Skriving som grunnleggende ferdighet 12. desember 2017 Iris Hansson Myran
Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret arbeider for å styrke kompetansen om godt språkarbeid og skriving som grunnleggende ferdighet NyGIV FYR og UiU Språkløyper
Skriving som grunnleggende ferdighet Hva kjennetegner god skriveopplæring? Når skrivinga blir vanskelig Nettressursen Språkløyper www.språkløyper.no
1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa skal åpne dører for verden og framtida
Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen på noe stort Språk er lek Språk er å forstå Språk er å utforske Språk er å oppdage Språk er å uttrykke seg selv. Å finne sin egen vei Språk er å delta Språk er minner Språk samler oss, for språk er mer enn ord Språk hjelper oss å mestre Språk trøster og gir mot Språket åpner for livslang læring Å gi tilgang til språket er en av våre viktigste oppgaver. Det vi gjør har betydning for hele livet. (Film: Språkløyper)
LITERACY Tilgangskompetanse Skriftkyndighet Tekstkompetanse
Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift- /skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet:
Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören Lilla röda boken Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armeringsspesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat
Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene
Jeg ser en mann som har kjærlighetssorg. Det vises på utsiden at det gjør vondt på innsiden.
Om Melankoli tenker jeg på Jeppe som ikke fikk Oda. Det gjorde heller ikke Edvard, men det var Kristian som fikk Oda til slutt. Jeg skjønner ikke hva Jeppe ble så sur for. Han kan jo bare finne seg en ny dame. Er det så ille? Det er jo bare en dame
Realfaglig arbeid er også språkarbeid Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar (LK06)
Hvilket tall skal ut? 1532 2531 2135 5213
Læringslogg Hva har jeg lært i dag? Hva har vært utfordrende? Hva har vært morsomt?
For å utforske og prøve ut tanker Tenkeskriving For å skrive seg inn på et tema Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å oppsummere et tema
Å samtale med arket Skriv ned alle tanker Umulig å gjøre feil Hold blyanten i bevegelse Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses) Del med sidemann (les eller fortell fra din egen tekst) Del med alle
Hva tenker dere når dere hører ordet? Samtal med arket Skriving
Pennal eller pad?
Ja, takk! Begge deler! (Ole Brumm) Å jobbe systematisk med å utvikle elevenes håndskrift bør skje parallelt med at elevene også får lære seg å bruke data som skriveverktøy.
For at håndskriften skal være funksjonell, må den oppfylle to krav: Skrivekvalitet: Skriften bør kunne leses med normal lesehastighet og være i samsvar med den allment aksepterte standarden for håndskrift Skrivehastighet: Skriveren kan forme skriften så raskt at den ikke tar fokuset bort fra de andre viktige elementene som skjer i en komplisert skriveprosess LK06: Etter 2. årstrinn: skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur Etter 4. årstrinn: skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving Etter 7. årstrinn: skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte Etter 10. årstrinn: planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst
Hva er det som kan gå galt (skriving)? Tenk på elever dere selv har eller har hatt Hva er det som er vanskelig? Hvorfor blir det vanskelig? Noter for deg selv i tre minutter Del i gruppe Kategoriser det dere har kommet fram til Del med resten
Hva er skrivekompetanse og hvilken skrivekompetanse trenger elevene?
Skrivekompetanse Kunnskap om skriving Ferdigheter i skriving Holdninger til skriving Kunnskap: om språk (ordforråd, grammatikk, tekststruktur) om hvordan tekster anvendes for ulike formål i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger om ulike sjangre/ teksttyper om skriftens modaliteter (skrifttegn, ortografi, grafiske virkemidler/ layout, samspill mellom skrift og andre modaliteter) om skriveredskaper (blyant, penn, tastatur og programvare) Anvende kunnskap for å: analysere kommunikative situasjoner for å planlegge og å sette seg mål for skriveprosessen Analysere hvordan ytringen kan tilpasses mottakere i den kommunikative situasjonen generere innhold planlegge teksten som skal skrives vurdere (og samtale om) egen tekst revidere egen tekst ferdigstille teksten (sjekke rettskriving, tilpasse layout) Å ha tro på egen evne til å mestre skriveprosessen Å være motivert for å gjennomføre skriveprosessen, og ha tro på muligheten for å kommunisere gjennom skrift Å ha vilje til å anvende kunnskap og ferdigheter for å lære Å være innstilt på å lære, kommunisere og samhandle med andre (Evner)
Skrivekompetanse kan defineres som det å kunne ytre seg skriftlig på en forståelig og hensiktsmessig måte, tilpasset ulike situasjoner og ulike formål. (Evensen, 2010) Hva betyr dette?
Skriving består av flere deldimensjoner Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting Hva er det som er vanskelig? Rettskriving, tekststruktur, håndskrift, holdninger og motivasjon, redsel for det hvite arket osv?
Feil er et nødvendig steg på veien mot full beherskelse av skriftspråket. (Traavik og Alver s. 146)
Hva svarer elever på spørsmålet om de opplever at de blir veiledet gjennom skriving? David: Nei Are: Rister på hodet Roar: Nei David: Lite ja Forsker: Respons da? Underveis? Hvilken respons får dere? David: Ka meine du? Forsker: Vurdering fra læreren David: Ja, det er liksom hvis du skriv feil Roar: Får bare røde stræk
Å lede gode skriveprosesser Førskrivefase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessig å gjøre før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å ferdigstille teksten? Lavt presterende skrivere trenger elevene mye veiledning og støtte i alle deler av en skriveprosess Holdningsskapende arbeid!
Å skrive med lydstøtte Lydstøtte når de skriver på datamaskin Skriveprogram med talesyntese Emnehjelp før skrivinga tar til (emnehjelp, modelltekster) Skriver individuelle tekster imal (integrert- multisensorisk - assosiasjonsbasert læring) Innlæringstrinn: Innkoding (tre dager på hver bokstav) Lagring Gjenhenting Vedlikehold (bokstavsekvensene må vedlikeholdes) Jevnlig kartlegging Prinsipper: Nøyaktig artikulasjon Sporing (rød og blå blyant som snus ved neste sporing) Si lydene høyt når du skriver Automatisere
En motivert elev, er en elev som har lært hvordan han skal takle de utfordringer som dukker opp når han skriver. Det er en elev som vet hva han skal skrive om, og hvordan han kan bruke de ressursene som er nødvendige. En motivert elev er ikke nødvendigvis en som liker å skrive, men det er en elev som er villig til å bruke de verktøyene eller strategiene som er nødvendige for å skape en tekst han blir fornøyd med. (Boscolo, 2009)
1. «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» 2. «de valgene skriveren tar ved utformingen av selve teksten» (Hertzberg, 2006)
Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære (Graham & Perin, 2007) NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». 1. «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» 2. «de valgene skriveren tar ved utformingen av selve teksten» (Hertzberg, 2006)
Lavt presterende skrivere har behov for mye støtte i alle deler av en skriveprosess. Krav, forventninger og vurdering må være i samsvar med det eleven kan mestre, og den veiledningen som gis, må tilpasses den enkelte elev.
Å ha tiltro til egne ferdigheter handler om hvor stor tro en har på om en er i stand til å gjennomføre en oppgave Jo mindre tro eleven har på at han kommer til å lykkes, jo større behov har han for eksplisitt og tilpasset veiledning og respons. (Bandura, 1997)
Høy grad av utfordringer Forklar denne modellen til sidemannen. Hva formidler den? Nærmeste utviklingssone Panikksone Høy grad av støtte Lav grad av støtte Komfortsone Kjedsomhetssone (Mariani, 1997) Liten grad av utfordringer
1-1. Formålet med opplæringa Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.
Elevens mulige utviklingsnivå Eleven mestrer med støtte Komfortsone Læringssone Panikksone Eleven mestrer El alene
Tidlig skriving Skribling: Barnet etterligner den skriften det observerer rundt seg. Noen barn begynner med dette før de er to år, mens andre begynner mye senere. Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan bokstavene egentlig ser ut og utforsker dem. Barna er ikke så nøye med skriveretningen og de speilvender ofte når de skriver. Logografisk skriving: Barnet skriver enkelte ord som bilder slik som de husker dem (logo betyr bilde). De har lært seg ordene utenat, men de har ennå ikke forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav. Her er det ingenting som heter rett eller galt!
Semifonografisk skriving Barnet har oppdaget skriftens lydprinsipp. De kjenner flere og flere bokstaver, og de kan nå koble lyd og bokstav. Barnet prøver ut kunnskapene sine ved å skrive ordene slik de høres, eller slik de kjenner lydene i munnen sin. Her er det heller ingenting som heter rett eller galt.
Fonografisk skriving Ordene staves lydrett, og de har mellomrom mellom ordene. Teksten er leselig for andre. Vi må sikre at elevene kan koble fonem med grafem! Overgangsskriving Elevene prøver ut de reglene de har lært. Her er det naturlig med en del skrivefeil. Noen er her allerede på 1. og 2. trinn, mens andre ikke når dette nivået for langt senere. Ortografisk skriving Ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving. På dette nivået skriver barna forholdsvis ortografisk rett.
Hvorfor legge til rette for skriving? Carol Chomsky: Barn utforsker på egenhånd og oppdager forholdet mellom lyd og bokstaver. De bygger opp sitt eget regelsystem som gradvis vil nærme seg det ortografiske. Barn er klare for å skrive før de er klare for å lese. Rutt Trøite Lorentzen: Barns tekster må verdsettes som de kommunikative ytringene de er, selv om de består av skribling. De voksne må hjelpe barna til å utrykke seg skriftlig ved å stille som samtalepartnere, sekretærer og veiledere. Marie Clay: Barnets skriftkompetanse vokser fram i det sosiale samspillet med omverdenen. Den voksne må tilpasse den støtten som gis. Korsgaard K., Hannibal S., Vitger M. (2011)
Det finnes ikke ett tiltak som er svaret på god skriveopplæring, det er mange elementer som må virke sammen!
The Writing Revolution «So God, let s stop acting like they should just know how to do it!» New Dorp: Eksplisitt opplæring i skriving med vekt på god skriftlig argumentasjon i alle fag. Strykprosenten på nasjonale prøver sank fra 33% til 11% Antallet elever som droppet ut av skolen ble halvert http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2012/10/the-writing-revolution/309090/
Prinsipper for god skriveopplæring Skrive mye i alle fag på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Gi rammer som støtte for elevenes skriving
Å skrive på fagets premisser (LK06) Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte.
Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
St.meld. nr. 28: Dybdelæring Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger. (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 14) Kunnskapsdepartementet (2016). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. (St.meld. nr. 28 2015-2016). Oslo: Departementenes servicesenter
Hvor tidlig kan vi begynne?
Emnehjelp Fagord i teksten Modelltekst Samskriving av felles tekst Klassifiseringsskjema
Bosted Utseende Familie Atferd Føde Noe spesielt med dyret
Skriving i engelsk Kompetansemål 1. -2. trinn: eksperimentere med å lese og skrive engelske ord, utrykk og enkle setninger knyttet til nære omgivelser og egne interesser
Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». (Graham & Perin, 2007)
Elevene bør lære å skrive sammendrag fordi det: hjelper elevene med å trekke ut essensen av en tekst gir økt ordforråd og bedre forståelse av ord og begreper øver kritisk tenkning gir bedre leseferdigheter og kan bidra til økt leseforståelse er en ferdighet elevene trenger gjennom hele utdanningsløpet
(K. Kverndokken) «Fortellingens røde tråd»
Kompetansemål i engelsk etter 7.årstrinn: Skrive sammenhengende tekster som forteller, gjenforteller, beskriver opplevelser og uttrykker egne meninger 10. trinn: bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for egen skriving
«Gule lapper» Prøv å bruke egne ord. Legg bort boka
Prinsipper for god skriveopplæring Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Gi rammer som støtte for elevenes skriving
Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Det som kjennetegner klasserommet til gode skrivelærere, er at det foregår en kontinuerlig klasseromssamtaler om skriving og om tekster. Det handler om å skape en kultur for skriving i klasserommet. IGP-arbeid
Meningsfylte skrivesituasjoner Innhold Form Formål Hvorfor skriver eleven denne teksten? Hva skal den brukes til? Hvem skal lese den? Hvordan skal den vurderes? (Jon Smidt)
Gode skriveoppgaver Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget. Oppgavene bør oppfordre til å benytte ulike modaliteter som benyttes i faget. Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk. (Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbred)
Rammer for skriving Dialog om tekst og skriving som ramme for skriving Ta i bruk konkrete skriverammer som ramme for skriving Bruke modelltekster som ramme for skriving Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling.
Hvorfor skriverammer? Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes Skriverammen må alltid tilpasses til den oppgaven elevene skal utføre. «Det er første gong eg har skrive noko som liknar på Sara sitt!» Håland, A. (2013)
Les mots qui assurent la cohérence d un texte Addition - tillegg Opposition - kontrast Le temps - tid et, en plus mais quand, avant, après, puis, ensuite, enfin, encore Cause - årsak Classification/ énumération - oppregning Illustration Alternative Restriction parce que premièrement, deuxièmement, d abord, le plus important par exemple ou quand même
«Argument is one of the most powerful genres» (Gunther Kress)
Temasetninger og kommentarsetninger Finn og skriv argumenter (temasetninger) for hvorfor det skal bygges idrettshall Skriv på lapper Sett lappene på plakaten Felles gjennomgang av argumentene
Skriveramme som støtte for tematiske avsnitt Innledning: Temasetning 1: Temasetning 2: Temasetning 3: Innledning Kommentarer Kommentarer Kommentarer Tema 1 Tema og kommentarsetninger Tema 2 Tema og kommentarsetninger Tema 3 Tema og kommentarsetninger Konklusjon: Avslutning
Hva er et tematisk avsnitt? En temasetning er den første setningen i avsnittet. Den introduserer hovedideen og den gir leseren en pekepinn om hva avsnittet handler om. En kommentarsetning kommer etter temasetningen og den støtter og underbygger temasetningen. Kommentarsetningen gir fakta, eksempler og detaljer. En avsluttende setning er den siste setningen i avsnittet. Den oppsummerer hva avsnittet handlet om. Den kan også skape en overgang til neste avsnitt.
Språkbasert undervisning http://www.skrivesenteret.no/re ssurser/sirkelen-forundervisning-og-laering/
LK06: framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast
Tematisk avsnitt Kristoffer Columbus ble født i den italienske byen Genova i 1451. Columbus var sønn av en vever. Han hadde tre yngre brødre, samt en yngre søster. I 1470 flyttet han til Spania. Han bestemte seg i tidlig alder for å bli sjømann. Da han var ung dro han ut på lange reiser. Han hadde lite formell utdanning, men var en lesehest (overgang til neste avsnitt). (Avsnitt om Columbus sin bakgrunn, elevtekst 7. trinn)
Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.
Modelltekst som ramme
Samtale om en modelltekst for å finne språklige virkemidler Hvor mange deler består teksten av? Hvilke ord har forfatteren brukt i innledningen? Hvilken funksjon har disse ordene? Finner dere et vendepunkt i teksten? Er det en morsom eller trist tekst? Hvordan fungerer kontrasten mellom første og andre avsnitt? Hvilke virkemidler peker seg ut i hoveddelen? Hva kjennetegner setningene i hoveddelen? Hva skjer etter kolon? Samtale om grammatikk (Gro Dahle, 1991)
Prinsipper for god skriveopplæring Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling
Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster
Meningsfylt skriveopplæring - en funksjonell tilnærming til skriving Hvorfor skriver eleven denne teksten? Hva skal den brukes til? Hvem skal lese den? Hvordan skal den vurderes?
Underveisvurdering skal fremme læring! Elevene må vite hvor de skal! Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme dit? Elevmedvirkning!
Funn fra doktorgrad om vurdering Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet
Skriveopplæringa må flyttes tilbake til klasserommet!
Det er læreren som har kompetanse til å undervise i skriving Det er læreren som må veilede elevene gjennom hele skriveprosessen
Opplevelse av å jobbe i en helhetlig prosess Are: Veldig grei og smart måte å tenke på hvordan vi kan skrive på. Jeg skrev veldig mye over det jeg trodde. David: Det var en enkel måte å skrive en tekst på og lære om noe nytt. Det var morsomt Ove: DeNNe ProSeSSen Har vert veldig AVlaPPeNe og Morro og Vere MeD På. JeG Har lert Mye rart som TankeskrivinG, Lese MeD fokus, skriverammer, SaMtale, og skreve egen tekst. alt i DeNNe PerioDen Har vert bra! Roar: Jeg synes at det var lærerikt og litt gøy, det var gøy å gjøre noe annet litt mye skriving (men det er jo meningen) På spørsmålet om hva de syntes om sin egen tekst svarte de dette: Are: Veldig bra David: Teksten MIn var bra. Ove: DeN Teksten ble Grei Roar: bra, men litt kort tid
sprakloyper.uis.no
SPRÅKLØYPER - nasjonal strategi for språk, lesing og skriving Gratis, nettbaserte kompetanseutviklingspakker Gratis oppstartsamlinger Språkkommuner
Mål for strategien: På sikt å styrke alle barns og elevers språk- og tekstkompetanse og dermed også deres faglige kompetanse.
«studier som innebærer utprøving i egen praksis gir best uttelling for utviklingen av lærernes undervisningspraksis og elevenes læring» (Læreres læring, May Britt Postholm)
Utprøving- Refleksjon- Erfaringsutveksling FAGSAMLING MELLOM- ARBEID REFLEKSJON ERFARINGS- DELING
Strategiens målgruppe er alle barn og elever, men med et særlig fokus på: barn og elever med språkvansker elever med lese- og skrivevansker gutter minoritetsspråklige barn og elever høyt presterende elever/ elever med stort læringspotensial
Mål for pakken som omhandler språkvansker i Språkløyper Gi en forståelse av hva språkvansker er Vise hvordan språkets ulike komponenter påvirker hverandre og fungerer i et samspill Belyse forholdet mellom språk og lesing Vise hvordan språkvansker kan komme til uttrykk Gi eksempler på hvordan en kan fange opp elever med språkvansker i formell og uformell kartlegging Vise hvordan en kan legge til rette for et godt språkmiljø Gi eksempler på spesifikke tiltak for elever med språkvansker
Denne pakken kommer: Lese- og skriveteknologi Mål: Få kunnskap om hva lese- og skriveteknologi er og hvordan undervisning kan legges til rette slik at elever med lese- og skrivevansker inkluderes og styrkes i selvstendig arbeid. Bli i stand til å veilede elever til å utvikle gode teknologiske lese- og skrivestrategier. Innhold: Innføring i norske programmer og funksjoner som støtter lesing og skriving. Øvelser der en får erfaring med å bruke de grunnleggende programmer og funksjoner. Innføring i hvordan en kan bruke teknologi i undervisningen.
Lese- og skriveteknologi Maskinvarer Computer Nettbrett Smarttelefon Skanner Programvarer Grunnleggende LST-funksjoner: Ordforslag Talegjenkjennelse Opplesing OCR-behandling Allmenne LST-funksjoner: Stavekontroll Grammatikk-kontroll Søkefunksjon Ordbok Oversettelsesfunksjon Synonymordbok