 64 25 39 Tun barnehage 44 16 28 Ulåsen barnehage 72 18 54 Valby barnehage 37 14 23 Veldre kulturbarnehage 38 10 28 Tanum barnehage 73 29 44 Langestrand barnehage 18 3 15 Torstrand barnehage 42 12 30 Thor Heyerdahl barnehage avd. Nanset 42 12 30 Thor Heyerdahl barnehage avd. Framparken 52 12 40 Sum 1007 367 640 Tertialrapport 2011/1 Side 81
Oversikt over skoler og antall klasser: Skoler barnetrinnet Antall elever Antall klasser Berg skole 220 11 Hedrum barneskole 183 9 Byskogen skole 178 9 Frostvedt skole 187 9 Hvarnes skole 45 4 Jordet skole 351 14 Langestrand skole 159 8 Nanset skole 311 14 Sky skole 304 14 Stavern skole 180 7 Tjodalyng skole, barnetrinnet 305 14 Torstrand skole 196 10 Valby skole 164 8 Østre Halsen skole 366 17 Kvelde skole, barnetrinnet 190 10 Verdensmesteren, barnetrinnet 42 4 Sum barnetrinnet 3 361 162 Skoler ungdomstrinnet Kvelde skole, ungdomstrinnet 97 5 Brunla ungdomsskole 270 10 Hedrum ungdomsskole 390 15 Mellomhagen ungdomsskole 278 11 Mesterfjellet ungdomsskole 191 8 Verdensmesteren ungdomsskole 16 1 Ra ungdomsskole 302 12 Tjodalyng skole, ungdomstrinnet 146 6 Sum ungdomstrinnet 1 690 68 Frøy skole 53 SUM totalt* 5 104 230 * Skoleår 2010-2011, GSI- tall pr. 01.10.2010 Tertialrapport 2011/1 Side 82
Resultatvurdering tjenester Kvalitet i oppvekst Arbeidet med kvalitet i oppvekst har vært intensivert i perioden og resultatene viser seg allerede nå i nye web-sider, nye rutiner for overgang fra barnehage til skole og nye rutiner for tilbakemeldingssystemet mellom skole og hjem. Nye rutiner og nye samarbeidsformer har vært utprøvd og diskutert med foreldre i utvalgte skoler og barnehager. Det er nå etablert en felles retning og en standardisert praksis for foreldresamarbeidet i Larvik kommune. Foreldresamarbeidet har vært den første pilaren i satsingen og den anses som fullført denne våren. 11. mai ble resultatene presentert for medlemmer i barnehagenes og skolens Samarbeidsutvalg, for Kommunalt foreldreutvalg (KFU), for ansatte og for kommunestyrets representanter på en utstilling på Grand hotell. Kvalitet i skolen Prosjektplanen er under trykking og vil foreligge til kvalitetsdagen 11. mai. Lese- og skriveopplæringsplanen som er en viktig del av satsingen kvalitet i skolen er blitt samordnet med språkplan for barnehagene. Den samlede plan har fått navnet Språkbølgen 0 16 år og foreligger snart i trykket versjon. Det gjennomføres nå implementering etter forpliktende plan i alle skoler. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen omfatter fra 01.01.2011 alle elever på 5., 6., og 7. trinn (barnetrinnet) og alle elever på ungdomstrinnet. Dette er en utvidelse som omfatter mer enn det nasjonale kravet. Videreutdanning; Kompetanse for kvalitet 9 lærer fullfører denne våren 1. året av videreutdanning i nasjonal regi. Larvik kommune har fått 9 statlige finansierte studieplasser i henholdsvis matematikk (3), leseopplæring (3), engelsk(2) og rådgivingsfag (1). Tilbudet er søkt utvidet med to ekstra plasser neste år, totalt 11 studieplasser. 5 rektorer er søkt inn på nasjonal rektorutdanning i Oslo. 3 barnehagestyrere er søkt inn på nasjonal styrerutdanning i Oslo Barnehagebruksplanen Arbeidet med barnehagebruksplanen er startet opp. Arbeidsgruppen består av to styrere fra ikke kommunale barnehager, to styrere fra kommunale barnehager, en representant fra LKE, en representant fra Utdanningsforbundet, barnehageeier og RE-leder nordøst som leder arbeidet. Arbeidsgruppa arbeider etter følgende mandat: Barnehagebruksplanen skal beskrive dagens og morgendagens barnehagestruktur i Larvik kommune. Den skal belyse de utfordringer dagens struktur og dagens bygningsforhold gir og de fremtidige behovene for plasser som kommunen får. Den skal peke på strategier for å nå ønsket utvikling og belyse de økonomiske konsekvensene av en endret barnehagestruktur. Planen vil i hovedsak dreie seg om de kommunale barnehagene, men grensesnittet mot de private vil tas opp i flere av kapitlene. Planen blir lagt frem for kommunestyret høsten 2011. Prosjektmål: Kommunen har barnehager som er moderne, kostnadseffektive og som har høy kvalitet. Larvik kommune har 16 midlertidig plasserte barnehageavdelinger. Strategien for å løse dette legges i barnehagebruksplanen. Hovland barnehage er midlertidig plassert på Hovlandbanen. Det er fremdeles knyttet usikkerhet til plassering av de to avdelingene på Lovisenlund. Ny finansieringsordning for barnehager Tertialperioden har vært preget av arbeidet med ny finansieringsordning for barnehagene. Den nye forskiften for finansiering av barnehager har også påvirket de kommunale barnehagene og de endelige tallene har kommet sent i perioden. Det har ført til at barnehagene ikke har fått detaljbudsjettert før i månedsskiftet april mai. Tertialrapport 2011/1 Side 83
Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Barnehager 2 404 986-1 088 667 3 493 652-45,3 Skoler 32 837 038 9 777 294 20 734 163 29,8 SFO -21 072 644-7 490 534-13 582 110 35,6 Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 63 276 354 17 964 705 45 311 649 28,4 Brutto inntekter: -49 106 974-15 737 994-33 368 980 32,0 Netto utgifter/inntekter: 14 169 380 2 226 711 11 942 669 15,7 Kommentarer: Barnehager Fra 01.01.2011 er det vedtatt ny forskrift til barnehageloven som regulerer tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dette gir også strammere budsjett for de kommunale barnehagene ved tildeling av midler. Vedtak om ekstra barnetelling berører ikke kommunale barnehager. Dette medfører mer forutsigbarhet rundt budsjett, men samtidig lite tilleggsøkonomi ved økning av antall barn i barnehagene. Det er mottatt foreldrebetalinger for ca. 6,2 mill kr. Dette er i henhold til budsjett. Spesialpedagogiske tiltak Rammen for 1. tertial er fordelt i henhold til sakkyndig vurdering gitt av PPT. Skole Skole er pr 1. tertial i balanse. Utviklingen framover er usikker. Dette skyldes i stor grad kommunestyrevedtaket i forbindelse med behandling av Årsevaluering 2010, som konkluderte med at skole skal dekke fjorårets merforbruk med i underkant av 2,4 mill kr. Betaling for opphold i SFO er ca 7,6 mill kr. Dette er i henhold til budsjett. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i rapporteringsområdets ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 84
Oppvekst- og kulturkomitéen Rapporteringsområde: Private barnehager Rapporteringsområdet omfatter finansiering av private barnehager. Oversikt over private barnehager og antall barn: Private familiebarnehager: Sum barn Sum barn 0-2 år Sum barn 3-6 år Gnottene familiebarnehage 11 4 7 Heffalompen familiebarnehage 8 4 4 Knøttene familiebarnehage 5 2 3 Lillefot familiebarnehage 9 2 7 Solbakken familiebarnehage 10 1 9 Sundet familiebarnehage 11 6 5 Sum private familiebarnehager 54 19 35 Private barnehager: Bakkebygrenda barnehage 23 6 17 Bisjord barnehage 78 51 27 Eventyrskogen barnehage 92 35 57 Gapatrosten barnehage 58 24 34 Gjerstad natur- og gårdsbarnehage 27 16 11 Gonveien barnehage 85 32 53 Guriskogen barnehage 76 33 43 Gøy på landet barnehage 37 9 28 Hakkebakkeskogen barnehage 23 6 17 ifokus Grevle barnehage 81 28 53 ifokus Lysheim barnehage 70 25 45 ifokus Tjølling barnehage 95 32 63 ifokus Torpeløkka 91 41 50 Kvelde barnehage 36 15 21 Leikvang barnehage 28 11 17 Salbutangen barnehage 87 49 38 Sjøparken Kanvas barnehage 35 26 9 Skattekista barnehage 67 34 33 Trollsteinen barnehage 86 35 51 Villakulla barnehage 20 6 14 Vårtun barnehage 23 13 10 Sum private barnehager 1218 527 691 Åpne barnehager: Sum barn Åpningstid 6-15 timer pr uke Åpningstid 16 timer eller mer pr uke Gullskatt åpen barnehage 56 56 ifokus Torpeløkka barnehage 24 24 Sum åpne barnehager 80 24 56 Tertialrapport 2011/1 Side 85
Resultatvurdering tjenester Endring i beregning av tilskudd Beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager har gjennomgått en stor endring fra 01.01.2011. Det er nå kun tildeling av kommunale midler til ikke-kommunale barnehager. Utbetalingene skjer forskuddsvis hvert kvartal. Informasjon er gitt underveis til barnehagene, men vedtak for tilskudd i 2011 sendes ut i disse dager. Endringer i antall barnehager / avdelinger Det er ingen endringer i antall barnehager/avdelinger i 1.tertial. Barnehagebruksplanen 2012-2016 De private barnehagene er representert med to styrere i arbeidsgruppa som utarbeider planen og med en representant i referansegruppa til planen. Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 126 815 000 63 070 233 63 744 767 49,7 Netto utgifter/inntekter: 126 815 000 63 070 233 63 744 767 49,7 Kommentarer: Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Det er overført kommunalt tilskudd på ca 61,7 mill kr, som gjelder for de to første kvartalene.det er i henhold til Larvik kommunes budsjettramme. Overføringer for 1. tertial er i henhold til barnetelling 15.12.2010. Larvik Kommune har vedtatt en andre barnetelling pr 15.08. for ikke-kommunale barnehager. Det er knyttet usikkerhet til hvilke utslag dette vil gi for tildeling av midler fra 1. september. Dette vil en komme tilbake til i 2. tertial. Kompensasjon graderte satser og søskenmoderasjon Det er kompensert ca 1,4 mill kr i 1.tertial. Dette er i henhold til Larvik kommunes budsjettramme. Statstilskudd Det er ingen overføringer av statstilskudd til ikke-kommunale barnehager, ettersom alt nå er inkludert i Larvik kommunes rammetilskudd. Skjønnsmidler Det er ingen overføringer av skjønnsmidler ettersom alt nå er inkludert i Larvik kommunes rammetilskudd. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i rapporteringsområdets ramme. Tertialrapport 2011/1 Side 86
Resultatenhet: Oppvekst- og kulturkomitéen Oppvekst nordøst Oppvekst nordøst består av: Hedrum barneskole og SFO Borgejordet barnehage Frostvedt skole og SFO Frøy barne- og ungdomsskole og SFO Hedrum ungdomsskole Hovland barnehage Hovlandbanen barnehage Hvarnes skole, SFO og barnehage Kvelde barne- og ungdomsskole og SFO Nanset skole og SFO Rødbøl barnehage Tjodalyng barne- og ungdomsskole og SFO Tun barnehage Resultatvurdering tjenester Borgejordet barnehage Borgejordet barnehage har ingen ledige plasser fra høsten 2011. Det var nok søkere for neste barnehageår. Fra 01.02.2011 til 31.07.2011 har barnehagen dispensasjon fra utdanningskravet om 40 % pedagogisk leder. En erfaren fagarbeider innehar denne 40% stillingen. Barnehagens gjerde er stedvis dårlig og må repareres. Frostvedt skole Skolen opplever større innmelding til 1. klassetrinn enn det som har vært vanlig for skolen. Det er mulig dette har sammenheng med vedtaket om nedleggelse av Byskogen skole og at noen foreldre synes det er bedre å starte på en annen skole med en gang enn å flytte elever underveis i skoleløpet. Skolen arbeider etter virksomhetsplanen. Frøy skole Skolen har dette skoleåret 54 elever. For neste skoleår var det 19 søkere, hvorav 6 på 1. trinn. 15 elever fikk plass og 4 fikk avslag. To av disse anket videre til Fylkesmannen, men fikk ikke medhold. Dette skoleåret er det 10 elever som hele/store deler av dagen må ha eget rom og egen voksenperson. Kommende skoleår øker denne gruppen til 12 elever. Alle på 9. og 10. trinn har vært utplassert en uke på ulike arbeidsplasser. Arbeidsplassene er valgt ut fra linjen elevene har valgt på videregående skole. Skolen har fått en del nye arbeidsplasser som virkelig har tatt utfordringen på alvor og resultatet har vært særdeles vellykket. Hovland barnehage Barnehagen er i rute med oppsatte mål for sine tjenester. Opptak: Barnehagen har hatt få søkere i år sammenlignet med tidligere. Barnehagen har pr nå en ledig plass på avdelingenf or de yngste. Oppgradering/vedlikehold: Barnehagen flyttet 01.04. inn i nye, midlertidige paviljonger, og dette har blitt utrolig flott. Det jobbes nå med uteoområdet. Det har påløpt utgifter til flytting, samt til inventar og oppgrading av utstyr som er nødvendig i forbindelse med etablering av ny barnehage. Dette gjelder også utstyr til uteareal. Hovland barnehage ble åpnet i 1972, og det er mye utstyr som ikke kan flyttes fordi det var integrert i den gamle barnehagen. Tertialrapport 2011/1 Side 87
Kvalitet i oppvekst: Et positivt prosjekt. Barnehagen jobber med å implementere nye rutiner. Oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelse: Barnehagen jobber med oppfølging av arbidsmiljøundersøkelsen, delsiv i samarbeid med NAV. NAV jobber med personalet som helhet og skal deretter jobbe med en avdeling. Hovlandbanen barnehage Barnehagen er i rute med oppsatte mål for sine tjenester. Hvarnes skole og barnehage Hvarnes skole og barnehage har hatt en travel vår. Barnetallet i barnehagen går drastisk ned fordi mange barn går over i 1. klasse på skolen, flere barn fyller tre år og at det er svært lav søknad fra nye barn til høsten. Det innebærer at barnehagen reduserer fra 2 til 1 avdeling fra 01.08.2011. Det har vært mye uro rundt lokaliseringen av barnehagen fordi de i dag er både i skolens lokaler og i innleide lokaler i Hvarnes idrettshall. Foreldrene har følt seg dårlig ivaretatt i denne saken, og det er sterkt beklagelig. Skolen vil arbeide for å skape et godt foreldresamarbeid og sikre tidlig informasjon. Hedrum barneskole Elevantallet ved skolen er stigende og er pr i dag 191, noe som er en økning på 10 elever siden oppstart høsten 2010. Personalgruppa består av 29 ansatte, hvorav 15,5 årsverk er pedagogisk personale i skolen. Antall barn på SFO er stabilt og SFO har ansatte i 2,5 årsverk. Det er høy grad av trivsel både blant elever og ansatte. Skolens fokusområder Skolen har, i tillegg til øvrig pedagogisk utviklingsarbeid, jobbet med skolesammenslåingen og har hatt stort fokus på elever, personalet og læringsmiljøet. Mye tid har vært benyttet til implementering av ordensreglement, rutiner og regler. I tillegg har mye tid gått med til etterarbeid etter selve flyttingen fra Rødbøl skole. Noe praktisk arbeid gjenstår. Andre fokusområder for skolen har vært Kvalitet i oppvekst foreldresamarbeid. Fokus på og oppfølging av resultatene fra blant annet de nasjonale prøvene. Implementering av skolenes felles lese -og skriveopplæringsplan. Implementere HelART som et felles fundament for alle på skolen. Skolens aktivitetshjul. Opprettelse av leksehjelpstilbud. Hedrum ungdomsskole Læringsmiljø Skolen har gjennom året arbeidet aktivt med ansatte og elever med fokus på relasjonsbygging, klasseledelse, foreldresamarbeid og undervisningslære. Elevundersøkelsen ble gjennomført vinteren 2011 og viser at dette arbeidet gir resultater i form av bedre trivsel og mindre mobbing. HelskoleART er implementert og i virksomhet. Skolen har utarbeidet et eget ART-hefte som et forpliktende arbeidredskap for ansatte. Lese- og skriveopplæringsplan Vinteren/våren 2011 har skolen arbeidet med implementering av felles lese og skriveopplæringsplan for kommunen. Personalet har gjennomgått opplæring innen ulike lese- og skrivstrategier. Internasjonal uke Skolen arrangerte en internsajonal uke i mars måned med fokus på identitesbygging, innsikt og kunnskap om de land det er elever fra, samt økt bevissthet om globale forhold. Uka ble avsluttet med Åpen skole på kveldstid med nærmere 1 000 gjester. Kvalitet i oppvekst Skolen har gjennom året arbeidet med foreldresamarbeid, primært rutiner for gjennomføring av foreldremøter og foreldresamtaler, samt rutiner for gode overganger mellom barneskole og ungdomsskole. FAU ved skolen har vært involvert i arbeidet med dette. Kvelde skole Planlagt og systematisk jobbing i forhold til Nasjonale prøver for 5., 8. og 9. trinn i matematikk, norsk og engelsk. Planlagt og systematisk jobbing i forhold til kartleggingsprøver for 1-3 trinn i leseferdighet, tallforståelse Tertialrapport 2011/1 Side 88
og regneferdighet. Kvelde skole har nedsatt en prosjektgruppe som jobber i forhold til opplæringsloven 9-1, elevenes fysiske og psykososiale miljø, spesielt fysiske miljø. En rekke tiltak har vært satt i gang og gjennomført for å finansiere utbedringer; skolekonsert, dugnader osv. I løpet av våren 2011 vil en rekke nye aktivitetstilbud være på plass i skolens uteområde. HelskoleART er implementert og i full virksomhet. Målark som kartlegger alle kompetansemålene i kunnskapsløftet i matematikk for mellomtrinnet er utarbeidet og i bruk. Nanset skole Nanset skole har levert i henhold til virksomhetsplan og kommentert på deler av dette i sine månedsrapporter. Skolen deltar aktivt i prosjektet Kvalitet i Larvikskolen samt innføringen av LeseBølgen. Skolen deltar også i forarbeidet med ny skole på Torstvedt, blant annet med deltakelse i medvirkningsprosessen som er gjennomført i regi av Urban bakery. Skolen ser frem til oppstart av byggeprosessen og flytting til nye og moderne inne- og uteområder. Rødbøl barnehage I rute i forhold til virksomhetsplan. Barnehagen deltar aktivt i satsningen Kvalietet i Oppvekst. Tjodalyng skole Tjodalyng barne- og ungdomsskole har denne våren hatt fokus på implementering av lese og skriveopplæringsplanen som er utarbeidet for kommunen. Personalet har gjennomgått opplæring og arbeidet gjennom årsplanene. I løpet av dette skoleåret har Tjodalyng barne- og ungdomsskole fått 16 nye elever. Derfor er det utarbeidet nye rutiner for mottak av elever som kommer etter 1. klasse. Gjennom arbeidet med Kvalitet i oppvekst har skolen også utarbeidet nye rutiner for oppstart i 1. og 8.klasse. Dette med tanke på et godt samarbeid med foreldrene. Skolen har også gjennomgått rutiner ved oppstart for nye 1. og 8.klasser med tanke på høsthalvåret. Samarbeidet med de barnehagene som har barn som skal begynne på skolen er også utvidet. Tun barnehage Opptak: Retten til plass er oppfylt. Alle som har søkt om plass i Tun har fått tilbud om plass. Oppgradering/vedlikehold: Arbeidet med asfaltering av barnehagens parkeringsplass og bygging av vognskjul er igangsatt. Barnehagens fokusområder: Barnehagen har over tid jobbet systematisk med språkutvikling og språkstimulering 0-6 år, samt systematisk observasjon og kartlegging. Personalgruppen i Tun innehar nå stor kompetanse på disse områdene, og har reist rundt og lært opp andre barnehageansatte i Larvik. Tun barnehage har mye erfaring og kunnskap innenfor det spesialpedagogiske området. Barnehagen ser viktigheten av at alle ansatte (både spesialpedagogisk ansatte og grunnbemanning) har tilstrekkelig kompetanse innenfor spesialpedagogikk, relasjoner/voksenrollen og tilrettelegging. Barnehagen ser at antall barn med spesielle behov for tilrettelegging øker, og at ressurstildelinger minker. Dette utfordrer og bekymrer ansatte. Kvalitet i oppvekst foreldresamarbeid: Ny viten og nye rutiner er under implementering. Oppfølging arbeidsmiljøundersøkelsen: Er under bearbeidelse. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester: Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Barnehager 36 422 803 12 731 479 23 691 324 35,0 Skoler 135 024 379 49 515 377 85 509 002 36,7 SFO 9 440 377 3 246 137 6 194 240 34,4 Tertialrapport 2011/1 Side 89
Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 187 904 768 69 094 487 118 810 281 36,8 Brutto inntekter: -7 006 710-3 601 494-3 405 216 51,4 Netto utgifter/inntekter: 180 898 058 65 492 992 115 405 066 36,2 Kommentarer: Det er fremdeles noe usikkerhet knyttet til det økonomiske resultatet. Driften pr 1. tertial i 2011 viser at enhenten er i balanse og at det ikke ligger an til merforbruk for 2011. Dette skyldes at det er gjort grep på de skolene med størst merforbruk sist år og bedre oppdatering av sykepengeinntekter Men det er noen store utfordringer i forhold til at noen av skolene/barnehagene har et noe høyt forbruk pr 1. tertial. Rektorer med merforbruk har vært inne til samtale med resultatenhetsleder og det er gjort avtaler. Hedrum ungdomsskole har nedbemannet og er i rute i forhold til budsjett for 2011. Tjodalyng skole ligger noe høyt, men vesentlig lavere forbruk enn tidligere år. Re-leder følger opp budsjettsituasjonen her. Hedrum barneskole har noe merforbruk. Skolen er på omtrent samme størrelsesnivå som Frostvedt og denne skolen holder budsjettrammene sine. Rektorene på disse skolene skal derfor sammen se på om det er noen grep som Frostvedt gjør som kan overføres til Hedrum barneskole for å få budsjettet i balanse. Besparelser på andre tjenesteområder i enheten gjør imidlertid at driften er i balanse pr 1. tertial. Vedtaket som ble fattet i kst.sak 058/11 Årsevaluering 2010 innebærer at Oppvekst Nordøst får overført del av merforbruk fra 2010 med kr 942 942. Merforbruket håndteres ved at halvparten dekkes av grunnskolens fellesområde. Den resterende halvparten dekkes ved at de skolene som har hatt et merforbruk i 2010 også må dekke sin andel av merforbruket. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 90
Resultatenhet: Oppvekst- og kulturkomitéen Oppvekst sentrum Oppvekst sentrum består av: Bergeskogen barnehage Byskogen skole og SFO Jegersborg barnehage Lovisenlund barnehage Mellomhagen ungdomsskole Mesterfjellet ungdomsskole Sentrumssatelitten barnehage Torstrand barnehage Torstrand skole og SFO Ulåsen barnehage Valby skole, SFO og barnehage Østre Halsen skole og SFO Fellesområdene for skoler og spesialpedagogiske tiltak og veiledning i barnehager Resultatvurdering tjenester Arbeidet i 1. tertial har vært knyttet opp mot arbeidet Kvalitet i oppvekst med fokus på foreldresamarbeid. Arbeidet er omfattende og gjelder alle barnehager og skoler. Dette er nærmere beskrevet på fellesområdet oppvekst. Implementering av lese- og skriveopplæringsplanen er i gang på skolene. Det legges vekt på arbeid med språk og språkutvikling i barnehagene. Arbeidet med tilsettinger for neste barnehage og skoleår er godt i gang. Bergeskogen idrettsbarnehage - oppsummerer arbeidet denne våren med gode tilbakemeldinger etter foreldresamtalene. Barnehagen har god søkning. Det er fysisk aktivitet i alle varianter i læringsaktiviteten. Språket brukes bevisst inn i lek og læring. Ulåsen barnehage - er i rute i forhold til fokusområdene og måloppnåelse. HelART implementeres dette barnehageåret. Ulåsen barnehage skårer høyt på medarbeiderundersøkelsen. Jegersborg barnehage - har denne perioden arbeidet med språkgrupper, ART-grupper og barn som skal begynne på skolene følger eget opplegg, førskolegruppe. Torstrand, Byskogen og Mesterfjellet skoler - har hatt stort engasjement denne våren i forhold til brukerinnspill til arkitektkonkurransen for ny skole i Ahlefeldsgate. Juryens beslutning om alternativ 3 Relativity ble godt mottatt. Arbeidet med ny skole er tidkrevende, men det gir mye optimisme og engasjement. Ved utgangen av april er navnjuryens konkurranse i gang. Valby skole og Valby barnehage - har gjennomført ekstern revisjon med gode tilbakemeldinger på godt pedagogisk arbeid og noen forhold som må bli bedre. Noen av forbedringsområdene er felles for Larvik kommune og Larvik kommunale eiendomsforetak. Endelig rapport vil foreligge når revisjonen er avslutt. Mellomhagen ungdomsskole - melder om god undervisning og godt læringsutbytte. Resultater fra elevundersøkelsen våren 2011 viser lite mobbing og økt trivsel blant elevene. Tertialrapport 2011/1 Side 91
Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester: Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Barnehager 39 996 988 13 819 574 26 177 414 34,6 Skoler 87 548 721 32 402 026 55 146 695 37,0 SFO 7 002 780 2 116 316 4 886 464 30,2 Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 137 364 545 50 672 929 86 691 616 36,9 Brutto inntekter: -2 816 056-2 335 013-481 043 82,9 Netto utgifter/inntekter: 134 548 489 48 337 916 86 210 573 35,9 Kommentarer: Enheten er på dette tidspunktet i balanse i forhold til økonomisk ramme. Mellomhagen ungdomsskole drifter etter svært stramme rammer, skolen ligger pr i dag med et lite merforbruk, men skolen har synkende elevtall høsten 2011. Ulåsen og Tostrand barnehage har svært stram økonomi. Det er få midler til vikar og driftsbudsjettet er på et minimum. Det vil bli krevende å holde budsjettrammene. Valby skole arbeider med en plan for å komme i økonomisk balanse. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 92
Resultatenhet: Oppvekst- og kulturkomitéen Oppvekst sørvest Oppvekst sørvest består av: Arøya skole Berg skole og SFO Brunla ungdomsskole Helgeroa barnehage Jordet skole og SFO Langestrand kulturbarnehage Langestrand skoleog SFO Ra ungdomsskole Sky skole og SFO Solstad barnehage Stavern skole og SFO Tanum kulturbarnehage Varden barnehage Veldre kulturbarnehage Resultatvurdering tjenester Solstad barnehage Barnehagen flyttet i januar inn i nye lokaler. Det har vært og er en spennende prosess for brukere og ansatte å tilpasse seg det nye bygget og de nye mulighetene. I tillegg til de fire avdelingene har barnehagen en vinterhage, et atelier og en agora (stort felles rom). Det gir gode muligheter til samarbeid på tvers av avdelingene. Uteområdet står for tur, og innen 15. juni skal prosjektet avsluttes og barnehagen kan ha sin offisielle åpning. Helgeroa barnehage Helgeroa barnehage har blitt en helart barnehage. Det er utarbeidet felles regler og det jobbes kontinuerlig med sosiale egenskaper og ferdigheter som gjør voksne til gode rollemodeller, og som skaper forutsigbarhet hos barna. Barnehagen bruker Reggio Emilia filosofien som inspirasjon. Det betyr at det pedagogiske opplegget arbeider i små prosjektgrupper med fokus på barnas interesser, forskertrang og skaperglede. Det gir barna en spennende hverdag, og en nærhet mellom barn og voksne som gjør at alle barn blir sett og hørt. Tanum/Langestrand/Veldre barnehage Innhold felles for de tre kulturbarnehagene: Det jobbes aktivt med Reggio Emilia filosofien via ulike prosjekter. Barn er delaktige og preger egen hverdag. Dette er en del av en felles kultursatsingen der barn deltar på utstillinger, bruker nærmiljøet, smykker ut barnehagene utvendig og innvendig. Barn får kjennskap til ulikt materiell. Førskolegrupper jobber godt med skoleforberedende aktiviteter. ARTgrupper er i aktivitet. Der søkt om helart fra høsten. Veldre kulturbarnehage Det er bekymring rundt bygningen på Veldre og det er utarbeidet en handlingsplan i samarbeid med LKE. Arbeidet er ikke igangsatt. Tertialrapport 2011/1 Side 93
Tanum kulturbarnehage Tanum kulturbarnehage ligger utenfor et naturlig boområde. Dette gir barnehagen en ekstra utfordring og gjør at den må være så attraktiv og god at foreldre likevel velger tilbudet der. Langestrand kulturbarnehage I dagens forfatning egner bygget seg lite til barnehagedrift. Likevel er foreldrene fornøyd med tilbudet som barnehagen gir. Kommunens leieavtale med Larvik kirkelige fellesråd opphører juni 2012, kontrakten vil ikke bli fornyet. Varden barnehage Varden barnehage er i gang med implementering av helart og er inne i det første av tre opplæringsår. Personalet har jobbet mye med barnehagens felles verdier og skal etter hvert ha foreldre med i prosessen med å velge ut hva som skal ha fokus når det gjelder sosiale ferdigheter og egenskaper. Langestrand skole Arbeidet med å implementere Larvik kommunes nye rutiner for samarbeid hjem skole gjennomføres. Prosjekt spesialundervisning : Ny organisering av spesialundervisningen bidrar til gode, målrettede tiltak for elever med spesielle behov. Prosjektet gir også positive ringvirkninger i forhold til et bredt og godt opplegg med tilpasset opplæring for øvrige elever. Prosjektet skal evalueres ved skoleslutt. Svært høyt sykefravær vinteren 2011 har gitt en ustabil bemanningssituasjon. Det er noe bedring nå mot slutten av skoleåret. Gjentatte vannlekkasjer har preget deler av arbeidsperioden. Skadene er utbedret. Det er gjennomført rutiner for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole. Det innebærer treff mellom årets og høstens 1. klasser og samarbeidsmøter om enkeltbarn. Ansettelser neste skoleår både i skole og SFO er nærmest fullført, det var flere aktuelle søkere. Berg skole Det pedagogiske arbeidet i perioden har vært preget av et tydelig fokus på Lesebølgen. Det jobbes systematisk med metoder og praksis i leseopplæringen. Prosjektet for å bedre trafikkforholdene er nå godkjent av kommunestyret. Oppstart vil være mai 2011 med endelig sluttføring 15.09.2011. Med bakgrunn i elevundersøkelsen, nasjonale prøver og tilbakemelding fra FAU leverer Berg skole og SFO gode tjenester. Skolen har fortsatt en viktig plass i lokalsamfunnet. Stavern skole Temaer som har hatt spesiell fokus i 1. tertial er Lesebølgen, vurdering for læring, læringsmiljø og foreldresamarbeid. Det er fortsatt stor bekymring rundt urolige og utagerende elever som krever mye menneskelige og økonomiske ressurser. Det samhandles med følgende instanser rundt disse elevene: PPT, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, PMTO rådgiving, ressursteamet, assistenter og lærere. Skolen har startet opp med foreldreskole for høstens 1. klasseforeldre. Dette har så langt vært vellykket med en positiv foreldregruppe som har klare forventninger til skolen. Dette vil følges opp med ytterligere 2 møter vår og høst. Sky skole Skoleutvikling er et prioritert område. Det holdes fokus på å øke læringsutbytte gjennom å bli bedre på vurdering (Vurdering for læring). Flytting av SFO over i skolebygningen og utbedringer av inneklima i gamlebygget er ikke igangsatt. Jordet skole Partnerskole Jordet skole er Partnerskole for Høgskolen i Vestfold med Larviksmodellen og trainee på tredje året. Det er søkt om å fornye avtalen for nye tre år. I den anledning tar to lærere videreutdanning i veiledningspedagogikk. Digitale verktøy Skolen vil fra våren 2011 ha digitale tavler i alle klasserom. Personalet består av dyktige lærere som gir kollegalæring i bruk av Smart-board. Skolen har meget bra IKT-kompetanse. Tertialrapport 2011/1 Side 94
Miljøprosjekt Jordet skole har miljøsertifikatet Grønt flagg og ble resertifisert i 2011. Skolen har deltatt i det internasjonale miljøprosjektet GLOBE i 15 år og er invitert med i et europeisk miljø/utvekslingsprosjekt i regi av Comenius som eneste skole fra Norge. Brunla ungdomsskole Brunla har hatt en sterk økning i antall elever med store behov for spesialundervisning. Dette er krevende saker, som medfører stor møtevirksomhet og tett samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Det er relativt mange ungdommer som har behov for tjenester fra helsesøster. Der er etablert et tett og godt samarbeid med familiesenteret, noe som medfører færre meldinger til barnevernet. I forhold til ordinær skoledrift, er rektor bekymret for tilbudet til vanlige elever, når så mye av oppmerksomhet og midler må brukes på elever med spesielle behov. Ra ungdomskole Tilpasset opplæring Det er et stort fokus på tilpasset opplæring i primærfagene matematikk, norsk og engelsk dette skoleåret. Arbeidslivsfag Ra er en del av et forsøk i innføring av praktisk fag arbeidslivsfag i skolen. 30 elever på 8 trinn har valgt dette faget. Mattepark og samarbeid med næringslivet Ra ungdomskole er godt i gang med prosjektering av mattepark og forskerpark på Ra. Dette er et prosjekt i samarbeid med Rotary og næringslivsforeningen i Larvik. Ideen er å utvikle pedagogisk verktøy som visualiserer fag. Ressursteam/miljøarbeidere/Farris naturskole Enheten Læring og oppvekst opphørte som egen enhet 01.01.2011. Ressursteamet, miljøarbeidere og Farris naturskole ble ved dette oraganisatorisk og adminsitrativt overført til Oppvekst sørvest. Disse avdelingene yter tjenester til alle de tre oppvekstenhetene. Avdelingene er nå lokalisert i kommunens egne lokaler i Tjølling sammen med en SFO og kommunerevisjonen. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Barnehager 36 190 280 12 747 061 23 443 219 35,2 Skoler 103 439 327 37 643 499 65 795 828 36,4 SFO 9 475 003 3 098 132 6 376 871 32,7 Tertialrapport 2011/1 Side 95
Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 152 591 785 56 449 552 96 142 232 37,0 Brutto inntekter: -3 487 175-2 960 860-526 315 84,9 Netto utgifter/inntekter: 149 104 610 53 488 692 95 615 918 35,9 Kommentarer: Enheten er pr dato i balanse. Tre skoler og en barnehage har fortsatt et noe for høyt lønnsforbruk. Ungdomsskolene har de største økonomiske utfordringene i enheten. Prosessen med å få enheten i økonomisk balanse startet i fjor og det et er gjort grep på de skolene med størst merforbruk sist år, blant annet ved bedre oppdatering av sykepengeinntekter. I et allerede meget stramt budsjett medfører det en ekstra økonomisk utfordring at noe av merforbruket fra forrige driftsår må inndekkes inneværende år. Avdelingene ressursteam, miljøarbeidere og Farris naturskole fra tidligere enhet Læring og oppvekst medfører en betydelig økonomisk utfordring for enheten da det i budsjettet for 2011 kun er lagt inn midler til lønn og ikke noe til drift. Dette er forholdsvis kostnadskrevende avdelinger å drive og det vil derfor være en stor utfordring å kunne drive disse i sin nåværende form innenfor vedtatte budsjett. Det må enten legges inn et driftsbudsjett for disse avdelingene eller det må sees på alternative organiseringsformer for disse tjenestene for å få denne driften i balanse. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 96
Resultatenhet: Oppvekst- og kulturkomitéen Larvik Læringssenter Larvik læringssenter består av: Globus barnehage med mor/barn-gruppa Verdensmesteren mottaksskole for nyankomne mellom 6-16 år Kombinasjonsklassen 16-24 på Thor Heyerdahl videregående skole Avdeling for morsmålslærere og tospråklige assistenter Voksenopplæringa Norskskolen Flere utadrettede avdelinger som: Skolemat i Larvik, Flexid, Safran sømgruppe og Verket. Resultatvurdering tjenester Enheten har hatt fokus på samhandling på tvers og har benyttet seg av mye intern kompetanse for å bedre kvaliteten i tjenestene. Thor Heyerdahl barnehage har gitt alle ansatte kurs i ICDP (International Child Development Programme) som er et program rettet mot å forebygge psykososiale vansker hos barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i omsorgsrollen. For minoritetsspråklige er det fokus på å bygge bro mellom foreldrenes tradisjonelle omsorgsverdier og de verdiene de møter i det norske samfunnet. Dette har vært en svært nyttig satsing hvor man har benyttet seg av godkjente kursholdere i Larvik kommune. Mor/barn-gruppa hadde en svikt i antall deltakere etter omleggingen i november 2010. Men i februar er det igjen 20 mødre med 22 barn som benytter seg av tilbudet. Nå som tilbudet er strammet inn er det usikkert om alle med behov for dette tilbudet nås. Det et etablert et godt samarbeid med de andre åpne barnehagene. Verdensmesteren opplever en økning i elevtallet. Skolen er tatt ut i et filmprosjekt som har fokus på et skole-hjemsamarbeid skolen har utviklet. Voksenopplæringa har denne våren feiret 20-årsjubileum. Det er varslet endringer i opplæringsloven der det er fokus på å få flere til å benytte seg av dette tilbudet. Det er et økende behov for eksamensrettet grunnskole for minoritetsspråklige som ikke har grunnskole fra hjemlandet. Norskskolen har et jevnt tilsig av elever, og det er flere betalingsdeltakere. Norskskolens elever avlegger avsluttende prøver med svært gode resultater. Denne våren er 100 deltakere meldt opp til norskprøver. Kombinasjonsklassen opplever et stort fokus fra andre kommuner som har utfordringer i forhold til å få til liknede tilbud. Larvik kommunes samarbeid med Thor Heyerdahl videregående skole er svært godt, og derfor har man lykkes med denne elevgruppa da man ikke har drop-out av elever som har deltatt i kombinasjonsklassen. Dette skyldes mange faktorer, men det viktigste er at elevene ved å være fysisk plassert på Thor Heyerdahl får kjennskap til de ulike programfagene, og derfor foretar riktige valg ut fra sine forutsetninger. Safran har flyttet til Kongegata og etablert seg som en del av Verket. Dette var en overgang, men har gitt svært gode ringvirkninger. Tertialrapport 2011/1 Side 97
Avdeling for tospråklig opplæring Morsmålslærerne og de tospråklige assistentene ble organisert i egen avdeling i 2010, og dette har vært positivt. Det har medført tettere oppfølging, mer fokus på kompetanseheving og bedre oversikt. Her vurderes tilbudet kontinuerlig og det vurderes andre former for gjennomføring av timene for å bedre kvaliteten. Verket har en stabil gruppe av medlemmer, men opplevde et kraftig fall i medlemstallet da man så seg nødt til å kutte ut treningstilbudet. Dette har vært svært uheldig og flere av brukerne har gitt tilbakemelding om dette. Det er ingen tvil om at det er behov for å rette fokus også på fysisk aktivitet. Det er etablert et godt samarbeid med ungdommene i Kongegata. Det er faste møter med Kongerådet, leder av Verket og representant for brukerrådet på Verket. Dette har gjort at man har løst mange av utfordringene som lå i sambruken av lokalet. Verket mottok midler til ungdomssatsing sammen med Barneverntjenesten, og har hatt fokus på å bidra til at flere ungdommer har fått tilbud om aktiviteter på ettermiddagstid. Fargespill er blitt et populært tilbud og hver tirsdag kommer 40 barn og unge for å øve i Kongegata. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Barnehage, mor/barn gruppe 10 605 041 3 003 825 7 601 216 28,3 Norskskolen og Verdensmesteren 19 404 373 8 420 587 10 983 786 43,4 Voksenopplæringa 5 541 086 2 245 688 3 295 399 40,5 Verket 2 191 801 366 426 1 825 375 16,7 Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 56 780 405 20 768 474 36 011 931 36,6 Brutto inntekter: -19 038 104-6 731 948-12 306 156 35,4 Netto utgifter/inntekter: 37 742 301 14 036 526 23 705 776 37,2 Kommentarer: I 2010 hadde enheten et betydelig merforbruk, mye på grunn av inntektstap etter omleggingen av statlig tilskuddsordning Tilskudd til norsk og samfunnskunnskap. Pr 1. tertial ser det ut til driften er mer stabil. Det er allikevel store utfordringer til morsmålslærerressursen der man ikke har kunnet gjøre endringer i skoleåret 2010/2011 da dette er knyttet opp mot enkeltvedtak. Det reduseres kraftig i tilbudet fra høsten for å komme balanse. Verket har fortsatt utfordringer i forhold til at kafeen er basert på frivillighet. Kafeen er det første møte brukere har med Verket, noe som krever forutsigbarhet i drift og en fast person i kafeen som sikrer stabilitet. Siden det kun er mulig å få til halvårseffekt, og at skolene fortsatt melder inn et stort behov for tospråklig fagopplæring, gir dette utfordringer men det er lagt opp til en reduksjon på tre årsverk som trer i kraft fra 01.08. Skal innmeldt behov dekkes, krever det en styrking av budsjettrammen. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 98
Resultatenhet: Oppvekst- og kulturkomitéen Barne- og ungdomstjenester Barne og ungdomstjenester består av: PP-tjenesten Psykologtjenester Helsesøstertjenesten (helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom) Åpne barnehager Mødregrupper Home Start Forebyggende programmer Ruskonsulent Smittevern/utenlandsvaksinering Resultatvurdering tjenester Det er ansatt 100 % psykolog i familiesentrene. 50 % prosjektmidler + 50 % kommunale midler som er en oppfølging av prioriterte tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan. Psykologiske problemer i barndommen har negative konsekvenser for livsløpet både med hensyn til senere sosial funksjon og inntektsnivå. Det er derfor fokus på tidlig intervensjon både i alder og problemutvikling. Av de 78 sakene som psykologene i familiesentrene har behandlet i 1. tertial, er flest barn rundt overgangen til ungdomsskolealder, mens 1/5 av barna er under tre år. 1/5 av barna viser ikke selv symptomer på psykiske vansker. I disse sakene er det kjente risikofaktorer hos foreldrene som er utgangspunktet for å yte hjelp. Barn og unge har en lovhjemlet rett til spesialundervisning dersom de ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet. For at kommunen skal gjøre vedtak om spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp skal PP-tjenesten gjøre en sakkyndig vurdering av barnets behov. Stort press på tjenesten fører til at barn og unge må vente for lenge på denne vurderingen. Saksbehandlingstid over 3 måneder er for lang tid (jmf Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisning i grunnskolen 2010). Lovens intensjon blir ikke oppfylt. Voksne som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det vanlige opplæringstilbudet eller har særlig behov for opplæring for å utvikle eller vedlikeholde grunnleggende ferdigheter har rett til spesialundervisning. Fylkesmannen påpeker nå (aktualisert ved forberedelse til tilsyn av voksenopplæringen) at den sakkyndig vurderingen før skoleeier treffer enkeltvedtak om spesialundervisning, skal gjennomføres av PP-tjenesten. Utredning av voksne krever ressurser i PP-tjenesten som går ut over tilbudet til barna. Oppfølging av fedme og overvekt. Nye nasjonale retningslinjer for veiing og måling i helsestasjon og skolehelsetjenesten medfører utvidet oppfølging av barn fra 0-15 år. Retningslinjene er ikke implementert fordi ressursene i Helsesøstertjenesten vanskeliggjør god oppfølging. Det er gjennomført foreldreveiledningskurs, VÅRS, over 8 kvelder i samarbeid mellom familiesenter, barnehage og frivillige organisasjoner. Et vellykket samarbeid. Jordmortjenesten i kommunen er redusert som følge av at privatpraktiserende jordmor er sluttet. Det får følger for svangerskapsomsorgen i kommunen ved at tilbudet blir sterkt redusert. Forebyggende tiltak til ungdom Temadager er gjennomført og fått god evaluering. Gruppetilbud til barn og unge med foreldre med psykisk lidelse er gjennomført etter planen og skal evalueres. Ny folkehelselov, helse- og omsorgstjenestelov og nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) er tydelig på styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er nevnt som sentrale aktører i dette arbeidet og som et mål for fremtidens Tertialrapport 2011/1 Side 99
helsetjeneste. Planen sier at det er ønskelig at kommunene fortsetter styrkingen av helsestasjonsog skolehelsetjenesten. Helse- og omsorgsplanen nevner familiesentermodellen som et organisatorisk virkemiddel i det forebyggende arbeidet, noe som er i tråd med Larvik kommunes satsing. Nye lokaler til Hedrum familiesenter er forsinket. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Pedagogisk psykologisk tjeneste 10 545 012 3 493 779 7 051 233 33,1 Helsestasjons- og helsesøstertjeneste 13 332 106 3 549 151 9 782 955 26,6 Helsesøstertjeneste for ungdom 630 028 234 842 395 186 37,3 Foreldre- og barngrupper, åpne barnehager 1 947 285 553 552 1 393 733 28,4 Forebyggende arbeid (fra Læring og oppvekst) 2 388 537 455 340 1 933 197 19,1 Økonomisk resultat: Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 30 456 968 10 411 851 20 045 117 34,2 Brutto inntekter: -1 614 000-2 125 186 511 186 131,7 Netto utgifter/inntekter: 28 842 968 8 286 666 20 556 303 28,7 Kommentarer: Økonomien er i balanse. Det er ikke satt inn vikar ved sykdom. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 100
Resultatenhet: Oppvekst- og kulturkomitéen Barneverntjenesten Barneverntjensten består av: Administrasjon Arbeid i hjemmet barn og unge 0-11 år Arbeid i hjemmet ungdom 12-18 år Arbeid med barn utenfor hjemmet 0-18 år Ettervernsarbeid 18-23 år Bosetting av enslig mindreårig Vertskommune for barnevernstjenesten i Lardal kommune Resultatvurdering tjenester Mange barn og unge lever i sårbare omsorgssituasjoner Antall bekymringsmeldinger på barn og unge økte med 30 % i 2010 sammenlignet med året før, antall meldinger ligger så langt i 2011 på samme høye nivå som i 2010. Økt saksmengde skaper store utfordringer for tjenesten. Det er en klar tendens at % andelen av saker som henlegges/avsluttes uten tiltak øker. Samtidig registrerer enheten i økende grad at andre kommunale tjenester gir utrykk for at barnevernet henlegger saker hvor de fortsatt har store bekymringer for de aktuelle barna. Det er, slik barnevernet ser det, også et signal om at mange barn og unge i kommunen lever i sårbare omsorgssituasjoner. Det er alvorlig dersom barn ikke får nødvendig hjelp til rett tid. Barneverntjenesten og kommunens øvrige tjenester må ha et særlig fokus på denne utfordringen utover i 2011. Utvikling av Barneverntjenesten Barneverntjenesten har tidligere omtalt at enheten har iverksatt et utviklingsprosjekt som både skal forbedre eksisterende drift, men også finne nye tiltak og måter å arbeide på for å gi barn og ungdom i sårbare livssituasjoner nødvendig hjelp. Nedenfor følger en beskrivelse av en del av de iverksatte tiltakene. Hovedmål er å redusere antall barn og unge som plasseres i tiltak utenfor hjemmet ved at de får nødvendig hjelp tidlig. 1. Undersøkelsesmetodikken forbedres og effektiviseres I henhold til Barnevernloven skal en barnevernundersøkelse ikke gjøres mer omfattende enn bekymringsmeldingen tilsier. Dette innebærer at innholdet i meldingen til barneverntjenesten er av avgjørende betydning for hvilke muligheter barnevernet har for å gripe inn i en families liv. En barnevernundersøkelse skal etter loven normalt ikke strekke seg ut over 3 måneder. I første kvartal henla tjenesten 60 % av undersøkelsene uten videre tiltak. Dette viser samme utvikling som enheten så i siste halvår 2010. Barneverntjenesten har erfart, blant annet gjennom arbeidet med Helhetlig omsorgstiltak i familien, at det tar lenger tid enn 3 måneder å få tilstrekkelig innblikk i et barns omsorgssituasjon. Det er derfor nødvendig å gjøre noen endringer i måten å undersøke sakene i Barneverntjenesten på. Undersøkelsesfasen skal brukes til å kartlegge om dette er en familie hvor det er grunnlag for bekymring for omsorgsituasjonen til barna eller ikke. Sakene med bekymring skal så raskt som mulig over til familieteamet som da går inn i familien med miljøterapeutisk tilnærming. Det vil si at barnevernet prioriterer å være tett på familien over tid, det vil si flere timer hjemme hos familien hver uke, for å kartlegge barnas situasjon og foreldrenes evne til å motta veiledning og evne til endring. Resultatet av denne kartleggingen vil legge føringer for videre beslutninger i saken. 2. Familieteam Teamet ble opprettet i september 2010, saksbehandlere i tjenesten med kompetanse på blant annet miljøterapi og PMTO ble fritatt for saksbehandleroppgaver for å kunne arbeide full tid med miljøterapeutiske oppgaver hjemme hos familier. Familieteamet skal veilede og støtte Tertialrapport 2011/1 Side 101
foreldre/omsorgspersoner og sikre barna en trygg omsorgsituasjon. Miljøterapeuten skal sammen med familien prøve å finne muligheter som leder til positive endringer i familiens hverdagsliv. Det kan for eksempel gjøres gjennom motivasjonssamtaler, observasjoner, rollespill eller støttesamtaler. Miljøterapi krever aktiv jobbing både fra familieteamet og familien for å gi barn god utviklingsstøtte. Erfaringene med teamets arbeid er så langt veldig positive. 3. Tidlig intervensjon: Sped- og småbarn som lever i sårbare omsorgssituasjoner Forskning og klinisk erfaring viser at barn som ikke har hatt gode nok betingelser under svangerskap og tiden etterpå, opplever selv små episoder av stress som traumatiserende. Når dette ikke blir møtt adekvat, oppstår det feiltolkninger som kan bli kroniske og skade barnets evner både sosialt, emosjonelt og nevrobiologisk. Hjelpetiltak må derfor settes inn fra svangerskap og i barnets første leveår for å begrense langsiktig skade hos barnet som følge av omsorgssvikt. Barneverntjenesten er sentral i arbeidet sammen med Helsesøstertjenesten og NAV. Det skal arbeides med oppfølging av inntil 5 familier i 2011. 4. Helhetlig omsorgstiltak i hjemmet Avtalefestet oppfølging av foreldre som vurderes å ha forutsetninger for å utvikle seg i rollen som omsorgsgiver. I stedet for å fremme sak til Fylkesnemda får aktuelle familier tilbud om å delta i et intensivt oppfølgingsprogram fra flere tjenester i regì av Barneverntjenesten, inklusiv Bufetat. Iverksatt tiltak viser at det tar bortimot 6 måneder med tett oppfølging i hjemmet før tjenesten får et innblikk i familiens situasjon og kan begynne endringsarbeid. I startfasen handler det mye om å bygge tillit i relasjonen med familien. 5. Ressurssenter Ressurssenteret har vært omtalt flere ganger tidligere. Det har vært mange avklaringer i forhold til tomt og bygging men nå er det fremdrift i saken og det er et håp om byggetart høsten 2011. Ressurssenteret vil i noen grad redusere behovet for svært kostnadskrevende institusjonsopphold. 6. Analyseverktøy Enhetens fagsystem har gitt få muligheter for datauttrekk og faglige og økonomiske analyser. Det er åpnet for noen nye løsninger og enheten har nå et meget arbeidskrevende prosjekt gående med å legge inn data i systemet slik at analyser og økonomiske data kan hentes fra fagsystemet og ikke gjennom omfattende manuelt arbeid. 7. Ettervern Ettervern er lovpålagt, men Barneverntjenesten følger ekstra opp for å forhindre/redusere antallet ungdom som blir sosialhjelpsklienter. Forskning viser at ettervern har effekt. Det går bedre med ungdom som har vært i ettervern. Mange av ungdommene har lite nettverk rundt seg, er ensomme og trenger særlig oppfølging. For noen av ungdommene er saksbehandler den personen som står dem nærmest. 8. Øvrige tiltak sikre ungdom en god utvikling. Barneverntjenesten samarbeider med enhetene Larvik læringssenter og Kultur, idrett og fritid om positive fritidsaktiviteter for ungdom 2 kvelder i uken i Kongegata. Det er også iverksatt et samarbeid med KREM i forhold til aktiviteter for ungdom. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Barneverntjeneste, administrasjon 17 683 756 4 278 540 13 405 216 24,19 Barneverntiltak i familien 6 378 053 2 734 068 3 643 985 42,87 Barneverntiltak utenfor familien 27 239 825 8 989 281 18 250 544 33,00 Bosetting enslig mindreårige * 0-2 675 353 2 675 353 0,00 Barneverntjeneste for Lardal * 0 1 397 368-1 397 368 0,00 * Bosetting av enslig mindreårige og Barneverntjeneste for Lardal er tjenester som ikke skal koste kommunen noe. Utgifter og inntekter er et nullsumsspill. Det kan i perioder være udekket forbruk, men det gjøres opp før regnskapsavslutning. Tertialrapport 2011/1 Side 102
Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 85 762 926 28 452 314 57 310 612 33,2 Brutto inntekter: -34 461 292-13 728 410-20 732 882 39,8 Netto utgifter/inntekter: 51 301 634 14 723 904 36 577 730 28,7 Kommentarer: Enheten ligger an til et merforbruk på 7,6 mill kr. Tjenesten har imidlertid en del akutte/kortvarige plasseringer, hovedsaklig av ungdom. Av den grunn er det en viss usikkerhet knyttet til merforbruket. Det var forventet en tildeling av statlige midler på 2 mill kr i 2011. Tjenesten fikk tildelt kr 850 000, men disse midlene er øremerket opprettelse av ny stilling og kompetansehevende tiltak som går utover ordinær drift. Enheten skal rapportere til Fylkesmannen på disponering av midlene. Tjenestens ramme er for 2011 redusert med kr 386 208 som fremføring av fjorårets merforbruk. Barneverntjenesten mottar kvartalsvise og årlige fakturaer.for perioden januar-april 2011 er det stipulert utgifter i størrelsesorden 3,285 mill kr og disse er ikke bokført pr 1 tertial. Tjenestens kostnadsøkning har sammenheng med: 1. Antall: Økning i antall plasserte, økning i antall fosterhjem som blir forsterket og økning i forsterkningsgraden. 2. Prisøkning: Bufetat har økt prisene på kommunens egendeler for beredskapshjem og institusjonsplass. På 4 år har prisen på en institusjonsplass økt med kr 9 000, til kr 34 358 pr mnd. KS øker satsene for fosterhjem og besøkshjem hvert år pr. 01.07, økningen her er derfor ukjent pr dags dato. 3. Ettervern: Antall ungdommer på ettervernstiltak har økt kraftig som følge av nytt lovkrav pr 01.07.2009. Flere ungdommer får ettervernstiltak i form av dekning av husleie, livsopphold og oppfølging av tidligere fosterhjem. Enheten er utvidet med 1 saksbehandler på ettervern for å imøtekomme økningen. Store deler av kommunens utgifter knyttet til ettervern ville alternativt blitt belastet NAVs budsjett. Kostra tall 2010 Kostra tallene for 2010 viser at økningen i utgifter i Larvik ligger på samme nivå som økningen i Vestfold for øvrig og på nivå med økningen i Kostra gruppe 13. Tjenestens kostnader ligger nært opp til gjennomsnittet i Kostra gruppe 13. Utvikling 2007-2010 Tjenesten har hatt en utgiftsøkning på tiltak i perioden 2007-2010 pålydende 11 mill kr. 60 % av denne utgiftsøkningen skyldes økning i antall plasserte i omsorgstiltak utenfor hjemmet og økning i ettervernstiltak. 40 % av utgiftsøkningen skyldes prisøkning på omsorgstiltak. Tiltak for å dempe kostnadsutviklingen Barneverntjenesten arbeider/har arbeidet kontinuerlig med å finne alternative og rimeligere løsninger der dette er faglig forsvarlig. Iverksatt utviklingsprosjekt har avdekket områder for utvikling og forbedringer av eksisterende drift samt utvikling av nye tiltak. Tiltakene beskrevet under resultatvurdering vil ikke gi innsparing i 2011, men vil bidra til å dempe kostnadsøkningen videre fremover. Utover iverksatte prosesser som enheten har tro på vil dempe kostnadsutviklingen på sikt, ser tjenesten ingen andre områder å kutte kostnader, uten at det går direkte utover lovpålagte oppgaver. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 103
Resultatenhet: Oppvekst- og kulturkomitéen Samfunnskontakt og bibliotek Samfunnskontakt og bibliotek består av: Alkoholbevilling og kontroll Boligkontoret Larvik bibliotek Servicesenteret Tolketjenesten Resultatvurdering tjenester Prosjekt X Ungdom og bibliotek Prosjekt X videreføres etter samme konsept som i 2010, der målet er å utvikle et attraktivt bibliotektilbud for denne aldersgruppen. Ønsket resultat: Biblioteket skal være en møteplass for ungdom med ulik språklig og kulturell bakgrunn. Det har de langt på vei oppnådd. Både filmkvelder og andre arrangementer har vært preget av kulturelt mangfold. Prosjektet har også vært spennende læring i forhold til å samarbeide så tett med en enkelt brukergruppe om utvikling av relevante tjenester. I tillegg til egne ressurser har driften av prosjektet vært basert på tilskudd fra Nasjonalbiblioteket og Vestfold fylkesbibliotek. Prosjekt X avsluttes våren 2011, og vil da bli endelig evaluert. Ny på Nett den digitale borger, et samarbeidsprosjekt Larvik kommune har et uttalt mål om å gjøre innbyggerne sine til e-borgere. Høsten 2010 ble det avviklet kurs i grunnleggende PC-kunnskap med over 80 deltakere. Tilsvarende kurs gjentas i vår. I tillegg tilbys videregående kurs med tema som bruk av Internett, offentlige sider på nett, reiser, billetter, nettbank, sosiale medier osv. Over 90 personer deltar på vårens kurs. I tillegg til bibliotek og voksenopplæring bidrar kommunens utviklingsavdeling, servicesenter og post/arkiv med kompetanse i prosjektet. Gjennom prosjektet er det avdekket et stort behov for denne type opplæring. Interessen har vært overveldende og tilbakemeldingene er svært gode. Prosjektet i sin nåværende form avsluttes høsten 2011. I tillegg til egne ressurser har driften av prosjektet vært basert på tilskudd fra Nasjonalbiblioteket og Vestfold fylkesbibliotek. Det vil bli gjennomført evaluering. Ny på Nett inngår i det nordiske samarbeidet Rom for dannelse - bibliotek og voksenopplæring i samarbeid, som har fått økonomisk støtte fra Nordplus. Støtten herfra brukes til erfaringsutveksling mellom de nordiske prosjektene. Boligkontoret Antall søknader om startlån og tilskudd holder seg stabilt høyt, og er noe høyere enn i fjor. Det er grunn til å regne med at det også i år blir behov for mer midler til å låne ut enn det som ble vedtatt i strategidokumentet. Maksimal ventetid på bolig er noe høyere enn i 2010, noe som skyldes knapphet på egnede boliger. Dette rammer i særlig grad de vanskeligstilte, der måloppnåelsen så langt i år er lavere enn måltallet. Servicesenteret Byggesak over disk i servicesenteret er i gang og i god utvikling. Tjenesten evalueres fortløpende og det er utført enkelte avklaringer/justeringer. Tertialrapport 2011/1 Side 104
Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Samfunnskontakt 9 733 165 4 419 771 5 313 394 45,4 Bibliotek 10 781 244 3 639 964 7 141 280 33,8 Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 33 867 758 18 259 481 15 608 277 53,9 Brutto inntekter: -13 353 349-10 199 747-3 153 602 76,4 Netto utgifter/inntekter: 20 514 409 8 059 735 12 454 674 39,3 Kommentarer: Enheten er innforfor tildelt budsjettramme. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 105
Resultatenhet: Oppvekst- og kulturkomitéen Kultur, idrett og fritid Kultur, idrett og fritid består av: Kulturkontoret (inkl lag og foreninger, arrangementer) Idrett og friluftsliv (inkl lag og foreninger) Kulturskolen Fritid (inkl støttekontakttjenesten) Resultatvurdering tjenester Larvik kommune har et høyt kulturelt aktivitetsnivå med mange aktører. Kultur og idrett har blitt en stadig større del av befolkningens liv. Mange engasjerer seg og deltar i aktiviteter, søker opplevelser. Den kommunale enheten får en annen rolle en tidligere. Resultatoppnåelsen er stadig mer avhengig av samspillet med andre aktører. Ofte er det de ressurssterke som er aktive innen både idrett og kultur, noen av utfordringene blir derfor å styrke andre grupperinger, nå alle barn og unge, fremmedkulturelle og barn og unge med spesielle behov. Tilbud må tilrettelegges for alle. Frivillige lag og foreninger er i økning, men noe av utfordringen er at flere samfunnsgrupper også her blir stående utenfor. Ellers er det en utfordring med andre organisasjonsformer i forhold til frivillighet. Samspillet mellom Bølgen, Arena og Sliperiet fungerer fint. Alle har stort utbytte av hverandres tjenester, men med dagens aktivitetsnivå, kan det til tider være en utfordring. Skiløypekjøring i turistforeningens hovedløyper har fungert meget bra, etter at det ble inngått samarbeid med Nanset IF og Larvik Ski om preparering av løyper med kommunens skiløypemaskiner. Det har vært mye positiv omtale i vinter rundt de flotte skiløypene i distriktet. Deler av den nye skateparken på Lovisenlund står ferdig og innvies 4. juni. Den midlertidige skatehallen på Torstrand er etablert av Larvik skateboardklubb. Kunstgressbanen på Kaken er ferdigstilt og allerede tatt i bruk av Sportsklubben Stag. Idrettsavdelingen vil sannsynligvis fra høst/vinter av forvalte, drifte og vedlikeholde alle idrettsanleggene selv. Det er stor aktivitet i Larvik. En rekke nasjonale idrettsarrangementer er lagt hit. Flere store nasjonale og internasjonale konferanser er gjennomført. Marked for Musikk, en nasjonal konferanse ble gjennomført for første gang i Norge på Sliperiet, det var et samarbeid mellom Rikskonsertene, Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune. En stor internasjonal konferanse for kulturskolelærer ble arrangert som en del av et større EU prosjekt. Ungdommens kulturmønstring (UKM) har vært en stor suksess i Larvik, det planlegges nå fylkesmønstring og arbeides for å få landsmønstringen lagt til Larvik. For å styrke de profesjonelle institusjonene, arbeides det aktivt for å få Vestfold Filmsenter lagt til Larvik. Enheten har et utmerket samarbeid med Teater Ibsen i forhold til arbeid blant barn og unge. Fritidsdelen av enheten har nå blitt satt, forholdet med Verket er avklart og fungerer utmerket, likeledes forholdene i Kongegt. 1. Utfordringene ligger i den videre utviklingen av Fritid for barn og unge, arbeidet med dette er igangsatt. På Sliperiet er det stor aktivitet, her har det blitt et levende og aktivt senter for kulturell virksomhet hele dagen, hele uken. Kulturskolen får fortsatt stor oppmerksomhet og har mye besøk fra hele Norden. Skolen er i gang med å utvikle nye, moderne undervisningsmetoder. Ventelistene er fortsatt lange. Enheten er med i et EU prosjekt som omhandler kultur for barn med spesielle behov, fremmedkulturelle og spesielle talenter. Det utføres også et viktig arbeid med kultur for eldre i samarbeid med omsorgstjenestene. Tertialrapport 2011/1 Side 106
Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Aktivitetstilbud barn og unge 2 396 475 321 083 2 075 392 13,4 Musikk- og kulturskoler 7 576 736 4 601 189 2 975 547 60,7 Kunstformidling, andre kulturaktiviteter og kulturbygg 19 559 648 6 927 786 12 631 862 35,4 Kommuanle idrettsbygg og -anlegg 19 540 482 4 972 665 14 567 817 25,4 Livssyn 1 265 726-1 252 1 266 978-0,1 Økonomisk resultat Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 57 869 693 19 771 382 38 098 311 34,2 Brutto inntekter: -7 530 626-2 949 911-4 580 715 39,2 Netto utgifter/inntekter: 50 339 067 16 821 471 33 517 596 33,4 Kommentarer: Husleieutgifter Sliperiet: Leieutgiftene for Sliperiet er i 2011 kr 4 015 986 pr år. I tillegg kommer felleskostnader på kr 600 000 pr år. Totalt kr 4 615 986. I budsjettrammen til Kultur, idrett og fritid er lagt inn totalt kr 3 890 000 det vil si en underdekning på kr 725 986. Etter inngått leieavtale (inngått i 2007) skal husleie hvert år reguleres. Det er ikke gitt noen kompensasjon for denne reguleringen i enhetens budsjettramme. Kulturskolen: Kulturskolen har i mange år hatt et undervisningstilbud i samtlige kommunale barnehager. Det er undervisning/aktiviteter i musikk, dans, teater, kunst/forming og animasjon. Siden starten har det blitt flere barnehager og flere avdelinger i barnehagene slik at aktiviteten er mer omfattende. Aktivitetene i barnehagene koster Kulturskolen netto kr 670 000. Ved oppstart var kostnadene kr 400 000, kr 200.000 av disse ble overført fra barnehagene, resten ble dekket av kulturskolens budsjett. Dette innebærer en kostandsøkning på kr 270 000 som det ikke er mulig å dekke opp innenfor kulturskolens eget budsjett uten at det går ut over andre tilbud. Alternativt må aktivitetene i barnehagene reduseres. Idrettshallene: Tjenesteytingsavtale (mellom LKE og enheten) og renholdsplaner for idrettshallene skal reforhandles og være gjeldende fra 01.07.2011. Kravene fra helsesjefen (forankret i NS-INSTA 800) innebærer økte kostnader til renhold. (I renholdsplanen vurderes frekvens ut fra behov og dersom ikke kravene til renhold oppfylles, vil det medføre tiltak fra helsesjefen.) Netto utgiftsøkning for at hallene skal kunne oppfylle kravene, vil for Kveldehallen være kr 203 230 og for Farrishallen kr 117 536, altså samlet ca kr 320 000. Det vil være krevende å dekke disse ekstrautgiftene innenfor økonomisk ramme i 2011. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås endring i resultatenhetens ramme med - til inflasjonsjustering av husleie i Sliperiet med kr 725 000 - til driftsutgifter for Månejordet skatepark med kr 356 000. Det foreslås en rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 107
Rapporteringsområde: Oppvekst- og kulturkomitéen Kirker og kirkegårder Kommunen foretar en finansiell overføring av tilskudd til Larvik Kirkelige Fellesråd (LKFR), til drift og investeringer. Det er overført tilskudd for 1. halvår 2011. Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 21 620 124 10 165 883 11 454 241 47,0 Brutto inntekter: -198 005 198 005 0,0 Netto utgifter/inntekter: 21 620 124 9 967 878 11 652 246 46,1 Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i rapporteringsområdets ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 108
Rapporteringsområder Omsorgskomitéen Rapporteringsområde: Omsorgskomitéen Fellesområde pleie og omsorg Fellesområdet består av tiltak som omsorgstjenestene har felles: Kompetansehevingsprosjekter Fagsystem Rekruttering- og kvalifiseringsprogram Produksjonskjøkken Felles vaskeri Resultatvurdering tjenester Etterspørsel og rettigheter til hjemmesykepleie er stort, mange av brukerne har behov for tjenester hele døgnet, kun Bøkeskogen har til nå fått til dette. Det er planer om å etablere døgnbemanning i omsorgsboligene på Frøytunet høsten 2011. Det er derfor fortsatt overbelegg på sykehjemmene. Økt spesialisering er nødvendig på grunn av større kompleksitet i sykdomsbildet hos brukerne. Dette krever at kompetansen blant de ansatte må heves. Mange syke som før lå på sykehus, er nå i kommunehelsetjenesten. Vakter må leies inn ved fravær i avdelingene. Det er ikke satt av penger i ramma til disse brukergruppene. Brukere blir sendt hjem fra sykehus på kort varsel. 17 % av brukerne er under 67 år. Dette er resultatet etter at avdeling for psykiske lidelser er overført til annen enhet. Sentrumsnære områder har fortsatt omfattende tjenester til denne brukergruppen. De fleste av brukerne under 67 år har alvorlige sykdommer, med behov for sammensatte, omfattende og faglig krevende tjenester, eksempler er: alvorlige kreftdiagnoser, hjerneslag og andre nevrologiske lidelser, samt psykiatri- og rusrelaterte lidelser. Det er mange eldre mennesker med alvorlig demensdiagnose som krever tett oppfølging på døgnbasis, det må ofte settes inn ekstra bemanning utover grunnbemanning i sykehjem og hjemmetjeneste, flere av disse brukerne er under 67 år. Det er økt krav til saksutredning for å ivareta rettsikkerheten til innbyggerne. Dette må utføres av høyskoleutdannet personell og tar mye ressurser. Saksbehandlingsarbeidet prioriteres. Befolkningen er mer bevisst på å ivareta sine rettigheter og framsetter oftere klager på tjenestene, både når det gjelder omfang og innhold. Slik klagebehandling er viktig, men tar mye tid. Økt krav til dokumentasjon og nødvendig kompetanseheving tar mye ressurser, dette går på bekostning av direkte tjenester til bruker. Få ressurser til fysioterapi på sykehjemmene fører til økt pleiebehov og mindre opptrening. Brukere som kommer inn på rehabiliteringsopphold må vente lengre på fysioterapi enn tidligere og det er færre som får tjenesten. Dette fører til økt liggetid på korttid og flere som kunne trenes til mer selvhjulpenhet, blir pleiepasienter. Tertialrapport 2011/1 Side 109
Få ressurser til ergoterapi/hjelpemiddelformidling fører til at brukere venter lenge på nødvendige hjelpemidler, noe som både går utover bruker og fører til at hjemmetjenesten må gi mer tjenester. Arbeidsmarkedet er stramt for relevant faglært personale og det jobbes aktivt for å beholde og kvalifisere personale. Det er satt inn målrettede tiltak for å redusere et for høyt sykefravær. Omsorgsenhetene mister kvalifisert personale, fordi 100 % stillinger ikke kan tilbys. Det er god effekt av kvalifiseringsprogrammet TOPP, hvor 18 personer til nå har avlagt fagbrev. Prosjektmidlene varer ut 2011, Det er bevilget kr 500 000 til fortsatt drift, i tillegg yter fylkesmannen tilskudd via kompetanseløftet. Arbeidet med å sende ut anbudsdokumenter til TOPP i drift er i gang. Det er bevilget statlige midler til oppstart av veilederutdanning i forbindelse med oppstart av sykepleierutdanning i Larvik. I Larvik er utveksling av meldinger via Norsk helsenett i gang mellom et legekontor og 4 avdelinger i omsorgstjenesten. Videre utbredelse gjøres så snart samarbeidspartnernes fagsystem er klargjort. Elektronisk turnussystem er innkjøpt og vil være i drift i alle avdelinger i løpet av 2011. Dette verktøyet skal effektivisere og øke kvaliteten på det personaladministrative arbeidet og sikre at lovverk følges. Implementering starter i september 2011. Produksjonskjøkken Det arbeides fortsatt med forbedring av lokalene på produksjonskjøkkenet, det er ingen avklaring foreløpig. Behov for større og forbedrede lokaler i forhold til lagringsplass og ventilasjon for omsorgstjenestens felles produksjonskjøkken er det samme. LKE har avsatt penger til nytt ventilasjonsanlegg. Det skal foreligge en rapport på mulig gjennomføring med økonomiske konsekvenser i løpet av kort tid. Omsorgstjenestens felles produksjonskjøkken har særlig god kompetanse på mat og matproduksjon. Kjøkkenet strekker seg så langt det er mulig i forhold til produksjonskapasitet. Vaskeri: Vaskeridrift er samlet på Furuheim og leverer tøy til alle kommunenes institusjoner samt enkeltpersoner i hjemmebasert omsorg. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Fellesområde pleie og omsorg 6 238 951-3 854 559 10 093 510-61,8 Felles vaskeri 2 468 343 699 760 1 768 583 28,4 Produksjonskjøkken 8 401 425 3 258 270 5 143 155 38,8 Tertialrapport 2011/1 Side 110
Resultatvurdering økonomi fellesområdene Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 31 381 852 9 834 780 21 547 072 31,3 Brutto inntekter: -14 273 133-9 731 309-4 541 824 68,2 Netto utgifter/inntekter: 17 108 719 103 471 17 005 248 0,6 Kommentarer: Fellesområdet pleie og omsorg På fellesområdet føres øremerkede tilskudd til kompetanseheving, eksternt finansierte tilskudd til enkelttiltak, samt fellestiltak som fagsystem, helsenett, tilskudd private eldresenter mm. Driften er i balanse. Produksjonskjøkken Driften er i balanse. Vaskeri Driften er i balanse. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i rapporteringsområdets r ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 111
Resultatenhet: Omsorgskomitéen Omsorg nordøst Omsorg nordøst består av: Sykehjem: Furuheim, Kvelde og Tjølling Hjemmetjenester: Hovland, Kvelde, Lilleskogen, Nanset og Vollen Dagsenter: Kvelde, Furuheim, Frøytunet, Tjøllingvollen og Inn på Tunet (grønn omsorg) Eldresentre: Futejordet, Nanset og Vollen Felles vaskeri er ivaretatt av denne enheten Resultatvurdering tjenester Det er en god utnyttelse av dagsentertilbudet. Dette er et viktig tilbud både for brukere og pårørende og drives på Futejordet, Frøytunet, Tjøllingvollen, Vittersø gård og Furuheim. Enheten har eget dagsenter tilpasset demente. Det er mange brukere med alvorlig demensdiagnose, de krever tett oppfølging på døgnbasis. Det må ofte settes inn ekstra bemanning utover grunnbemanning i sykehjem og hjemmetjeneste. Enhetens tall viser at det er flere besøk pr ansatt i forhold til måltall. Andelen brukere under 67 år er økende. Dette er ofte brukere med store, alvorlige og sammensatte behov, for eksempel alvorlige kreftdiagnoser, hjerneslag og andre nevrologiske lidelser, samt psykiatriog rusrelaterte lidelser. I perioder er det nødvendig med døgnkontinuerlig vaktordninger. Rus og psykiatri er omfattende i sentrale områder og krever tett oppfølging på døgnbasis. Også her må det ofte settes inn ekstra bemanning utover grunnbemanning i sykehjem og hjemmetjeneste. Enhetens tall viser at det er flere besøk pr ansatt i forhold til måltall. Ventetiden på rehabiliteringsopphold er lang. Dette gjelder også for vurdering av hjelpemidler. Omfanget av fysioterapi i sykehjem er liten. Det betyr at brukere på korttidsavdeling må vente lenge og ofte får de en dårligere tjeneste enn når de bor i eget hjem. Det har hittil i år vært et gjennomsnittlig overbelegg på 3 senger i enhetens institusjoner. Det jobbes med å kunne sette inn trygghets-/døgnbemanning i omsorgsboligene på Frøytunet. Planlagt oppstart er høsten 2012. Det er stort behov for tjenester om natten i forhold til hjemmeboende. Dette medfører økt press på langtidsplassene i institusjon. Enheten har et godt samarbeid med frivillige og har gjennom dette arbeidet stort fokus på forebygging og aktiv omsorg for hjemmeboende eldre. Tertialrapport 2011/1 Side 112
Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester: Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Hjemmetjenester *) 59 075 245 19 823 396 39 251 849 33,6 Institusjonstjenester 73 771 331 28 024 481 45 746 850 38,0 Eldresenter/forebyggende tiltak 2 448 047 935 443 1 512 604 38,2 *) Drift og lønn for 25 plasser i bofellesskap for demente er inkludert i hjemmetjenestens tall i tabellen over. Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 157 768 564 55 461 084 102 307 480 35,2 Brutto inntekter: -22 473 941-6 403 166-16 070 775 28,5 Netto utgifter/inntekter: 135 294 623 49 057 918 86 236 705 36,3 Kommentarer: Utgifter Bemanning knyttet til tjenester til brukere med spesielt store omsorgsbehov. (se resultatvurdering tjenester) er økende og enheten klarer ikke å dekke dette innenfor rammen. Øvrige driftsutgifter som strøm, brøyting og vedlikehold av inventar og utstyr ligger an til merforbruk. Enheten har pådratt seg et rammetrekk på kr 787 249, overføring av andel av merforbuket i 2010, konsekvenser av dette blir kommentert felles for omsorgstjenesten. Det er satt av midler for oppstart av heldøgnsbemanning i omsorgsboligene på Frøytunet høsten 2011, dette betyr økte utgifter på slutten av året. Inntekter Betaling for opphold i sykehjem ligger under budsjett, men dette kan endre seg utover året når etteroppgjøret er gjennomført (ref 2010). Husleiesubsidier i omsorgsboliger er i liten grad kompensert hittil i år. Det samme gjelder for refusjon multidose og sysselsetting via NAV. Omsorg nordøst har ansvar for Felles vaskeri se felleskapittel for omsorgstjenesten. Prognose merforbruk 2011 er 1 2 mill kr Arbeidet med å tilpasse tjenestetilbudet til vedtatt ramme for 2011 er i gang, men tjenesten er svært presset og det er svært usikkert om det er mulig å redusere tjenesten så mye at en klarer å tilpasse seg ramma i løpet av 2011. Det er en systematisk gjennomgang i avdelinger for å se hvor utgifter kan reduseres. Et tiltak som ikke er iverksatt er å redusere bemanningen med 3,5 årsverk ved redusere antall sykehjemsplasser i drift og styrke hjemmebasert omsorg og arbeidet med rehabilitering for å sikre en forsvarlig tjeneste til de som har behov. Omsorgsenhetene har alle prognoser som tilsier merforbruk og dersom antall sykehjemsplasser skal reduseres bør det gjøres samla slik at hele avdelinger legges ned. Samla kunne et slikt tiltak for de tre omsorgsenhetene vært en reduksjon med 25 institusjonsplasser, for Omsorg nordøst utgjør dette 9 plasser. Hjemmetjenesten styrkes, slik at det blir heldøgns bemanning ved flere omsorgsboligkompleks. Dette fører til reduksjon av 3,5 årsverk i Omsorg nordøst, totalt 10 årsverk i omsorgsenhetene. I tillegg vil det også føre til omplassering av personell fra institusjon til hjemmebasert omsorg. Det må satses ytterligere på rehabiliteringsplasser, dette tiltaket må vurderes i samarbeid med Helse- og rehabiliteringstjenesten og omsorgsenhetene. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 113
Resultatenhet: Omsorgskomitéen Omsorg sentrum Omsorg sentrum består av: Sykehjem: Byskogen, Rekkevik og Yttersølia Hjemmetjenester: Byskogen/Tagtvedt, Midtbyen, Torstrand og Gloppe Dagsenter: Byskogen og Bøkeskogen Eldresentre: Bøkeskogen, Gloppe og Tårngården Produksjonskjøkken er i ivaretatt ev denne enheten Resultatvurdering tjenester Enheten har fokus på dagsentertilbudet for å utnytte tilbudet bedre og øke antall brukere. Dette er et lavterskeltilbud som er til stor nytte for både brukere og pårørende. Enheten har eget dagsenter tilpasset demente. Det er mange eldre, og etter hvert også flere yngre mennesker med alvorlig demensdiagnose, som krever tett oppfølging på døgnbasis. Det må ofte settes inn ekstra bemanning utover grunnbemanning i sykehjem og hjemmetjeneste. Enhetens tall viser at det både er flere besøk, og flere brukere pr ansatt i forhold til måltall. Det er stort behov for tjenester om natten i forhold til hjemmebeoende. Dette medfører økt press på langtidsplassene i institusjon. Generelt kan en si at brukere som får sykehjemsplass, krever mye oppfølging og kompetanse hos ansatte. Sirkulasjonsfaktoren er lavere enn måltall. Dette skaper problemer i forhold til behov for nye innleggelser. Rask utskriving fra sykehus tilsier at korttidsplasser etterspørres i økende grad. Ventetiden på rehabiliteringsopphold er lang. Dette gjelder også for vurdering av hjelpemidler fra ergoterapeut. Omfanget av fysioterapi i sykehjem er liten, og betyr at brukere på korttidsavdeling får en dårligere tjeneste enn når de bor i eget hjem. Det har hittil i år vært et gjennomsnittlig overbelegg i enhetens institusjoner på 2 senger. En har ikke klart å avvikle bemanningen av omsorgsboligene på Bøkeskogen eldresenter. Tiltaket ble iverksatt i 2010 for å forebygge innleggelse i sykehjem, noe som har vist seg effektivt. Ca 12 beboere ville uten tilbudet vært antatte søkere til sykehjem. Ordningen har effekt i forhold til trykket hjemmetjenesten har på natten. Bemannede omsorgsboliger vurderes i alle 3 enheter. De 5 sengene på Lindrende enhet, som driftes for omsorgstjenesten felles, er en viktig del av Larvik kommunes tjenestetilbud. Det samme gjelder avdeling for psykiatri med 12 felles plasser. Andelen brukere under 67 år er økende. Dette er ofte brukere med store, alvorlige og sammensatte behov, for eksempel alvorlige kreftdiagnoser, hjerneslag og andre nevrologiske lidelser, samt psykiatriog rusrelaterte lidelser. I perioder er det nødvendig med døgnkontinuerlig vaktordninger. Rus og psykiatri er omfattende i sentrumsnære områder. I Sentrum er det økning i antall mennesker som har behov for brukerstyrt personlig assistent (pr 1. tertial er det 9). Behovet for støttekontakt er også økende. Tertialrapport 2011/1 Side 114
Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester: Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Hjemmetjenester *) 57 627 599 21 627 387 36 000 211 37,5 Institusjonstjenester 64 881 557 24 002 526 40 879 031 37,0 Eldresenter/forebyggende tiltak 5 357 075 2 178 627 3 178 447 40,7 *) Drift og lønn for 12 plasser i bofellesskap for demente er inkludert i hjemmetjenestens tall i tabellen over. Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 151 829 575 54 172 643 97 656 932 35,7 Brutto inntekter: -23 963 345-6 186 485-17 776 860 25,8 Netto utgifter/inntekter: 127 866 230 47 986 158 79 880 072 37,5 Kommentarer: Utgifter: Bemanning av omsorgsbolig på natt og kveld medfører merforbruk. Det samme gjelder tjenester til brukere med spesielt stort omsorgsbehov, totalt ca 1 mill kr pr 1. tertial (ref Resultatvurdering av tjenester). Driftsutgifter som strøm, brøyting, vedlikehold av inventar og utstyr viser at det kan bli et merforbruk. I forbindelse med årsevalueringen er enhetens ramme redusert med kr 788 384, dette er en andel av enhetens merforbruk i 2010. Konsekvenser av rammereduksjonen kommenteres felles for omsorgsenhetene. Inntekter: Kafeteriaen på Bøkeskogen eldresenter har vært stengt på grunn av oppussing, omsetningen viser noe svikt. Betaling for opphold i sykehjem ligger under budsjett, men dette kan endre seg utover året når etteroppgjøret er gjennomført (ref 2010). Det er bokført for 3 måneder hittil. Husleiesubsidier i omsorgsboliger er i liten grad kompensert hittil i år. Det samme gjelder for refusjon multidose og sysselsetting via NAV. Budsjettert inntekt fra ressursskrevende brukere i 2011 er anslått til 1 mill kr, det vil bli bokført ved slutten av året. Omsorg sentrum har ansvar for Produksjonskjøkkenet, se felleskapittel for omsorgstjenesten. Prognose for merforbruk er ca 3 mill kr Arbeidet med å tilpasse tjenestetilbudet til vedtatt ramme for 2011 er i gang, men tjenesten er svært presset og det er svært usikkert om det er mulig å redusere tjenesten så mye at en klarer å tilpasse seg ramma i løpet av 2011. Det er en systematisk gjennomgang i avdelinger for å se hvor utgifter kan reduseres. Et tiltak som ikke er iverksatt er å redusere bemanningen med 3,5 årsverk ved å redusere antall sykehjemsplasser i drift og styrke hjemmebasert omsorg og arbeidet med rehabilitering for å sikre en forsvarlig tjeneste til de som har behov. Omsorgsenhetene har alle prognoser som tilsier merforbruk og dersom antall sykehjemsplasser skal reduseres, bør det gjøres samla slik at hele avdelinger legges ned. Samla kunne et slikt tiltak for de tre omsorgsenhetene vært en reduksjon med 25 institusjonsplasser, for Omsorg sentrum utgjør dette 9 plasser. Hjemmetjenesten styrkes, slik at det blir heldøgnsbemanning ved flere omsorgsboligkompleks. Dette fører til reduksjon av 3,5 årsverk i Omsorg sentrum, totalt 10 årsverk i omsorgsenhetene. I tillegg vil det også føre til omplassering av personell fra institusjon til hjemmebasert omsorg. Det må satses ytterligere på rehabiliteringsplasser, dette tiltaket må vurderes i samarbeid med Helse- og rehabiliteringstjenesten og omsorgsenhetene. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 115
Resultatenhet: Omsorgskomitéen Omsorg sørvest Omsorg sørvest består av: Sykehjem: Grevle, Stavern og Søbakken Hjemmetjenester: Bukta, Farris, Nalum og Søbakken Dagsenter i distriktene: Grevle Eldresentre: Bukta og Nalum Resultatvurdering tjenester Ved 1. tertial har enheten hatt 7 ekstrasenger i snitt ved sykehjemmene. Det viser et behov for å ivareta brukere ved heldøgns omsorg. Ved trygghetsbemanning i omsorgsboliger kunne dette vært bedre ivaretatt for brukerne og hevet kvaliteten på omsorgen for brukeren, ikke minst ved at de slipper å bo to og to på rommet. Enheten vil styrke dagtilbudet for sine hjemmeboende eldre. Dette kan bidra til å utsette tyngre tjenestebehov. Det vil kreve at en tar tjenester fra ett område og legger inn i arbeidet med dagtilbud. Enheten har et godt samarbeid med frivillige og har gjennom dette arbeidet stort fokus på forebygging og aktiv omsorg for hjemmeboende eldre. Enheten har ingen klager innmeldt og ingen brudd på tjenestegarantiene. Det er flere gode tilbakemeldinger på opplevd trygg tjeneste til enhetens ansatte. Dette til tross for at det er marginal bemanning. Enheten har stor utnyttelsesgrad av institusjonsplassene. Dette gjøres ved at det er mange på korttid som har faste opphold på institusjon. Rulleringen gjøres for å ivareta de hjemmeboende eldre og deres pårørende slik at de kan bo lengre hjemme. Enheten ser at den tryggheten det skaper å ha kortidsplasser for befolkningen er godt for dem. Det hindrer for tidlig innleggelse på institusjon på fast langtidsplass, og de kan bo lengre hjemme; noe som oppleves godt, så lenge det er trygghet rundt dem og forutsigbarhet. Det gjøres ved å rullere hjemmeopphold og institusjonsopphold etter avtalt tid. Det er stort press på ansatte og det er bekymringsfullt høyt sykefravær. Omorganisering og endring foretas kontinuerlig for å møte brukernes behov. Det er svært utfordrende å finne innstramningstiltak uten å gå direkte på tjenestekvalitet. Dette må vurderes kontinuerlig. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester: Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Hjemmetjenester *) 51 461 316 19 234 149 32 227 167 37,4 Institusjonstjenester 42 709 040 15 908 255 26 800 785 37,2 Eldresenter/forebyggende tiltak 3 227 940 1 089 389 2 138 552 33,7 * Drift og lønn for 26 plasser i bofellesskap for demente er inkludert i hjemmetjenestens tall i tabellen over. Tertialrapport 2011/1 Side 116
Resultatvurdering økonomi: Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 112 025 413 40 352 258 71 673 155 36,0 Brutto inntekter: -14 627 117-3 996 291-10 630 826 27,3 Netto utgifter/inntekter: 97 398 296 36 355 966 61 042 330 37,3 Kommentarer: Utgifter: Når det gjelder lønn alene, har enheten et merforbruk. Dette skyldes at 7 senger driftes ekstra i institusjon. Det utgjør pr 1. terrtial ca 0,8 mill kr i ekstrakostnader. Enheten har hatt 10 % korttidsfravær i januar og 7 % kortidsfravær i februar på grunn av virusinfeksjoner som rammet institusjonene. Det utgjør kr 400 000 i ekstra lønnskostnader bare i januar og februar måned. Ekstra personell må settes inn overfor hjemmeboende som har økt behov for hjelp. I forbindelse med årsevalueringen er enhetens ramme redusert med kr 550 403, en andel av enhetens merforbruk i 2010. Prognose for merforbruk er 1-2 mill kr Arbeidet med å tilpasse tjenestetilbudet til vedtatt ramme for 2011 er i gang, men tjenesten er svært presset og det er svært usikkert om det er mulig å redusere tjenesten så mye at en klarer å tilpasse seg ramma i løpet av 2011. Det er en systematisk gjennomgang i avdelinger for å se hvor utgifter kan reduseres. Et tiltak som ikke er iverksatt er å redusere bemanningen med 3,0 årsverk ved redusere antall sykehjemsplasser i drift og styrke hjemmebasert omsorg og arbeidet med rehabilitering for å sikre en forsvarlig tjeneste til de som har behov. Omsorgsenhetene har alle prognoser som tilsier merforbruk og dersom antall sykehjemsplasser skal reduseres, bør det gjøres samla slik at hele avdelinger legges ned. Samla kunne et slikt tiltak for de tre omsorgsenhetene vært en reduksjon med 25 institusjonsplasser, for Omsorg sørvest utgjør dette 7 plasser. Hjemmetjenesten styrkes, slik at det blir heldøgnsbemanning ved flere omsorgsboligkompleks. Dette fører til reduksjon av 3,0 årsverk i Omsorg sørvest, totalt 10 årsverk i omsorgsenhetene. I tillegg vil det også føre til omplassering av personell fra institusjon til hjemmebasert omsorg. Det må satses ytterligere på rehabiliteringsplasser, dette tiltaket må vurderes i samarbeid med Helse- og rehabiliteringstjenesten og omsorgsenhetene. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 117
Rapporteringsområde: Omsorgskomitéen Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern er en privat institusjon som mottar kommunalt driftstilskudd til drift av 19 sykehjemssenger og hjemmetjenester for eldre som har behov for nødvendig hjelp i stiftelsens boliger. Det rapporteres direkte fra Dnas til kommunestyret. Resultatvurdering tjenester Ombygging av sykehjemsavdeling startet 1. desember 2010, ferdigstilles 1. desember 2011. o Pr dato er fremdrift og økonomi i henhold til plan. Sykehjemsavdeling med 16 sengeposter driftes i ombyggingsperiode i 6 midlertidig tilpassede omsorgsleiligheter, med 2-3 pasienter i hver leilighet. o Stor andel av sterkt pleietrengende pasienter gir store utfordringer ved at flersengsrom må benyttes. Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 19 388 351 6 462 784 12 925 567 33,3 Brutto inntekter: 0 0 0 Netto utgifter/inntekter: 19 388 351 6 462 784 12 925 567 33,3 Kommentarer: Det er overført tilskudd for 4 måneder. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 118
Resultatenhet: Omsorgskomitéen Omsorgstjenesten for funksjonshemmede Omsorgstjenesten for funksjonshemmede består av: Avdeling Tagtvedt (G.R.A. 8., G.R.A. 119, Tagvedttunet, Lilleskogen, samt andre boliger) Avdeling Thorstvedt og Borgejordet (samt andre boliger) Avdeling Jerpeveien Avdeling Tjølling (Snippen og Rekkevik/Skreppestad, samt andre boliger) Avdeling Karistranda og Stavern ( Grevlelia, Ohlslia, samt andre boliger) Avlastningsboliger (Kråkefjellveien og Frigg, samt andre tiltak) Fellesadministrasjon Kanalgata 9 (Avdeling barn/unge, samt konsulenter for voksne og stab forøvrig) Resultatvurdering tjenester De tendenser enheten har sett i forhold til tjenesteutvikling og endring av behov hos brukergruppen siste år forsterkers ytterligere. Flere omfattende tjenester driftes som nevnt i Årsevaluering 2010. Enheten drifter nå i praksis 4 barneboliger. Forsinkelser i bygging av nye boliger medfører at det må etableres flere midlertidige tiltak som utfordrer personellmessig og økonomisk. Flere småbarn med omfattende funksjonsnedsettelser og deres familier har betydelige tiltak, ofte døgnkontinuerlig. Økt behov for avlastningstjenester. På grunn av store og veldokumenterte behov må Frigg avlastningssenter drives fullt ut. Nye voksne søkere til tjenester gir utfordringer i forhold til kompetanse og økonomi. I tillegg til alle nye tjenestemottakere som kom medio/ultimo 2010, er det tilkommet 7 nye voksne brukere, og tjenester for 4 unge personer er overført fra barn-/ungeavdelingen til voksenavdelingen, hittil i år. Funksjonsnedsettelser på grunn av aldring medfører behov for økte somatiske tjenester, og gir utfordringer innen demens. Alvorlige somatiske og psykiske utfordringer medfører forsterkede tjenester, også på natt. Planlegging av nye boliger og tjenester pågår: Marius Brygge, 9 leiligheter (Resultatmål 3, 2010). Forventet innflytting høsten 2011. Flere av de framtidige beboerne får omfattende tjenester i midlertidige boliger. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Aktivisering og servicetjeneste 326 000 550 752-224 752 168,9 Avlastning på avlastningssenter 21 380 968 8 475 148 12 905 820 39,6 Bistand til hjelp i hjemmet, boveiledning 86 495 971 38 336 465 48 159 506 44,3 Tertialrapport 2011/1 Side 119
Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 125 822 939 48 133 940 77 688 999 38,3 Brutto inntekter: -17 620 000-762 020-16 857 980 4,3 Netto utgifter/inntekter: 108 202 939 47 371 920 60 831 019 43,8 Kommentarer: Omfattende tiltak for nye tjenestemottakere driftes som nevnt i Årsevaluering 2010, noen av tiltakene er: tjenester til nye voksne utenom bofellesskap/institusjon barneboliger barneboliger hjemmeavlastning barnevernstiltak i institusjoner med mer Flere omfattende tiltak og tjenester som ble iverksatt medio/ultimo 2010, vil gi helårseffekt i 2011, og budsjettbalansen utfordres derfor enda sterkere i 2011.Tjenesteutfordringer som er meldt i 2012 gjør seg gjeldende allerede i 2011. Tjenestemottakere har store og veldokumenterte behov for hjelp, og har lovmessig krav på tjenester. I strategidokumentet er det vedtatt nye boliger som krever økt bemanning uten at det er fulgt opp fullt ut med økonomiske bevilgninger. Det har kommet avklaringer fra departementsnivå som medfører at en større andel av kostnadene knyttet til barn/unge med omfattende behov vil bli overført til kommunens sosialtjeneste (her: OmFu) fra statlig og kommunalt barnevern: 10.01.2011 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Vedr. spørsmål om grenseoppgang mellom lov om barnevernstjenester og lov om sosiale tjenester vedrørende tiltak for barn med sammensatt problematikk og behov for tjenester fra flere instanser/lovverk Etter departementets oppfatning er dermed ikke atferdsbestemmelsene i barnevernloven ment å skulle omfatte atferdsproblemer som skyldes funksjonshemminger. Dette kan for eksempel være atferdsproblemer på grunn av psykose, autisme eller andre psykiske lidelser og utviklingshemminger. Hvor stor innvirkning dette vil ha er litt tidlig å forutsi, men Bufetat vil nok, i enda større grad enn i dag, overføre kostnader til kommunalt nivå, og økonomisk ansvar vil tillegges Omsorgstjenesten for funksjonshemmede. En oversikt over tiltakene fremover viser til at driftsnivået øker kraftig fra september 2011. Det er ennå ikke full klarhet i årsvirkningen men foreløpige prognoser anslår et merforbruk i størrelsesorden 11-15 mill kr. Det vil bli satt ned en gruppe for å se på tjenestenivået. Enheten innvilger minimumstjenester i forhold til lovverket, og kan vanskelig redusere tjenestene uten å bryte lovverk. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 120
Resultatenhet: Omsorgskomitéen Helse- og rehabiliteringstjenesten Helse- og rehabiliteringstjenesten består av: Utøvende legetjenester; ved sykehjemmene, ved helsestasjonene, ved fengsel og i fastlegeordningen Legevakt Jordmortjenesten Samfunnsmedisin og miljørettet helsevern. Smittevern og vaksinasjonskontor Fysioterapi for barn, private fysioterapeuter med driftsavtale, barneergoterapeut, ergoterapitjenesten for voksne Hjelpemiddelformidling Helseopplysning og forebyggende tjenester. Avdeling Presteløkka rehabiliteringssenter: rehabiliteringssenter med 16 døgnplasser og gruppetilbud. Fysioterapi for voksne. Resultatvurdering tjenester Enkelte tjenesteområder har utfordringer med å håndtere behov, etterspørsel og andre myndighetskrav innenfor gitte tidsfrister. Dette gjelder innenfor områdene ergo fysioterapi, miljørettet helsevern og helseadministrative oppgaver. Iverksatte tiltak for å holde tildelt budsjettramme 2011 gir tjenestemessige utfordringer i form av å opprettholde forventet kvalitet på tjenesteproduksjon. Enheten leverer pr. 1 tertial 2011 tilbud og tjenester i henhold til vedtatte tjenestebeskrivelser, styringsmål og resultatmål. Innenfor denne helhetsvurderingen er oppsummeringen innenfor enkelte tjenesteområder som følger: Innenfor områdene miljørettet helsevern og samfunnsmedisinske oppgaver er det pågående utfordringer knyttet til å ivareta behov og myndighetskrav. Det er avsatt begrensede ressurser til tjenesteområdet, noe som periodevis medfører stort press på tjenesten. Fastlegeordningen og kommunale legetjenester for øvrig håndterer et bredt spekter av oppgaver. Økte krav til samarbeid og samhandling internt og eksternt båndlegger stadig større deler av de samlede ressursene. Det er og vil bli et sterkere fokus på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid, blant annet gjennom oppfølging samhandlingsreformen. Dette vil utfordre både dimensjonering og organisering av disse tjenestene fremover. Fysio - og ergoterapitjenestene, både for barn og voksne, leverer et bredt spekter av tjenester i forhold til stor etterspørsel og økende behov. I 2011 fortsetter den beskrevne utviklingen fra 2010 og tjenestene må i større grad enn tidligere fortløpende prioritere innsats og virkemidler. Presteløkka rehabiliteringssenter utnytter døgn- og dagtjenestene i henhold til vedtatt aktivitetsnivå. Det er over tid registrert økt behov for dag - aktivitetstilbud, noe som søkes ivaretatt ved økt tilbud første halvår 2011. Legevaktsdrift og samarbeid med SIV; den kommunale legevakten har et høyt aktivitetsnivå og viderefører det tilbud som er etablert. Samarbeidet med SIV primært gjennom arbeid i Larviksmodellen ; ambulerende team m.m gir effekter som det bygges videre på inn mot å planlegge kommunens håndtering av samhandlingsreformen. Tertialrapport 2011/1 Side 121
Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Forebyggende helsearbeid 6 652 586 1 531 918 5 120 668 23,0 Diagnose, behandling og re- /habilitering 45 351 017 17 258 858 28 092 159 38,1 Institusjonstjenester 15 772 763 5 142 841 10 629 922 32,6 Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 74 479 866 25 657 680 48 822 186 34,5 Brutto inntekter: -6 703 500-1 680 785-5 022 715 25,1 Netto utgifter/inntekter: 67 776 366 23 976 894 43 799 472 35,4 Kommentarer: Prognose for 2011 tilsier en driftsmessig ubalanse i størrelsesorden 1,5-2 mill kroner (merforbruk), inkludert rammekutt som følge av merforbruk 2010. Det arbeides fortløpende med å tilpasse enhetens aktiviteter i henhold til denne ubalansen. Effekten av iverksatte tiltak følges nøye. Ytterligere tilpasninger i 2011 vil medføre behov for å redusere/kutte i vedtatte tjenestetilbud fra 2.halvår 2011 Følgende tiltak er iverksatt for å redusere.merforbruket: 1. Vakansestyring stillinger. Pr 01.04.2011- ca. 2 årsverk 2. Redusert vikarinnleie ved fravær, både i døgn- og dagbaserte virksomheter. Beregnet effekt 2011: 100 000 til 150 000 3. Reduksjon i forbruk driftsposter beregnet effekt ca 250.000 (helårseffekt) 4. Økte aktiviteter ved legevakt, beregnet merinntekt 200 000 ( helårseffekt) 5. Justering av driften ved vaksinasjonskontor, beregnet merinntekt 100 000 (helårseffekt) Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 122
Resultatenhet: Omsorgskomitéen Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse består av: Psykiatritjenester inkl. støttekontakt Rus og psykiatribolig med tjenesteoppfølging LAR tiltak, oppfølging av mennesker som er under legemiddelassistert rehabilitering Lavterskel helsetilbud for rusmiddelavhengige Oppfølging i bolig Resultatvurdering tjenester Enheten ble etablert 01.01.2010 og det gjenstår fortsatt arbeide med strukturen. Grensesnittet mot NAV og OMFU må vurderes på nytt for å gi et best mulig sammenhengende og helhetlig tjenestetilbud. Enheten trenger å styrke sin kompetanse og arbeidsmetodikk for å holde tritt med økningen i innsøkningen til tjenestene og med endringene pga samhandlingsreformen. Tidshorisonten på tjenestetildeling må kortes ned og flere gruppetilbud og selvhjelpskurs må etableres. Det er flere yngre personer som søker tjenester enn tidligere og som krever andre tiltak enn de etablerte. Nytt lovverk gir barn med rusavhengige foreldre nye rettigheter. Ny kompetanse og nye samarbeidsmetoder er under utvikling. Borgestad kompetansesenter er med i et prosjekt som er etablert på tvers av enhetene. I boligene er for mange dårlige pasienter samlokalisert, og behovet for å bygge flere boliger er påtrengende. Flere boliger ville bidratt til økt grad av differensiering av tjenestene og en bedre fordeling av pasienter med store sammensatte bistandsbehov. Det jobbes med å finne en organisering av boligadministrasjonen som kan bidra til at boligbygging for vanskeligstilte brukergrupper blir iverksatt. I 2010 var det fokus på å etablere enheten og legge nye strukturer, i 2011 vil det bli mer fokus på å bygge kompetanse og arbeidsmetodikk. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Tilskudd til sosiale formål 190 000 60 310 129 690 31,7 Rusomsorg 11 570 337 4 801 281 6 769 056 41,5 Psykisk helse 21 569 215 9 202 182 12 367 033 42,7 Tertialrapport 2011/1 Side 123
Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 42 193 417 14 708 006 27 485 411 34,9 Brutto inntekter: -8 863 865-644 233-8 219 632 7,3 Netto utgifter/inntekter: 33 329 552 14 063 773 19 265 779 42,2 Kommentarer: Enhetens driftsutgifter ligger innenfor rammen. 2010 var første driftsår og var preget av tilpasninger, i 2011 blir driften mer oversiktlig fordi enheten har erfaringer fra fjoråret. Det er en stor utfordring å gjøre tjenesten bærekraftig innenfor en gitt ramme fordi psykiske lidelser og/eller rusavhengighet øker i befolkningen og det øker mest blant yngre personer. Ledelsen vurderer fortsatt kontinuerlig tiltak for å unngå merforbruk pga. økt inntak av personer med store og sammensatte behov. Alle tjenester som ytes skal bidra til å gi klientene/brukene et selvstendig liv og det legges vekt på å gi opplæring i å mestre eget liv i størst mulig grad. Dette er en langsiktig og kontinuerlig prosess som er faglig krevende, men som er viktig også for å holde budsjettrammen. Foreløpig ser det ut til å lykkes i 2011. Forslag til endring i driftsbudsjettet Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 124
Resultatenhet: Omsorgskomitéen NAV-kommune NAV-kommune består av: Administrasjon av kommunal andel av NAV kontoret Økonomisk sosialhjelp inkl. kvalifiseringsprogrammet Introduksjonssenteret for nyankomne flyktninger Rusbehandling Resultatvurdering tjenester Drift NAV Larvik har fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid og har dette tertialet jobbet særlig med økonomisk sosialhjelp, utvikling av oppfølgingsarbeidet, interne rutiner, tiltak og integrering. Gjeldsrådgivertjenesten i Larvik kommune ble samlet ved NAV Larvik fra 1. januar 2011. Økonomisk sosialhjelp Organisasjonen har fokus på utvikling av nye metoder for mottak og oppfølging av sosialhjelpsmottakere. Det iverksettes nå ett prosjekt med særlig satsing på ungdom. Målet er at en større andel skal gå ut i lønnet arbeid og være økonomisk selvhjulpne. Dette krever tett samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud til brukere som er eller står i fare for å bli langtidsmottaker av økonomisk sosialhjelp. Dette er pr i dag 78 brukere som har kvalifiseringsprogram i Larvik. NAV Larvik bruker dette tilbudet aktivt for å få langtidsmottakere over på arbeid eller aktivitet. Hittil i år har 38,6 % av planlagte avslutninger på programmet gått ut i jobb eller utdanning. En stor andel er også avklart mot statlige ytelser. Rus Det er laget forslag til justert arbeidsfordeling mellom Omsorgstjenesten for psykisk helse og NAV Larvik i forbindelse med arbeidet med ruspolitisk handlingsplan. Bolig Det er fortsatt et generelt stramt boligmarked i Larvik og det er svært vanskelig å skaffe egna boliger til flere brukergrupper. Det mangler et botilbud til krevende brukere og det er stort press på midlertidige bolig. En rekke av brukerne har behov for boveiledning for å kunne holde på boligene. Det er ikke rom for dette innenfor dagens bemanning. Integrering Boligsituasjonen gir også store utfordringer for bosettingsarbeidet. Mangel på egnede boliger har ført til at kontoret i 1. tertial har hatt en lavere bosetting enn planlagt. Kontoret utvikler og prøver ut nye metoder for kvalifisering av deltagere i introduksjonsprogrammet. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Sosialkontortjenester 16 721 954 5 076 806 11 645 148 30,4 Rusbehandling 352 935 0 352 935 0,0 Økonomisk sosialhjelp 31 600 000 12 887 753 18 712 248 40,8 Kvalifiseringsprogram 20 515 664 2 306 185 18 209 479 11,2 NAV Introduksjonssenter for nyankommede flyktninger -14 256-2 181 892 2 167 636 15 305,1 Statens andel (skal gå i null på årsbasis) 0 169 949-169 949 Tertialrapport 2011/1 Side 125
Kommentar: Denne tabellen er tatt ut på tjenesterapportering slik det rapporteres til Kostra. Grunnen til at beløpene for Økonomisk sosialhjelp og Kvalifiseringsprogram ikke er lik beløpene i tabellen under, kommer av at kun stønaden er med i tabellen under mens hele stønaden og administreringen av programmet er med i tabellen over. Resultatvurdering økonomi NAV drift Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 58 507 750 16 983 882 41 523 868 29,0 Brutto inntekter: -33 021 453-14 963 768-18 057 685 45,3 Netto utgifter/inntekter: 25 486 297 2 020 114 23 466 183 7,9 NAV sosialhjelp og Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % kvalifiseringsstønad Brutto utgifter: 50 506 000 19 143 311 31 362 689 37,9 Brutto inntekter: -6 816 000-2 904 625-3 911 375 42,6 Netto utgifter/inntekter: 43 690 000 16 238 687 27 451 313 37,2 Kommentarer: Drift Ansvaret har hatt ett lavt forbruk i 1. tertial, men kjente utgifter som kommer i 2. og 3. tertial gjør at det er forventet budsjettbalanse. I forbindelse med årsevalueringen har enheten ett nedtrekk på kr 292.417. Dette dekkes inn ved reduserte midler til kjøp tiltaksplasser. Rusbehandling Det har ikke vært behov for innleggelse til rusbehandling i 1. tertial. Dette kan endre seg mye gjennom året og rammene er små, slik at det er vanskelig å vite om trenden vil holde seg ut året. Det er laget forslag om at ansvaret overføres til Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse, jf ruspolitisk handlingsplan. Økonomisk sosialhjelp Budsjettet på økonomisk sosialhjelp er ikke styrket i 2011, og det er foreløpig ingen indikasjoner på at behovet er mindre enn i 2010, da det var ett overforbruk på om lag 5 mill kr. Vi ser at det er boutgiftene som er økende og foreløpig ser det ut til at utbetaling til livsopphold går noe ned. Det er erfaringsmessig store variasjoner fra måned til måned, men utviklingen følges tett. Kontoret har iverksatt ett ungdomsprosjekt som sammen med kvalifiseringsprogrammet vil kunne gi reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp over tid. Det er vanskelig å si hvor stor effekt prosjektet vil ha i 2011. Det er boutgiftene som øker og boligsituasjonen i Larvik er krevende, samtidig som det har vært høye strømpriser i vinter. NAV Larvik tror at BASIS og det arbeidet som gjøres rundt boligadministrasjon vil kunne gi noe lavere utgifter, men det vil også ta tid. Med de tiltakene som er iverksatt viser prognosene en overskridelse på sosialhjelpsbudsjettet med 4 mill kr i 2011. Introduksjonssenteret for nyankomne flyktninger Prognosen viser at ansvaret vil gå i balanse i 2011, dette forutsetter bosetting i henhold til plan. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 126
Resultatenhet: Omsorgskomitéen Arbeid og kvalifisering Arbeid og kvalifisering består av: Aktivitetssenter på Borgejordet 23 med flere aktivitetsavdelinger Dagsenter eldre på Kveldsol: Hobbyproduksjon/aktiviteter Dagsenter Psykisk Helse på Langrønningen gård med smådyrhold og gårdsaktiviteter Aktivitetssenter Psykisk helse, Huset i Greveveien Lærlinger Bilhold, innkjøp, leasing og service for kommunens bilhold (ikke for de tekniske enhetene) Resultatvurdering tjenester Tjenestene gis i form av hjelp til enten å utføre en arbeidslignende aktivitet og/eller opplæring og trening i dagliglivets ferdigheter. Det er her lagt vekt på både sosiale, kunnskapsmessige og livsoppholdende ferdigheter. Den arbeidslignende aktiviteten skal i stor grad rettes inn mot samfunnsnyttige formål i Larviksamfunnet. Dette gjøres enten ved helseforebyggende oppgaver det offentlige ikke har plikt til å yte (for eksempel sandstrøing for eldre/funksjonshemmede ved islagte forhold eller rydding i byen i samarbeid med kommunalteknikk). Disse og andre oppgaver utføres for private for en symbolsk sum og har en slik profil og er av en slik art at de ikke er i konkurranse med private aktører. Det er et høyt fokus på kompetanse innad i enheten. Med nye brukergrupper (deriblant rus og psykiatri) og nye oppgaver (kommunalt trykkeri og bilhold) er det satt opp en kompetanseplan som skal bidra til å øke kompetansen innefor disse feltene. Samhandlingen med andre enheter er økende. I tillegg til de enhetene AoK tradisjonelt er i samhandling med (helse-, omsorgs og sosialtjenestene) er det helt nødvendig å inngå nærmere samarbeid med Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse og Barneverntjenesten. Enheten sikrer nå at innkjøp av biler til kommunen (med unntak av Kommunalteknikk og Larvik brannvesen) nå følger reglene for offentlig anskaffelser. Samtidig gjennomgås kommunens nåværende bilhold med henblikk på økonomi og miljø. Dette arbeidet er foreløpig i kartleggingsfasen, men handlingsplan vil bli utarbeidet i løpet av året. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Aktivisering og dagsenterdrift 6 445 678 2 450 174 3 995 504 38,0 Sysselsettingstiltak for arbeidsledige og for yrkes- og utviklingshemmede 27 017 946 9 309 960 17 707 986 34,5 Lærlinger 3 961 967 1 900 068 2 061 899 48,0 Tertialrapport 2011/1 Side 127
Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 46 734 509 16 331 277 30 403 232 34,9 Brutto inntekter: -9 308 918-2 671 075-6 637 843 28,7 Netto utgifter/inntekter: 37 425 591 13 660 202 23 765 389 36,5 Kommentarer: Økonomien er pr nå under kontroll. Enheten har en del refusjoner som tilkommer ut over i året slik at totalforbruket ved dagens drift vil balansere ved utgangen av året. Utfordringene ligger i innsøking av nye brukere til høsten som har til dels store hjelpebehov. Dette vil bli spesielt tatt opp i rammesaken i og med at disse har lovmessig rett til nødvendig tilsyn og opplæring jf Lov om sosiale tjenester 4.2 (og 4.3). Enheten fikk en overføring av merforbruk på 0,5 % av brutto budsjett grunnet merforbruk i 2010. Ved innarbeidelse av dette rammetrekket vil en måtte redusere bemanningsfaktor for enkelte tjenestemottakere. Dette vil gi en noe lavere faglig standard på tjenestene. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 128
Rapporteringsområder Næring-, miljø- og teknikk-komitéen Næring-, miljø- og teknikk-komitéen Resultatenhet (del 1): Kommunalteknikk vei, park og friområder KMT vei, park og friområder består av: Kommunale veier, gater og torg (inkl trafikksikkerhetstiltak, parkering og veilys). Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale parker, lekeplasser og offentlige friområder, drift av offentlige toaletter, skjærgårdstjenesten. Resultatvurdering tjenester Siste vinter har, som i 2010, gitt et betydelig merforbruk til både brøyting og snørydding. Merforbruk i brøytekostnaden er knyttet til innleide entreprenører, overtidsbruk, materialslitasje og egne ansatte. Vinteren 2011 var preget av mange snøfall, med svært glatte veier store deler av vinteren. De mange snøfallene gjorde at det ble etablert en såle med is på veiene, som bidro til vanskelige kjøreforhold. Dermed ble det både strødd og saltet mer i 2011 enn noen gang tidligere. Dette bidrar til at det etter snøsmeltingen ligger unormalt mye grus på veiene, som det krever ekstra ressurser for å få sopet opp. De kommunale veiene har også fått betydelige skader etter vinteren. Det samme ses i andre kommuner på Østlandet. Mange huller og sprekker på veinettet gjør at standarden på veiene stadig faller. Veistandarden på de kommunale veiene i Larvik er nå langt under den standarden som ble satt i KOU Vei fra 2008. Etterslepet er nå større enn noen gang før. Punktene ovenfor bidrar til stadig flere henvendelser fra innbyggerne om brøyting, rydding og strøing. Videre kommer det mange meldinger om konsekvensene fra den harde vinteren; huller og sprekker i veiene, skader på gjerder, hekker og eiendom pga snøbrøyting, samt ønsker om soping av veiene. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Vei 23 466 780 12 880 678 10 586 102 54,9 Park 7 587 468 1 662 224 5 925 244 21,9 Tertialrapport 2011/1 Side 129
Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 40 943 218 17 363 682 23 579 536 42,4 Brutto inntekter: -9 888 970-2 820 780-7 068 190 28,5 Netto utgifter/inntekter: 31 054 248 14 542 902 16 511 346 46,8 Kommentarer: Merforbruket til snøbrøyting forventes å bli på på 5,3 mill. kr. Det er da lagt inn 0,6 mill. til november/desember 2011. Utgiftene har vært større enn budsjettert når det gjelder; innleide brøyteentreprenører, overtid KMTs mannskaper, driftsutgifter kommunale biler og maskiner. Strømutgiftene har vært større enn forventet i første kvartal. Det har vært en del feilfakturering i forbindelse med skifte av leverandør. En har derfor ikke full oversikt over de riktige strømutgiftene men varsler nå et mulig merforbruk på strøm i 2011. Prisutviklingen på strøm resten av året vil avgjøre om det blir et merforbruk. Kommunalteknikk har ingen mulighet til å dekke overskridelsen på brøytebudsjettet. Da vil i tilfelle kommunen måtte stanse alt sommervedlikehold av veier og sagt opp ansatte. Det ville igjen gå ut over beredskap og fremkommelighet og trafikksikkerhet på de kommunale veiene. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 130
Næring-, miljø- og teknikk-komitéen Resultatenhet (del 2): Kommunalteknikk vann, avløp og renovasjon KMT vann, avløp og renovasjon består av: Bygging, drift og vedlikehold av kommunal vannforsyning fram til stikkledning hos forbruker. Bygging, drift og vedlikehold av kommunens avløpsnett fram til renset utslipp i sjøen. Innsamling av avfall fra boliger og hytter Resultatvurdering tjenester Innvendig rengjøring av vannledningsnettet i Hvarnesområdet utføres i april og mai. I forbindelse med dette kobles vannforsyning fra det nye Naugfoss vannverk gradvis inn. Vannforsyning fra Holtetjønn kobles derfor gradvis ut. Etter dette forventes det en forbedring av vannkvaliteten for ca 160 abonnenter. Samtidig blir det økt sikkerhet i vannforsyningen i Hvarnesområdet med hovedforsyning fra nord (Naugfoss) og reservevannforsyning fra syd (Holtetjønn). Det var forventet at det kan kunne oppstå noen problemer med vann til avløpssystemene i forbindelse med smelting av mye snø. Det er imidlertid bare registrert få og små problemer denne våren. Dette skyldes relativt jevn smelteperiode, mindre tele og at det har vært lite regn i forbindelse med mildvær. Fra 1. november 2010 er renovasjonsordningen for husholdninger endret. Alle abonnenter skal nå benytte beholdere og det samles inn plastemballasje. Det er gode erfaringer med den nye ordningen. Ny avtale for innsamling av husholdningsavfall er undertegnet med Norsk Gjenvinning AS (tidligere Veolia Miljø AS) og Containerservice AS (glass- og metallemballasje). Avtalen gjelder fra 1. november 2011. Den nye renovasjonsordningen vil bli evaluert i NMT-komiteen tidlig høsten 2011. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Vann -34 739 559-28 393 048-6 346 511 81,7 Avløp -42 272 442-37 214 637-5 057 805 88,0 Renovasjon -2 349 820-15 209 715 12 859 895 647,3 Kommentar til tabellen: Forbruket i prosent ser merkelig ut. Det skyldes periodeforskyving av inntekter og utgifter. Det er inntektsført for første halvår, mens det på utgiftssiden kun er utgiftsført for 3-4 måneder. Økonomisk resultat Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 112 809 503 29 224 953 83 584 549 25,9 Brutto inntekter: -192 171 324-110 042 354-82 128 970 57,3 Netto utgifter/inntekter: -79 361 821-80 817 401 1 455 580 101,8 Kommentarer: Strømutgiftene har vært større enn budsjettert 1. tertial. Dette merforbruket forventes dekket inn av økte inntekter, men videre prisutvikling på strøm (resten av året) vil avgjøre om enheten totalt sett vil få et merforbruk. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås endring i resultatenhetens ramme med avsetning til gebyrfond for vann, avløp og renovasjon med kr 2 578 000. Det foreslås en rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 131
Resultatenhet: Næring-, miljø- og teknikk-komitéen Plan, Byggesak, Landbruk og Geodata Plan, Byggesak, Landbruk og Geodata (PBLG) består av: Arealplanseksjonen Byggesakseksjonen Landbruksseksjonen Geodataseksjonen Stabsfunksjonen Resultatvurdering tjenester Den dokumenterbare tjenesteproduksjonen pr 1. tertial er for enheten omtrent som for 2010. Det er noe lavere produksjon innen Geodataseksjonen (oppmålingssaker) på grunn av en lang vinter. Enheten bruker også tid på veiledning og service overfor kunder som spiser av saksbehandlingstid. Dette tidsforbruket er ikke pt dokumenterbart. Dette er en naturlig del av enhetens jobb og ansvar men den er ikke gebyrinntektsgivende. Det er positivt å registrere at enheten har få/ingen brudd på brukergarantiene. I målet om å bli en foregangskommune innen plan og byggesaker jobbes det med å få på plass gode tilbakemeldingsprosesser fra kundene (store og små). Enheten vil være helt avhengig av slike tilbakemeldinger for å kunne implementere gode løsninger som sikrer riktig kvalitet for den enkelte kunde, næringslivet og samfunnet generelt. Større arealplansaker Rv 40 / Fv 303, Øyakrysset og Elveveien til Revet Reguleringsplan (oppstart 2004) Krav til ombygging av kryss på Øya og eventuell utbedring av veg til havn/ferge. Planforslaget ble lagt fram for planutvalget i møte 17.06.2008. PU vedtok å be vegvesenet vurdere alternative forslag for selve Øyakrysset. Saken kan ikke legges ut på høring før dette er gjort. Vegvesenet har i mai 2009 oversendt brev om dette vedlagt et notat med nye alternativer. Av ulike årsaker har dette materialet ikke blitt lagt fram for politisk behandling. Etter initiativ fra Larvik kommune ble forslaget til en midlertidig løsning for Øya-krysset tatt opp til ny diskusjon høsten 2010. Beregninger viser at en slik løsning kan bedre kapasiteten i rundkjøringen med 20 25 %. I desember 2010 ble det lagt fram en melding om Øya-krysset for Kommunestyret. Man er enige om at Statens vegvesen skal planlegge videre med tanke på realisering av den midlertidige løsningen i 2011. Larvik kommune jobber med finansieringen. Realisering i 2011 forutsetter at det ikke er behov for eiendomsinngrep eller reguleringsplan. Alfred Andersen - Reguleringsplan / KU (privat) (oppstart 2007) 09.04.2010 ble det avholdt nytt oppstartmøte for plansaken. Planarbeidet er med dette startet opp igjen. Forslag til planprogram lå ute til offentlig ettersyn sommeren 2010 og ble vedtatt i PU 19. oktober. Det arbeides nå med konsekvensutredningen. Tiltakshaver ønsker å legge et forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn i løpet av sommer/høst 2011. Tertialrapport 2011/1 Side 132
Kvelde sentrum - Reguleringsplan (offentlig) (påbegynt) Forslag til reguleringsplan ble 1. gangs behandlet av planutvalget 16.06.2009 og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn med uttalefrist 04.09.2009. Planen har vært ute til nytt offentlig ettersyn da det er gjort vesentlige endringer av plankartet etter det første offentlige ettersynet. Kostnader for arkeologiske undersøkelser er avklart og det er satt av kr 300 000 fra kommunestyret til arbeidet. Undersøkelsene blir gjennomført våren 2011. Det er ønskelig å legge saken fram for Kommunestyret før sommeren 2011. Fram idrettspark - Detaljert reguleringsplan (reguleringsendring) (oppstart 2007) Fram idrettspark er tidligere regulert sammen med ny videregående skole (plan vedtatt i 2006). De endringene som ønskes på Fram er såpass store i forhold til opprinnelig plan at det må gjennomføres en reguleringsendring. Planarbeidet stoppet opp og IF Fram rettet en planforespørsel til Larvik kommune vedrørende alternativ utnyttelse av deler av arealene. Denne ble behandlet i Planutvalget den 13. april 2010 og ønsket om boligformål ble avvist. Det ble avholdt møte med IF Fram 27.04.2010 for å avklare reguleringsplanens videre framdrift. Forslag til reguleringsendring for IF Fram ble sendt inn 16.08.2010. Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av PU den 19. oktober 2010. 30. mars 2011 ble det avholdt et møte mellom IF Fram, Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune for å få et felles bilde av utfordringene i området. Møtet konkluderte med at fylkeskommunen internt skal ta en avklarende runde samtidig som det kalles inn til et nytt møte i begynnelsen av mai når Fram selv har avklart retning for skøytesatsingen i klubben. Behovet for gang-/sykkelveg gjennom Framparken skal diskuteres i kommunen. Reguleringsplanen kan komme til 2. gangs behandling i løpet av juni. Larvik Indre havn Områdeplan (oppstart 2009) I august 2010 fikk Kommunestyret en melding vedrørende aktuelle bestillinger/ kompleksiteten av planoppgaven i sitt møte den 17. juni. Det ble lagt fram en egen sak vedrørende blant annet organisering, deltagelse og partnerskap i Kommunestyrets møte den 8. desember. Arbeidet med et planprogram for en områdeplan har ikke startet opp. Hovlandbanen - Reguleringsplan / KU (privat) (oppstart 2003) Det er gjennomført en arkitektkonkurranse. Konsekvensutredning avslørte vanskelige grunnforhold i området og planarbeidet ble forsinket. Vurdering av hvilke utredninger av grunnforholdene og områdestabilitet som må gjøres pågår. NVE er sentral i dette arbeidet. I august 2010 ble NVE hyret inn som geoteknisk konsulent vinteren 2010/2011. Utredningsarbeidet knyttet til avklaring av grunnforhold og områdestabilitet er satt i gang. Jahrehagen/Hauskau - Reguleringsplan (oppstart 2007) Planarbeid for inntil 100 nye fritidsleiligheter/hytter ble varslet igangsatt den 11.12.2007. Arkeologiske registreringer er gjennomført og avkjøringen mot Fv 301 er avklart. 01.01.2011: Tiltakshaverne har arbeidet med saken hele høsten 2010 og administrasjonen har vært på befaring med utgangspunkt i et foreløpig forslag til plankart. Pr 1. tertial 2011 er det mottatt forslag til plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse. Kaupang - Områdeplan (oppstart 2009) Kommunestyret vedtok 29.04.2009 et formidlingskonsept for Kaupang. I april 2011 er det besluttet at reguleringsarbeidet skal igangsettes. Faret - Områdeplan (oppstart 2011) Arbeidet med organisering og et forslag til planprogram er i gang. Kommunestyret har fattet et vedtak vedrørende omfanget av en områdeplan som går ut over vedtatt arealavgrensning i kommuneplanens arealdel 2010 2022. Første steg på veien mot en områdeplan er å avklare rammene for reguleringen gjennom et planprogram. Forslag til planprogram skal foreligge medio juni. Tertialrapport 2011/1 Side 133
Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester: Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Fellesutgfiter 6 287 416 2 308 504 3 978 912 36,7 Plan 5 807 412 2 150 651 3 656 761 37,0 Byggesak -2 417 979-651 855-1 766 124 27,0 Geodata 2 050 980 1 271 456 779 524 62,0 Landbruk 2 485 348 731 297 1 754 051 29,4 Resultatvurdering økonomi Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 32 406 004 10 649 935 21 756 069 32,9 Brutto inntekter: -18 192 827-4 839 881-13 352 946 26,6 Netto utgifter/inntekter: 14 213 177 5 810 054 8 403 123 40,9 Kommentarer: Enheten har meget god kontroll på sine utgifter. Til tross for at gebyrinntektene er ca kr 800.000 høyere enn på samme tid i 2010, ligger enheten lavere enn håpet. Gebyrinntektene er en variabel inntekt både når det gjelder antall og i størrelse. Dersom ikke gebyrinntektsmålet kan nås vil det medføre en reduksjon på drift utenom lønn, men som samtidig ikke hemmer enhetens tjenesteproduksjonsnivå. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 134
Resultatenhet: Næring-, miljø- og teknikk-komitéen Larvik brannvesen Larvik brannvesen består av: Forebyggende avdeling inklusiv feiertjenesten. Beredskapsavdeling. Resultatvurdering tjenester Forebyggende avdeling: Fokus på tilsyn av særskilte objekter (objekter med høyt skade-potensiale på liv, verdi, eller miljø), boligtilsyn og forebyggende opplæring/kurs. Har deltatt i aksjon rettet mot fritidsbebyggelse. Det arbeides med integrering av fagsystemer opp mot websak. Feierentreprenør er konkurs, men entreprenøren fortsetter på samme vilkår inntil ny ordning -eventuelt ny anbudsrunde er bestemt. Beredskapsavdelingen: Digitalt samband (Nødnett) planlegges ved årsskiftet. Vil medføre rutineendringer og enheten har tilpasset noen rutiner i forbindelse med flytting av alarmsentral til Vestviken. Generelt: Olje etter Godafoss medførte påslag hovedsakelig på Rauer. Arbeidet med opprydding er i det vesentlige ferdig. Netto budsjett og regnskap fordelt på tjenester Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brannvesenet 21 435 439 8 837 250 12 598 189 41,2 Feiervesen 0-860 523 860 523 Forebyggende virksomhet 1 594 806 610 908 983 898 38,3 Felles alarmsentral 510 000 0 510 000 0,0 Økonomisk resultat Budsjett 2011 Regnskap 2011 Differanse Forbruk i % Brutto utgifter: 29 893 261 10 607 118 19 286 143 35,5 Brutto inntekter: -6 353 016-2 019 483-4 333 533 31,8 Netto utgifter/inntekter: 23 540 245 8 587 635 14 952 610 36,5 Kommentarer: Lønnsutbetalingene er i rute. Det er likevel krevende å holde utgiftsnivået på varer og tjenester nede i tillegg til et optimistisk inntektsanslag. Det er noen ukjente faktorer mht alarmoverføringsinntekter. Prisøkning på varer og tjenester er vanskelig å kompensere. Forslag til endring i driftsbudsjettet: Det foreslås ingen endring i resultatenhetens ramme bortsett fra rammereduksjon som følge av de tre forholdene premiereduksjon forsikringer, husleiereduksjon LKE og inntektsføring av refusjon sykepengeinntekter av ferielønn. Tertialrapport 2011/1 Side 135