Å lede gode skriveprosesser

Like dokumenter
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

3. Fag og yrke i framtida type tekst som de må skrive i arbeidet sitt

Ringer i vann januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Ressurslærersamling 3

Trondheim Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

FYR-SKOLERING MÅL OG MØTEPLASSER. Elektro Ved Randulf Rønningen og Bente Hermstad

Norsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november. Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas

DH og norsk. Å forstå og skape sammensatte tekster. Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret

Kommunisere, dokumentere og lære

Samling for dysleksivennlige skoler

Mål og møteplasser. Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og programfag på service og samferdsel

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

Skriving i samfunnsfagene Europaseminar 2018, Alfaz del Pi

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Skriving i alle fag. Opplæringskonferansen i Bodø 26. og 27. januar 2016

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

Tema: Du er en skriver

FYR oktober Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane. Tomas Bjørnstad, Østfold. Ingrid Metliaas

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta:

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

September Uke 36 Kapittel 1 Vurdering: se Ta kapitlet i bruk.

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Forsøkslæreplan i norsk for språklige minoriteter for forberedende voksenopplæring (FVO)

NOLES februar Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 1. februar 2017 Barnetrinn

Hvilke muligheter gir forsøket til å oppfylle intensjonene i læreplanen? Kongsbakken videregående skole Sonja Arnesen

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Årsplan forslag som følger tema

Kunnskap i skolen 3. april 2014 FYR. og skriveopplæring. Hva skal egentlig elevene lære? Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no


NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Hva sier forskningen?

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

Helårsplan for Norsk

Skriving i matematikk og naturfag

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Skriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran

Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?

Vaksenopplæringa i Hordaland, 11. november God skriveopplæring. Peter Mørk

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen

Årsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen

Læreplan i fremmedspråk

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK SOM FØRSTESPRÅK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet

Årsplan, 2015/2016 Fag: Norsk Trinn/klasse: 8b

- et blindspor så langt?

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Meningsfylt skriveopplæring

å beskrive - å gjøre rede for

Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga

Om faget. Fagets relevans. Kjerneelementer. Praktisk yrkesutøvelse. Helse, miljø og sikkerhet. Kommunikasjon

FYR oktober Britt Iren Nordeide, Sogn og Fjordane. Tomas Bjørnstad, Østfold. Ingrid Metliaas

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Innhold. Vedlegg

Ressurslærersamling 2

Kvalitetsoppfølgingen Orientering på områdemøter og Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Årsplan som følger læreboka

To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS.

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

LESING OG SKRIVING I YF

Fagplan for norsk 8. trinn

Forsøkslæreplan i norsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål Lærestoff/Kilder Arbeidsmetoder/aktiviteter Vurderingsformer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Årsplan i norsk for 5. klasse Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Kriterier (eleven kan når )

Transkript:

Å lede gode skriveprosesser

Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og som deltakere i samfunnslivet. Tverrfaglig samarbeid om grunnleggende ferdigheter vil komme elevene til gode i alle fag. Å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter er et viktig bidrag for å øke gjennomføringen.

Styrke elevenes grunnleggende ferdigheter - økt mestring og motivasjon Tverrfaglige skriveoppgaver - økt motivasjon og opplevelse av relevans

Møteplasser i læreplanen Å kunne skrive i norskfaget er: å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i elektrofag innebærer: å forholde seg til kunder, kolleger og fagfolk fra andre fagområder. å utvikle et språk som er presist, og som kommuniserer godt, slik at misforståelser og farlige situasjoner kan unngås. Diskusjoner om sikkerhet og valg av faglige løsninger. Planlegging, veiledning, brukeropplæring og dokumentasjon av arbeidet som er blitt utført, er eksempler på arbeidssituasjoner som krever gode språklige ferdigheter.

Møteplasser i læreplanen Teknikk og industriell produksjon: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i teknikk og industriell produksjon innebærer - å beskrive, forklare og dokumentere arbeidsoppgavene. - Det innebærer også muntlig og skriftlig formulering av risikovurderinger og avviksrapporter. - Videre dreier det seg om å bruke et presist språk for å unngå feil og misforståelser. Helse- og oppvekstfag: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i helse- og oppvekstfag inneber - å kommunisere med andre menneske. Evna til kommunikasjon er avgjerande i møte med menneske i ulike livssituasjonar. - Skriftleg utarbeiding av planar, dokumentasjon og referat er sentrale verktøy. Bygg- og anleggsteknikk: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i bygg- og anleggsteknikk innebærer - å kommunisere med kunder, kolleger, leverandører og andre samarbeidspartnere - å dokumentere arbeidsprosesser, produkter og tjenester som leveres. - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig innebærer også diskusjon og dokumentasjon knyttet til egen læring.

Refleksjon Tenkeskriv i 2 minutter: Hva skriver elevene i mitt fag på yrkesfag? - Hvilke teksttyper skriver elevene? - Hva er formålet med skrivinga? - Er noen av skriveoppgavene tverrfaglige?

Dette vet vi om skriving En god tekst blir sjelden skrevet rett ned, skriving er en prosess Det finnes planleggere og kaosskrivere Gode skrivere tenker på leseren sin Skrivinga må ha et formål for å oppleves som meningsfull Vi oppdager tankene våre når vi skriver Skriving er et redskap for å lære

Skriving på yrkesfag Programfagene og arbeid på verksted eller i bedrift gir elevene opplevelser, erfaringer og praktiske problemstillinger som kan utnyttes i skriveopplæringa i alle fag. Yrkesfagene byr på mange muligheter for gode skrivesituasjoner; - uformell tenkeskriving for å lære - formell presentasjonsskriving som skal vurderes

Meningsfulle skrivesituasjoner Innhold Formål Skrivetrekanten Form Hvorfor skriver eleven denne teksten? Hva skal den brukes til? Hvem skal lese den? Hvordan skal den vurderes?

Når skrivingen blir vanskelig Elever som ikke mestrer skriving - vil ha problemer med å gjennomføre de faglige kravene de møter i skolen - vil få problemer med å møte de kravene som stilles til skrivekompetanse utenfor skolen - mangler strategier for hvordan de skal planlegge, bygge opp og revidere tekstene sine - mangler ofte motivasjon for å skrive - har liten trening i å skrive helhetlige tekster - har behov for mye støtte i alle deler av skriveprosessen Kilde: udir.no

Skrive for å lære uformell skriving Tenkeskriving som oppstart før større skrivearbeid Skrive seg inn eller ut av et tema/problemstilling Skriving som grunnlag for muntlige aktiviteter

Å komme i gang med skriving Diktat En kort diktat kan lages slik at den fører inn i tematikken det skal skrives om. Lære fagbegrep Norge er avhengig av å importere utenlandsk arbeidskraft for å dekke opp for det store behovet for arbeidskraft i eldreomsorgen. Ungdommer som tar fagbrev som hjelpepleiere vil ikke bli i yrket fordi

Å komme i gang med skriving Instruksjon Tren elevene på å skrive korte, informative instruksjoner

Lære fagbegrep

Å lære å skrive - skrive for å synliggjøre kunnskap Presentasjonsskriving krever eksplisitt skriveopplæring på fagets premisser Skrive fagtekster som skal leses av en mottaker Bruke modelltekster, skriverammer, underveisvurdering Vurdering

Å lede gode skriveprosesser Førskrivingsfasen Skrivefasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen avkode oppgaveteksten klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet bruke strategier for idemyldring aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet bruke modelltekster modellere skriveprosessen ryddeskrive for å utvikle førsteutkast samskrive benytte skriverammer lese modelltekster skrive teksten i deler lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring revidere teksten på bakgrunn av respons bearbeide hele tekstdeler som innledning og avslutning revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på makronivå prøve ut alternative formuleringer samskrive og revidere teksten sammen med andre tekstbinderarkiv for å skape god sammenheng i teksten sammenligne med modelltekst lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus alene eller sammen Tekstbehandlingsverktøy søke gjengangerfeil lese over på papir gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen

Fra førskriving til presentasjonsskriving: Modelltekster og skriverammer

Bygge kunnskap: Lese med blyant i hånda

Organisere og synliggjøre kunnskap

Revisjonsfasen Vurdering for læring gi respons mens elevene er i skriveprosessen

Sluttføringsfasen Skrive ferdig Sammenligne med modelltekst Lese over teksten på papir Bruke tekstbehandlingsverktøy Gi teksten grafisk utforming

Prinsipper for god skriveopplæring Skriv mye i alle fag - på fagenes premisser Bruk skriving i kunnskapstilegnelsen Modellér ulike strategier elevene kan ta i bruk når de skriver Gi rammer som støtte for elevenes skriving Bruk underveisvurdering for å støtte elevenes skriving Skap et klasserom og en skolekultur der en diskuterer tekst og skriving

Hva kan være relevante skriveoppgaver på YF? Argumenterende tekst Du skal skrive en tekst der du argumenterer for valg av materialer som er økonomisk og miljømessig forsvarlig. Bygg- og anleggsteknikk (BA): - bruke materialer økonomisk og miljømessig forsvarlig Norsk: -skrive egne argumenterende tekster

Relevante skriveoppgaver på YF? Informerende tekst f.eks en informasjonsbrosjyre Service og samferdsel (SS) elevene skal kunne: lage og formidle skriftlig informasjon og materiell til kunden ved å bruke ulike medier Norsk elevene skal kunne: skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster

Relevante skriveoppgaver på YF? Formelt brev/epost til en kunde eller andre fagfolk Elektro (EL): bruke faglig presist språk om systemene, tilpasset brukere, supportpersonell, kolleger og representanter fra andre fagområder Norsk: skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv

Relevante skriveoppgaver på YF? Digitale fortellinger dokumentere en arbeidsprosess Design og håndverk (DH): dokumentere og kvalitetssikre egen produksjon og kompetanse på en hensiktsmessig måte Norsk: kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner

Vil du lære mer om god skriveopplæring? http://fyr.ndla.no/

Oppdrag når dere kommer hjem: Diskuter med kollegaer: Hvordan jobber vi med lesing og skriving hos oss? Planlegg et undervisningsforløp der arbeidet med lesing og skriving deles inn i ulike faser. Vær bevisst på at det er dere som lese- og skrivelærer som skal lede elevene gjennom de ulike fasene.