Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge Sist endret 2.11.2015
Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. Prioriteringsveilederne Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november 2015. De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte. Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste skal uansett vurderes. Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten». Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder. Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne. Innhold og bruk av prioriteringsveilederne «Alle prioriteringsveilederne om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 2
Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering. Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 3
Innholdsfortegnelse 1 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for barn og unge 2 Tilstander for psykisk helsevern for barn og unge 2.1 Angstlidelser 2.2 Atferdsforstyrrelse/trasslidelse 2.3 Bekymring for barn under 6 år 2.4 Bipolar lidelse 2.5 Depresjon 2.6 Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet (ADHD) - mistanke 2.7 Psykiske symptomer - alvorlige, sekundært til somatisk sykdom 2.8 Psykiske vansker - lettere 2.9 Psykose 2.10 Selvskading 2.11 Skolevegring 2.12 Spiseforstyrrelser 2.13 Språk- og lærevansker - spesifikke, uten alvorlige psykiske symptomer 2.14 Tourettes syndrom 2.15 Traumer, kriser eller katastrofer - alvorlige psykiske reaksjoner 2.16 Tvangstanker og/eller tvangshandlinger - tilbakevendende 2.17 Utviklingsforstyrrelser/autismespekter tilstander, mistanke om gjennomgripende forstyrrelser/tilstander Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 4
1 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for barn og unge Spesielle trekk ved fagområdet psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for barn og unge er et vidt fagfelt som primært dekker alderen 0-18 år, men hvor påbegynt behandling før 18 år kan videreføres til 23 år[1]. Arbeidet foregår tverrfaglig i et bio/psyko/sosialt/pedagogisk perspektiv. Psykiske lidelser må avgrenses mot normale utviklingsvansker, normal omsorgsproblematikk og normale livskriser/"livslidelser". Utredning og behandling må ofte ses som habiliterende, med fokus på tilrettelegging for barnet/ungdommen i familie, barnehage, skole og fritid. Det bør legges vekt på en god dialog med foreldre/foresatte. Dette kan kreve samarbeid med andre tjenester for barn i kommunen, som pedagogiskpsykologisk tjeneste, barnevern, helse- og sosialtjeneste, helsestasjoner og fastleger. Behandlingstiltak kan være rettet mot andre enn pasienten selv. De kan omfatte opplæring, rådgivning og veiledning til foresatte og andre nærpersoner. Tiltak kan også rette seg mot familiesystemet. Tiltak overfor pasientens nærstående blir en del av den helsehjelpen som ytes til barnet/ungdommen fra spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har viktige oppgaver knyttet til veiledning og kompetanseoverføring til førstelinjetjenester[2]. Faglig grunnlag for arbeidet Den nasjonale arbeidsgruppen for psykisk helsevern for barn og unge har i arbeidet støttet seg til retningslinjer som har vært utarbeidet regionalt og ved enkelte større poliklinikker innenfor psykisk helsevern for barn og unge. Tilstandsgruppene i prioriteringsveilederen er beskrevet enten som diagnoser eller som kliniske tilstandsbilder. Foresatte I tilfeller der barn/ungdom ikke bor sammen med biologiske foreldre brukes betegnelsen «foresatte» om nærmeste omsorgspersoner, herunder barnevernet. Forventet nytte av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Det er individets situasjon og belastning som skal tillegges vekt, og ikke spesifikke hendelser i barnets/ungdommens eller familiens liv. Enkelte symptomer er særlig alvorlige, slik som suicidalfare, hurtig vekttap, tap av ferdigheter, utviklingsmessig stagnasjon, betydelig funksjonsfall eller store atferdsendringer. Den forventede nytten av helsehjelpen vil avhenge av problemets karakter, forhold ved barnet selv, eller forhold ved barnets familie/foresatte. I enkelte tilfeller kan spesialisthelsetjenestens vurdering konkludere med at helsehjelp fra psykisk helsevern for barn og unge ikke vil kunne bedre pasientens psykiske helsetilstand. En slik konklusjon forutsetter inngående kjennskap til barnet/ungdommen og familien/foresatte, slik som nylig gjennomførte utredninger og/eller behandlingsforsøk overfor barnet og/eller deres familie/foresatte. I slike tilfeller må spesialisthelsetjenesten invitere til samarbeid med førstelinjen. Hensikten må være å bedre forutsetningene for at barnet/ungdommen senere skal kunne nyttiggjøre seg individuelt tilpasset helsehjelp. Det stadig økende omfanget av skolefravær/skolevegring gir liten prediktiv verdi for psykiske lidelser som er så alvorlig at de skal gis helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Tilstanden gis ikke rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Skolefravær/skolevegring kan vektlegges som individuell faktor når pasienten er henvist for andre symptomer/lidelser. Rustilstander eller avhengighetsvansker er ikke en egen tilstand i prioriteringsveilederen. Barnet/ungdommen skal vurderes ut fra sin psykiske tilstand. Rusatferden eller avhengighetsvanskene skal vurderes som egne Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 5
tilleggsfaktorer som kan medføre kortere ventetid. Se derfor prioriteringsveileder for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utfyllende om sårbare grupper Spesialisthelsetjenesten bør sammen med førstelinjen ha spesiell oppmerksomhet overfor sårbare grupper som har økt risiko for å utvikle psykiske vansker og lidelser. Sårbarheten kan skyldes forhold ved pasienten selv eller belastninger som barnet eller ungdommen har på grunn av forhold utenfor dem selv. For eksempel vil enkelte barn og deres familier motta tjenester fra barnevernet, og noen barn vil være under barnevernets omsorg. Andre sårbare grupper er mindreårige flyktninger og barn av asylsøkere, barn av rusmisbrukere og/eller foreldre med psykiske tilstander. Da vi vet at barn og unge i disse gruppene er spesielt utsatt for utvikling av alvorlige psykiske tilstander, bør dette kunne medføre kortere ventetid. Barn og unge som er eller har blitt mobbet og/eller traumatisert bør en også være oppmerksom på, da disse gruppene er utsatt for å utvikle psykiske tilstander eller å ha senvirkninger av sine traumer. Barnas/ungdommenes samlede situasjon vil kunne kreve koordinert innsats fra spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, barnevernet og skole/barnehage. Mistanke om, eller psykisk lidelse hos barn med psykisk utviklingshemning Blant barn og unge med psykisk utviklingshemning er det store individuelle forskjeller i graden av utviklingshemning. Psykisk utviklingshemning gir økt risiko for psykiske symptomer og lidelser, og psykiatriske symptomer hos mennesker med psykisk utviklingshemning skal vurderes etter relevante tilstandsgrupper i prioriteringsveilederen. Se derfor prioriteringsveilederen for habilitiering av barn og unge. Barn og unge med lett eller moderat psykisk utviklingshemning og som har en psykisk lidelse, skal som hovedregel ha sitt tilbud i psykisk helsevern for barn og unge. Samtykke til helsehjelp til barn og unge Begge foreldre (med foreldreansvar) skal som hovedregel samtykke til helsehjelp til barnet. Barnet skal alltid ha informasjon, ut fra alder og personlige forutsetninger. Barna har også rett til å bli hørt, og fra 12 år skal de alltid høres. En tilføyelse i pasient- og brukerrettighetsloven 4-4 gjør det enklere å yte helsehjelp med samtykke fra bare en av foreldrene. Pasient- og brukerrettighetsloven 4-4 annet ledd bokstav b, regulerer dette også der foreldrene er uenige om hvorvidt barnet skal ha helsehjelp. Dette kan være aktuelt ved familiekonflikter eller ulik vurdering av helsehjelpen. I disse situasjonene kan den ene forelderen alene gi samtykke til helsehjelpen, forutsatt at kvalifisert helsepersonell mener at barnet kan ta skade av ikke å få den aktuelle hjelpen. [1] Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, Helsedirektoratet IS-1570. [2] Spesialisthelsetjenesten skal etter spesialisthelsetjenesteloven 6-3 gi slik veiledning som er påkrevd for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Plikten omfatter alle forhold som knytter seg til undersøkelse, behandling, pleie, omsorg eller rehabilitering av. 2 Tilstander for psykisk helsevern for barn og unge 2.1 Angstlidelser 2.1.1 Angstlidelser - lettere (ikke rett) Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 6
Nei Utredning og eventuelt behandling som psykoedukasjon, kognitiv atferdsterapi, familieterapi, psykodynamisk korttidsterapi, eventuelt medikamentell behandling samt veiledning. barnets funksjonsnivå før tilstanden utvikles foresattes evne til å støtte barnets utvikling grad av funksjonstap samlet symptombelastning symptomer forårsaket av somatiske forhold grad av fobiske tilstander risiko for ytterligere funksjonsfall for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses ikke å være nyttig Helsehjelpen anses under tvil å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses under tvil å være alvorlig 2.1.2 Angstlidelser - moderate til alvorlige (veiledende frist 12 uker) Utredning, eventuelt behandling og veiledning. Psykoedukasjon, kognitiv atferdsterapi, familieterapi, psykodynamisk korttidsterapi og eventuelt medikamentell behandling kan være aktuelt. 12 uker barnets funsjonsnivå før tilstanden utvikles foresattes evne til å støtte barnets utvikling grad av funksjonstap samlet symptombelastning tilleggsproblematikk/komorbiditet symptomer forårsaket av somatiske forhold grad av fobiske tilstander for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 7
2.2 Atferdsforstyrrelse/trasslidelse 2.2.1 Atferdsforstyrrelse/trasslidelse (veiledende frist 12 uker) Utredning og eventuelt foreldre- og nettverksarbeid. 12 uker uhensiktsmessige tilknytningsstrategier, herunder tilknytningsforstyrrelser F94.1 og F94.2 komorbiditet rus og kriminalitet voldsutøvelse alvorlige trusler utsetter seg selv og andre for fare utestengelse og/eller skulk fra skole og fritidsaktiviteter vagabondering for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.3 Bekymring for barn under 6 år 2.3.1 Bekymring for barn under 6 år - mellom 0-2 år, alvorlig bekymring (veiledende frist 6 uker) Utredning, samspillskartlegging samt veiledning av foreldre, skole, barnehage og nettverk. I mange tilfelle direkte arbeid med samspill og foreldreferdigheter. 6 uker barnets biologiske forutsetninger grad av barnets eventuelle utviklingsforstyrrelse foresattes omsorgsevne ressurser/belastninger i familie og nærmiljø Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 8
for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.3.2 Bekymring for barn under 6 år - mellom 3-6 år, alvorlig bekymring (veiledende frist 8 uker) Utredning, samspillskartlegging samt veiledning av foreldre, skole, barnehage og nettverk. I mange tilfeller direkte arbeid med samspill og foreldreferdigheter. 8 uker barnets biologiske forutsetninger grad av barnets eventuelle utviklingsforstyrrelse foresattes omsorgsevne ressurser/belastninger i familie og nærmiljø for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.4 Bipolar lidelse 2.4.1 Bipolar lidelse (veiledende frist 8 uker) Diagnostisering/utredning, medisinering/medikamentutprøvning, psykoterapi, psykoedukasjon samt veiledning til foreldre, skole, barnehage og andre deler av pasientens nettverk. 8 uker kontekstuelle miljø rus Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 9
aktuell hypomani/mani aktuell moderat og alvorlig depresjon atferdsforstyrrelse (gjentatt og vedvarende mønster av dyssosial, aggressiv og trassig atferd) pasientens funksjonsnivå den samlede symptombelastning ressurser og/eller belastninger i familie/nærmiljø tilleggsproblematikk/komorbiditet somatiske forhold søvnvansker Øyeblikkelig hjelp må vurderes ved alvorlige symptomer. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.5 Depresjon 2.5.1 Depresjon - alvorlig (veiledende frist 4 uker) Diagnostisering/utredning, psykoterapi/medisinering og foreldrearbeid/nettverk. 4 uker raskt funksjonsfall grad av suicidalfare selvskading psykoselignede fenomener betydelige søvnvansker og vektendringer lav fungering og liten støtte fra familie og/eller øvrig nettverk fare for rusmisbruk Hvis flere alvorlighetsfaktorer er tilstede, må øyeblikkelig hjelp vurderes. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 10
2.5.2 Depresjon - moderat (veiledende frist 8 uker) Diagnostisering/utredning, psykoterapi/medisinering og foreldrearbeid/nettverk. 8 uker raskt funksjonsfall grad av suicidalfare selvskading psykoselignede fenomener betydelige søvnvansker og vektendringer lav fungering og liten støtte fra familie og/eller øvrig nettverk fare for rusmisbruk Hvis flere alvorlighetsfaktorer er tilstede, må øyeblikkelig hjelp vurderes. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.5.3 Depresjon - lettere (ikke rett) Nei Diagnostisering/utredning, psykoterapi/medisinering og foreldrearbeid/nettverk. begynnende tilbaketrekking fra sosiale arenaer risiko for ytterligere funksjonsfall grad av intellektuelle ressurser og det kontekstuelle miljøet rus grad av motivasjon samarbeid hos pasient, familie og nettverk for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses ikke å være nyttig Helsehjelpen anses under tvil å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses ikke å være alvorlig Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 11
2.6 Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet (ADHD) - mistanke 2.6.1 Forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet (ADHD) - mistanke (veiledende frist 13 uker) Utdypende forklaring på tilstand Kan også omfatte tilstander der oppmerksomhetsvanskene er de sentrale vanskene (ADD). Diagnostisering/utredning, medisinering/medikamentutprøvning, atferdsregulerende tiltak samt veiledning til foreldre, skole, barnehage og andre deler av pasientens nettverk. 13 uker atferdsforstyrrelse karakterisert ved et gjentatt og vedvarende mønster av dyssosial, aggressiv og trassig atferd stor samlet symptombelastning tilleggsproblematikk/komorbiditet symptomer forårsaket av somatiske forhold for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.7 Psykiske symptomer - alvorlige, sekundært til somatisk sykdom 2.7.1 Psykiske symptomer - alvorlige, sekundært til somatisk sykdom (veiledende frist 12 uker) Utdypende forklaring på tilstand Tilstanden omfatter alvorlige konversjonslidelser (F44) med symptomer som lammelser, besvimelser, kramper eller sansemessig svikt, og somatoforme lidelser (F45), der særlig langvarige, invalidiserende smertetilstander dominerer. Bred utredning og behandling i samarbeid med somatisk helsetjeneste. Behandling i form av familie/individualterapi inklusive bearbeiding av sorg, erkjennelse av sykdommen, familiearbeid, samarbeid med somatisk spesialisthelsetjeneste og førstelinjetjenesten, veiledning og psykoedukative Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 12
tiltak rettet mot pasient, familie og nettverk. Vurdering av medikasjon. 12 uker type og grad av somatiske sykdommer psykisk og somatisk helse i familien sosial situasjon og nettverk sårbarheter knyttet til grad av komorbiditet kulturelle forhold for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.8 Psykiske vansker - lettere 2.8.1 Psykiske vansker - lettere (ikke rett) Utdypende forklaring på tilstand Lettere psykiske vansker hos barn med normal utvikling. Inkluderer normale reaksjoner på belastende livshendelser. Nei samlet symptombelastning tilleggsproblematikk symptomer forårsaket av somatiske forhold situasjonsbestemt manglende støtte fra familie for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses ikke å være nyttig Helsehjelpen anses under tvil å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses ikke å være alvorlig 2.9 Psykose 2.9.1 Psykose (veiledende frist 2 uker) Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 13
Utredning og eventuelt behandling. 2 uker komorbiditet spesielt rusmiddelavhengighet og depressive symptomer grad av funksjonstap grad av tankeforstyrrelser grad av angst og uro symptomer forårsaket av andre somatiske forhold alvorlige familiære belastninger intellektuelle ressurser kontekstuelle miljø rus stressnivå i pasientens nettverk for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.10 Selvskading 2.10.1 Selvskading - alvorlig (veiledende frist 4 uker) Utredning og behandling. 4 uker grad av komorbiditet psykososial situasjon individuelle ressurser mistenkt grunnlidelse suicidalitet depresjon ustabil og impulsive personlighetstrekk antall av skademetoder Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 14
for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.10.2 Selvskading - moderat (veiledende frist 10 uker) Utredning og behandling. 10 uker grad av komorbiditet psykososial situasjon individuelle ressurser mistenkt grunnlidelse depresjon ustabil og impulsive personlighetstrekk antall av skademetoder for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.11 Skolevegring 2.11.1 Skolevegring (ikke rett) Nei Diagnostisering/utredning, tiltak rettet mot barn/unge og familie for tilbakeføring samt samarbeid med skole og andre kommunale instanser. underliggende psykopatologi (som for eksempel gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, psykose og alvorlig depresjon og angst) underliggende store lærevansker alvorlig spillavhengighet, særlig internettspill med forstyrret døgnrytme alvorlige belastninger i familien som rus, vold og alvorlig psykisk og/eller fysisk sykdom hos Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 15
foreldre/foresatte kontekstuelle miljø (herav foreldres ressurser, motivasjon og samarbeid) mulighet for samarbeid med kommunale instanser konstitusjonelle forhold hos barnet/ungdommen (som for eksempel gjennomgripende utviklingsforstyrrelser) fastlåste tilstandsbilder og langvarig skolefravær for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses ikke å være nyttig Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses under tvil å være alvorlig 2.12 Spiseforstyrrelser 2.12.1 Spiseforstyrrelser - anorexi, alvorlig forverring (veiledende frist 4 uker) Omfattende somatisk og psykiatrisk utredning. Behandling etter gjeldende retningslinjer. Veiledende frist for start behandling 4 uker økt renselsesatferd alvorlige somatiske tilleggssymptomer KMI under 15 stor og rask vektreduksjon Øyeblikkelig hjelp ved livstruende somatiske symptomer og suicidalitet. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.12.2 Spiseforstyrrelser - anorexi (veiledende frist 8 uker) Utredning, medisinsk kontroll og familietilnærming med fokus på kropp og selvfølelse. Behandling etter gjeldende retningslinjer. Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 16
8 uker nyoppståtte tilstander varighet av tilstanden raskt vekttap familiekonflikter og traumer komorbide tilstander som angst og tvang motivasjon sykdomsinnsikt grad av undervekt alvorlig somatiske symptomer og funn, herav hyppig oppkast med elektrolyttforstyrrelser økt renselsesatferd hurtigheten i utvikling av symptomene KMI-krav etter ICD-10 manglende forventet vekst familiens mestringsevne Øyeblikkelig hjelp må vurderes hvis flere alvorlighetsfaktorer opptrer. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 2.12.3 Spiseforstyrrelser - bulimi (veiledende frist 12 uker) Utredning, medisinsk kontroll og familietilnærming med fokus på kropp og selvfølelse. Behandling etter gjeldende retningslinjer. 12 uker nyoppståtte tilstander økt renselsesatferd alvorlige somatiske tilleggssymptomer for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 17
2.13 Språk- og lærevansker - spesifikke, uten alvorlige psykiske symptomer 2.13.1 Språk- og lærevansker - spesifikke, uten alvorlige psykiske symptomer (ikke rett) Nei Diagnostisering/utredning samt utredning i skole og pedagogisk psykologisk tjeneste. Fonologiske språkvansker (anses som mindre alvorlige) gir ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Sammensatte lærevansker kan endre rettighetsstatus. for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses ikke å være nyttig Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses under tvil å være alvorlig 2.14 Tourettes syndrom 2.14.1 Tourettes syndrom (veiledende frist 13 uker) Utredning, medisinering og veiledning til foreldre/skole/barnehage og andre deler av pasientens nettverk. Alternativt kan en prøve tics kontrollerende trening (CBIT, HRT). 13 uker symptombelastning grad av tilleggsproblemer for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 18
Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.15 Traumer, kriser eller katastrofer - alvorlige psykiske reaksjoner 2.15.1 Traumer, kriser eller katastrofer - alvorlige psykiske reaksjoner (veiledende frist 8 uker) Grundig utredning inkludert samtaler med pasient og foresatte. Kartlegging av symptombelastning og funksjon, stabilisering av pasientens aktuelle situasjon, traumespesifikk behandling og psykososiale tiltak. 8 uker generell endring av funksjonsnivå etter traume (atferdsendring, endring av generell psykisk fungering, angst, tilbaketrekking, endring av søvnkvalitet, endring av spisevaner, nedstemthet osv.) varighet og intensitet av symptomer ressurser og/eller belastninger i familie og nærmiljø tilleggsproblematikk psykisk/sosialt/familiært før traumet symptomatologi som er alvorligere enn det familie og nettverk kan mestre for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.16 Tvangstanker og/eller tvangshandlinger - tilbakevendende 2.16.1 Tvangstanker og/eller tvangshandlinger - tilbakevendende (veiledende frist 12 uker) Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 19
Utredning/vurdering, kognitiv atferdsterapi, medikamentell behandling og veiledning. 12 uker grad av funksjonstap sekundært til tilstanden motivasjon hos pasient/foreldre evnenivå Evnesvake barn vil ikke ha den samme nytten av kognitiv terapi. for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.17 Utviklingsforstyrrelser/autismespekter tilstander, mistanke om gjennomgripende forstyrrelser/tilstander 2.17.1 Utviklingsforstyrrelser/autismespekter tilstander, mistanke om gjennomgripende forstyrrelser/tilstander (veiledende frist 12 uker) Diagnostisering/utredning, intensiv opplæring, atferds regulerende tiltak, miljørettede tiltak samt veiledning og opplæring til foreldre og pasient, skole, barnehage og andre deler av pasientens nettverk. Medisinering/medikamentutprøvning kan også være aktuelt. Veiledende frist for start behandling 12 uker manglende språkutvikling selvskading eller alvorlig utagerende atferd epilepsi store søvnforstyrrelser / endring av døgnrytme urotilstand som vanskeliggjør omsorg og opplæring samtidige tvangssymptomer tics depresjon sansedefekter grad av utviklingshemming skolefravær/vegring symptomer forårsaket av somatiske forhold Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 20
for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten for frist start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge 21