Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 2. Statistikk (oktober 2013)
I denne rapporten finner en relevant tallmateriale knyttet til utvikling i Valdressamfunnet. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, Statistikknett, Statens Vegvesen og Statens Landbruksforvaltning. Det er områdene hytter og fritidsbosteder, demografi, sysselsetting, etablering, varehandel, vegtrafikk og utvikling i landbruket som her blir belyst. I tillegg til å ta for seg tall fra Valdres, har vi på en del områder også tatt med statistikk fra Nord-Gudbrandsdal og Hallingdal naboregioner det er naturlig å sammenligne seg med. Tallene er bearbeidet av Valdres Næringshage. Mer statistikk finnes på hjemmesidene til Valdres Næringshage as, http://www.valdres-nhage.no/statistikk-og-forskning-fra-valdres/. Fagernes 28.10.13
1. Antall hytter 2013 Antall hytter oppgis som enheter. Unntatt fra dette er enheter som hører til driftsenheter i landbruket som for eksempel støler og skogshusvære. Ferieleiligheter eid av private og campingvogner med «spikertelt» kommer heller ikke med i statistikken. Vi regner med at det finnes rundt 500 private leiligheter og 1400 «spikertelt» på campingplasser som brukes som faste fritidsboliger. Tar vi med disse vil det totale antall fritidsboliger være ca. 20 000 enheter. Tabellen viser dagens bestand av hytter i den enkelte kommune og for hele regionen. Kommune Hytter Sør-Aurdal 3 484 Etnedal 2 212 Nord-Aurdal 4 227 Øystre Slidre 3 369 Vestre Slidre 2 480 Vang 1 623 Valdres samlet 17 516 Hyttebestanden og antall innbyggere i den enkelte kommune og totalt for Valdres.
Valdres er den største hytteregionen i Innlandet. Tabellen viser en sammenligning mellom Valdres, Hallingdal og Nord-Gudbrandsdal. Lillehammerregionen med kommunene Gausdal, Øyer, Lillehammer og Ringsaker er også en betydelig hytteregion med totalt 12074 fritidsboliger i 2010 (Fritidsboligundersøkelse Gausdal, Øyer, Lillehammer og Ringsaker, 2009/2010, Norsk Turistutvikling as). Region 2008 2009 2010 2011 2012 Valdres 16 538 16 767 16 855 17 179 17418 Hallingdal 12 403 12 621 12 978 13 191 13 382 Nord- Gud.dal 6 028 6 169 6 262 6 439 6 512 2. Antall nybygg og renoveringer i hyttebestanden Tabellen viser hvor mange nye hytter som er godkjent bygd det enkelte år i Valdres. Det knytter seg en del unøyaktigheter til disse tallene for det enkelte år fordi innrapporteringen fra kommunene til kartverket foregår sporadisk.
Man regner med at en fritidsbolig renoveres ca. hvert 25 år. Med en bestand på ca. 18000 enheter i Valdres vil dette bety at det potensielt sett er ca. 700 renoveringsprosjekter hvert år. For regionens byggebransje kan dette være av stor betydning. Fordelt på kommuner vil antall prosjekter være omtrent slik: Kommune Renoveringsprosjekter årlig Sør-Aurdal 139 Etnedal 88 Nord-Aurdal 167 Øystre Slidre 135 Vestre Slidre 99 Vang 65 Valdres samlet 693 Hytteeierens bosted Tabellen er basert på en adressesortering av 17 039 hytteeiere foretatt med basis i registrene kommunene bruker til innkreving av renovasjonsavgift. Område Ant % Totalt 17039 100,00 % Oslo 4134 24,26 % Akershus 6270 36,80 % Østfold 1064 6,24 % Vestfold 442 2,59 % Buskerud 1369 8,03 % Telemark 86 0,50 % Sørlandet 98 0,58 % Sør- Vestlandet 50 0,29 % Sogn og Fjordane 325 1,91 % Hordaland 529 3,10 % Møre og Romsdal 13 0,08 % Hedmark 352 2,07 % Oppland - Valdres 1544 9,06 % Valdres 589 3,46 % Trøndelag 88 0,52 % Nord Norge + Svalbard 62 0,36 % Skandinavia 12 0,07 % Europa for øvrig 8 0,05 % Nord Amerika 2 0,01 % Asia og Afrika 2 0,01 %
Tabellen viser at om lag 75% av alle som eier hytte i Valdres er bosatt rundt Oslofjorden, I underkant av 10% bor i Oppland utenom Valdres, mens ca. 3,5% er bosatt i Valdres. 4. Gjestedøgnstatistikk Fritidshus. Vi må støtte oss til ulike spørreundersøkelser og forskningsresultater for å anslå hvor mange gjestedøgn det er i hyttene i Valdres. Basert på et gjennomsnitt kan vi bruke 155 gjestedøgn i året per hytte. Tallet vil variere mye etter standard, beliggenhet og reiseavstand. Når det gjelder fritidsleiligheter vet vi at tallet noe høyere, og vi har valgt å bruke 170 gjestedøgn per enhet. For «spikerteltenhetene» bruker vi 110 gjestedøgn.
Følgende tabell viser anslagsvis antall gjestedøgn i fritidshus i Valdres. Kommune Hytter Gjestedøgn Sum gjestedøgn 0542 Nord-Aurdal 0540 Sør-Aurdal 4 272 3 484 155 155 662 160 540 020 0544 Øystre Slidre 3 369 155 522 195 0543 Vestre Slidre 2 547 155 394 785 0541 Etnedal 2 221 155 344 255 0545 Vang 1 623 155 251 565 Totalt hytter 17 516 2 714 980 Ferieleiligheter 500 170 85 000 «Spikertelt» 1400 110 154 000 Sum Valdes 19 416 2 953 980 Kommersielle senger Tallene viser hvor mange gjester som har overnattet i hoteller, kommersielle leiligheter, fjellstuer og pensjonater, såkalte varme senger. Utviklingen siste fem år har vært slik: 2008 2009 2010 2011 2012 371 445 343 929 319 807 308 099 283 574
I motsetning til gjestedøgn på fritidsboliger er gjestedøgn i varme senger relativt få i Valdres, spesielt sammenlignet med Hallingdal.
5. Befolking Folketallet per 1/1-2013 i de seks Valdreskommunene var som tabellen viser: Kommune Folketall i kommunen Sør-Aurdal 3 154 Etnedal 1 408 Nord-Aurdal 6 428 Øystre Slidre 3 174 Vestre Slidre 2 217 Vang 1 617 Valdres samlet 18 013 Utviklingen de fem siste årene viser marginale bevegelser, det har ligget stabilt rundt 18 000 innbyggere. 2009 2010 2011 2012 2013 17 993 18 021 17 933 18 013 17 995 Ser vi utviklingen fra 1970 til 2010 er folketallet i Valdres også relativt stabilt. Det har riktignok vært noen variasjoner, men folketallet i dag ligger bare ca. 300 under 1970- nivå. I Nord- Gudbrandsdal har folketallet i samme periode sunket med ca. 2 000 mennesker, mens det i Hallingdal har økt med ca. 2 000. Befolkning i regionene per 10. år Region 1970 1980 1990 2000 2010 Valdres 18 335 18 958 19 183 18 367 18 021 Hallingdal 14 475 15 934 16 663 16 881 16 658 N-Gud.d 21 567 21 146 20 198 19 346
Folketallsutviklingen er stort sett stabil på grunn av større innflytting enn utflytting. Ser vi på antall dødsfall og antall fødsler ser vi et økende fødselsunderskudd de siste årene.
Aldersfordelingen i befolkningen viser en sterk overvekt av aldersgruppen over 45 år. Dette sett i forhold til en normalbefolkning i Norge. Denne aldersklassen vokser raskt og med et betydelig fødselsunderskudd vil vi etter hvert få en meget høy andel av vår befolkning over pensjonsalder 15 til 20 år fram i tid. 6. Sysselsetting Andelen av befolkningen som er sysselsatt er høy i Valdres. Dette skyldes stort sett de demografiske forholdene med en stor andel av befolkningen i «arbeidsfør alder». Andel sysselsatte er høyere enn i Oppland generelt og resten av landet. Vi har en noe større andel pensjonister enn landet for øvrig. Andelen uføretrygdede eller går på arbeidsavklaring ligger på landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten er betydelig mindre enn både i Oppland i for hele landet. Arbeidsstyrken er relativt stabil, men tendensen er at den har vært noe synkende de siste årene. 2008 2009 2010 2011 2012 9 743 9 629 9 513 9 523 9 467
Følgende tabell viser arbeidsstyrken fordelt på bransjer. Det er helse og sosialtjenester, handel og service og bygg og anlegg som er de største bransjene. Antall sysselsatte i offentlig sektor ligger på ca. 30% av arbeidsstyrken. Tallet er ganske stabilt og ligger omtrent på landsgjennomsnittet.
7. Etableringer Antall etableringer varierer noe fra år til år, med en svakt økende tendens. Etableringer fordelt på bransjer i 2012.
Det er enkeltpersonforetak som er desidert mest brukte organisasjonsformen i Valdres. I praksis betyr dette små bedrifter ofte uten noen ansatte utenom eieren. 8. Varehandel Begrepet varehandel er all detaljhandel utenom drivstoff og verksteder. Vi ser først på omsetning varehandel fra hyttene. Her er det brukt gjennomsnittstall for antall gjestedøgn (se kap. 4) og beregnede tall for forbruk per gjestedøgn. Kommune Hytter Gjestedøgn Sum gjestedøgn Omsetning pr. gjestedøgn Sum omsetning 0542 Nord-Aurdal 4 272 155 662 160 145 96 013 200 0540 Sør-Aurdal 3 484 155 540 020 145 78 302 900 0544 Øystre Slidre 3 369 155 522 195 145 75 718 275 0543 Vestre Slidre 2 547 155 394 785 145 57 243 825 0541 Etnedal 2 221 155 344 255 145 49 916 975 0545 Vang 1 623 155 251 565 140 35 219 100 Valdres 17 516 2 714 980 392 414 275
Statistisk Sentralbyrå beregner omsetning i detaljehandel per innbygger. Vi ser for eksempel at en kommune som Nord-Aurdal ligger høyt over landsgjennomsnittet (kr 74 866 per 31.12.12). Dette skyldes at regionsenteret tiltrekker seg handel fra de andre kommunene i tillegg til en betydelig handel fra hyttefolket. Vi ser en klar handelsakse i Valdres som går gjennom de definerte bygdesentrene Bagn Fagernes/Leira Beitostølen. Vang, Vestre Slidre og Etnedal har mindre handelstilbud og taper omsetning. Prosentvis fordeling per kommune i forhold til totalen i Valdres gir følgende oppstilling:
9. Vegtrafikk For Valdres har vi valgt målepunktet Leira. Dette er et målepunkt som fanger opp mye lokaltrafikk, samtidig som det inkluderer trafikk både fra E 16, RV 33 (over Tonsåsen) og trafikk fra RV 51 over Golsfjellet. Det er målinger fra år til år som gir oss tendensene og er interessante. Andel tunge kjøretøy i prosent av totaltrafikk.
Vi tar med også med statistikk for E 6 på Otta og RV 7 målt på Flå. Disse målepunktene tar ikke opp i seg så stor del av lokaltrafikken som målepunktet på Leira. Gjentatte målinger viser likevel om trafikkmønsteret i Sør-, Nord- og Vest aksen endres over tid. Andelen av tunge kjøretøy er viktig parameter her.
10. Utvikling i landbruket Landbruket har tradisjonelt vært den viktigeste næringen i Valdressamfunnet. Vi ser at dette endrer seg sakte men sikkert. Tabellen viser utviklingen både i antall aktive gårdbrukere (målt som de som får produksjonstillegg) og i dyrket areal. Den negative utviklingen går raskere i Valdres enn i Hallingdal og Nord- Gudbrandsdal.
For å lese mer om statistikk fra Valdres, gå inn på http://www.valdresnhage.no/statistikk-og-forskning-fra-valdres/.