Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem?

Like dokumenter
Skolevegring -Kjennetegn

Tidilig identifikasjon av skolevegring Går det an?

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU

Skolevegring og skolefravær. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. Jo Magne Ingul

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel

Stiklestad Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.

Skolefravær & Skolevegring: Kjennetegn og tiltak. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Skolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor

Ella Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Utviklingsarbeid BUP Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med.

Statsråd Sylvia Brustads besøk ved Nordlandssykehuset, v/ klinikksjef Bjørn Reigstad

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner

Psykisk helsevern i videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Kristiansand 18. november 2015 Vigdis Nyhus

Los for ungdom med skolevegring i Tromsø kommune. Agnethe Linnes Krøyserth 2018

Kropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen

Effekten av undervisning om psykisk helse

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Helse og livsstil blant unge utenfor skole og arbeid

FS budsjettseminar sektorpresentasjon

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi

Sykehjem for rusmisbrukere i Bergen kommune. Et foredrag om Avdeling for rusrelaterte skader

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Gode løysingar og betre samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og barnevernet

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø

Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen

Hvordan kan barn og unge medvirke i egen barnevernssak? Svein Arild Vis Førsteamanuensis RKBU Nord

PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Barn og unge Deltagelse til tross for fattigdom Hva kan psykologer i kommunen gjøre? Kommunepsykolog Katarina Eilertsen

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

Fagdag barn som pårørende

Hva er livskvalitet og hvordan måler vi det?

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

Ungdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Den kommunale tilbudsvifte. Institutioner som del av tilbudsviften

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018

Hvordan har vi brukt UngData?

Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak

COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen?

Skolevegring Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Bekymringsfullt fravær. Handlingsveileder

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

Oversikt over forelesningen:

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Kommunedelplan oppvekst

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Sjømannskirkens ARBEID

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Forskningsaktivitet ved Regionsenter for Barn og Unges Psykiske Helse Helse Midt Regional Forskningskonferanse

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN

Foreldre som forebyggere

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Psykiske plager blant ungdom

Transkript:

Hva kjennetegner ungdom med høyt fravær og hvordan kan vi hjelpe dem? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger, RKBU, NTNU 1

Agenda Om skolefravær og frafall.. Ungdommen Heimen Skolen Hva hjelper? 2

Fravær i videregående skole Gjennomsnittlig 7,3% fravær Median 3,96 dager eller 4,4 % Nesten 6% har 0 i fravær, 10,5% har fravær over cut-off for problematisk fravær Høyeste fravær er 81 dager eller 90 %. 3

Hva er årsakene til at ungdom slutter? Handler det mest om enkelt faktorer eller handler det om sammensatte komplekse prosesser som til sammen fører til frafall? Konsekvens hvis det første: Identifiser og send til riktig instans Konsekvens hvis det andre:??? Hva vet vi? 4

Venner Interpersonlige faktorer Familie Personlige faktorer Psykisk helse Kognitiv utvikling Evner Helse Selvtillit Skolehistorie Arbeid Manglende ferdigheter Traumer Graviditet Syn på autoritet Enslige foreldre Utrygt nabolag Utdanning/ Jobbstatus Stress i familie Psykisk helse og rus Kommunikasjon Oppdragerstil Foreldres forventning og holdning Holdning blant venner Skole/ jobb prestasjoner og oppmøte Økonomiske faktorer: Positive og negative Kulturelle verdier Spenninger i samfunnet Betydning av utdanning Gjeng aktivitet Samfunnsmessige faktorer Ensomhet/Lav deltagelse Mobbing Trygghet Skole/ Jobb klima Lærer/ leder fravær Kvalitet i underv Relevant pensum Blir ikke sett/ relasjon Fraværsoppfølging Skole/ Jobb faktorer 5

Resultat studier Fravær er en god indikator for psykososiale vansker Risikofaktorer for fravær: Psykiatriske Mobbing Familie Skole Samfunn 6

Skole og frafall Tilhørighet og klima Trygg, akseptert, verdsatt, tilpasset og respektert Lærevansker Tja Både og Mobbing Definitivt 7

Familien Foreldres psykiske helse og rus Struktur Kommunikasjon og oppdragerstil Stress Forhold/ holdninger/ forventninger til yrkesliv 8

Venner Deltagelse i fritidsaktiviteter vs ensomhet Gjengens holdninger og syn på ting 9

Når livet blir vanskelig Alle vil vi oppleve psykiske vansker, ofte knyttet til vanskelige situasjoner i livet vårt For noen vil dette gå over i en psykisk lidelse eller psykiatrisk diagnose. Det innebærer at de problemer en har strevet med har blitt så sterke at det påvirker den daglige fungeringen vår og vår psykiske velvære på en negativ måte 10

Hvor vanlig er det? Ca halvparten av befolkningen kommer til å få eller fylle kriteriene for en psykiatrisk diagnose i løpet av livet 1 av 5 gjør det til enhver tid Utgjør 20 % av alle sykmeldinger i Norge I 2009 tok 573 mennesker livet sitt, til sammenligning var det 31 drap og 212 døde i trafikken 11

Hva vet vi om ungdom og psykisk helse? 75% har debutert før 18 års alder (Kim-Cohen et. al, 2003) Mange ungdommer tilfredsstiller kravene for en psykiatrisk lidelse (Merikangas et. al, 2010) Men ikke så mange går i behandling for det (Merikangas et. al, 2011) Totalt går ca 1/3 i behandling Lidelse Mild Alvor lig Behan dling Affektive 14.3 11.2 37% Angst 31.9 8.3 18% Atferd 19.6 9.6 53 % Spiseforstyrrelser 2.7 13% Rus 11.4 15% 12

Psykososiale faktorer og fravær Angstrelaterte problem (OR: 8.15) Depresjonsrelaterte problem (OR: 12.22) Atferdsproblem (OR: 19.92) Rusproblem (OR: 26.10) 13

Prediksjon fravær Panic/ somatic Generalized anxiety.76 *** Separation anxiety.85 ***.69 *** Social anxiety.67 *** Depression 4 bakgrunnsfaktorer: Skolemiljø, familie arbeid og helse, personlighet og foreldres utdannning.34 *** School environment.23 ** Family work and health -.11.59 ***.30 *** Internalizing R 2.55 *** -.11 **.40 *** -.16*.74 *** -.12 Fravær predikeres av eksternaliserende problemer, familie arbeid og helse og skole miljø. -.02.18.54 *** Personality -.09.01 Total Absence R 2.38 ***.17 Parent education.28 ***.27 ***.20 ***.47 ***.05 Externalizing R 2.35 *** Model Fit: 2 : 20.16 Df: 6 P: 0.003.51 ***.67 ***.65 *** RMSEA: 0.053 CFI: 0.93 TLI 0.93 Substance Abuse Conduct problems Hyperactivity 14

Skolefravær Høyt skolefravær er den viktigste prediktor på frafall Frafall er igjen prediktor på Økonomiske vansker som voksen Sosiale vansker som voksen Helsemessige problem som voksen Yrkesmessige problem som voksen Samlivsproblem 15

Skolevegrere som voksen 1 studie fra Sverige (Flakierska & Gilberg, 1997). 20-29 år etter behandling Mange lever som normalt Mindre sosial kontakt Pasientene har langt flere psykiatriske konsultasjoner (opphopning av angstproblematikk, særlig agorafobi) Lavere utdanning, problemer i arbeidsliv Langt flere bor hjemme hos foreldrene 16

Hva hjelper ungdom med høyt fravær? 17

Fraværssirkelen (Tambirajah et al., 2008) Fravær Tap av venner og sosial isolering Blir hengende etter med skole- arbeid Økt angst og depresjonsfølelse 18 Økt angst når krav om oppmøte kommer Økt unngåelse Trivelige aktiviteter hjemme

19 Endringens faser (Prochanska, Di Clemente og Norcross, 1992)

Utgangspunktet Mange risiki Forskjellige arenaer Er det sånn hjelpetjenestene er lagt opp? Eller er det mer sekvensielt lagt opp? Hvordan passer det i såfall til et problem som er multifaktorielt og berører nesten alle typer tjenester samtidig? 20

Nå situasjon Doble og tildels triple utredninger Mye ressurser på venting. Kronifisering? Ansvarsflytting Ulikt verdens bilde 21

22 Våre ungdommer

Hva er en god intervensjon? Barn/ ungdom skal gå på skolen Det må jobbes på flere arena. Hjem Skole Barn/ ungdom Samarbeid og planmessighet Tålmodighet og langsiktighet, men det haster å komme i gang 23

Hva hjelper? Ikke la ungdommen unngå Ikke overkjør ungdommen Vær gode modeller Tren og øv masse Samtidig viktig å tilpasse kravene. Tenk trinnvis opptrapping av krav/ vansker. 24

Plan Bør inneholde beskrivelse av hva som skal gjøres Det bør være en gradvis økning i utfordringer Den bør inneholde alles plikter ikke bare ungdommens Den bør inneholde evalueringstidspunkt 25

Intervensjoner Skolen: 1. Tilrettelegge undervisning/krav ut fra forutsetninger 2. Støtte og hjelpe i hverdagen, NB! Sosialt. 3. Følge opp og rapportere fravær 4. Kommunikasjon med heimen Heimen: 1. Jobbe med kommunikasjon og grensesetting 2. Avhjelpe effekten av foreldres egne problemer 3. Problemløsningsevne/ unnvikelse 4. Kommunikasjon med skole og hjelpeapparat Ungdommen: 1. Realistiske mål 2. Utfordre negativ tenkning og holdninger til skole 3. Øve på det vanskelige 4. Øke sosial deltagelse 26

27 Tusen takk for meg!