Health literacy. Kjell Sverre Pettersen. Professor i helsekommunikasjon. Fakultet for helsefag, HiOA. SykHelse H 2017 KSP

Like dokumenter
Kunnskap om diabetespasienters health literacy. - Viktig forutsetning for effektiv helsekommunikasjon

Migrasjonshelse Konferanse november Oslo

Rehabilitering i et flerkulturelt perspektiv Regional rehabiliteringskonferanse 2014, Stjørdal Maria Togba og Anne-Margrethe Linnestad Sunnaas

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Likeverdige helsetjenester Hvilke barrierer kan pasienten møte i helsevesenet?

Helseinformasjon i en kultursensitiv kontekst Sunn start - lansering av helsemoduler for nyankomne innvandrere 4. Mai 2017

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Virker tilpasset helseinformasjon og opplæring for innvandrere og minoriteter?

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Hvordan sikre likeverdige helsetjenester?

Hva betyr lav «health literacy» for sykepleiernes helsekommunikasjon?

Diabetesbehandling i det flerkulturelle Norge

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014

Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling?

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Innvandrerbefolkning: Reproduktiv helse Kreft PMU Oktober 2018

Kommunikasjon når man ikke deler kulturell bakgrunn Esperanza Diaz Fastlege Førsteamanuensis UiB Fung. direktor NAKMI, FHI

Ana Carla Schippert Koordinator for Migrasjonshelse. Avdeling for helsefremmende arbeid Migrasjonshelse

Migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie

Ressurssenter for migrasjonshelse

Presentasjon avhandling PhD

Helsepersonells kompetansebehov i møte med etniske minoritetspasienter

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen?

En norsk pilotstudie av helsesøstres oppfatninger av pasienters health literacy: helsefremmende allmenndannelse

SOMAH - prosjektet. S amtaler o m m a t på h elsestasjonen - Utvikling av kultursensitiv helse - og ernæringskommunikasjon for helsestasjonstjenesten

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Om «Health literacy» eller helserelatert kompetanse på norsk

Innhold. Migrasjon og det flerkulturelle samfunn Del I. Innledning Migrasjonsprosesser og folkehelse...

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Innledning. Målet med boka

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Psykisk helseinformasjon i mottaksklasser

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Frykt, flukt, men ingen fremtid; erfaringer og utfordringer i arbeidet for mennesker uten lovlig opphold.

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

Psykologer skal skape folkehelse i kommunene, ikke bare kurerer individer, mener Tor Levin Hofgaard.

En App for det meste?

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Samarbeid om lindring i primærhelsetjenesten: Fastlegers og kreftsykepleieres komplementære kompetanser

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Prosjekt. Erfaringer fra SOMAH. Jordmorutdanningen Anne Marie Lilleengen

Studieplan 2017/2018

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS

Vurdering og kartlegging av smerter hos etniske minoritetspasienter. Lise-Merete Alpers Førsteamanuensis VID vitenskapelige høgskole

Hva gjør diabetesforbundet for å få til likeverdige tilbud for personer med innvandrerbakgrunn?

Likhet i helsetjenesten

Obstetric outcomes of immigrants in a low-risk maternity ward in Norway.

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Litt statistikk.

Eldre innvandrarar og demens Kva veit vi og kva bør vi tenkje på?

Nasjonal strategi om innvandreres helse Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Bruk av denne powerpointen

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Måltidsstruktur og måltidstilbud for ungdom i barnevernsinstitusjoner i Norge

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv

AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå

Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF. Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk?

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Diabetessykepleiere i Norge sine oppfatninger av pasienters «health literacy»

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Kjernejournal. Ehelse Bent A. Larsen

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006

Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt.

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

Min bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn

Forståelse av atferd ved Huntingtons sykdom: veiledning for helsepersonell

Tilpasset norskopplæring: Hva sier flyktninger?

Geriatri. Jurek 2016

TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen

Bachelor i sykepleie

Helsefremmende helsetjenester for eldre innvandrere

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Helse- og ernæringskommunikasjon

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Transkript:

Health literacy Kjell Sverre Pettersen Professor i helsekommunikasjon Fakultet for helsefag, HiOA SykHelse H 2017 KSP

Innhold - Hva er health literacy (HL) - Hva vet man om de som har lav (og høy) HL * fokus på flyktninger - Hvilke koblinger kan det være mellom helsekommunikasjon og HL? - Oppsummering

Health literacy (HL) kan defineres som: «Personlige, kognitive og sosiale ferdigheter som er avgjørende for enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og ivareta god helse " (Nutbeam, 2000, Pettersen, 2003) Foreslåtte norske oversettelser av health literacy: Helsefremmede allmenndannelse (Pettersen, 2003, Finbråten & Pettersen, 2009) Helseinformasjonsforståelse (nytt forslag til norsk oversettelse av Pettersen & Jenum, 2014, publikasjon i Sykepleien Forskning)

Norske oversettelser av HL Foreslåtte norske oversettelser av health literacy: Helsefremmede allmenndannelse (Pettersen, 2003, Finbråten & Pettersen, 2009) Helseinformasjonsforståelse (nytt forslag til norsk oversettelse av Pettersen & Jenum, 2014, publikasjon i Sykepleien Forskning) Danskene bruker «Sundhetskompetanse»

Tredje dimensjon: Critical Health literacy (C-HL) Nivåer av Health literacy? Å kunne kritisk evaluere og fornuftig anvende helseinformasjon man mottar Andre dimensjon: Interactive Health literacy (I-HL) Å ha kommunikasjons-ferdigheter til å kunne formidle og diskutere sitt helseanliggende med helsepersonell, samt å selv kunne oppsøke kilder til helseinformasjon. Nivået inkluderer også at man kjenner til hvordan man kan anvende ulike instanser i helsevesenet. Første dimensjon: Functional Health literacy (F-HL) Å ha ferdigheter til å kunne forstå instrukser i skriftlig og muntlig gitt helseinformasjon. Forståelse av innholdet krever også basal kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjoner.

Health literacy (Nutbeam, 1999) Critical health literacy Interactive health literacy Functional health literacy

Ikke påbyggende, men overlappende? Functional Health Literacy Interactive Health Literacy Critical Health Literacy

Health literacy i ulike sammenhenger I II III IV Finne Forstå Vurdere Bruke a) Behandling og pleie Evne til å skaffe seg tilgang til informasjon om medisinske og kliniske anliggende Evne til å forstå medisinsk informasjon og dens betydning Evne til å tolke og vurdere medisinsk informasjon Evne til å ta informerte beslutninger vedrørende medisinske problemer b) Sykdomsforebyggelse Evne til å få tilgang til informasjon om risikofaktorer for helse Evne til å forstå informasjon om risikofaktorer og dens betydning for helse Evne til å tolke og vurdere informasjon om risikofaktorer for helse Evne til å ta informerte beslutninger vedrørende risikofaktorer for helse c) Helsefremming Evne til å oppdatere seg på hva som er helsedeterminanter i sitt sosiale og fysiske miljø Evne til å forstå informasjon om helsedeterminanter i sitt sosiale og fysisk miljø og deres betydning Evne til å tolke og vurdere informasjon om helsedeterminanter i sitt sosiale og fysisk miljø Evne til å ta informerte beslutninger vedrørende helsedeterminanter i sitt sosiale og fysisk miljø

Health literacy Det er ofte et gap mellom det pasientene faktisk forstår, og det profesjonelle forventer eller tror de forstår (American Medical Association, 1999). Dessuten er gjerne standard opplysningsmateriell rettet mot pasienter skrevet på et høyere health literacy-nivå enn mange pasienter faktisk befinner seg på (Williams et al, 2002).

Health literacy Pasienter med lav health literacy rapporterer oftere enn andre at de opplever å få dårlig behandling i helsevesenet - trolig kan dette blant annet skyldes deres mangelfulle evne til å uttrykke seg faglig om sitt helseproblem (Berkman et al., 2011; Williams et al, 2002).

Lav Health literacy er assosiert med: høy alder lav utdanning lav sosial klasse etnisk minoritetsbakgrunn høyere innleggelsesrater mer bruk av akutte helsetjenester lite kunnskap om egen sykdom begrenset evne til å fortolke helseinformasjon ukorrekt bruk av legemidler sjeldnere bruk av forebyggende helsetjenester dårligere helsestatus høyere dødelighet hos eldre manglende evne til glykemisk kontroll alvorlig hypoglykemi

Health literacy Og ikke nok med det; det er også forskning som viser at personer med lav health literacy er de som oftest blir gjengangere i helsevesenet (Nutbeam, 2000; Ratzan, 2001; Williams et al, 2002).

Varierende health literacy i befolkningen kan utgjøre både en: - risiko (behandling) - ressurs (forebygging)

Svak tallforståelse + begrenset leseevne Sikkerhetsrisiko når reseptbelagte legemidler blir utskrevet samt ved egenbehandling av sin diabetessykdom

Lav Health literacy en risiko? -Personer som har lav kritisk HL kan bli et lett bytte for å følge useriøse, ikke-vitenskapelig dokumenterte helsepåstander -Personer med lav interaktiv HL henger ofte ikke med når det gjelder å finne kilder til helseinformasjon og helsehjelp for livsstilsendring ei heller klarer de å kommunisere godt med helsepersonell = kan føre til upresise diagnoser -Personer med lav funksjonell HL forstår ofte ikke helseinformasjon gitt dem, kan ta feile doser av medisin og har begrenset fysiologisk, anatomisk kunnskap om menneskekroppen.

Middels til høy Health literacy som ressurs? Kan virke som en personlig ressurs når personers skal tilegne seg og forholde seg fornuftig til all helseinformasjon i samfunnet

Spesielt fokus på innvandrere og flyktninger

Kreps & Sparks (2008) Innvandrere er sårbare for alvorlige helseforskjeller i samfunnet, og mange opplever betydelig dårligere helseutfall enn andre samfunnsgrupper (for eksempel høyere forekomst av sykelighet og dødelighet). Innvandrere har ofte betydelige språkproblemer og lav health literacy. Sistnevnte forverrer seg ytterligere på grunn av kulturelle barrierer og økonomiske utfordringer i det å få tilgang til og forstå relevant helseinformasjon

Simich (2009) Health literacy er en viktig sosial determinant både for individuell helse og befolkningshelse. Health literacy interagerer med mange andre faktorer som bidrar til forskjell i sosiale utfall og helse Sosiale helsedeterminanter som lav utdanning, fattigdom og manglende tilgang på sosiale nettverk er enda mer kritisk for minoriteter, innvandrere og flyktninger enn de er for den dominerende befolkningsgruppen

Sullivan (2009) Flyktningers kulturelle oppfatninger, kommunikasjonsbarrierer, og lave health literacy kan føre til helseforskjeller innenfor typiske vestlige lands helsevesen

Annemaree Lloyd (2014) Det er sammenheng mellom health literacy og sosial ulikhet, og sammenhengen er spesielt sterk blant folk i land med kulturelt og språklig mangfold Konsekvenser av lav health literacy er høye helseutgifter og stor belastning på det offentlige helsevesenet Helsepersonell og myndigheter trenger å innhente informasjon om flyktningers helserelaterte informasjonspraksis for å kunne utvikle health literacytilpassete opplæringsprogrammer for å imøtekomme behovene til denne gruppen

Nordiske studier som adresserer HL hos innvandrere Finbråten, H. S., & Pettersen, S. (2009). Kunnskap er egenmakt. Sykepleien, 5(09), 60. Finbråten, H.S. & Pettersen, K.S. (2012). Diabetessykepleiere i Norge sine oppfatninger av pasienters «health literacy». Vård i Norden, 32, 47-52. Finbråten, H.S. & Pettersen, K.S. (2012). En norsk pilotstudie av helsesøstres oppfatninger av pasienters health literacy: helsefremmende allmenndannelse. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 8(1), 63-77.

Nordiske studier som adresserer HL hos innvandrere Garnweidner, L. M., Terragni, L., Pettersen, K. S., & Mosdøl, A. (2012). Perceptions of the host country s food culture among female immigrants from Africa and Asia: aspects relevant for cultural sensitivity in nutrition communication. Journal of Nutrition Education and Behavior, 44(4), 335-3. Garnweidner, L. M., Pettersen, K. S., & Mosdøl, A. (2013). Experiences with nutrition-related information during antenatal care of pregnant women of different ethnic backgrounds residing in the area of Oslo, Norway. Midwifery, 29(12), e130-e137.

Nordiske studier som adresserer HL hos innvandrere Gele, A. A., Pettersen, K. S., Torheim, L. E., & Kumar, B. (2016). Health literacy: the missing link in improving the health of Somali immigrant women in Oslo. BMC Bublic Health, 16(1), 1134. Gele, A. A., Torheim, L. E., Pettersen, K. S., & Kumar, B. (2015). Beyond culture and language: access to diabetes preventive health services among Somali women in Norway. Journal of Diabetes Research, 2015. Gele, A. A., Pettersen, K. S., Kumar, B., & Torheim, L. E. (2016). Diabetes Risk by Length of Residence among Somali Women in Oslo Area. Journal of Diabetes Research, 2016.

Nordiske studier som adresserer HL hos innvandrere Wångdahl, J., Lytsy, P., Mårtensson, L., & Westerling, R. (2015). Health literacy and refugees experiences of the health examination for asylum seekers a Swedish crosssectional study. BMC Public Health, 15(1), 1162. Wångdahl, J., Lytsy, P., Mårtensson, L., & Westerling, R. (2014). Health literacy among refugees in Sweden a crosssectional study. BMC Public Health, 14(1), 1030. Wångdahl, J. (2014). Uppfattningar om arbetet med hälsoundersökningar för asylsökande: Resultat från fokusgrupper med Migrationsverks-och landstingspersonal i fyra län våren 2012. Uppsala Universitet.

Oslo kommune Helseetaten Ressurssenter for migrasjonshelse Laura Terragni et al. (2017)

Kobling mellom HL og helsekommunikasjon: Hva kan gjøres? Helsepersonell bør kartlegge sine klienter/pasienters HL-nivå Helsepersonells helsekommunikasjon og helseinformasjon overfor personer I målgrupper bør tilpasses disse personenes kartlagte nivå av HL Helsepersonell bør trenes i HL-tilpasset rådgivning Helsepersonell trenger hjelpemidler som forenkler kommunikasjonen overfor personer med lav HL. Pasientopplæring bør ha et HL-perspektiv. Helseutdanninger bør ha HL som tema

Kobling mellom HL og helsekommunikasjon: Hva kan gjøres? Kartlegge klienters/pasienters nivå av health literacy før helsekommunikasjon og veiledning Mer anvendelse av visuelle hjelpemidler (også med kultursensitiv vinkling) Bruke et meget enkelt språk Kontrollsjekke hva de faktisk har oppfattet av helsepersonells informasjon

Health literacy http://www.youtube.com/watch?v=b gtud7l7lg8

Takk for oppmerksomheten!