MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen. Torsdag kl. 16.

Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 24.04.2014 kl. 16.30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 13.00 Kl. 15.00 Kl. 15.45 Møte i Trepartsorganet Møte i Formannskapet Møte i Valgnemnda Kl. 16.30 Kommunestyret settes Kreativt verksted for området på Sand i forbindelse med etablering av ny RV4 Kl. 18.30 Senest kl. 22.00 Saksbehandling i hht saksliste Møtet avsluttes Roa Jenny Eide Hemstad Side 1 av 113

MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Kommunestyresalen 24.04.2014 Sak 40/14 Sak 41/14 Sak 42/14 Sak 43/14 Sak 44/14 Sak 45/14 Sak 46/14 Sak 47/14 Sak 48/14 Sak 49/14 SAKER TIL BEHANDLING: Referater og orienteringer Kommunestyret 2014 Offentlig ettersyn - detaljregulering for Klemmaparken Merknads- og vedtaksbehandling av detaljregulering for Grua barnehage Innspill til melding om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 innenfor Markagrensa Interkommunalt rovviltlag Investeringsmidler til utarbeidelse av reguleringsplan for utvidelse av gravplassen på Grua Lokal tiltaksanalyse for vannområde Randsfjorden Høring - Reservasjonsordning for fastleger Endring i generell støtteordning for førerkort for flyktninger Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret Side 2 av 113

Sak 50/14 Søknad om fritak fra politiske verv 2011-2015 Camilla Torgersen Sak 51/14 Søknad om fritak fra politiske verv 2011-2015 - Lars Brorson Sak 52/14 Oppnevning av politiske medlemmer i Næringsforum, vedtak av reglement. Sak 53/14 Tilvalg Forliksråd - Ny 1.vara Sak 54/14 Tilvalg - Medlem av Komité for Eiendom og infrastruktur. Sak 55/14 Tilvalg av medlem til Valgnemnden Sak 56/14 Tilvalg av medlem - Heimevernsnemnd Sak 57/14 Tilvalg - Valg av leder til Klagenemnda Sak 58/14 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, NMSK, overordnede retningslinjer på Hadeland 2014-2017 Side 3 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/30-7 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 40/14 Kommunestyret 24.04.2014 Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER KOMMUNESTYRET 2014 Referatnummer: Referat: 40/14 Ordførers orientering 41/14 Rådmannens orientering 42/14 Tilsagn om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak 2014 43/14 Oversender Handlingsplan mot støy (2013-2017). Riks- og fylkesveger i Region øst 44/14 Virksomhetsplan 2014 - Skatteoppkreveren for Hadeland 45/14 Møteprotokoll Eldrerådet 8.4.14 46/14 Møteprotokoll Formannskapet 9.4.14 (Med forbehold, da den mangler godkjenning fra en av protokollunderskriverne) DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/1253-24 13/1253 Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 41/14 Kommunestyret 24.04.2014 33/14 Formannskapet 09.04.2014 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR KLEMMAPARKEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10 legges forslag til detaljregulering for Klemmaparken ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Plankartet: Grønnstruktur vises med riktig tekst. Mål/bredder vises. Planbestemmelsene: 3.2 suppleres: Handicap-parkering Belysningsplan Utomhusplan for barnehagen 3.4 endres til: Bebyggelsen skal tilrettelegges for bruk av fornybar energi, eksempelvis solenergi og med oppvarmingssystem for vannbåren varme. 4.1 Suppler: Det skal anlegges sykkelparkering og handicap-plasser nær hovedinngang. Utearealene skal sikres god standard og gis en tiltalende utforming. Rabatter og benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. Fasader skal lyssettes som ledd i kriminalitetsforebygging. Fasader og konstruksjoner skal domineres av trematerialer. 5.3 Suppler: O_GS4 kan opparbeides uten fast dekke. Side 5 av 113

5.6 Ny setning: Kriminalitetsforebyggende tiltak skal innarbeides i illustrasjonsplanen. Ny setning: Det skal tilrettelegges minst 4 parkeringsplasser med strømuttak for elbil. 6.1 2. setning fjernes: «Områdets naturlige trevegetasjon skal bevares.» Suppleres: Områdets naturlige trevegetasjon skal søkes å bevares i så stor grad som mulig. Skjøtsel i området skal bidra til å forebygge kriminalitet. Busk-/krattvegetasjon skal ikke etableres og eksisterende trevegetasjon skjøttes slik at kriminalitetsforebygging skjer. 6.2 Suppleres: Ved opparbeidelse skal det vektlegges en tiltalende utforming. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal utarbeides en utomhusplan som skal godkjennes av bygningsmyndighetene. 6.3 Suppleres: Dersom hensynet til trafikksikkerhet (sikt) krever det, skal vegetasjon fjernes og terreng bearbeides. 6.4 2. setning suppleres slik at det framgår at skjøtsel først og fremst skal ivareta kriminalitetsforebygging. 7.1 Teksten byttes ut i sin helhet. Ny tekst: Før det gis brukstillatelse for byggeriet (barnehage/idrettshaller), skal følgende være opparbeidet/produsert i henhold til 4, 5 og 6 og i henhold til områdereguleringsplanens bestemmelser 8.1 og 8.2: Kjøreveg Parkeringsplass Gang- og sykkelveger (1-4) Snarveg over Klemma og fram til nye Elvefaret Turveg/-sti langs Klemma Skjøtselsplan for arealene langs Klemma Aktivitetspark Planbeskrivelsen: Beskrivelse av formålene: Setningen: «Nær hovedinngang til idrettshall/barnehage skal det opparbeides 4 p-plasser der personer med nedsatt funksjonsevne kan parkere.», flyttes og plasseres under hovedformål kombinert bebyggelse og anlegg, underformål barnehage/idrettshaller.. Avsnittet: o_gs1 o_gs4 suppleres med: o_gs4 kan opparbeides uten fast dekke. Kort fagrapport kriminalitetsforebygging må foreligge før merknadsbehandling jf plan- og bygningsloven 3-1, 1.ledd bokstav f. I medhold av pbl 12-8 varsles oppheving av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum for området som omfattes av forslag til detaljregulering. Områdereguleringsplanen varsles også opphevet for området som betegnes som f_lnf tilhørende eiendommen 116/1. Sistnevnte tilbakeføres til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Side 6 av 113

Den del av reguleringsplan for Furumo IV som ligger innenfor detaljreguleringen for Klemmaparken og den del som ligger vest for detaljreguleringen, varsles også opphevet. Behandling og avstemming i Formannskapet: Ordfører Harald Tyrdal (A) fremmet følgende endringsforslag: «Paragraf 6.1 Områdets naturlige trevegetasjon skal søkes å bevares i så stor grad som mulig. Skjøtsel i området skal bidra til å forebygge kriminalitet. Busk-/krattvegetasjon skal ikke etableres og eksisterende trevegetasjon skjøttes slik at kriminalitetsforebygging skjer.» Repr. Halvor Bratlie (SP) fremmet følgende endringsforslag: «3.4 Fornybar energi og fjernvarme Bebyggelsen skal tilrettelegges for bruk av fornybar energi, eksempelvis solenergi og med oppvarmingssystem for vannbåren varme.» Harald Tyrdals endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Halvor Bratlies endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10 legges forslag til detaljregulering for Klemmaparken ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Plankartet: Grønnstruktur vises med riktig tekst. Mål/bredder vises. Planbestemmelsene: 3.2 suppleres: Handicap-parkering Belysningsplan Utomhusplan for barnehagen 4.1 Suppler: Det skal anlegges sykkelparkering og handicap-plasser nær hovedinngang. Side 7 av 113

Utearealene skal sikres god standard og gis en tiltalende utforming. Rabatter og benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. Fasader skal lyssettes som ledd i kriminalitetsforebygging. Fasader og konstruksjoner skal domineres av trematerialer. 5.3 Suppler: O_GS4 kan opparbeides uten fast dekke. 5.6 Ny setning: Kriminalitetsforebyggende tiltak skal innarbeides i illustrasjonsplanen. Ny setning: Det skal tilrettelegges minst 4 parkeringsplasser med strømuttak for elbil. 6.1 2. setning fjernes: «Områdets naturlige trevegetasjon skal bevares.» Suppleres: Skjøtsel av området skal ha som hovedformål å forebygge kriminalitet. Busk-/krattvegetasjon skal ikke etableres og eksisterende trevegetasjon skjøttes slik at kriminalitetsforebygging skjer. 6.2 Suppleres: Ved opparbeidelse skal det vektlegges en tiltalende utforming. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal utarbeides en utomhusplan som skal godkjennes av bygningsmyndighetene. 6.3 Suppleres: Dersom hensynet til trafikksikkerhet (sikt) krever det, skal vegetasjon fjernes og terreng bearbeides. Side 8 av 113

6.4 2. setning suppleres slik at det framgår at skjøtsel først og fremst skal ivareta kriminalitetsforebygging. 7.1 Teksten byttes ut i sin helhet. Ny tekst: Før det gis brukstillatelse for byggeriet (barnehage/idrettshaller), skal følgende være opparbeidet/produsert i henhold til 4, 5 og 6 og i henhold til områdereguleringsplanens bestemmelser 8.1 og 8.2: Kjøreveg Parkeringsplass Gang- og sykkelveger (1-4) Snarveg over Klemma og fram til nye Elvefaret Turveg/-sti langs Klemma Skjøtselsplan for arealene langs Klemma Aktivitetspark Planbeskrivelsen: Beskrivelse av formålene: Setningen: «Nær hovedinngang til idrettshall/barnehage skal det opparbeides 4 p-plasser der personer med nedsatt funksjonsevne kan parkere.», flyttes og plasseres under hovedformål kombinert bebyggelse og anlegg, underformål barnehage/idrettshaller.. Avsnittet: o_gs1 o_gs4 suppleres med: o_gs4 kan opparbeides uten fast dekke. Kort fagrapport kriminalitetsforebygging må foreligge før merknadsbehandling jf plan- og bygningsloven 3-1, 1.ledd bokstav f. I medhold av pbl 12-8 varsles oppheving av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum for området som omfattes av forslag til detaljregulering. Områdereguleringsplanen varsles også opphevet for området som betegnes som f_lnf tilhørende eiendommen 116/1. Sistnevnte tilbakeføres til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Den del av reguleringsplan for Furumo IV som ligger innenfor detaljreguleringen for Klemmaparken og den del som ligger vest for detaljreguleringen, varsles også opphevet. Side 9 av 113

Sammendrag: Arvid Moger varslet planoppstart 03.07.2013. Det kom inn 5 uttalelser til oppstartsvarselet. De viktigste merknadene går på klima- og energitiltak, barnehagens utearealer og nabokonsekvenser. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Landskapsarkitekt Arvid Moger har på vegne av Lunner kommune som hjemmelshaver og tiltakshaver, sendt inn forslag til detaljregulering for Klemmaparken. Hovedformålet med planforslaget er å bygge og drive idrettshaller og barnehage. 1.2 Formell prosess og medvirkning Oppstartsvarsel ble sendt parter og annonsert i avisa Hadeland, 3. juli 2013. Det kom inn uttalelser fra 3 naboer i Steinbrøttet, Miljøvarme Hadeland AS og fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Konsekvensutredning inngår ikke som del av planforslaget da dette er gjennomført som del av områdereguleringen. Konsekvensutredningen for områdereguleringsplanen ligger vedlagt saken. Kommunen avholdt informasjonsmøte for naboer 10.02.2014. 1.3 Planstatus Planområdet inngår i gjeldende områdereguleringsplan for Harestua sentrum( 0533-2012-0001). Nedenfor vises kartutsnitt over den del av områdereguleringsplanen som omhandler planforslaget. Side 10 av 113

1.3.1 Områdereguleringsplanen for Harestua sentrum I områdereguleringsplanen ligger arealene i planforslaget med separate underformål for henholdsvis idrett (8 dekar) og barnehage(12 dekar). I tillegg innehar områdereguleringen 4 dekar til offentlig parkeringsplass og 8,5 dekar til grønnstruktur. Sistnevnte skal bla tjene som buffer mot naboeiendommene i Steinbrøttet. Den egentlige Klemmaparken dvs. Klemma med kantsoner (grønnstruktur) er ikke tatt med i planforslaget. Landbruksarealet i vest er heller ikke tatt med i planforslaget. Maksimal mønehøyde for barnehagen er 7,5 meter og for idrettshallen 10 meter. % bebygd areal (%BYA) er 20 % for barnehagen og 35 % for idrettshallen. Det er gitt bestemmelser om at både barnehage ( 3.3.5)og idrettshall ( 3.4.5) skal kobles til nærvarmeanlegg. Fellesbestemmelsene sier følgende: Geotekniske vurderinger Ved søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1, skal det følge en geoteknisk vurdering. Fasademateriale skal domineres av tre i alle bygg. Alle byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energi forsyning fremmes. I alle bygg på 500 m2 eller over settes krav om at minimum 60 % av energiforsyningen skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. I mindre bygg er kravet 40 %. Det skal tilstrebes universell utforming utover minimumskravene i TEK 10. Side 11 av 113

Rekkefølgebestemmelsene sier følgende: Før det gis brukstillatelse for bebyggelse i felt BB1 og/eller o_b1, skal det foreligge en skjøtselsplan for grønnstruktur i felt o_gr1 (Klemmaparken). Før det gis brukstillatelse for bebyggelse i felt BB1 og o_b1, skal følgende være opparbeidet i henhold til bestemmelsenes punkt 4.1, 4.3, 4.4 og 5.1: - Offentlig kjøreveg (o_kv1) - Offentlig parkering (o_pp) - Offentlig gang- og sykkelveg i felt o_gs2 - Turveg i Klemmaparken 1.3.2 Kommuneplanens arealdel Nedenfor vises utsnitt av kommuneplanens arealdel for planforslaget. Denne viser tilsvarende arealformål som områdereguleringsplanen. Områdereguleringsplanen gjelder foran kommuneplanen. Bestemmelser og retningslinjer: Følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er relevante for planområdet: Side 12 av 113

Krav til vannbåren varme ( 1.2)(pbl 11-9 nr.3) For nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 250 m2 og nye boligprosjekter med flere enn seks boenheter krever kommunen at det tilrettelegges for vannbåren varme, jfr. pbl 27-5. Parkeringskrav ( 2.2.2) Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker. Overvann ( 6.1.3) Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Krav til 3D-modell ( 6.5) Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. Det samme gjelder for andre større byggeprosjekt eller større enkeltbygg. Andre krav ( 6.7) Større stier som blir berørt av utbygging skal bevares eller det skal sikres at disse legges om eller at ferdsel til fots ivaretas på annet vis. 2. ANDRE STYRINGSDOKUMENTER 2.1 Pilotveilederen Kommunestyret har behandlet pilotveilederen: Side 13 av 113

Her gjengis de viktigste temaer fra pilotveilederen relevant for gjeldende planforslag: Parkering Unngå store «flateparkeringsplasser» rundt bygningene Materialbruk Utstrakt bruk av treverk. Gir området en identitet og er svært gunstig mht klimagassutslipp over livsløpet Krav til ressursbruk og innhold av helse- og miljøfarlige stoffer Dekke av tre Energibehov Passivhusnivå, eventuelt med innslag av plusshus Energiforsyning Vannbasert varmeanlegg for alle formål Solfangere til varmt vann for flerbrukshall Biobrensel til oppvarming av bygg ( utviklet som fjernvarme med infrastruktur i gatenett) Vann Håndtere overvann/takvann primært på egen tomt og som miljøskapende ressurs i nærområdet Vannsparende armaturer 2.2 Kommunedelplan Samfunnsutvikling (2014-2017) Målsettinger og strategier: På Harestua skal kommunen tilrettelegge gjennom arealplan for gjennomføring av attraktive universelt utformet og trygge møteplasser (torg, Klemmaparken, lekeplasser, idrettshall, bibliotek), grøntstruktur og turveger/skiløyper. Side 14 av 113

Kommunen skal både i egen tjenesteproduksjon og som forvaltningsmyndighet være tilrettelegger og pådriver i forhold til å videreutvikle fjernvarme/nærvarme. Kommunen skal sørge for at krav til tilrettelegging for vannbåren varme tas inn i reguleringsplanbestemmelser. Kommunen skal sørge for at det i utbyggingsavtalen stilles krav til bruk av fornybar energi som oppvarmingskilde. Kommunen skal selv vise vilje og gå i front innenfor energi- og klimatiltak. Dette gjør vi ved at det i kommunale byggeprosjekter skal velges klimavennlige og energisparende løsninger. Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og gåing/sykling (planlegging av boligområder, veger, gang-/sykkelveger, snarveger og kommunale tjenestetilbud skal bidra til redusert behov for bilbruk). 2.3 Kommunedelplan teknisk (2014-2017) Ved opparbeidelse/etablering av nye offentlige rom/utomhusarealer skal det vektlegges en tiltalende utforming. Rabatter, benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Enkelt vedlikehold skal hensyntas. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. 2.4 Kommuneplanens samfunnsdel (2013-2015) Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk. Det skal legges til rette for attraktive offentlige uterom. Kommunen skal prioritere tiltak som bidrar til redusert energiforbruk og overgang til bruk av fornybar energi. Dette gjelder etablering, vedlikehold og rehabilitering av bygg og anlegg. 3.PLANFORSLAGET Det skal bygges barnehage med plass for 136 barn, idrettshall for håndball og andre ballaktiviteter, basishall (turn) og bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans etc, alt innenfor ett stort bygg. Innenfor øvrig del av kombinert idrett/barnehage skal det opparbeides uteområder med handicapparkering, sykkelparkering, sitteplasser, lekeplasser, akebakker og interne drifts- og gangveger. Det skal opparbeides 80 parkeringsplasser med grus som toppdekke. Parkeringsarealet skal brytes opp med trerekker jf. pilotveileder og kommuneplanbestemmelsene. Et skogbelte (G1, 8,7 dekar) med en gjennomsnittlig 30 meters bredde skal være buffer mellom byggeriet og boligeiendommene i Steinbrøttet. I tillegg er det foreslått en aktivitetspark sør for barnehagen (G2,1,98 dekar), et skogbelte med nettstasjon øst i området (G4, 1,1 dekar) og et lite grøntareal som bryter opp del av parkeringsplassen i sør (G3). Gang-/sykkelvegen fra skolen i nordvestre hjørne av planforslaget er oppretthold som i områdereguleringsplanen. Det er også lagt inn gang-/sykkelveg fra krysset Steinbrøttet/Elvefaret. Begge disse «møtes»ved parkeringsplassen hvor det er lagt til rette for overgang til snarvegen over Klemma. Nedenfor vises planomriss og planforslag. Side 15 av 113

4. VURDERING/DRØFTING 4.1 Svarer planforslaget på plandokumentene og de øvrige styringsdokumenter 4.1.1 Områdereguleringsplanens bestemmelser Krav til geoteknisk vurdering opprettholdes ikke da planområdet er flatt og består av morenegrunn. Fasademateriale skal domineres av tre: Tatt inn i bestemmelsene. Byggeriet skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes: Tilrettelegging for vannbåren varme, er tatt inn i bestemmelsene. Kravet om at minst 60% av energiforsyningen skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler, forutsettes ivaretatt gjennom avtale med egnet energileverandør. Universell utforming utover minimumskravene i TEK10, er ikke vist: Dette forutsettes vist gjennom utomhusplan for både barnehage og idrettshallene i byggesaksbehandlingen. Dette kravet ligger også i områdereguleringsplanens bestemmelse 3.4.6 som sier følgende: «Utomhusanlegg skal være utformet slik at det ivaretar deltagelse og aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne.» Skjøtselsplan for Klemmaparken og opparbeidet turveg i Klemmaparken før brukstillatelse barnehage/idrettshall. Klemma med kantsoner ligger utenfor planforslaget, men områdereguleringsplanen vil fortsatt gjelde for Klemma med kantsoner. Det er svært viktig at det i planforslaget vises en løsning for hvordan områdene langs Klemma skal ivaretas da Klemma- arealet blir liggende mellom kommunalt byggeri og stasjonen og nytt sentrumsområde og blir visuelt svært synlig helhetlig sett både i forhold til estetikk og tilgjengelighet. Når det gjelder turveg, er det viktig av hensyn til naturmiljø/vassdraget at denne blir smal og enkel. Dagens snarveg over Klemma vist som o_gs4 i planforslaget, er det svært viktig å legge til rette for. 4.1.2 Kommuneplanens bestemmelser Krav til tilrettelegging for vannbåren varme er ivaretatt i bestemmelsene. Parkeringskrav om oppdeling med trerekker, er ivaretatt i illustrasjonsskisse datert 27.03.2014. Denne må gjøres juridisk bindende. Overvann. I epost datert 27.03.2014 skriver ARK følgende: «Veger og p-plasser vil bli opparbeidet med fall for avrenning og infiltrasjon av overvann mot omkringliggende terreng. Takvann tas hånd om med nedløpsrør som tilkoples offentlig overvannsledning.» Dette legges inn i planbeskrivelse og bestemmelser. Krav til 3D-modell er oppfylt gjennom lys/skyggestudie. 3D-modell legges inn i planbeskrivelsen. Andre krav: Større stier som blir berørt skal bevares eller ferdsel til fots skal sikres. Snarvegen fra Harestua skole og til boligbebyggelsen ved stasjonen blir ødelagt med planforslaget. Denne er derfor søkt erstattet med o_gs2 og o_gs4. For at denne skal bli Side 16 av 113

sammenhengende må planforslaget bidra til at denne opparbeides helt fram til nye Elvefaret dvs. over Klemma utenfor planområdet. Rekkefølgebestemmelse må sikre det. 4.1.3 Pilotveilederen Parkeringsplassen er brutt opp med trerekker. Materialbruk. Ambisjonene i prosjektet er lavere enn hva veilederen legger opp til. Bruk av tre må inngå som hovedbyggemateriale dersom veilederen skal oppfylles og ikke bare som «fasademateriale». Energiforsyning. Tilrettelegging for vannbåren varme og tilkobling til flisfyringsanlegg vil oppfylle dette kravet. Vann. Se kommentar for overvann under kap. 4.1.2. 4.1.4 Kommunedelplan Samfunnsutvikling og kommuneplanens samfunnsdel Tilrettelegge for trygge møteplasser ( Klemmaparken, idrettshall, turveger/skiløyper ): Bestemmelser må sikre helhetlig tilrettelegging av områdene både innenfor og utenfor planområdet. I dette kreves utredet og hensyntatt kriminalitetsforebyggende tiltak. Kommunen skal være både pådriver og tilrettelegger for å videreutvikle fjernvarme/nærvarme. Kommunen må inngå driftsavtale med egnet energileverandør av nær-/fjernvarme. Krav til tilrettelegging for vannbåren varme er lagt inn i planbestemmelsene. Kommunen skal gå i front innenfor klima- og energitiltak ved at det i kommunale byggeprosjekter skal velges klimavennlige og energisparende løsninger. Slik byggeriet er presentert, er det ikke kjent om bruk av tre tilsvarer noe mer enn «fasader». En mer «massiv» bruk av tre som byggemateriale, vil oppfylle dette. Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk, bla skal gangveger, snarveger prioriteres. Rekkefølgebestemmelser om gangvegløsninger innenfor og utenfor planområdet, vil ivareta dette. 4.1.5 Kommunedelplan teknisk Bruk av varige materialer ved opparbeiding/etablering av nye offentlige rom/utomhusarealer, må sikres i byggesaksbehandlingen. 4.2 Byggeriet Maksimal gesimshøyde er satt til 13 meter mot henholdsvis 7,5 m for barnehage og 10 meter for idrettshall i områdereguleringen. Sokkelhøyde er satt til kote 243. Høgeste bygningsdel er kote 256. Vestre del av bygget, barnehagen, har mønehøyde ca. 8 meter og idrettshallene opp til 13 meter. Nedenfor vises en 3D-modell av byggeriet sett fra sørvest. Side 17 av 113

Avstanden mellom eiendommene i Steinbrøttet og bygget blir på minst 30 meter. Den høgeste delen av bygget ligger lengst øst i forslaget. Det betyr at det er beboerne ytterst i Steinbrøttet som blir mest berørt. Sol/skyggediagram viser at boligene i Steinbrøttet opprettholder dagens solforhold hele året bortsett fra tiden rundt 21. januar kl. 15 da bygget gir skygge på de 3 ytterste boligene i Steinbrøttet dvs. nr. 2, 4 og 6. Illustrasjonene under viser byggeriet sett fra henholdsvis Steinbrøttet 4 (B), Steinbrøttet 8 (A) og Steinbrøttet 10 (C). Utearealene innenfor barnehage- og idrettsformålet må sikres god standard og gis en tiltalende utforming. Rabatter og benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. Lunner kommune ser på utforming av uteområder som en del av det gode liv i Lunner (Dette avsnittet er hentet fra kommunedelplan teknisk, strategi 2.7). Internvegsystem inkludert system for varelevering, renovasjon og brann og redning må gjøres mest mulig trafikksikkert i forhold til alle brukerne av området. Det må avsettes handicapplasser og sykkelparkering nær inngang til byggeriet. 4.3 Grønnstruktur Arealet avsatt til grønnstruktur lengst nord i planområdet er i arealstørrelse tilnærmet identisk med arealet avsatt til grønnstruktur nord i gjeldende Side 18 av 113

områderegulering (henholdsvis 8,7 og 8,5 dekar). Dette arealet er i hovedsak ment som buffersone mot naboeiendommene i Steinbrøttet. Bestemmelsene sier at naturlig trevegetasjon skal bevares og at det kan tillates opparbeidet en enkel skiløype. Dette grøntbeltet er et svært viktig verktøy i forhold til kriminalitetsforebygging og bør holdes glissent med mest mulig innsyn til byggeriet. Lav vegetasjon/busker bør ikke etableres her. Aktivitetsparken ved innkjøringa til byggeriet skal inneholde «utstyr». Dersom dette skal bli vellykket, er det viktig at det benyttes varige materialer og at området gis en tiltalende utforming jf. kommunestyrets strategi for offentlige rom (kommunedelplan teknisk). Dette må sikres i bestemmelsene. Grøntarealet i skogsparkeringen har til hensikt å bryte opp parkeringsflaten samtidig som den sikrer en styrt manøvrering i området dvs. at den benyttes som en rundkjøring. Vegetasjon og terreng må skjøttes slik at god sikt for kjørende opprettholdes. Grøntarealet øst for byggeriet mot Klemma har ingen klar funksjon bortsett fra å huse en transformatorstasjon. For øvrig blir dette arealet del av grøntdraget langs Klemma som bør få utvikle seg mest mulig naturlig. Også her er det viktig å vurdere skjøtsel i forhold til kriminalitetsforebygging dvs. unngå buskvegetasjon og «bortgjemte rom». 4.4 Gangveger, snarveger og andre aktive veger: Planområdets beliggenhet gjør det mulig for de fleste brukere å ta seg fram til fots og på sykkel både nord-sør og øst-vest. Planforslaget viser gode helhetsløsninger for internt gangvegsystem og for gangvegløsninger koblet nordover mot skolen og sørover mot stasjon/boliger og nytt sentrum. Snarvegen over Klemma er angitt som o_gs4 i planen. Denne er en svært viktig korridor som må opparbeides parallelt med planområdet. Denne ligger i gjeldende områdereguleringsplans bestemmelser 5.1.3: «Turveg/sti skal krysse over Klemma i bru på nivå med o_avg, og kobles mot ny fylkesveg.» Kommuneplanens samfunnsdel sier følgende: tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (skole, barnehage, handel m.m). Videre skal gangveger planlegges slik at disse faller naturlig i bruk for befolkningen. 4.5 Skogsparkeringen Parkeringsplassens utforming inkludert bruk av vegetasjon, må vurderes i forhold til kriminalitetsforebygging. Strømuttak for elbil må også anlegges her. 4.6 Den opprinnelige Klemmaparken Denne ligger utenfor planområdet. Dette elveområdet vil bli liggende svært synlig mellom nytt sentrum og idrettshall/barnehage. En uheldig utvikling her i form av forsøpling og manglende tilrettelegging/styring vil være estetisk ødeleggende og kriminalitetsfremmende noe som vil ramme både offentlig område, eksisterende og nye boligområder og nytt sentrum. Skjøtselsplan og Side 19 av 113

tursti må legges inn som rekkefølgebestemmelse for å sikre at dette området følger samme utvikling som områdene rundt. 4.7 Barnetråkkregisteringer Det er ikke registrert områder for lek/opphold av barn innenfor planområdet i de kommunale barnetråkkregistreringene. 4.8 Kriminalforebyggende tiltak God planlegging og gjennomtenkt utforming av fysiske omgivelser kan bidra til å forhindre skadeverk og vold. Det er viktig å skape oversiktlige og inkluderende tettsteder. Plan- og bygningsloven stiller krav til vurdering av kriminalitetsforebygging i planleggingen jf. pbl 3-1 bokstav f som lyder slik:»fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet.» Dette temaet er ikke vurdert verken i områdereguleringsplanen eller i gjeldende planforslag. Nedenfor gjengis 10 kjennetegn på mulige åsteder for kriminalitet ( Veileder Tryggere nærmiljøer Det kriminalitetsforebyggende råd): Enkel, direkte adkomst og gode fluktruter Muligheter til skjermet arbeid (trær og busker, manglende lys og lite/intet innsyn) Preg av anonymitet (områder uten særpreg og egenart) Folketomme områder (parker, friområder, parkeringsanlegg, gangveger ol) Fysisk forfall (dårlig vedlikehold, forsøpling ol) Dårlige materialer (materialkvalitet) Lav grad av områdebevissthet og forpliktelse overfor nærmiljøet (ikke høre til) Uklare eierforhold Utydelige skiller mellom ulike funksjonelle deler av et område Mangel på møteplasser Områdene innenfor og inntil planområdet kan lett bli til «åsteder» for uønskede handlinger dersom kommunen/grunneier ikke er seg bevisst hvordan forebygging skal skje. Et stort byggeri med mange hjørner/kroker/bakrom og massive vegger uten glass/innsyn må som minste forebyggende tiltak lyssettes og speiles slik at disse bakrommene ikke blir mørke med mulighet for skjermet opphold. Side 20 av 113

5. MERKNADER FRA OPPSTARTSVARSLING: Nedenfor gis et sammendrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Merknadene ligger vedlagt saken. 5.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 06.09.2013: Uklart om planarbeidet kun omfatter endring av gjeldende områderegulering eller om det er varslet oppstart av egen detaljregulering. Ber om at dette tydeliggjøres i videre prosess. Viser til miljøfaglige merknader ved 1. og 2. gangs høring av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum knyttet til klima- og energi samt naturmiljø og vassdrag. Har ikke ytterligere innspill nå. Vil komme tilbake ved høring av reguleringsplanen. Ber om at det blir tatt hensyn til RPR for barn og planlegging i planarbeidet. Minner om at krav til universell utforming for uteområder og bygninger (TEK10) skal ivaretas for alle brukere av publikumsbyggene. Administrasjonens kommentar: Planarbeidet gjelder detaljregulering av delområde innenfor gjeldende områderegulering. Klima- og energiambisjonene videreføres i detaljreguleringen. Klemma med kantsoner ligger utenfor detaljreguleringsplanen. Hensynet til barn og unge er grunnlaget for detaljreguleringen. Utforming inne og ute, sammenhengende gang-/sykkelvegnett m.m. er del av hensynet til barn og unge. TEK10 sikrer universell utforming. 5.2 Fra Oppland fylkeskommune datert 02.09.2013: Forutsetter at pilotveilederen blir et sentralt grunnlag for arbeidet med detaljregulering for Klemmaparken. Målsettingen om å få ned andelen «interne» bilturer er meget god, ved å legge til rette for et godt nettverk av gang- og sykkelveger og stier. Minimumsnormer for sykkelparkering er nevnt. Viser til et notat utarbeidet av administrasjonen i kommunen 17.10.2012 som en kommentar til pilotveilederen. Fylkeskommunen slutter seg til det meste her og vil peke på to momenter hvor notatet har avvikende syn ifht veilederen: 1. Universell utforming må være et sentralt prinsipp for all planlegging, også i Klemmaparken. 2. Utnyttelsesgrad er uttrykt som % BRA, mens kommunen ønsker at det brukes %-BYA og gesims- og mønehøyder. Fylkeskommunen er enig med administrasjonen i at byggehøydene i flere områder kan økes. Side 21 av 113

Kulturarvenheten viser til befaring i 2009 i forbindelse med områdereguleringsplanen for Harestua sentrum, hvor det ikke ble registrert fornminner eller kulturminner, og har ikke merknader. Administrasjonens kommentar: Tas til etterretning. Tas til orientering Ok. 1.Ok. 2.Ok Tas til orientering 5.3 Fra Miljøvarme Hadeland AS v/harald Kvam datert 03.07.2013: Miljøvarme Hadeland AS har inngått intensjonsavtale med Lunner Almenning om leveranse av fjernvarme til Sagparken, hvor det også blir regulert inn tomt til nytt fjernvarmeanlegg. På sikt skal dette anlegget knyttes sammen med rørnettet fra fyringsanlegget på Harestua skole og stå for oppvarming av hele Harestuaområdet. Det er ennå ikke gjort avtale med Lunner kommune om leveranse av fjernvarme til Klemmaparken idrettshall og barnehage. Ber om at det i den videre planprosessen tas hensyn til at bygget kan varmes opp med miljøvennlig kortreist fjernvarme og at det legges opp til at fjernvarmerør kan føres inn i bygget. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Det er stilt krav om tilrettelegging for vannbåren varme. Se over. 5.4 Fra Linda Lien, Steinbrøttet 16 datert 11.07.2013: La noen små trær bli igjen slik at barnehagens uteområde ikke blir like nakent som det ble i Eventyrskogen. Lag en naturlig akebakke utenfor barnehagen. Tenk gjennom hvordan uteområdet kan legges til rette for mange barn på en gang. Behold deler av barnehageområdet med naturlig lyng og skog. Administrasjonens kommentar: Utomhusplan skal presenteres i byggesaken. Side 22 av 113

Se over. Utomhusplanen skal være utformet slik at det ivaretar deltagelse og aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne. Se over. 5.5 Fra Jan Erik og Bente Granberg og Espen og Kari Evje, Steinbrøttet 12 og 10, datert 01.10.2014: Er positive til at det eksisterende grøntområdet og friarealet opprettholdes ved å sette tomtegrensa minst 30 meter fra Steinbrøttets tomtegrenser. Ber om at bygget plasseres så langt ned på tomta som mulig. Byggets plassering må vurderes godt i planleggingsfasen slik at evt ulemper for naboene begrenses mest mulig. Er for øvrig svært positive til løsningen som er vedtatt og ser fram til fortsatt godt samarbeid. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Byggeriets plassering fyller storparten av arealet mellom skogsparkeringen i sør og grøntarealet i nord. Særlig merkbart vil byggeriet bli for beboerne ytterst i Steinbrøttet da idrettshallene med høgest gesimshøyde vil utgjøre den østre del av byggeriet. Tas til orientering. 6. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 12-10 legges forslag til detaljregulering for Klemmaparken ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Plankartet: Grønnstruktur vises med riktig tekst. Mål/bredder vises. Planbestemmelsene: 3.2 suppleres: Handicap-parkering Belysningsplan Utomhusplan for barnehagen 4.1 Side 23 av 113

Suppler: Det skal anlegges sykkelparkering og handicap-plasser nær hovedinngang. Utearealene skal sikres god standard og gis en tiltalende utforming. Rabatter og benker mv. skal brukes der dette er naturlig. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal omsorgsfullt beplantes i rabatter og skråninger. Fasader skal lyssettes som ledd i kriminalitetsforebygging. Fasader og konstruksjoner skal domineres av trematerialer. 5.3 Suppler: O_GS4 kan opparbeides uten fast dekke. 5.6 Ny setning: Kriminalitetsforebyggende tiltak skal innarbeides i illustrasjonsplanen. Ny setning: Det skal tilrettelegges minst 4 parkeringsplasser med strømuttak for elbil. 6.1 2. setning fjernes: «Områdets naturlige trevegetasjon skal bevares.» Suppleres: Skjøtsel av området skal ha som hovedformål å forebygge kriminalitet. Busk-/krattvegetasjon skal ikke etableres og eksisterende trevegetasjon skjøttes slik at kriminalitetsforebygging skjer. 6.2 Suppleres: Ved opparbeidelse skal det vektlegges en tiltalende utforming. Det skal benyttes materialer av varig art, slik som stein/betong. Det skal utarbeides en utomhusplan som skal godkjennes av bygningsmyndighetene. 6.3 Suppleres: Dersom hensynet til trafikksikkerhet (sikt) krever det, skal vegetasjon fjernes og terreng bearbeides. Side 24 av 113

6.4 2. setning suppleres slik at det framgår at skjøtsel først og fremst skal ivareta kriminalitetsforebygging. 7.1 Teksten byttes ut i sin helhet. Ny tekst: Før det gis brukstillatelse for byggeriet (barnehage/idrettshaller), skal følgende være opparbeidet/produsert i henhold til 4, 5 og 6 og i henhold til områdereguleringsplanens bestemmelser 8.1 og 8.2: Kjøreveg Parkeringsplass Gang- og sykkelveger (1-4) Snarveg over Klemma og fram til nye Elvefaret Turveg/-sti langs Klemma Skjøtselsplan for arealene langs Klemma Aktivitetspark Planbeskrivelsen: Beskrivelse av formålene: Setningen: «Nær hovedinngang til idrettshall/barnehage skal det opparbeides 4 p-plasser der personer med nedsatt funksjonsevne kan parkere.», flyttes og plasseres under hovedformål kombinert bebyggelse og anlegg, underformål barnehage/idrettshaller.. Avsnittet: o_gs1 o_gs4 suppleres med: o_gs4 kan opparbeides uten fast dekke. Kort fagrapport kriminalitetsforebygging må foreligge før merknadsbehandling jf plan- og bygningsloven 3-1, 1.ledd bokstav f. I medhold av pbl 12-8 varsles oppheving av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum for området som omfattes av forslag til detaljregulering. Områdereguleringsplanen varsles også opphevet for området som betegnes som f_lnf tilhørende eiendommen 116/1. Sistnevnte tilbakeføres til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Den del av reguleringsplan for Furumo IV som ligger innenfor detaljreguleringen for Klemmaparken og den del som ligger vest for detaljreguleringen, varsles også opphevet. Side 25 av 113

DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Planbestemmelser for områdereguleringsplanen for Harestua sentrum. Konsekvensutredning for områdereguleringsplan for Harestua sentrum. Plankart Planbeskrivelse Planbestemmelser Illustrasjoner Merknader Øvrige dokument: 13/10114 Varsel om oppstart av reguleringsarbeid i Lunner kommune. 13/10116 Varsel om oppstart av ormåderegulering for Harestua sentrum. 13/10177 Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid - Klemmaparken - idrettshall og barnehage. Avsender:Landskapsarkivte kt Arvid Moger Avsender:Landskapsarkitek t Arvid Moger Avsender:Landskapsarkitek t Arvid Moger 14/1340 Forslag kart og bestemmelser. Avsender:Arvid Moger 14/3720 Klemmaparken - Revidert reguleringsforslag. Avsender:Arvid Moger 14/3721 Tilbakemelding på planforslag. Avsender:Arvid Moger 14/5284 Planbeskrivelse. Avsender:Arvid Moger 14/5287 Høringsuttalelser,samlet.. Avsender:Arvid Moger 14/5274 Illustrasjoner - Klemmaparken. Avsender:Arvid Moger 14/5273 Sol-skyggestudier - Klemmaparken. Avsender:Arvid Moger 14/5281 Plankart. Avsender:Arvid Moger 14/5283 P-plass illustrasjon. Avsender:Arvid Moger Side 26 av 113

13/12429 Høringsuttalelse - Jan Egil Granberg m.fl. Avsender:Espen Evje 13/12430 Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/5279 Reguleringsbestemmelser. Avsender:Arvid Moger 14/5285 Varslingstekst. Avsender:Arvid Moger 13/14782 Uttalelse - Linda Lien. Avsender:Arvid Moger 13/12893 Høringsuttalelse frafylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland Fylkeskommune, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER region øst Statens Vegvesen, Postboks 101 Skurva 2605 LILLEHAMMER Nina og Morten Viggo Thorstensen, Harestumoen 4 2743 HARESTUA Jeanette Dreiås, Harestumoen 2 2743 HARESTUA Tom Køste, Harestumoen 2 2743 HARESTUA Geir Albertsen, Harestumoen 6A 2743 HARESTUA May Helen Oppdahl, Harestumoen 6A 2743 HARESTUA Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853 2743 HARESTUA Lunner kommune, Sandsvegen 1 2740 ROA Jan Arild Bjerknes, Steinbrøttet 14A 2743 HARESTUA Bente Sande og Jan Egil Granberg, Steinbrøttet 12 2743 HARESTUA Espen og Kari Hvalshagen Evje, Steinbrøttet 10 2743 HARESTUA Sigurd Snellingen, Steinbrøttet 8 2743 HARESTUA Reidulf Gunnar Refvik, Steinbrøttet 6 2743 HARESTUA Mari Ann Johannessen, Steinbrøttet 4 2743 HARESTUA Stein Buan, Steinbrøttet 2 2743 HARESTUA Lunner Boligstiftelse, Sandsvegen 1 2740 ROA Side 27 av 113

Jan Arild Bjerknes, Steinbrøttet 14A 2743 HARESTUA Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 28 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/97-29 14/97 Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 42/14 Kommunestyret 24.04.2014 42/14 Formannskapet 24.04.2014 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING AV DETALJREGULERING FOR GRUA BARNEHAGE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10 og 12-12 NB! Formannskapets innstilling til Kommunestyret legges frem i møtet. Rådmannens innstilling til Formannskapet: I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Lunner kommune detaljregulering for Grua barnehage med følgende endringer i plandokumentene: Plankartet P1 og P2 fjernes og erstattes med ny parkeringsplass sør for V2. Rundkjøringsprinsippet beholdes ved at P1 gis arealformål «annen veggrunn». Byggegrense langs sørgrensen på barnehagearealet, fjernes. Plangrense justeres i sør. Energianlegg vises sør for ny parkeringsplass. LNF-formål tas ut. Det legges inn 15m byggegrense målt fra midten av fv. 16. Planbestemmelsene Arealformål: Annen veggrunn, offentlig (o_avg) tilføyes. Nye rekkefølgebestemmelser ( 1.2): Side 29 av 113

Eksisterende avkjørsel fra fv.16 skal stenges når ny avkjørsel tas i bruk. Teknisk byggeplan for nytt kryss med fv.16 skal godkjennes av Statens vegvesen før bygging. Brannvanndekning i form av 50 l/sek fordelt på 2 uttak, må være ivaretatt innenfor planområdet før barnehagen tas i bruk. Barnehagen skal være tilkoblet offentlig vann- og avløpsnett før den kan tas i bruk. Ny 1.3: Overvann skal håndteres på egen grunn. Planbeskrivelsen Rettes opp i henhold til ovennevnte. Side 30 av 113

Sammendrag: Detaljregulering for Grua barnehage har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 24.2.2014-7.4.2014. Det er kommet inn 4 merknader. De viktigste merknadene gjelder trafikksikkerhet knyttet til parkeringsløsningene for barnehagen fra Statens vegvesen. Administrasjonen mener merknadene må tas til følge, og planforslaget justeres i forbindelse med sluttbehandlingen, for å gi en mer trafikksikker parkeringsløsning. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn Areal+ har på vegne av Grua Bygg AS sendt inn forslag til detaljregulering for Grua Barnehage. Formålet med planforslaget er å bygge og drive en privat barnehage. Kapasiteten til byggeriet er inntil 40 barnehageplasser. Planområdet ligger i dag i sin helhet på kommunal grunn. Grua Bygg AS har avtale med kommunen om råderett. 1.2 Formell prosess og medvirkning Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn, og har i høringsperioden bl.a. vært tilgjengelig på Lunner kommunes hjemmeside. 1.3 Planstatus Planområdet har arealformål bebyggelse og anlegg, boligbebyggelse, i gjeldende kommuneplan. Nedenfor vises utsnitt av kommuneplanens arealdel for planområdet samt utsnitt hvor høringsforslaget er lagt over kommuneplanen. Side 31 av 113

2. Innkomne høringsuttalelser Nedenfor følger sammendrag av høringsuttalelsene og administrasjonens kommentar til disse. Merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Statens vegvesen datert 6.3.2014: 1. Området ligger i tilstrekkelig avstand til fylkesvegen (fv.). 2. Ber om at byggegrense på 20 m til fv. 16 avmerkes i planområdet, og at det ikke tillates parkering innafor byggegrensa. 3. Ny avkjørsel er regulert inn i tråd med vegvesenets normaler. 4. Krever rekkefølgebestemmelse om at eksisterende avkjørsel skal stenges når ny adkomst tas i bruk. 5. Krever rekkefølgebestemmelse om at teknisk byggeplan for kryss med fv. 16 skal godkjennes av Statens vegvesen før bygging. 6. Ber om at sidearealet langs fortauet, p_av vises som offentlig og ikke privat og at beltet reguleres med minimum 3 m bredde for å sikre nødvendig areal til grøft og snøopplag. 7. Etterlyser fortau eller G/S langs adkomstvegen (V2) i planområdet for å få et sammenhengende tilbud til myke trafikanter fra fv. 16 og inn til barnehage og boligområde. 8. Parkeringsforslaget med 16 plasser er lite tilfredsstillende ut fra hensyn til trafikksikkerhet. 9. Fem plasser for ansatte (P2) ligger i innerkurve noe som gir begrenset sikt. Særlig uheldig at det ikke er tilrettelagt for gående og syklende forbi disse parkeringsplassene. En av plassene ligger også innafor byggegrensa. Anbefaler sterkt at disse plassene flyttes og at det etableres en separat parkeringsplass for ansatte. 10. Plasser for levering/henting av barn (P3) er plassert langs V4 mot barnehagetomta. Uheldig at det ikke er regulert inn fortau mot barnehagen langs P3 som sikrer trygg ferdsel. Slik planen er utformet vil henting/bringing skje i vegen V4 der det samtidig er inn- og utkjøring av biler. Side 32 av 113

11. P1 er lagt inne i en oval rundkjøring hvor det i følge planbeskrivelsen gjør det enkelt å parkere og snu bilene ved av/påstigning. Mener det ikke er mulig å snu inne i rundkjøringa og bilene må derfor enten rygge i vegen V4, noe som er trafikkfarlig eller de må kjøre ut i vegen V2, noe som også er svært uheldig trafikksikkerhetsmessig. 12. Anbefaler at det sees på alternative løsninger for parkering som sikrer trygg ferdsel ved henting/levering i barnehagen. 13. Dersom oval rundkjøring opprettholdes, bør det settes opp et rekkverk eller annet skille mellom P1 og V2 som gjør at biler ikke kan kjøre ut i vegen, og at det må ses på mulighet for langsgående parkering lang V4 i stedet for skråparkering inne i øya. 14. Etterlyser også en vurdering av om planlagt vegsystem med rundkjøring er dimensjonert for renovasjonskjøretøy og varelevering. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Etter samtale med SVV kan byggegrense til fylkesvegen settes ned fra 20 til 15 meter. 3. Tas til etterretning. 4. Ivaretas. 5. Ivaretas. 6. Ivaretas. 7. V2 har vegbredde 5 m pluss skulder. I boligplanen må det legges inn gangveg sørvestover mot stasjon/undergang på fv. 16. Hovedferdselen av gående/syklende vil være sørvestover til undergangen mot skolen, stasjonen og sentrum på Grua. 8. Parkeringsløsningene foreslås forbedret jf. saksframleggets kap.3. Totalt sett er det snakk om få barn og lite trafikk. 9. Disse foreslås tatt ut og ny p-plass sør for forslaget, legges inn. 10. V4 skal kun betjene barnehagen og vil således ikke ha gjennomgående trafikk. Her kan gjøres fartsdempende tiltak hvis det viser seg behov. Henting/levering av barn vil skje inntil V4, og ikke i vegen. 11. P1 fjernes og erstattes med ny parkeringsplass sør for V2. 12. Helheten er vurdert og justert for å ivareta trafikksikkerhet, se kap. 3. 13. Se punkt 11 over. 14. Større kjøretøy vil normalt benytte V3, men V4 er dimensjonert for å kunne benyttes. 2.2 Fra Oppland fylkeskommune datert 1.4 2014: 1. Viser til merknader ved oppstartvarsel, og er tilfreds med at disse er tatt til følge. 2. Bestemmelsene stiller krav til estetisk utforming og hensyn til universell utforming, noe som var viktige momenter i vår uttalelse ved oppstartvarsel. 3. Kulturarvenheten har ikke merknader. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering. 2.3 Fra Ronny Nilsen, Hadeland Bruktbil datert 7.4.2014: Side 33 av 113

1. Stiller seg positiv til prosjektet. 2. Gangvegløsning langs Hadelandsvegen foran bilforretningen (67/678) i gamle Grua sentrum, er uaktuelt. 3. Heller ikke ved innkjørslene til hans eiendommer 67/81 og 67/719 er det egnet med opphøyde gangfeltløsninger. 4. På motsatt side av forretningen er det heller ikke egnet for opphøyde gangvegløsninger. 5. Ovennevnte bemerkes fordi det blir helt håpløst å forholde seg til ut-/innkjøring til eiendommene og at snørydding vil bli langt mer krevende å få til. 6. Anbefaler at fartsgrensen settes ned til 40 km/t på Hadelandsvegen og evt. fartsdempere for å sikre myke trafikanter. 7. Som driver av bilforretningen i 20 år har jeg sett stort behov for fartsreduserende tiltak på strekningen for å bedre sikkerheten for fotgjengere etc. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Lunner kommune har ikke definert denne strekningen som trafikkfarlig, men den ligger på 2. prioritet av trafikksikkerhetstiltakene i kommunedelplan Teknisk 2014-2017 med begrunnelse at det er brudd i sammenhengende fortau og at strekningen har et uoversiktlig trafikkbilde. Statens vegvesen/oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg har ikke prioritert strekningen ved tildeling av midler til trafikksikkerhetstiltak i 2014 selv om den lå øverst på prioriteringslista i kommunens søknad. 3. Må komme tilbake til dette hvis trafikksikkerhetstiltak skal vurderes og evt. iverksettes. 4. Se punkt 3. 5. Se punkt 3. 6. Se punkt 3. 7. Se punkt 3. 2.4 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 7.4.2014: 1. Er positiv til at det tilrettelegges for barnehage i tilknytning til et framtidig boligfelt. 2. Gode uteområder, trafikksikkerhet rundt barnehagen og gode forhold for henting og levering ivaretas i planforslaget. 3. Fylkesmannen ba kommunen ved oppstartsvarsel om å vurdere støy i forhold til T- 1442/2012, og kan ikke se at dette er gjort. I støyretningslinjen går det klart fram at det så tidlig som mulig i planprosessen skal foretas en støyfaglig utredning der støynivåene tallfestes for representative høyder som ved fasader og uteoppholdsareal. Fylkesmannen anbefaler kommunen å vurdere støyforholdene nærmere. Side 34 av 113

Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Barnehagebygget blir liggende minst 40 meter utenfor gul støysone. Bortsett fra det nordvestre hjørnet av barnehagearealet, så vil utearealene ligge i en avstand fra gul støysone på mellom 20 meter og vel 90 meter. Utomhusplanen som skal godkjennes i byggesaken, skal sikre at tilrettelegging skjer slik at støyretningslinjen ivaretas. 3. Justering av planforslag 3.1 Parkeringsløsningene og kjøremønster. Parkeringsløsningene til barnehagen slik de forelå ved offentlig ettersyn var ikke optimale. Løsninger for bedre trafikksikkerhet har i høringsperioden vært drøftet med Statens vegvesen, fagkonsulent og tiltakshaver. For å øke trafikksikkerheten foreslås det å erstatte P1 og P2 med et nytt parkeringsareal sør for planområdet, mellom Hadelandsvegen (fv16) og V3. Parkeringsarealet P1, beholdes, og endres til arealformål «annen veggrunn» for å opprettholde envegskjørt kjøremønster til barnehagen. Illustrasjonen under viser parkeringsplassene med 5 plasser i P2 (i innersving lang V2), 6 plasser i P1 (oval rundkjøring) og 5 plasser i P3, slik forslaget forelå ved offentlig ettersyn. Side 35 av 113

P 3 P2 P 1 Utvidelse av et planområde, ville i utgangspunktet kreve nytt offentlig ettersyn. Da justeringen ikke berører naboer, er ønsket av Statens vegvesen og akseptert av tiltakshaver, mener administrasjonen det i dette tilfelle, ikke er nødvendig med nytt offentlig ettersyn. 3.2 Byggeriet, plangrense og byggegrense i sør En geoteknisk undersøkelse av planområdet i høringsperioden, har medført behov for å skyve barnehagebygget noe lenger sør enn plasseringen ved offentlig ettersyn. Dette innebærer en liten justering av plangrense for barnehageformålet mot sør og fjerning av byggegrense. Justeringen berører ikke naboer eller myndigheter utover Lunner kommune som grunneier (med de råderetter som tiltakshaver har). Da boligplanen sør for planområdet skal fremmes og behandles etter vedtak av barnehageplanen, kan disse forholdene ivaretas på en god måte. Utsnitt av planforslaget slik det vil framstå etter de anbefalte endringer av parkeringssituasjonen og justeringene over, vises nedenfor. Side 36 av 113

3.3 Brannvann Administrasjonen har i høringsperioden vært i kontakt med Lunner og Gran brann og redning om krav til brannvannskapasitet. Administrasjonen anbefaler at bestemmelsene sikrer brannvannsdekning i henhold til brannvannkrav gitt av Lunner og Gran brann og redning. Dette legges inn som rekkefølgekrav i planbestemmelsene. 3.4 Overvann Administrasjonen anbefaler at bestemmelsene sikrer at overvannshåndtering ivaretas på egen grunn jf. kommuneplanens bestemmelser 6.1.3. Administrasjonen anbefaler at dette legges inn i planbestemmelsene som ny 1.3. 3.5 Offentlig vann og avløp VA-nettet ligger innenfor planområdet. Det bør likevel legges inn rekkefølgebestemmelse om tilkobling. 3.6 Eksisterende avkjørsel og godkjenning av nytt kryss med fv.16 Statens vegvesen har stilt krav om at eksisterende avkjørsel stenges når ny avkjørsel tas i bruk. De har også stilt krav om at teknisk byggeplan for nytt kryss med f v.16 skal godkjennes av SVV før bygging. Disse to forhold legges inn som rekkefølgekrav i planbestemmelsene. 3.7 Energianlegg, trafo Det har i løpet av høringsperioden vært dialog med Hadeland Energi. Tiltakshaver ønsker at det avsettes plass til trafostasjon som skal betjene både barnehagen og nytt boligområde. Energianlegg legges til som formål under bebyggelse og anlegg i planbestemmelsene. 3.8 Annen veggrunn Statens vegvesen ber om at sideareal langs fortauet i 3 meters bredde vises som offentlig. Formålet o_avg tilføyes planbestemmelsene. 3.9 Landbruks-, natur og friluftsområder (LNF-formål) Plankartets tegnforklaring viser LNF-formål. Dette er en feil som tas ut da arealformålet ikke finnes innenfor planområdet. 3. Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Lunner kommune detaljregulering for Grua barnehage med følgende endringer i plandokumentene: Side 37 av 113

Plankartet P1 og P2 fjernes og erstattes med ny parkeringsplass sør for V2. Rundkjøringsprinsippet beholdes ved at P1 gis arealformål «annen veggrunn». Byggegrense langs sørgrensen på barnehagearealet, fjernes. Plangrense justeres i sør. Energianlegg vises sør for ny parkeringsplass. LNF-formål tas ut. Det legges inn 15m byggegrense målt fra midten av fv. 16. Planbestemmelsene Arealformål: Annen veggrunn, offentlig (o_avg) tilføyes. Nye rekkefølgebestemmelser ( 1.2): Eksisterende avkjørsel fra fv.16 skal stenges når ny avkjørsel tas i bruk. Teknisk byggeplan for nytt kryss med fv.16 skal godkjennes av Statens vegvesen før bygging. Brannvanndekning i form av 50 l/sek fordelt på 2 uttak, må være ivaretatt innenfor planområdet før barnehagen tas i bruk. Barnehagen skal være tilkoblet offentlig vann- og avløpsnett før den kan tas i bruk. Ny 1.3: Overvann skal håndteres på egen grunn. Planbeskrivelsen Rettes opp i henhold til ovennevnte. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med ROS-analyse Merknader Side 38 av 113

Øvrige dokument: 14/847 Kopi av innspill Fylkesmannen. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/154 Forslag til reguleringsplan for Grua barnehage. Avsender:Avisa Hadeland 14/156 Tilbakemelding - forslag til detaljregulering for Grua barnehage. Avsender:Areal Pluss+ 14/223 Reguleringsplan for Grua barnehage. Avsender:Areal Pluss+ 14/3930 Vedtak om samtykke på vilkår + gebyr. Avsender:Arbeidstilsynet 14/856 NVEs innspill ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Grualia - Lunner kommune, Oppland. 14/3124 Detaljregulering for Grua barnehage i Lunner kommune - Offentlig ettersyn. Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Adresseliste 14/1185 Retting av plandokumenter før vedtak.. Avsender:Arealpluss+ 14/854 Kopi av innspill fra Jernbaneverket datert 10.09.13. Avsender:Arealpluss+ 14/850 Kopi av innspill fra Statens Vegvesen. Avsender:Statens Vegvesen 14/4019 Uttalelse - Høring detaljregulering for Grua barnehage. Avsender:Avisa Hadeland 14/787 Plandokumenter. Avsender:Arealpluss+ 14/831 Innspill fra Oppland fylkeskommune og Jernbaneverket. Avsender:Avisa Hadeland 14/3144 Mottatt - Detaljregulerings for Grua barnehage. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/3142 Mottatt detaljregulering for Grua barnehage i Lunner kommune - Offentlig ettersyn. Avsender:Oppland fylkeskommune 14/771 Reguleringsplan for Grua barnehage. Avsender:Areal Pluss+ Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Grua Bygg AS, Voldstadbakken 59 2742 GRUA Ronny Nilsen, Postboks 109 2717 GRUA Lunner kommune, Sandsvegen 1 2740 ROA Region øst Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune, Side 39 av 113

Fylkesmannen i Oppland, Hadeland Energi, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 40 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/332-2 Ark.: K11 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 43/14 Kommunestyret 24.04.2014 34/14 Formannskapet 09.04.2014 Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent INNSPILL TIL MELDING OM OPPSTART AV VERNEPLANARBEID ETTER NATURMANGFOLDLOVEN 37 INNENFOR MARKAGRENSA Lovhjemmel: Naturmangfoldloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommune fremmer følgende innspill til melding om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 innenfor markagrensa: Innenfor Lunner kommune er det to områder innenfor Marka som foreslås vernet etter naturmangfoldloven; Snellingsrøysa ved vannet Store Snellingen nordvest i kommunen og Branntjernhøgda helt sør i kommunen. Lunner kommune ser det som positivt at en har kommet fram til at de aktuelle områdene i Lunner kommune foreslås vernet etter naturmangfoldloven og etter prinsippet om frivillig vern og følgelig at grunneierne kan forhandle om erstatning etter vanlige regler for naturreservater. Lunner kommune er tilfreds med at det har vært dialog med de aktuelle grunneiere i forhold til å komme fram til avgrensning av forslagene til verneområdene. Det synes fortsatt som om foreslått verneareal i Marka er større enn 1% som Stortinget la til grunn ved lovarbeidet. Av grunneierhensyn i forhold til forutsigbarhet i forhold til forvaltning av sine ressurser, mener vi at en må legge vekt på dette forholdet i det videre vernearbeidet. Når det gjelder området Snellingsrøysa som i løpet av arbeidet hittil har blitt utvidet og justert noe, mener vi avgrensningen nå er riktig. Vi oppfordrer til at en fortsetter å ha en tett dialog med grunneierne videre i verneprosessen. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Side 41 av 113

Rådmannens innstilling til Formannskapet: Lunner kommune fremmer følgende innspill til melding om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 innenfor markagrensa: Innenfor Lunner kommune er det to områder innenfor Marka som foreslås vernet etter naturmangfoldloven; Snellingsrøysa ved vannet Store Snellingen nordvest i kommunen og Branntjernhøgda helt sør i kommunen. Lunner kommune ser det som positivt at en har kommet fram til at de aktuelle områdene i Lunner kommune foreslås vernet etter naturmangfoldloven og etter prinsippet om frivillig vern og følgelig at grunneierne kan forhandle om erstatning etter vanlige regler for naturreservater. Lunner kommune er tilfreds med at det har vært dialog med de aktuelle grunneiere i forhold til å komme fram til avgrensning av forslagene til verneområdene. Det synes fortsatt som om foreslått verneareal i Marka er større enn 1% som Stortinget la til grunn ved lovarbeidet. Av grunneierhensyn i forhold til forutsigbarhet i forhold til forvaltning av sine ressurser, mener vi at en må legge vekt på dette forholdet i det videre vernearbeidet. Når det gjelder området Snellingsrøysa som i løpet av arbeidet hittil har blitt utvidet og justert noe, mener vi avgrensningen nå er riktig. Vi oppfordrer til at en fortsetter å ha en tett dialog med grunneierne videre i verneprosessen. Side 42 av 113

Sammendrag: Fylkesmannen i Oslo og Akershus har meldt om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 for totalt 18 områder innenfor markagrensa. To av de foreslåtte områdene ligger helt eller delvis innen Lunner kommune, nemlig området Snellingsrøysa og Branntjernhøgda. Det er positivt at en har kommet fram til at de aktuelle områdene i Lunner foreslås vernet etter naturmangfoldloven og etter prinsippet om frivillig vern og følgelig at grunneierne kan forhandle om erstatning etter vanlige regler for naturreservater. Det er positivt at det har vært dialog med de aktuelle grunneierne i forhold til å komme fram til en avgrensning av forslagene til verneområder og det oppfordres til å ha en tett dialog med grunneierne videre i verneprosessen. Saksutredning: FAKTA: I brev datert 21.02.2014 melder Fylkesmannen i Oslo og Akershus om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 (naturreservater) for opprettelse av 18 naturreservater innenfor markagrensa. Det har vært en dialog mellom fylkesmannen, grunneiere og nærings- og miljøorganisasjonene og de har kommet fram til en enighet i forhold til avgrensning av områdene for de foreslåtte verneområdene. Disse 18 områdene er blant de 28 områdene som det ble meldt oppstart av verneprosess etter markaloven 11. I oppstartsmeldinga etter markaloven ble det påpekt at områder med betydelige naturverdier kunne vernes som naturreservater gjennom en frivillig vern-prosess etter naturmangfoldloven 37, dersom private grunneiere ønsket det. Fylkesmannen presiserer at om det ikke oppnås enighet om vern av naturreservater etter naturmangfoldloven, vil områdene likevel vernes etter markaloven 11 gjennom en myndighetsstyrt verneprosess. Formålet med verneforslagene er i hovedsak å bevare områder bestående av en stor andel eldre skog med tilhørende biologisk mangfold i form av arter, naturtyper og økosystemer. I verneområdene vil det være nødvendig å begrense den fysiske rådigheten og innskrenke adgangen til naturinngrep. Ingen kan foreta seg noe som forringer verneverdiene innenfor et naturreservat. Før vernevedtak vil avtale om erstatning fremforhandles mellom berørt grunneier og staten. Innenfor Lunner kommune er det to områder innenfor Marka som foreslås vernet etter naturmangfoldloven; Snellingsrøysa ved vannet Store Snellingen nordvest i kommunen og Side 43 av 113

Branntjernhøgda helt sør i kommunen. For å lese mer om verneverdiene i de aktuelle områdene og kart, kan en se kartleggingsrapporten på www.fmoa.no/markavern Under vises kart med forslag til grense for verneområder: Snellingsrøysa Branntjernhøgda VURDERING/DRØFTING: Administrasjonen har vært i kontakt med de to aktuelle grunneierne for de foreslåtte verneområdene innenfor Lunner kommune, Løvenskiold og Gran almenning. Grunneierne påpeker at de er tilfredse med at det er i gang en prosess med vern etter naturmangfoldloven framfor vern etter markaloven. Videre sier de at det har vært en dialog med dem som grunneiere for å komme fram til forslag til avgrensning av verneområdene. I kommunens dialog med grunneierne kommer det også fram at det totalt sett foreslås å verne et forholdsvis stort areal innenfor Marka, totalt ca 2,5% av arealet og at dette ikke står i stil med anslaget på ca 1% som Stortinget la til grunn ved lovarbeidet. Det er viktig å fortsatt ha en tett dialog med de aktuelle grunneiere videre i verneprosessen slik at en kan komme fram til en løsning som alle parter kan leve med. I den forbindelse er det viktig å påse at verneområdene ikke «sperrer inne» andre områder som skal driftes på vanlig måte og sørge for at det fortsatt er muligheter for å etablere driftsveger inn til områder som eksempelvis skal hogges, uten at driftsvegen kommer i konflikt med verneområdene. Side 44 av 113

Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune fremmer følgende innspill til melding om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 37 innenfor markagrensa: Innenfor Lunner kommune er det to områder innenfor Marka som foreslås vernet etter naturmangfoldloven; Snellingsrøysa ved vannet Store Snellingen nordvest i kommunen og Branntjernhøgda helt sør i kommunen. Lunner kommune ser det som positivt at en har kommet fram til at de aktuelle områdene i Lunner kommune foreslås vernet etter naturmangfoldloven og etter prinsippet om frivillig vern og følgelig at grunneierne kan forhandle om erstatning etter vanlige regler for naturreservater. Lunner kommune er tilfreds med at det har vært dialog med de aktuelle grunneiere i forhold til å komme fram til avgrensning av forslagene til verneområdene. Det synes fortsatt som om foreslått verneareal i Marka er større enn 1% som Stortinget la til grunn ved lovarbeidet. Av grunneierhensyn i forhold til forutsigbarhet i forhold til forvaltning av sine ressurser, mener vi at en må legge vekt på dette forholdet i det videre vernearbeidet. Når det gjelder området Snellingsrøysa som i løpet av arbeidet hittil har blitt utvidet og justert noe, mener vi avgrensningen nå er riktig. Vi oppfordrer til at en fortsetter å ha en tett dialog med grunneierne videre i verneprosessen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 14/3388 Melding om oppstart av verneplanarbeid innenfor markagrensen. Avsender:Fylkesmannen i Oslo og Akershus Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Løvenskiold Skog, Gran almenning, Side 45 av 113

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Pb 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Oppland, Pb 987, 2626 LILLEHAMMER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 46 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/525-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 44/14 Kommunestyret 24.04.2014 36/14 Formannskapet 09.04.2014 Saksbehandler: landbrukssjef, Gudbrand Johannessen INTERKOMMUNALT ROVVILTLAG Lovhjemmel: Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, FOR-2002-03-22-313 Forskrift om forvaltning av rovvilt, FOR-2005-03-18-242 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Det opprettes et interkommunalt rovviltjaktlag, bestående av oppdragstakere fra de tre hadelandskommunene og i hovedsak rekruttert fra fallviltmannskapene. Det inngås oppdragsavtaler med inntil 25 deltakere. Den delen av kostnadene ved et interkommunalt jaktlag som ikke refunderes av Miljøverndepartementet, fordeles på de tre kommuner etter samme nøkkel som kostnadene ved landbrukskontoret fordeles etter. Dette er p.t. Gran 62 %, Lunner 24,3 % og Jevnaker 13,7 %. Landbrukskontoret for Hadeland administrerer ordningen. Behandling og avstemming til Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Det opprettes et interkommunalt rovviltjaktlag, bestående av oppdragstakere fra de tre hadelandskommunene og i hovedsak rekruttert fra fallviltmannskapene. Det inngås oppdragsavtaler med inntil 25 deltakere. Den delen av kostnadene ved et interkommunalt jaktlag som ikke refunderes av Miljøverndepartementet, fordeles på de tre kommuner etter samme nøkkel som kostnadene ved landbrukskontoret fordeles etter. Dette er p.t. Gran 62 %, Lunner 24,3 % og Jevnaker 13,7 %. Side 47 av 113

Landbrukskontoret for Hadeland administrerer ordningen. Side 48 av 113

Sammendrag: Rovdyrsituasjonen i Norge er endret de senere årene, så også på Hadeland. Våren 2013 var det store skader på beitedyr i naboområdene til Lunner. For å være forberedt på en situasjon med rovdyrskader også innenfor kommunegrensene, anbefales det at det opprettes et interkommunalt jaktlag for de tre Hadelandskommunene. Jaktlaget foreslås administrert av Landbrukskontoret for Hadeland. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Rovdyrsituasjonen i Norge er endret de senere årene. De 4 fredede rovdyrene, ulv, bjørn, jerv og gaupe, er stadig oftere å finne utenfor de vedtatte yngleområdene for hver art. Hadeland ligger innenfor yngleområde for gaupe i Oppland, der det skal være 5 ynglende familiegrupper av gaupe. Vi ligger utenfor yngleområdene for de tre andre fredede rovdyrene. I følge www.rovdata.no er det en økning i ulvebestanden i Norge. Vinteren 2011-2012 var det registrert 56 64 ulver med tilhold på norsk areal. Antallet økte til ca. 80 dyr vinteren 2012-2013. Forvaltningsplanen sier at det skal være 3 årlige ynglinger i region 4 og 5. Disse regionene består av fylkene Østfold, Oslo, Akershus og Hedmark. Den totale bestand av ulv i disse områdene vil være av betydning for om det kommer ulv inn i våre områder. I 2013 ble det påvist skader på sau etter angrep av ulv, på Øståsen i Gran. I Gran er det gitt erstatning for 51 sauer/lam tatt av ulv, i beitesesongen 2013. I naboområdet, Nannestad ved Råsjøen tett på kommunegrensa til Lunner, ble det konstatert så store skader av ulv, at det ble gitt tillatelse til felling av en ulv. Jakt ble gjennomført, men ulven ble ikke felt. Dersom det påvises et visst omfang av skader av ulv/bjørn/jerv i våre områder, kan kommune/beitelag søke om fellingstillatelse på det aktuelle rovdyret. For å gjennomføre jakt i forbindelse med slike skadefellingstillatelser, er det ønskelig å ha kommunalt/interkommunalt jaktlag, som kan gjøre arbeidet. Dette vil være jegere som har kunnskap om og erfaring fra jakt på rovdyr. 2. Økonomi, bemanning og administrasjon av ordningen Miljøverndepartementet refunderer godtgjørelse, opp til et visst nivå, til jegere. Det gis bare refusjon for bruk av kommunale/interkommunale jaktlag. Side 49 av 113

For arbeid i forbindelse med skadefellingstillatelse yter Miljøverndepartementet en godtgjørelse på kr. 1400,- pr. døgn pr. deltaker. Ved vedtak om skadefellingstillatelse, vil det bli satt en ramme for totale beløp som vil bli refundert. Kostnader ut over dette må kommunene selv dekke. Dette kan være kjøregodtgjørelse, godtgjørelse for nødvendig bruk av transportmidler (snøscooter/ elgtrekk o.l.), kursavgifter, o.l. Det er vanskelig å anslå årlige utgifter, da dette vil være avhengig av om det blir gitt fellingstillatelser eller ikke. En regner med at kostnader som ikke refunderes vil ligge innenfor en ramme på kr. 20.000,- i et år med en fellingstillatelse. I år uten fellings-tillatelser, vil kostnadene være minimale, ned mot null. Hurdal kommune har kommunalt jaktlag, der kommunen dekker nødvendig bruk av transportmidler med kr. 600,- pr. utrykning og kjøregodtgjørelse etter statens satser. Under oppdrag er oppdragstakerne omfattet av kommunens yrkesskadeforsikring. Andre forsikringer må dekkes av oppdragstaker selv. Ved opprettelse av interkommunalt jaktlag, vil en foreslå at de begrensede kostnader som ikke refunderes fra Miljøverndepartementet, deles på de tre kommuner etter samme nøkkel som kostnadene ved drift av landbrukskontoret fordeles etter. Et jaktlag må bestå av et antall personer, som ikke er for lite. Alle vil ikke delta i en aktuell jakt. Til en hver tid vil det være noen som ikke kan delta og det vil være gunstig å ha så mange i jaktlaget at det kan skiftes på mannskapene, dersom jakten trekker ut i tid. Ut fra andre kommuners erfaringer, mener en at et jaktlag bør bestå av 20-25 personer. Dersom det opprettes et kommunalt/interkommunalt jaktlag, vil det bli inngått oppdragsavtale med hver enkelt deltaker. Avtalen vil gjelde for et visst tidsrom, f.eks. 5 år. Avtalen vil inneholde avsnitt om oppdragets art, varighet, godtgjørelse, hva opppdragstaker forplikter seg til og noe om forsikringer. Her må det også presiseres at oppdragsdeltakerne ikke er arbeidstakere i kommunen. Opprettelse av kommunalt/interkommunalt jaktlag vil derfor ikke innvirke på kommunenes bemanning. Det foreslås at Landbrukskontoret for Hadeland skal administrere ordningen. 3. Vurderinger av alternative løsninger 3.1 Interkommunalt jaktlag på Hadeland Opprettelse av kommunalt/interkommunalt rovviltjaktlag er ingen lovpålagt oppgave. Hensikten ved å ha et jaktlag, er å redusere skadene på beitedyr på utmarksbeite. Det å ha et kommunalt/interkommunalt jaktlag, vil være positivt ut i fra beredskapshensyn. Et jaktlag vil kunne rykke ut på kort varsel der det blir gittskadefellingstillatelse og laget vil være godt kjent i beiteområdet, slik at de kan drive effektiv jakt. Ved at det er et kommunalt/interkommunalt jaktlag, så kan deltakerne under skadefellingsjakt, få godtgjørelse for dette. Godtgjørelse for slik jakt, vil gjøre det lettere å involvere tilstrekkelig antall gode jegere. Et kommunalt/interkommunalt jaktlag kan medføre en økonomisk konsekvens, Side 50 av 113

avhengig av om det er nødvendig med skadefelling i våre områder. Videre vil det medføre nye arbeidsoppgaver i forbindelse med administrasjon av et kommunalt/interkommunalt jaktlag. Administrasjonen mener det vil være en fordel om et jaktlag er interkommunalt, både med hensyn på at det ønskelig med et relativt stort antall jegere og at jaktlaget vil bestå av personer som er lokalkjente over hele Hadelands beiteområder. Fellingstillatelse vil bli gitt innenfor et visst tidsrom og innenfor et geografisk avgrenset område. Et interkommunalt jaktlag vil kunne drive effektiv jakt i alle deler av Hadelands beiteområder. Administrasjonen mener at et rovviltjaktlag fortrinnsvis bør rekrutteres fra fallviltgruppene i de tre kommunene. Blant disse er det flere som har erfaring fra lisensjakt på gaupe. Ut fra den kunnskap administrasjonen har, er det opprettet kommunale/interkommunale jaktlag i de fleste kommuner i Oppland. Videre er det slike jaktlag i Hurdal og Nannestad. I Nittedal ble det i 2013 opprettet et midlertidig kommunalt jaktlag. Dette skal bestå til det legges fram en ny sak om etablering av rovviltjaktlag når nødvendig utredning foreligger. 3.2 Ikke opprette jaktlag Konsekvensen av ikke å ha et jaktlag, vil være at en kommer senere i gang med jakt eller at jakt ikke blir igangsatt. Dersom det da søkes om fellingstillatelse, må staten ved Statens naturoppsyn, organisere jakten. Da vil det ikke være noen kostnader som belaster kommunene, men det vil medføre at det ikke er noen beredskap i forbindelse med skadefelling. Dette vil kunne medføre større skader på beitedyr enn om det er et jaktlag. 3.3 Opprette kommunalt jaktlag Et alternativ kan være at det opprettes kommunale jaktlag. Det vil gi de samme kostnadene som ved et interkommunalt jaktlag, men vil bli belastet den kommunen som gjennomfører jakta. Her vil det da være jaktlag bestående av færre personer, som vil gi større belastninger på den enkelte deltaker. 4. Konklusjon med begrunnelse Administrasjonen anbefaler at det opprettes et interkommunalt rovviltjaktlag, bestående av oppdragstakere fra de tre hadelandskommunene og i hovedsak rekruttert fra fallviltmannskapene. Det inngås oppdragsavtaler med inntil 25 deltakere. Den delen av kostnadene ved et interkommunalt jaktlag som ikke refunderes av Miljøverndepartementet, fordeles på de tre kommuner etter samme nøkkel som kostnadene ved landbrukskontoret fordeles etter. Dette er p.t. Gran 62 %, Lunner 24,3 % og Jevnaker 13,7 %. Side 51 av 113

Landbrukskontoret for Hadeland administrerer ordningen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Forvaltningsplan for rovvilt i region 3 Oppland (Fylkesmannen i Oppland) Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, FOR-2002-03-22-313 Forskrift om forvaltning av rovvilt FOR-2005-03-18-242 Eksempel på oppdragsavtale fra Hurdal kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39 2770 JAREN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 52 av 113

Side 53 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/348-2 Ark.: 242 D41 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 45/14 Kommunestyret 24.04.2014 38/14 Formannskapet 09.04.2014 Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn INVESTERINGSMIDLER TIL UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV GRAVPLASSEN PÅ GRUA Lovhjemmel: Gravferdsforskriften FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Det bevilges kr 240.000,- til reguleringsplan ved utvidelse av gravplassen ved Grua kirkegård. Hele beløpet på kr 240.000,- finansieres ved låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. Det vedtas å budsjettjustere ihht. følgende tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2014 Art Ans v 04704 1040 09102 1040 Utgift Tjen Pro Tekst Økn 393 42 1 6 Reguleringsplan utvidelse av Grua kirkegård 240 000 870 1 Re d Re d Inntekt 45 0 Reguleringsplan utvidelse av Grua kirkegård 240 000 Økn Sum 240 000 0 0 240 000 Netto 0 Side 54 av 113

Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Det bevilges kr 240.000,- til reguleringsplan ved utvidelse av gravplassen ved Grua kirkegård. Hele beløpet på kr 240.000,- finansieres ved låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. Det vedtas å budsjettjustere ihht. følgende tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2014 Utgift Inntekt Art Ansv Tjen Pro Tekst Økn Re d Re d Økn 0470 4 104 0 393 1 42 6 Reguleringsplan utvidelse av Grua kirkegård 240 000 0910 2 104 0 870 1 45 0 Reguleringsplan utvidelse av Grua kirkegård 240 000 Sum 240 000 0 0 240 000 Netto 0 Side 55 av 113

Saksutredning: FAKTA: I henhold til Gravferdsforskriften 2 skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig areal til gravplass og skal selv, i samråd med kirkelig fellesråd, regulere slikt areal etter kapittel 12 i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Lunner kommune har ved makebytte ervervet grunn til utvidelse av gravplassen ved Grua kirkegård. Det ble i 2010 bevilget kr 350.000,- til prosjektering av utvidelse av Grua kirkegård. Av dette er kr 70.000,- brukt til nødvendige utbedringer av kirkegården på Grua (drenering og vannrør), slik at det gjenstår kr 280.000,- til prosjektering Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for det utvidede området. Etter å ha innhentet anbud på dette arbeidet, anslås dette å kunne dreie seg om ca. kr 175.000,- eksl. mva. Beløpet er noe usikkert, da anskaffelsen er under gjennomføring. I tillegg påløper kommunalt gebyr på kr 64.000,-. Vurdering: Det vises til vedlagte søknad fra Lunner kirkelige fellesråd, hvor det framkommer at de ikke har mulighet til å dekke kostnadene til reguleringsplan for området. Det anbefales derfor at Lunner kommune bevilger kr 240.000,- til reguleringsarbeidet. Da det ikke er disponible midler til dette, anbefales det at bevilgningen finansieres ved låneopptak. Konklusjon: Det bevilges kr 240.000,- til reguleringsplan ved utvidelse av gravplassen ved Grua kirkegård. Hele beløpet på kr 240.000,- finansieres ved låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. Det vedtas å budsjettjustere ihht. følgende tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2014 Art Ansv Tjen Pro Tekst Utgift Inntekt Side 56 av 113

Økn Re d Re d Økn 0470 4 104 0 393 1 42 6 Reguleringsplan utvidelse av Grua kirkegård 240 000 0910 2 104 0 870 1 45 0 Reguleringsplan utvidelse av Grua kirkegård 240 000 Sum 240 000 0 0 240 000 Netto 0 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 14/3685 Søknad om investeringsmidler til utarbeiding av reguleringsplan for utvidelse av gravplassen ved Grua kirke. Avsender:Lunner Kirkelig fellesråd Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner kirkelige fellesråd, kirkeverge@lunner.kirken.no Økonomiavdelingen v/mona Sørlie Revisjonen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 57 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/347-2 Ark.: K54 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/14 Kommunestyret 24.04.2014 39/14 Formannskapet 09.04.2014 Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn LOKAL TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN Lovhjemmel: Vannforskriften FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret tar lokal tiltaksanalyse for vannområde Randsfjorden til orientering og anbefaler at den inngår som grunnlag til regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest- Viken. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Kommunestyret tar lokal tiltaksanalyse for vannområde Randsfjorden til orientering og anbefaler at den inngår som grunnlag til regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest- Viken. Side 58 av 113

Saksutredning: Bakgrunn: I forbindelse med gjennomføringen av EUs vanndirektiv etablerte de 9 kommunene i Randsfjordens nedslagsfelt samarbeidsprosjektet vannområde Randsfjorden i 2009 for utarbeidelse av vannbruksplan. Vannområde Randsfjorden inngår i vannregion Vest-Viken med Buskerud fylkeskommune som vannregionmyndighet. Lokal tiltaksanalyse for vannområde Randsfjorden beskriver hvilke tiltak som vurderes som nødvendige å iverksette for å nå målet om godt vannmiljø. Lokal tiltaksanalyse inngår som et grunnlagsdokument til regional vannforvaltningsplan. Regional vannforvaltningsplan utarbeides i henhold til plan- og bygningslovens 8-4 om regional plan med formål å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene (grunnvann, vassdrag og kystvann). Innretningen av den regionale planen følger av forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) fra 1.1.2007. Utkast til regional vannforvaltningsplan kommer på offentlig høring i perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2014. Denne regionale planen skal vedtas i fylkestinget før sommeren 2015. Etter fylkestingets behandling oversendes planen til Miljøverndepartementet for godkjenning ved kongelig resolusjon. Den regionale planen er ikke juridisk bindende for berørte kommuner og sektormyndigheter, men skal legges til grunn for offentlig planlegging og saksbehandling. Planen gjelder for perioden 2016-2021 og tiltak i henhold til planen skal være operative innen 2018. Vedtak om gjennomføring av tiltakene skal treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Kommunene og sektormyndighetene har ansvaret for å foreta ytterligere avklaringer og vurderinger ved de enkelte tiltak før vedtak om endelig beslutning. Vannforekomster i Lunner kommune med behov for tiltak går fram av tiltaksanalysen kap. 6.6 side 54. Vurdering: Vannforskriften krever minst god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Side 59 av 113

Tiltaksanalysen peker på hvilke tiltak som må gjøres for å oppnå en slik god tilstand. Behovet for tiltak er stort og det blir utfordrende å gjennomføre tiltakene innen 2019. Bl.a. må eventuell tilknytning til kommunale avløpsanlegg vurderes i hovedplan for vann og avløp og innarbeides i budsjett og økonomiplan. Tiltaksplanen vil beskrive hvordan dette planlegges gjennomført. Rådmannen tilrår at tiltaksanalysen legges til grunn for det videre arbeidet, men understreker at realismen i tiltakene må være vurdert før de inngår i en tiltaksplan. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Lokal tiltaksanalyse Randsfjorden vannområde Tiltakstabell for Lunner kommune Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Buskerud fylkeskommune v/hilde Reine, Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland, Etnedal kommune v/kari-elin Saglien, Kari-Elin.Saglien@etnedal.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 60 av 113

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/112-2 &13 Ark.: G21 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 47/14 Kommunestyret 24.04.2014 41/14 Formannskapet 09.04.2014 Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Lunner kommunestyre støtter ikke regjeringens forslag om endringer i lov og forskrift som kan gi fastleger mulighet til å reservere seg mot henvisning eller behandling. Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Anders Larmerud (H), fremmet følgende vedtaksforslag «Lunner kommunestyre støtter regjeringens forslag om endringer i lov og forskrift som kan gi fastleger mulighet til å reservere seg mot henvisning eller behandling.» Ved rådmannens innstilling satt opp mot Anders Larmeruds vedtaksforslag, ble rådmannens innstilling vedtatt med 4 stemmer som Formannskapets innstilling til Kommunestyret mot 2 stemmer avgitt for Anders Larmeruds vedtaksforslag. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Lunner kommunestyre støtter ikke regjeringens forslag om endringer i lov og forskrift som kan gi fastleger mulighet til å reservere seg mot henvisning eller behandling. Side 61 av 113

Saksutredning: FAKTA: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, forskrift om endringer i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrrettigheter i fastlegeordningen på høring. Høringsfristen er satt til 30. april 2014. Forslaget åpner for at fastleger kan reservere seg mot henvisning til abort og henvisning til en eventuell framtidig lovlig aktiv dødshjelp. Henvisning til assistert befruktning og forskrivning eller innsetting av spiral skal det ikke være anledning til å reservere seg mot. Det foreslås følgende ordninger og vilkår for at en kommune kan inngå avtale med fastleger om å reservere seg mot henvisning til abort: Lege som reserverer seg må inngå avtale med annen fastlege som kan ta imot og henvise abortsøkende senest neste virkedag Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at det er inngått skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene Fastlegen som har reservert seg skal også informere pasienten om muligheten til å kontakte sykehuset direkte uten henvisning fra lege Lege som reserverer seg må informere alle pasienter på sin liste om sin reservasjon Pasienter som på grunn av legens reservasjon ønsker å bytte fastlege, skal få anledning til dette utover de rettighetsfestede to legebytter pr. år Kommunen må sørge for tilstrekkelig tilgang til fastleger som ikke reserverer seg slik at pasienten kan velge fastlege som ikke har reservert seg Etter at abortloven ble innført i 1976, har det hele tiden vært et fåtall leger som av samvittighetsgrunner har reservert seg mot å henvise kvinner til abort, noen også mot å sette inn spiral. Departementet kartla i 2011 omfanget av reservasjon, og registrerte 16 tilfeller av samvittighetsbaserte reservasjoner mot å henvise til svangerskapsavbrudd og assistert befruktning. Høringsforslaget omfatter to områder: Aktiv dødshjelp Forslaget til Helse- og omsorgstjenesteloven gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om «Fastlegers mulighet til å reservere seg mot henvisning eller behandling når reservasjonen er begrunnet i alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv eller død «. I høringen har en fulgt opp dette ved å utforme i forskrift vilkår og ordninger knyttet til henvisning til abort. Det pekes imidlertid i høringsnotatet på at lovendringen også vil gi hjemmel til å forskriftsfeste eventuell reservasjon mot henvisning eller deltakelse i aktiv dødshjelp, dersom dette skulle bli lovlig. Side 62 av 113

Henvisning til abort Kvinners rett til selvbestemt abort inntil utgangen av tolvte svangerskapsuke ligger fast. Departementet argumenterer for at omfanget av reservasjon er lite, og at de ordninger som skisseres bør gi rom for at kommuner kan inngå fastlegeavtale med lege som reserverer seg etter at dette er vurdert i forhold til det helhetlige legetilbudet, samt gi pasienter mulighet til en lege som ikke reserverer seg. Side 63 av 113

VURDERING/DRØFTING: Kommuneoverlege Jon Arne Ødegaard er bedt om å avgi uttalelse i denne saken: Side 64 av 113

Side 65 av 113

Side 66 av 113

Side 67 av 113

Side 68 av 113

Side 69 av 113

Rådmannen vil i det følgende kommentere noe fra vedlagte dokumenter som er relevante for å belyse saken. Vedlagt saken følger høringsuttalelsen fra Likestillingsombudet. Ombudet trekker særlig fram forholdet mellom lege og pasient og at pasienten er den svake part. Kvinner som vurderer å ta abort vil i tillegg være i en særlig sårbar situasjon. Ombudet påpeker at høringsnotatet ikke i tilstrekkelig grad anerkjenner denne sårbarheten. Videre påpekes det at en reservasjonsrett for fastleger vil svekke tilgang til den førstelinjetjenesten og lavterskeltilbudet som fastleger er. Etter ombudets mening har ikke regjeringen kommet med et forslag som ivaretar kvinner og kvinners reproduktive helse, i møte med leger som av samvittighetsgrunner ønsker å reservere seg Side 70 av 113