BKKI / Bergen kulturskole (BKS) versjon 26/10-10, kl 11:30

BKKI / Bergen kulturskole (BKS) versjon 26/10-10, kl 11:30 Tiltaksplan 2011-12 Visjon: Bergen kulturskole (BKS) skal være et inkluderende og mangfoldig læringssted, som fremmer glede, et vidt spekter av kreative, kunstneriske opplevelser og utfoldelse blant barn, ungdom og undervisningspersonale. 1. Innledning Kulturskolens samfunnsmandat: Kulturskoleloven: "Alle kommuner skal aleine eller i samarbeid med andre kommuner ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles." Kulturløftet II: Kulturskole for alle barn som ønsker det. "Den norske kulturskolemodellen karakteriseres gjennom intensjonen om å gi alle interesserte barn og unge kvalitativt god opplæring i kunstfagene, med mulighet for utvidet fordypning for de med særlige forutsetninger. Etter lovfestingen i 1997 har mange kulturskoler utvidet tilbudet fra kun instrumental og vokal opplæring, til også å omfatte teater, dans, visuelle kunstfag og skapende skriving." Utdrag fra "Kulturskolen - utviklingen av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre". Utgitt i samarbeid mellom Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Norsk Kulturskoleråd. Byrådets ambisjon med tiltaksplanen er å etablere et nytt fundament for arbeidet i BKS. Kvalitet i tjenesten vil vektlegges sterkere på alle områder. Planen legger byrådets prioriteringer for sin kulturpolitikk til grunn for alle tiltak. Kulturskolens samfunnsoppdrag skal tydeliggjøres og skolens rolle i kulturlivet skal profileres. BKS som kulturinstitusjon i Kulturbyen Bergen skal utøve sin virksomhet mer knyttet til funksjoner som er viktige for kulturlivet i Bergen. Basis for BKS virksomhet vil være alle relevante fagplaner innen kulturog skolesektoren. BKS skal gjennom sitt tilbud skape glede og en rekke stimulerende opplevelser for alle elever og foresatte. BKS skal i denne planperioden videreutvikle tjenesteprofilen med nye og endrede tilbud. Flere barn og ungdom skal få delta gjennom utvidet samarbeid med grunnskole/sfo og det frivillige kulturliv. BKS skal fortsette arbeidet med talentutvikling og rekruttering til byens kulturliv. Samtidig skal skolen i større grad profileres som et levekårstiltak. Dette innebærer en bedre markedsføring av tilbud om undervisning til subsidiert pris beregnet på familier med trange økonomiske kår. I tillegg må nye tiltak til for å vinne innpass i flerkulturelle miljøer. BKS skal fokusere på kvalitetsutvikling og jobbe målrettet for at elevene får høyest mulig læringsutbytte. Dette fordrer på den ene siden individuelle undervisningsopplegg, spesielt tilrettelagt i samsvar med evner og behov hos den enkelte elev. Samtidig kreves det at elevene 1

er villige til å ilegge en betydelig mengde egeninnsats for å nå konkrete mål for egenutvikling. For å sikre at BKS til enhver tid når elever som er motivert for denne oppgaven, skal det innføres en fastere ordning der lærer og elev fastsetter konkrete målsettinger ved skolestart og evaluerer i hvilken grad disse er oppnådd etter endt skoleår. Hvis lærer ser en klar sammenheng mellom betydelig fravik fra avtalt måloppnåelse og vedvarende mangelfull innsatsvilje fra elevens side, vil eleven kunne miste elevplassen. Elevreglementet i BKS har følgende formulering vedrørende tap av elevplass: Skolen kan si opp elevplassen dersom eleven gjentatte ganger har ugyldig fravær, ikke viser tilstrekkelig interesse og egeninnsats, viser atferd som er til hinder for undervisningen eller ved manglende innbetaling av egenandel. Skolen følger en felles prosedyre for alle slike saker. Gjennom stram målstyring og kontinuerlig kvalitetsutvikling vil det bli mulig å informere eier bedre om konkret måloppnåelse. Nøkkeltall og suksesshistorier fra skolens virksomhet skal formidles og kommuniseres bedre enn tidligere. Skolens betydning knyttet til opplæring av fremtidens publikum, skal belyses i en egen sak i tillegg til skolering av utøvende og skapende kunstnere, både amatører og profesjonelle. Ved å knytte Barnas kulturhus under felles ledelse med BKS, utvides det faglige miljøet og virksomheten gis en ny formidlingsfunksjon utover ordinær undervisning. Barnas Kulturhus som "laboratorium" for nyskapende barnekunstformidling, skal videreutvikles mot nasjonale og nordiske mål. Med de store endringer som nå varsles blir det viktig å følge opp med en ny plan om kort tid. Derfor strekker denne planen seg kun ut 2012. 2. Rekruttering, informasjon og nye mål BKS skal i større grad markedsføre skolens betydning i samfunnet generelt og i kulturlivet spesielt. BKS har flere utfordringer når det gjelder rekruttering av elever og forvaltning av elevplasser. Skolen har blant annet for stor søking til enkelte disipliner og for mange ledige plasser på andre fagområder. Skolen når heller ikke tilstrekkelig fram til elever fra flerkulturelle miljøer og fra lavinntektsfamilier i markedsføringen av sine undervisningstilbud. Et eget kulturfagprosjekt ble startet i bydelene Åsane og Laksevåg og har vist interessante resultater på enkelte skoler. Gratis kulturskole til elever på 2. trinn organisert under begrepet "Kulturfagprosjekt" skal videreutvikles i samarbeid med Byrådsavdeling for barnehage og skole. Utvalgte skoler med flerkulturelle elevgrupper og/eller med elever fra lavinntektsfamilier skal prioriteres. Den prosjektbaserte undervisningen finner sted i ordinær skoletid i en begrenset periode. Gjennom dette tiltaket utnyttes grunnskolens potensial som kanal inn til elevgrupper som BKS ellers ikke når fram til. BKS skal prioritere rekruttering av barn og unge i skolepliktig alder. Særlig skal tiltakene til ungdom gis stor oppmerksomhet og sees sterkere knyttet til fagplaner på kulturfeltet, som Signatur II, og strategi for barnekunstformidling. Det innføres en differensiert nedre aldersgrense for å bli registrert som søker til ulike disipliner. Det skal i større grad påses at elever som opptar elevplasser til enhver tid er de som er mest motivert. BKS fastholder prinsippet om åpent opptak, men skal stille strengere krav til elevers egeninnsats underveis i undervisningsforløpet. Kulturskolen skal være 2

åpen for alle som har lyst, men de som ikke har lyst skal få slippe. Varig mangelfull vilje til måloppnåelse og arbeidsinnsats fra elevens side skal få følger for elevens mulighet til fortsatt undervisning. Fra og med skoleåret 2011-2012 innføres en ordning i piano, gitar og solosang, der det lages individuelle læreplaner med definerte mål. Videre skal prosedyrer innarbeides for å evaluere måloppnåelse og resultat. BKS skal føre en mer aktiv markedsføring av undervisningstilbud i disipliner med ledige elevplasser slik at lærerkapasiteten utnyttes fullt ut. I et formalisert samarbeid med bydelskulturkontorene etableres flere spesialtilpassede storgruppetilbud og kortere innføringskurs i ulike disipliner og aktiviteter etter behov. Friplassordningen skal videreutvikles og markedsføres enda bedre for å nå tiltenkt målgrupper. I løpet av 2011 skal det utvikles en modell for en "kulturskolecamp" i sommerperioden og med utprøving sommeren 2012. Det innføres nye tidsfrister for opptak av elever tilpasset nye tilbud. 3. Kvalitetsfaktor for god undervisning I arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller i skole- og kulturliv er det viktig at BKS setter fokus på kvalitet. En sentral faktor for kvalitet i kulturskolen er tilstrekkelig tid til den enkelte elev. For korte økter med lærer eller undervisning i for store elevgrupper gjør det vanskelig å gi elevene den kunstfaglige oppfølgingen de trenger. Det blir derfor avgjørende å organisere virksomheten slik at disponibel tid til undervisning er tilfredsstillende. Utvikle et kvalitetsvurderingsprogram for elevers progresjon og utvikling. Ambisjonen er å kunne gi alle elever undervisning to ganger hver uke. Undervisningen bør inndeles i økter med individuell opplæring og gruppeundervisning. Gruppespill kan også foregå i regi av kulturlivets mange korps og orkestre. I slike sammenhenger bidrar gjerne BKS med lærer/dirigent. Forholdet skal avtalereguleres. BKS bør kunne sikre elevene mer tid til kunstfaglig fellesaktivitet ved å utforme flere tilbud om gruppeundervisning i de ulike bydelene. Noen av aktivitetene bør også ha et tverrfaglig tilsnitt. BKS bør kontinuerlig videreformidle til sine elever tilbud om deltakelse i samspill og kunstfaglige fellesaktiviteter som finnes innenfor det frivillige kulturliv. Dette utvikles i samarbeid med f eks NMF Hordaland og/eller andre. Mer tid til den enkelte elev kan innebære færre elever innen de mest populære disiplinene. Dette skal gi målbare kvalitative resultater som rapporteres årlig i Kulturårboken. 4. Talentprogrammene BKS sitt talentprogram skal være selve nøkkelfunksjonen i rekrutteringen til profesjonelt så vel som frivillig kulturliv. Skolen ønsker å styrke programmet ytterligere for å imøtekomme 3

elevgruppenes interesser så vel som kulturlivets behov. Det skal lages en samarbeidsavtale med Griegakademiet og andre institusjoner i Bergen som kan bidra i talentutviklingen. For å unngå at enkelte talenter allerede i ung alder må reise til Oslo for å få de rette utfordringer, vurderes det å invitere Barratt Dues Musikkinstitutt til samarbeid i BKS sine lokaler i Bergen. Det utvikles tilbud om talentundervisning i en rekke nye disipliner. Teater og visuelle kunstfag kan få egne talentprogram og musikk og dans kan utvide eksisterende tilbud med undervisning i flere genre og stilarter. Det bør legges vekt på noe økt tverrfaglig samarbeid innenfor talentprogrammet. Undervisningen utvides med valgfrie moduler i tillegg til obligatoriske emner slik at elevene står friere til å velge innholdet i sin kunstfaglige opplæring ut fra egne interesser. Talentundervisningen legges til flere ukedager for å nå nye elevgrupper. Det skal fortsatt være opptaksprøve og elevene skal gjennom årsprøver for å bevare plassen. Som en forberedelse til talentprogram kan økt tidsressurs tildeles yngre talenter etter opptaksprøve. Målgruppen for talentprogrammene bør fortsatt være elever fra 6. til 10. trinn, men særskilte forhold kan gi grunn til avvik. BKS skal bruke de mest kvalifiserte og motiverte lærere til talentundervisning og kontinuerlig skape impulsrike forbindelser til kunstnere, kunstinstitusjoner og forskningsmiljøer. Deler av talentprogrammet kan fra høsten 2011 bli knyttet til et samarbeid med Griegakademiet og Barratt Dues Musikkinstitutt, Ballettskolen ved Den Norske Opera & Ballett og eventuelt andre. Særskilte vilkår kan danne grunnlaget for deltakelse i programmet. 5. Tilbud til elever med spesielle behov BKS vil sørge for at elever med spesielle behov også får kunstfaglig kvalitetsundervisning. Musikkterapisenteret ved BKS har spisskompetanse på dette feltet og utformer blant annet gode undervisningstilbud beregnet på mennesker med forskjellige former for funksjonshemming. Senteret har kapasitet til å følge opp mennesker med psykiske lidelser samt veilede kolleger ved BKS som har elever med spesielle behov. BKS kan være mer aktiv i markedsføringen av musikkterapisenterets tjenestetilbud overfor blant annet barnehage, grunnskole SFO og PPT - tjenesten. Dialogen bør kunne styrkes med blant annet kulturkontorene, PPT-tjenesten, pedagogisk fagsenter og ulike interesseorganisasjoner om styrking av undervisningstilbud til denne elevgruppen. Som kommunalt ressurssenter for skapende læring kan kulturskolen bistå med kreative metoder for undervisning av elever med spesielle behov ved ulike institusjoner. I et "kultur gir helse"-perspektiv kan kulturskolen bistå helseinstitusjoner med tilpasset opplegg for mennesker med spesielle behov og utfordringer. 4

BKS bør samarbeide med GAMUT / Unifob helse / UIB om forskning innenfor dette feltet. Samarbeidet avtalereguleres med start i 2011. 6. Tjenester til frivillig kulturliv BKS skal følge opp Bergen kommunes amatørkulturplan fra 2007 og videreutvikles som et kulturfaglig kompetansesenter for lag og organisasjoner i kulturlivet. BKS vil i tiden fremover prioritere følgende oppgaver: Fortsette arbeidet med å rekruttere til kulturlivets mange organisasjoner. Bistå lag med dirigenter og instruktører, etter særskilte partnerskapsavtaler Gjenopprette en skjev fordeling av kulturell bistand mellom skoleorkestre, kor og skolekorps. Dette skal være endret innen utgangen av 2012. I 2011 prioriteres skolekorps med kr. 0,3 mill ekstra. Samarbeide med Griegakademiet om forskning på dirigentfaget med spesiell fokus på direksjon av barn og unge. Etableres gjennom en egen avtale. Gjøre den nære sammenhengen mellom kulturskolens kulturelle bistand og et styrket kulturliv mer synlig. Et vilkår for å motta tjenester fra BKS skal derfor være at BKS sin støtterolle markedsføres i lagenes programmer, plakater og omtaler. BKS vil invitere frivillige lag til å delta aktivt i skolens produksjoner. Eksempel på dette vil være et nytt sommerkulturskoletilbud. 7. Kunstfaglig ressurssenter for skole og barnehage Ifølge kunnskapsdepartementets plan for skapende læring fra 2007 skal kulturskolene utvikles som et kunstfaglig ressurssenter for skole og SFO. BKS ønsker å følge opp disse politiske vedtakene gjennom flere tiltak. Det er søkt staten om utøvelse av et eget kompetansesenter for DKB som kan ha nasjonale oppgaver. Byrådsavdeling for barnehage og skole vil være avgjørende for et vellykket samarbeid, og dette reguleres i en egen avtale byrådsavdelingene imellom. Bla. vil det fortsatt være viktig å kunne benytte skolenes arealer vederlagsfritt, men spørsmål knyttet til ulike vaktordninger, særskilt for de nye kulturskolesentrene i bydelene, må avklares i avtaler. Det bør opprettes et kulturskoleråd for å sikre samarbeidet mellom kulturlivet, BBS og BKS. Barnas Kulturhus skal ha felles ledelse med BKS. Gjennom dette knyttes Barnas kulturhus og kulturskolen tettere sammen. BKS får også en styrket formidlingsfunksjon. Potensialet i den nye strukturen skal komme spesielt godt fram i søknader om statlige tilskudd. Særskilt vektlegges kommunens vilje til å påta seg et utvidet ansvar. BKS kan gi lærere i grunnskolen tilbud i praktisk kunstfaglig rådgivning og bistand i planlegging og gjennomføring av kunstfaglige grunnskoleprosjekter. 5

BKS vil samarbeide med grunnskolene og SFO om gjennomføring av kunstfaglig undervisning for elever på grunnskolen innenfor ordinær skole - og SFO tid på særskilte vilkår regulert i en egen avtale. BKS kan og utvikle kunstfaglige tilbud spesielt beregnet på barnehager. Det utvikles særskilte tilbud til ungdom gjennom den faglige profilen i Signatur II, som reguleres gjennom egen avtale. BKS vil i større grad bruke grunnskolen som rekrutteringskanal for å nå fram med tilbud om kunstfaglig undervisning til barn og ungdom fra flerkulturelle miljøer og fra lavinntektsfamilier. Et særskilt flerkulturskoletilbud kan vurderes utviklet i samarbeid med "Fargespill". 8. Samarbeid innen kultur BKS ønsker å stå sammen med andre aktører i Bergens kulturliv om å gjøre Bergens kulturliv kraftfullt og mangfoldig. Skolen skal derfor fortsette viktige samarbeidsprosjekter med krefter utenfor BKS. Lærernes allsidighet og mangfoldige kunstfaglige bakgrunn åpner også for interessante nye allianseforhold på sikt. BKS sin hovedoppgave er å gi kunstfaglig undervisning til barn og unge. Lærergruppens kunstneriske kompetanse som utøvere kan imidlertid utnyttes bedre. Det skal derfor utvikles en overordnet plan for hvordan lærere i BKS i større grad kan kombinere undervisning og utøvende kunstnerisk virksomhet innenfor sine kulturskolestillinger. Tjenestetilbudene skal samordnes bedre med kulturkontorenes virksomhet i bydelene. Spesielt lavterskeltilbudene kan utbedres innenfor en slik allianseramme. Det kan bygges felles produksjonskapasitet i samarbeid med kommunale aktører som lager produksjoner innen kulturfeltet. Dette avtalereguleres mellom BKS og bydelskulturkontorene BKS kan bidra i utvikling av prosjekter innenfor Den Kulturelle bæremeisen, Den Kulturelle skolesekken, Den Kulturelle spaserstokken, Kunst, Kultur og psykisk helse samt Fargespill. Dette må særskilt utvikles fra BKSs side for å bli attraktivt i prosjektsammenheng. BKS skal initiere samarbeid med forskningsmiljøer ved UIB og HIB som forsker på kulturfeltet. Dette skal føre til egne avtaler i løpet av 2011. BKS skal etablere egne samarbeidsavtale med BFO, DNS, FMKV, CB og andre for å opprette praksistilbud til skolens beste elever 9. Kompetanseutvikling Et mangfoldig og levende kulturliv bunner blant annet i en kulturskole med en allsidig lærerstab med gode kanaler ut til viktige kulturarenaer. Ikke minst er det avgjørende at lærerne skaper konstruktiv dialog med aktører utenfor BKS om kunstfaglige fellesprosjekter. Tverrfaglig virksomhet innad i skolen skal også gi grobunn til nytenkende og modige 6

elevsamarbeid. En viktig utfordring for BKS blir å gi sine lærere tilstrekkelig kompetanse i relasjonsbygging og organisering av fellesprosjekter ettersom de ofte står i tettest forbindelse med ansatte i grunnskole og SFO samt andre frivillige organisasjoner. En annen målsetting er at lærere i BKS skal få muligheten til å integrere sin kompetanse som utøvende og skapende kunstnere i tilretteleggelsen av elevprosjekter. Formidlingskompetansen som Barnas Kulturhus tilfører BKS åpner for ytterligere muligheter og utfordringer i denne sammenhengen. Gjennom nytilsettinger skal skolen også jobbe aktivt mot et bredere undervisningstilbud. BKS sin rolle som kompetansesenter for skole - og kulturliv bør kunne styrkes. Egen avtale med skole og kulturliv utvikles i 2011 med oppstart i 2012. Kulturskolens lærere bør gis økt mulighet for å skape og utøve kunst innenfor sin tilsettingsavtale. BKS skal kurse personalet i kreativitet, relasjonsbygging og tverrfaglig undervisning samt tilrettelegge for økt grad av kollegaveiledning. Personalet skal arbeide kontinuerlig med kvalitetsutvikling og målstyring. Leder- og målstyringskompetansen skal vektlegges i 2011. I 2012 skal dette være kvalitetskompetansen. Ved nytilsettinger skal BKS sikre både bredde og dybde i sin faglige kompetanse. Forskningskompetansen ved UiB og HiB skal benyttes for å framskaffe ny kunnskap om blant annet kunstfaglig samhandling innenfor kultursektoren. BKS skal samarbeide med forskningsmiljøer og dette skal avtalereguleres. 10. Egnede lokaler både i bydelene og sentrum BKS sin virksomhet vokser i omfang og skolen trenger tilgang til flere gode lokaler både i sentrum og i bydelene. Det skal samarbeides bedre med kulturhusene og samtidig tydeliggjøre kulturskolens behov ved rehabilitering og bygging av skoler og kulturhus. Det skal etableres gode sambruksavtaler med flere kulturbygg i Bergen med tanke på utstillinger, forestillinger, konserter og kurs. BKS skal fortsette etableringen av kulturskolesentre i alle bydeler. Sentrene legges til skoler som egner seg til dette formålet. Det vil være rasjonelt å samle kulturskolens virksomhet til maksimum tre sentre i hver bydel. Egen avtale med Byrådsavdeling for barnehage og skole skal foreligge i første kvartal 2011. BKS gis rammevilkår for videreutvikling av Strømgaten 19 som hovedbase i sentrum. Flere undervisningsrom tilrettelegges. Muligheter for framleie til GA/UIB og BPG utredes. Avklares i løpet av høsten 2010. 11. Veien videre Gjennom realiseringen av tiltaksplanen skal BKS framstå med bedre resultater for talentutviklingen og samhandlingen med skole- og kulturliv i Bergen. Neste fase vil bli å 7

sette større fokus på enkelte fagområder og i utviklingen av samarbeidet med andre institusjoner som Griegakademiet og Barratt Dues Musikkinstitutt. BKS sin virksomhet utvikles slik at alle personer og grupper kan oppnå den glede det skal være å mestre en kunstnerisk aktivitet. Samfunnsoppdraget vil derfor videreføres til glede for hele byen. BKS sin regionale rolle bør styrkes på fagfelt nabokommuner ønsker samarbeid om. Det kan og fokuseres på utvikling av helt nye prosjekter. For eksempel kan et eget flerkulturskoleprosjekt utvikles i nært samarbeid med "Fargespill". Likeså er det naturlig å bygge videre på samarbeid med Griegakademiet, operaen og de ulike kunstneriske miljøene i Kulturbyen Bergen, med særlig betydning for BKS. 8