, Hurdal kommune Planprogram med konsekvensutredninger «Hurdal skal være kjent for opplevelser og aktiviteter tuftet på bygdas naturlige fortrinn. Utarbeiding av egen kommunedelplan for Østgreina er et av virkemidlene for å realisere dette» (kommuneplanen 2010 2025)
Innhold 1. Bakgrunn og målsettinger... 2 2. Planavgrensning... 3 Arealopplysninger... 3 3. Status/områdebeskrivelse... 4 3.1 Arealplaner i området... 7 4. Om planprogrammet... 9 5. Valg av planform... 9 6. Utredningsplikten... 9 7. Sentrale plantemaer... 10 8. Planprosess... 10 8.1 Organisering... 10 8.2 Medvirkning... 10 8.3 Fremdriftsplan... 11 8.4 Skisse av planprosessen... 11 9. Overordnede rammer og forutsetninger... 12 10. Planalternativer... 12 11. Konsekvensutredninger... 13 Forside: Hurdal skisenter H u r d a l k o m m u n e Side 1
1. Bakgrunn og målsettinger Bakgrunnen for egen kommunedelplan for området er de føringer som ligger i kommuneplanen for 2010 2025 som forutsetter at det utarbeides egen arealplan for området Østgreina. Blant kommunedelplanens målsettinger er ønsket om å legge til rette for fortsatt og økt aktivitet i Hurdal skisenter. Skisenteret representerer et svært viktig aktivitetstilbud for Hurdals innbyggere. Skianlegget benyttes av folk fra hele regionen, men er spesielt mye besøkt av folk fra de nærmeste kommunene sør for Hurdal. I og med at kommunen er del av en region som betegnes som den raskest voksende i landet, vil det være av stor betydning å beholde og utvikle et aktivitetstilbud som skisenteret. Gjennom kommunens planstrategi har Hurdal lagt opp til å konsentrere områder for byggeformål til noen få utvalget steder, blant annet i tråd med de gjeldende rikspolitiske retningslinjer om knutepunktsatsing og fortetting. Dette gjelder også for utvikling av områder til hyttebygging. Samtidig ønsker en for eventuelle nye hytteområder å legge vekt på Hurdals naturlige fortrinn, både vinterstid og sommerstid. Sommerstid er det områder ved Hurdalssjøen som er attraktivt for sommeraktiviteter, og av den grunn ble det i kommuneplanen 2010-2025 avsatt område for hytteutbygging ved Bogen på Østsiden av Hurdalssjøen. Om vinteren er Østgreina et attraktivt vinteridrettssted med skisenter og tilgang til et stort nett av skiløyper. Det er derfor naturlig at en vesentlig del av fremtidig hyttebygging for vinterturisme skal skje i dette området. Men Østgreina vil også være attraktivt som helårsdestinasjon med utallige turstier, sykkelveger og rike muligheter for det enkle friluftsliv. Det forelå ett arealinnspill for Østgreinaområdet under kommuneplanprosessen i 2009/2010. Grunneier Mathiesen Eidsvold Værk ANS (MEV) ønsket å legge til rette for hytteutbygging i et område like nord for skisenteret. Dette innspillet ble ikke tatt inn i kommuneplanen, da kommunen heller ønsket å vurdere dette innspillet som del av en arealplanprosess for hele Østgreina. Planinnspillet til MEV innebærer den største endringen av arealbruk innenfor området til kommunedelplanen, og vil være et sentralt tema under planprosessen. Hanskollen Hotell er også et vesentlig objekt i området. Med beliggenhet så å si i skisenterets løypenett har det potensial for å være en viktig samarbeidspartner for skisenteret. Kommunedelplanen har som mål å skape gode arealmessige rammer for at området ved Hanskollen Hotell kan utvikles og bli en sterk støttespiller for skisenteret og annen aktivitet i Hurdal. Hurdal er oppdelt i flere grender som Østgreina. Kommuneplanen 2010-2025 har en målsetting om at det fortsatt skal være liv i disse grendene. Disse miljøene er en vesentlig del av Hurdals landskap og karakter og gjør bygda attraktiv for både for innbyggerne og tilreisende. Man er helt avhengig av at folk bor der og skjøtter landskapet, noe som hovedsakelig skjer gjennom et aktivt landbruk. Kommunedelplanen skal også ta hensyn til landbruksinteressene i området og sikre mulighetene for fortsatt drift av skog, jord og husdyr. H u r d a l k o m m u n e Side 2
2. Planavgrensning Avgrensingen er identisk med den grense som ble avsatt i gjeldende kommuneplan. Den tar utgangspunkt i området som vurderes å være del av den fremtidige utviklingen av Østgreina. Det er satt en romslig avgrensing for å sikre helhetlige planløsninger og begrense konflikter med naturverdier og biologisk mangfold. Av den grunn har det derfor vært naturlig å la kommunegrensen mot Eidsvoll danne grense mot øst og ikke avslutte planområdet rundt eventuelle byggeområder rundt skisenteret. Plangrensen ligger øst for steinsjøelva, men følger elva ned til Elvsvingen. Sør Flaen er plangrense mot vest. Fra Sør Flaen følger plangrensen FV 553 til Hurdal Verk. Arealopplysninger Planområdets ca. 11500 daa totalareal Laveste/Høyeste pkt. 200 /540 m.o.h. Dagens arealbruk Landbruk Friluftsliv Skiidrett Boliger Hytter Arealformål i -LNF gjeldende -LNF med kommuneplan sone spredt boligbygging -Idrettsanlegg Arealbruk H u r d a l k o m m u n e Side 3
3. Status/områdebeskrivelse Området strekker seg fra Hurdal Verk i sør til Steinsjøen i nord. Det består av skogarealer med enkelte områder hvor det drives jordbruk. Det er ingen konsentrerte boligfelt innenfor planområde, men spredt bosetting og gårdsbruk. Her er også en god del hytter, delvis spredt i mellom boligene og delvis i hyttefelt. Skisenteret setter preg på landskapet i sør ved Hanskollen med sitt løypenett. Jordbruksarealer i Østgreina I området mellom Melby, Tømte og Sør - Flaen ligger mesteparten av jordbruksarealene i Østgreina. Steinsjøvegen, som er hovedferdselsåren i området, svinger seg gjennom disse arealene. På veg fra Haugbrua opp til skisenteret er avkjøringer fra Steinsjøvegen til Sæteråsen og Ødemarksvegen. Steinsjøvegen har status som Fylkesveg (FV 553) frem til Øvre Melby hvor den blir privat. Mellom strømmen skole og Steinsjøvegen går den gamle vegen inn i Østgreina, Ødemarksvegen. Vegen har i dag status som gangveg, adkomstveg for beboerne og landbruksveg. Fra Ødemarksvegen går Rødsrudvegen oppover i lia til Tømte og Rødsrud. H u r d a l k o m m u n e Side 4
Kommunedelplan Østgreina I planområdet ligger det en god del hytter. Langs Steinsjøvegen ligger Melby hyttefelt og «Røbekken» som består av en rekke hytter langs vegen. I Ekralia rett øst for Harstad ligger Ekralia hyttefelt som er et av de to regulerte hyttefeltene i planområdet. Det andre regulerte hyttefeltet er Melbybråtan som er ferdig regulert men ennå ikke utbygd. Det ligger også flere hytter ved Røsrud, sør av skisenteret. Melby hyttefelt Hytter vest for Kleivtjennet ved Bergvatn Ekralia hyttefelt Tømte hytteområde Hytter langs Steinsjøvegen Hurdal kommune Side 5
Kommunedelplan Østgreina Skisenteret har i dag to større traseer i sør fra Hanskollen ned forbi Røsrud. Det går også flere løyper fra Hanskollen mot nord som samles nede ved Hanskollen hotell. Mellom Steinsjøvegen og Sæteråsvegen er det en mindre barnebakke. Her har også skisenteret parkeringsarealer. Hurdal Skisenter, løypenett Nederst i skisenteret ligger Hanskollen hotell. Det består av hotell og leiligheter. Alle løypene med unntak av de to store bakkene i sør samles her. Løypa videre ned til varmestua nede ved Steinsjøvegen går ved siden av veien opp til hotellet. Hanskollen hotell Hurdal kommune Side 6
3.1 Arealplaner i området 3.1.1. Eksisterende: o KOMMUNEPLAN (2010 2025) o REGULERINGSPLAN EKRALIA (VEDTATT 1969) o REGULERINGSPLAN MELBYBRÅTAN (VEDTATT 2009) H u r d a l k o m m u n e Side 7
3.1.2. Innspill til nye arealformål og endringer av arealformål Kommunedelplan Østgreina Kartutsnitt med oversikt over innspill til nye/endrede arealformål H u r d a l k o m m u n e Side 8
Forklaring til de ulike innspillene nummerert i henhold til figurene i kartutsnittet på foregående side. 1. AREALER FOR UTVIDELSE/UTVIKLING AV SKISENTEROMRÅDET SKISENTERET ØNSKER Å HA MULIGHETEN FOR Å UTVIDE SINE LØYPETRASEER, BÅDE SØR OG ØSTOVER MOT MINNEÅSEN OG NORD FOR HANSKOLLEN HOTELL. I TILLEGG SKAL DET VÆRE MULIG Å BYGGE UT ANNEN INFRASTRUKTUR/BYGG I FORBINDELSE MED SKISENTEROMRÅDET. INNENFOR DETTE OMRÅDET LIGGER OGSÅ HANSKOLLEN HOTELL. 2. AREAL FOR UTBYGGING AV FRITIDSBEBYGGELSE TAR UTGANGSPUNKT I DET INNSPILLET SOM FORELÅ FRA GRUNNEIER MEV VED FORRIGE RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL. DETTE INNSPILLET ER NOE STØRRE I AREAL OG INKLUDERER FLERE GRUNNEIERE. INNENFOR DETTE AREALET ER DET OGSÅ SYNLIGGJORT DE OMRÅDER GRUNNEIER VIL HA LIGGENDE SOM LANDBRUK - NATUR - OG FRITID I ENDELIG PLANFORSLAG (LYSEGRØNT). INNENFOR OMRÅDE LIGGER MELBYBRÅTEN HYTTEFELT OG EKRALIA HYTTEFELT. 3. HYTTEOMRÅDE PÅ HARSTAD INNSPILL FRA GRUNNEIER MED ANVISNING AV HVILKE AREALER SOM ER AKTUELLE Å UTNYTTE TIL BYGGEFORMÅL, FRITIDSBEBYGGELSE, VED HARSTAD. MÅ SEES I SAMMENHENG MED INNSPILL 2, FRITIDSBEBYGGELSE MEV. LYSEGRØNT OMRÅDE ER LNF. 4. BOLIGOMRÅDER FORSLAG OM NYE BOLIGOMRÅDER NORD OG SØR FOR STRØMMEN SKOLE 5. BOLIGER OG NÆRING INNSPILL OM ET AREAL FOR BOLIGFORMÅL (GULT) OG ET AREAL MED NÆRINGSFORMÅL (LILLA) 6. AREALER FOR FRITIDSBEBYGGELSE OG BOLIG INNSPILL OM ET AREAL FOR BOLIGFORMÅL (GULT) OG ET AREAL FOR FRITIDSBEBYGGELSE (LYSBRUN) 4. Om planprogrammet Forskrift om konsekvensutgreiing fastsetter i 6 at forslagstiller skal utarbeide et planprogram for planer etter plan- og bygningslova. Planprogrammet skal gjøre greie for formålet med planarbeidet eller tiltaket og hvilke problemsstillinger som er viktige i forhold til miljø og samfunn. 5. Valg av planform Formålet med kommunedelplanen er å sikre hensynet til utbyggingsinteresser, miljø og naturressurser sett i et samfunnsperspektiv. Planprogrammet for kommunedelplanen skal åpne diskusjonen om hva som skal planlegges, hvorfor, i tillegg til aktiv medvirkning tidlig i planprosessen. Kommunedelplanen for Østgreina vil gi viktige føringer for den videre utviklingen av området. Den vil gi premisser for omfang av utbygging, hovedlinjer i infrastruktur og retningslinjer med kvalitetskrav. 6. Utredningsplikten Planen er vurdert i forhold til forskrift for konsekvensutredninger. Forskriften fastsetter i kapittel III 2 hvilke planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Bokstav c) viser til kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål. H u r d a l k o m m u n e Side 9
Kommunedelplan for Østgreina skal derfor konsekvensutredes etter forskriften. 7. Sentrale plantemaer Sikre skisenteret som attraktiv skidestinasjon Utvikle Østgreina til et attraktivt område for hytte og friluftsliv Mulige synergieffekter mellom næringsinteressene ved Hanskollen Hotell, skisenteret, hyttefelt og landbruket skal sikres ved bruk av arealformål med bestemmelser og retningslinjer som er fleksible og som legger til rette for at sammenfallende interesser kan ivaretas. Konsekvenser for naturmiljø Konsekvenser for landbruket Jordvernet skal gis prioritet ved å legge inn eksisterende landbruksområder/kulturlandskap med arealformål landbruk natur og fritid (LNF) der det er mulig. Hvis landbruksarealene skal kombineres med andre formål skal landbruk ha prioritet og det bør legges inn bestemmelser til området og arealformålet som sikrer dette. Trafikkavvikling, infrastruktur trafikk Bestemme eventuelle rekkefølgekrav for utbyggingsområder 8. Planprosess 8.1 Organisering Hurdal kommune er tiltakshaver for kommunedelplanen. Etter PBL 9-1 er det kommunestyret som er ansvarlig for ledningen av all kommuneplanlegging og som styrer planarbeidet. Det er administrasjonen ved rådmannen som står for utarbeiding av saksmateriale og har den daglige prosesstyringen. Administrasjonen vil også produsere det vesentligste av planmaterialet, herunder både planprogram og planforslag. Som del av planarbeidet skal det utføres en rekke konsekvensutredninger. Grunnlaget for enkelte av disse utredingene vil bli satt bort til konsulenter. Selve sluttvurderingen av konsekvensvurderingene, vektingen av resultatene av disse opp mot ønsket arealformål, vil administrasjonen utføre. Man vil tidlig i planprosessen søke innspill fra overordnet myndighet gjennom møte i planforum. Dette en arena hvor kommunen kan legge frem sine planer for Akershus Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus og få innspill på disse vedrørende behovet for konsekvensutredninger osv.. 8.2 Medvirkning De største grunneierne i området har blitt kontaktet av kommunen på et tidlig tidspunkt blant annet for å presentere de ønsker kommunen har for utviklingen av området i fremtida samt for at grunneierne selv skal kunne gi innspill. Det har også vært viktig for kommunen å få grunneierne i området til å samarbeide om eventuelle arealplaner. Her har grunneier Mathiesen Eidsvold Værk ANS tatt initiativ til et samarbeid med grunneiere som vil være involvert i deres planer i området. H u r d a l k o m m u n e Side 10
Kommunen vil invitere til åpent møte om kommunedelplanen før planprogrammet vedtas. Dette for å informere om planprosess og målsettinger samt få innspill fra innbyggerne. Som del av den formelle planprosessen skal forslag til kommunedelplan ut på høring før den skal vedtas. Her er det muligheter for alle å gjøre en vurdering av planens innhold og komme med kommentarer og innspill. 8.3 Fremdriftsplan 2013 2014 F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Utarbeiding av planprogram Politisk behandling av planprogram Høring av forslag til planprogram Varsel om oppstart av planarbeid Bearbeiding av planprogram Vedtak planprogram Analyse og utredninger Sammenstilling av planforslag Politisk behandling av planforslag 1. g. høring av planforslag Bearbeiding av planforslag Poltisk utv. behandling etter 1. høring 2. gangs høring Bearbeiding av planforslag Evt. utv. beh, av 2. gangs høring Vedtak av planforslag Kom. Styret. Klage på vedtak Dato/Annet *Planforum 5/3 Planutvalget 12/3 Kom.styret 19/6 *) Avklaringsmøte med overordnet myndighet planforum 8.4 Skisse av planprosessen H u r d a l k o m m u n e Side 11
9. Overordnede rammer og forutsetninger Regionale/nasjonale planer som kan gi føringer for kommunedelplanen Fylkesdelplan Regional utviklingsplan Romerike Romerike møter fremtida Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2007-2018 Fylkesdelplan for Reiselivet i Akershus Fylkesdelplan for landbruket i Akershus Regional Agenda 21, fylkesdelplan for miljøvern, inneholder mål og strategier for det 21. århundre Klima og energihandlingspakken Grøntstruktur Romerike rapport/plan fra 2002 Andre føringer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging RPR for verna vassdrag Vannressursloven Universell utforming Naturmangfoldloven (nml) Fra Miljøverndepartementets veileder om nml: Et grunnleggende krav i nml bestemmelser er at alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet ( 8). Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene ( 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvingen, jf. 7. Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for ( 10). Kostnadene ved miljøforringelse som vedtaket innebærer, skal bæres av tiltakshaver ( 11). Det skal legges vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering ( 12). Vet man lite om virkningene av tiltaket, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt i saken ( 9). Vurderingen og omtale av hvordan kunnskapen er vektlagt opp mot andre hensyn skal framgå av beslutningen ( 7). 10. Planalternativer Alternativ 0: arealformål som i dag Alternativ 1: Deler av område nord for skisenteret legges inn med byggeformål fritidsbebyggelse. Skisenterets løypenett utvides: - løypenett fra Hanskollen hotell og nordover mot Melby - løypenett sørover mellom Røsrud og Hanskollen - løypenett østover fra Hanskollen ned mot Tisjøvegen/Ekralia. I tillegg etablering av parkeringsplasser og plass for caravan/bobiler på jordene mellom Steinsjøvegen og Sæteråsvegen. Arealene i tilknytning til skisenteret ønskes i størst mulig grad å bli lagt inn med samme arealformål, men tilknyttet bestemmelser for de enkelte områder. H u r d a l k o m m u n e Side 12
11. Konsekvensutredninger 11.1 Generelt Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» Det finnes allerede i dag en god del relevant dokumentasjon/informasjon av betydning for å kunne utrede konsekvenser av arealbruksforslag som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn i dette området. Konsekvensutredningen skal i størst mulig grad basere seg på kjente opplysninger/ utredninger. Der hvor dagens informasjonsgrunnlag ikke er tilstrekkelig for å fatte beslutninger om eventuelle konsekvenser av nye tiltak må det innhentes ny kunnskap gjennom nye kartlegginger. Utredningene skal ha beslutningsrelevans. Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg III b), lister temaer som skal vurderes i forhold til konsekvensutredning. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hvilke av disse temaene som skal konsekvensutredes for kommunedelplan Østgreina. 11.2 Konsekvensutredningene Landbruk og jordvern Det foreligger en strategiplan for landbruket i Hurdal som inneholder situasjonen for landbruket i dag samt mål og tiltak for de nærmeste årene. Strategiplanen skal revideres i 2014. Det ble i forbindelse med kommuneplanen utledet et temakart over viktig kulturlandskap i kommunen. Deler av det det som karakteriseres som viktig landbruksareal ligger inne i området for kommunedelplan Østgreina. Datagrunnlag/tilgjengelig kunnskap Drøfte virkninger av byggetiltak i og ved viktige jordbruksarealer samt konsekvensene for husdyrdrift og skogbruk Kommuneplanens arealdel Div. kartgrunnlag (temakart landbruk etc.) Strategiplan landbruk, Hurdal Kartutsnittet er fra arealene vest for skisenteret hvor det vesentligste av jordbruksarealer ligger innenfor Østgreina. Gule områder viser arealene som inngår i denne kategorien. H u r d a l k o m m u n e Side 13
Natur (miljø, vilt osv.) Planene skal ta hensyn til viktige artsforekomster og eventuelle sammenhenger i naturmiljøet. Konsekvensutredningen skal klarlegge konsekvenser for naturtyper og biologisk mangfold, spesielt om det er konsekvenser for eventuelle rødlistearter. Datagrunnlag/tilgjengelig kunnskap Drøfte virkningen av byggetiltak/endret arealformål for arter og naturmiljøet. Kommunale rapporter på biologisk mangfold, miljø og vilt. Offentlige kartbaser som naturbase, artsdatabanken osv.. Lokale kilder Som det fremgår av figuren under fra Naturbase er det en del miljøregistreringer innenfor planområdet (skraverte og grønne figurer). Spesielt kan nevnes at det er markert for elgtrekk (brun strek) som går gjennom sentrale deler av planområdet. Her er også figurer med slåttemark vektet med verdien viktig i skisenteret og ved Harstad. Miljøinfo fra Naturbase. Landskap Konsekvensutgreiinga for kommunedelplanen skal skildre landskapet, lokale særtrekk, landskapsbildet og viktige trekk i grønnstruktur. Datagrunnlag/tilgjengelig kunnskap Overordnet landskapsanalyse/vurdering Befaring 3D modellering digitalt kart Annen visualisering H u r d a l k o m m u n e Side 14
Geologi Datagrunnlag/tilgjengelig kunnskap Vurdere konsekvensene av utbygging for eventuelle masseforekomster i området. Kartgrunnlag NGU Forurensning Innenfor planområdet ligger flere vann og vannveier, blant annet drikkevannskilden Rødtjennet som er hovedvannkilde for Hurdal kommune. Eventuelle plantiltak må vurderes opp i mot faren for forurensing av vannmiljø og det må legges føringer for hvilke hensyn som må tas ved eventuelle utbyggingstiltak i området. Datagrunnlag/tilgjengelig kunnskap Drøfte konsekvensene av utbygging for forurensing i området, herunder spesielt for vannforekomster. Digitalt kartgrunnlag Hurdal kommune Kartgrunnlag NVE Trafikk Konsekvensutredningen skal vurdere lokalt og regionalt transportnett. Plantiltak skal vurderes i forhold til trafikktrygghet, støy, forurensing til luft, vann og nærområde. Datagrunnlag/tilgjengelig kunnskap Trafikkanalyse Nasjonale normkrav og retningslinjer Barn og unges interesser Planlegginga skal også ha fokus på barn og unge sine interesser, både det som fins av kvaliteter i dag og det som kan tilrettelegges for å sikre gode oppvekstsvilkår. Per i dag utgjør befolkningen i området et lite antall og dermed et lite antall bofaste barn og unge. Kommunedelplanen skal legge føringer for fremtiden og ta høyde for en utvikling hvor det blir flere barn og unge i området. Avdekke barn og unges behov for ulike typer aktiviteter og krav til omgivelsene og om det er uheldige konsekvenser av evt. utbyggingstiltak i området Datagrunnlag/tilgjengelig kunnskap Kommuneplan 2010-2025 Direkte medvirkning H u r d a l k o m m u n e Side 15
Kulturminner, kulturmiljø Kulturminnene og kulturmiljø gir et nyttig kunnskapsgrunnlag til lokal identitetsskaping og trivelige bomiljø som folk kan kjenne seg igjen i. Datagrunnlag/tilgjengelig kunnskap Overordnet vurdering av utbygging for registrerte kulturminner/kulturmiljø i området Temaplan for kulturminner Hurdal kommune Fylkesdelplan for kulturminner Askeladden Sefrak - registrering Folkehelse Planene skal ha som forutsetning å legge til rette for at innbyggerne kan ha en aktiv hverdag og trygge omgivelser som er helsefremmende og skaper trivsel. Det skal spesielt legges vekt på å legge til rette for friluftslivsaktiviteter Finne balanse mellom utbygging og fellesareal som kan nyttes i et folkehelseperspektiv Datagrunnlag/tilgjengelig kunnskap Kommuneplan 2010-2025 Lokal/regional folkehelsekoordinator Kartlegging av friluftsområder Samfunnssikkerhet og risiko - og sårbarhetsanalyse (ROS) Kommunedelplanen skal vise hvilken virkning eventuelle endringer i arealformål kan få og hvilke risikoelement som finnes i området. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal skildre: NATURBASERT SÅRBARHET SOM FOR EKSEMPEL EKSTREMVÆR, FLOMFARE, SKREDFARE, BYGGEGRUNN, PLANTE- OG DYRELIV. VIRKSOMHETSBASERT SÅRBARHET SOM FOR EKSEMPEL BRANN/EKSPLOSJON, ENERGITRANSPORT, FORURENSET VANN, UREIN GRUNN OG FRILUFTSLIV. SÅRBARHET KNYTT TIL INFRASTRUKTUR SOM FOR EKSEMPEL TRAFIKKULYKKER PÅ VEG, STØV/PARTIKLER, STØY, LUKT, UTSLEPP (KJEMIKALIER), ULYKKER PÅ NÆRLIGGENDE VEG/TRANSPORTÅRE. Planprogram med konsekvensutredninger vedtatt av kommunestyret 19.06.2013 H u r d a l k o m m u n e Side 16