Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Like dokumenter
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Nasjonale retningslinjer/råd

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Kostrådene i praksis

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Vanlig mat som holder deg frisk

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver


Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner

Kosthold ved overvekt

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Fysisk aktivitet og kosthold

Nasjonale kostholdsanbefalinger.

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

«På veien mot voksenlivet med vekt på helsefremmende tiltak» Folkehelsearbeidet m/fokus på kosthold

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

En jungel av kostholdsråd veier, snarveier og blindveier

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Utvalgte resultater fra 2007

Kosthold og ernæring

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum,

Mat og måltider i barnehagen

Hva du skal spise og hvorfor

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

VOF-kurs i ernæring. Del VI

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold

Sunn og økologisk idrettsmat

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Gode matvaner til ungdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011

Mat og rehabilitering

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Velge gode kilder til karbohydrater

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Kostholdets betydning

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Fett, karbohydrater og proteiner

Nye kostråd for den norske befolkningen. Per Ole Iversen Avd. for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Næringsstoffer i mat

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Transkript:

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene? Hvilke endringer tror vi kommer Hva betyr disse endringene for Roede-kostholdet 1

Hva er nytt med de nye kostrådene? Næringsstoffanbefalingene ble oversatt til kostråd Nye kostråd er basert på forskning på matvarer Status innen vitenskapelig litteratur kostholdet og helsetilstanden i Norge 2

Offisielle kostråd Har omfattende krav til vitenskapelig dokumentasjon Må ta utgangspunkt i befolkningens kosthold Skal bidra til bedre helse i befolkningen Forebygging av livsstilssykdommer - en komplisert problemstilling! Arv Kosthold + fysisk aktivitet + røyking + soleksponering + mange andre livsstilsfaktorer + tilfeldighet Kreft, hjerte/kar, diabetes osv Fødsel 10 år 20 år 30 år 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år 3

Offisielle kostråd - basert på kunnskap: Mange typer studier er nødvendig Mekanismer: celler og forsøksdyr Befolkningsstudier observasjonsstudier Eksperimentelle studier - kliniske studier Kunnskapsoppsummering av 2 mill originalpublikasjoner 4

Kunnskapsoppsummering Dokumentasjon Overbevisende Redusert risiko Livsstilsfaktor Sykdom Økt risiko Livsstilsfaktor Sykdom Sannsynlig Fysisk aktivitet Brystkreft Mulig Sammenheng usannsynlig 5

I media: Uenighet mellom leg og lærd De nye kostrådene Kostrådene er ikke en komplett diettplan Anbefalingene dekker 30-50% av energiinntaket Kostrådene kan implementeres på ulike måter - Egne preferanse - Matvaretradisjoner og kulturer 6

Råd 1: Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. Et variert kosthold sikreste måte å oppnå helseeffekter Velg hovedsakelig lite bearbeidete matvarer Råd 2: Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiinntak og forbruk bør balanseres for at vekten holdes innenfor normalområdet Inntak av matvarer med høyt energiinnhold bør begrenses energiinnhold bør begrenses Inntak av drikke tilsatt sukker bør begrenses Bør velge nøkkelhullsmerkede produkter 7

Råd 3: Det anbefales minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Minst 5 porsjoner til sammen 500 g hver dag Omkring 50/50 fra grønnsaker og fra frukt/bær En porsjon svarer til omkring 100 g Spise variert og fargerikt Tomater, løk, purre og hvitløk bør inngå i kostholdet Friske, hermetiske, frosne, rå og varmebehandlede er OK NYTT: Poteter UT av anbefalingen om frukt og grønnsaker Poteter er ikke inkludert i 5 om dagen Poteter er en viktig basismatvare og kan gjerne inngå i et variert kosthold Vi vil fortsatt anbefale poteter som et sunt tilbehør 8

NYTT: Det anbefales et moderat inntak av nøtter Det anbefales et inntak av nøtter på 10 20 g daglig Nøttene bør være usaltet Nøtter kommer i tillegg til 5 om dagen Nøtter vil fortsatt tilhøre den hjertevennlige NEI-maten - den energirike ik maten der vi må være ekstra nøye med mengdene Råd 4: Det anbefales minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag 75 g fullkorn per 2400 kcal/dag Ca 70 g/dag for kvinner Ca 90 g/dag for menn Vi spiser omkring 50 g/dag Minst halvparten av kornproduktene bør være i form av fullkorn Velg nøkkelhullsmerkede produkter Begrens inntak av kornprodukter med mye fett, salt og sukker 9

Råd 5: Det anbefales fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken Spis 300-450 g fisk i uken 2 3 middager Eller tilsvarende mengde fisk som pålegg Både mager og fet fisk kan inngå Minst 200 g fet fisk Råd 6: Velg magre meieriprodukter Meieriprodukter kan med fordel inkluderes i kostholdet Viktig for å sikre inntak av bl.a. kalsium og jod Begrens inntak av meieriprodukter med - mye mettet fett - høyt energiinnhold (>225 kcal/100 g) Velg nøkkelhullsmerkede produkter MERK! Mengde ikke angitt i utkastet til nye råd 10

Råd 7: Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter, begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt Et moderat inntak av magert kjøtt kan med fordel inngå i et helhetlig kosthold Velg gjerne rent kjøtt Begrense inntak av rødt kjøtt til mindre enn 500 g/uke Begrens inntak av bearbeidet kjøtt som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt Velg nøkkelhullsmerkede produkter Råd 8: Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin Velg produkter med lite mettet fett og mye umettet fett Begrens bruken av smør og smørblandet margarin Matvarer med et høyt energiinnhold bør begrenses 11

Råd 9: Vann anbefales som drikke Vann anbefales for å dekke mesteparten av væskebehovet Begrens bruken av - Mineralvann - Brus og saft med sukker/kunstig søtet Fruktjuice kan inngå i 5 om dagen Mager melk kan med fordel inngå i kostholdet Inntak av alkohol anbefales ikke Råd 10: Begrens inntak av tilsatt sukker Begrens mengden tilsatt sukker til < 10 E % Nesten halvparten av voksne spiser mer enn dette Begrens bruken av saft, brus, nektar, søte kjeks, søte bakervarer og godteri 12

Råd 11: Begrens inntak av salt Begrenses til maks 6 g per dag = 2,4 g natrium De fleste spise sannsynligvis mer enn dette Begrens forbruk av matvarer med mye salt Begrens bruken av bordsalt Begrens bruken av mineralvann med mye natrium HUSK: Nøkkelhullsmerkede produkter har mindre salt Råd 12: Kosttilskudd er unødvendig for de fleste Har man et variert og sunt kosthold er tilskudd unødvendig! UNNTAK: Anbefales ved klinisk etablert mangel av et næringsstoff Bør vurderes ved lavt energiinntak (< 1900 kcal/dag) Bør alltid tas ved meget lavt energiinntak (< 1550 kcal/dag) GENERELT RÅD: Vær forsiktig med å ta flere tilskudd av samme næringsstoff det kan gi skadelige helseeffekter 13

NYTT om kosttilskudd Omega 3: Tilskudd anbefales personer som ikke spiser fet fisk Det primære rådet er å spise fet fisk Vitamin D: Tilskudd anbefalt ved - lavt inntak - Mørk huh - Lite sollys Råd 13: Det anbefales at alle er i daglig fysisk aktivitet i minst 30 minutter Minst 30 min moderat fysisk aktivitet/dag økes til 1 time når kondisjonen tillater det 20 % av voksne er i aktivitet 30 min eller mer Tid kan deles opp i bolker Fysisk aktivitet er gunstig ved Forebygging av vektøkning Vektreduksjon 14

NYTT om daglig fysisk aktivitet: For opprettholdelse av et større vekttap anbefales 60 90 min moderat fysisk aktivitet de fleste dager i uken Energifordelingen - vet ikke hva anbefalingene vil bli Kostrådene kan implementeres på ulike måter Bør omfatte alle matvaregrupper Mange måter å sette sammen et sunt kosthold på Tilpasset kosthold ved vektreduksjon 15

Vekttap ved fire forskjellige kosthold (BBC diet trials) Truby, H. et al. BMJ 2006;332:1309-1314 Copyright 2006 BMJ Publishing Group Ltd. Grete Roede AS Valg av kosthold: Energiunderskudd Nok næringsstoffer Metthet som varer Bidra til god helse Trivsel 16

Konklusjon De nye kostrådene omfatter trolig ingen store endringer Følg med på Intranett vi legger ut de endelige rådene når de kommer Eventuelle endringer tas med i neste opptrykk av Grunnboken Vi har og skal ha et kursmateriell! 17