Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys 5. Desember 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Kommuneøkonomien og historien om Høna og egget? Kommunene utgjør en betydelig del av norsk økonomi Aktiviteten i kommunene er viktig for resten av økonomien gjennom Tjenestene som ytes Ringvirkningene av kjøp av varer og tjenester fra privat sektor Bruken av inntekter som tjenes av de kommunalt ansatte Kommunale beslutninger påvirker norsk makroøkonomi på kort, mellomlang og lang sikt ut over det sentralmyndighetene bestemmer Opplåning/investering/sparing og eiendomsskatt og gebyrpolitikk påvirker impulsene mot resten av økonomien Prioriteringer av sektorer/type utgifter (importandeler/flaskehalser) Stabiliteten (lokal tilpasning påvirker grad av handlefrihet) Vekstevnen påvirkes gjennom investeringer i infrastruktur, utdanning og planarbeid Kommuneøkonomien påvirkes av resten av økonomien Aktivitetsutviklingen i økonomien påvirker skatteinngangen Pris- og lønn påvirker hva man får ut av budsjettene Renta er av betydning for handlingsrommet Bruken av oljepenger/statens handlingsrom virker inn på kommunale budsjetter
NORSK MAKRO: Siste nytt om 2017-2018 og de neste to åra Ny statistikk: Arbeidsmarkedet i bedring: Arbeidsledigheten videre ned, ikke lenger pga fall i arbeidsstyrken, men økt sysselsetting Lav prisvekst MEN Svak varekonsumutvikling Nytt, viktig og uventet Fondet nå mer enn 600 mrd. kr over NB2018 = 18-19 mrd. i oljepengebruk Ganske høy oljepris, 63 $/fat (53 i NB2018) Svak krone (2 pst svakere enn NB2018) 5 mrd. kr i oljepengebruk
NORSK MAKRO: Siste nytt om 2017-2018 og de neste to åra Konjunkturoppgang fra starten av 2017 ventes å fortsette videre nedgang i arbeidsledigheten Oljeinvesteringene fra fall til vekst Høyere internasjonal vekst Svake krone Lavere prisvekst Økt reallønn Konsumoppsving Lav rente Høy vekst i boligbyggingen Stimulerer konsumutviklingen Ekspansiv finanspolitikk
Usikkerhet om makroøkonomisk utviklingen framover Vil oppgangen fortsette i 2018? Kan Fall i boliginvesteringene på grunn av lavere boligpriser Bortfall av sentralt bestemte finanspolitiske stimulanser domineres av øvrige faktorer? Kan et forsterket fall i boligprisene, økt inflasjon pga kronesvekkelse slå ut i kraftig nedgang boliginvesteringer og konsumet i husholdningene og problemer for bankene? Vil den siste tids kronesvekkelse bidra til kraftigere oppgang pga konkurranseevneforbedringen? Vil den økte kroneverdien av oljefondet bidra til sterkere finanspolitiske impulser som forsterker oppgangen, og bedrer kommuneøkonomien i de neste åra? 5
«Mer krevende å få budsjettene til å henge sammen» Ikke overraskende Frie inntekter økte med 0,7 pst. i 2017, NB2018 sier -0,1 pst. i 2018 (men +1,0 pst. sammenliknet med RNB-anslaget for 2017) Blir det -0,1 pst. i 2018? Konjunkturene bedres og sysselsettingen øker Økte finansinntekter/utbytter Økte skatteinntekter og isolert sett reduserte sosialutgifter Forutsettes konjunktursituasjonen og effekten av strukturendringer riktig i skatteopplegget? Store forskjeller i utviklingen mellom kommuner Utsiktene videre framover Statens pensjonsfond utland har økt mye i det siste På mellomlang sikt kan det føre til økte overføringer til kommunene, eller en tryggere tilpasning til handlingsregelen Veksten i oljepengebruken vil likevel trolig gå ytterligere ned, det rammer også kommunene Aldringen av befolkningen går sin gang og krever mer ressurser Rentene vil etter hvert gå opp
Hva kan man si om vekst i driftsutgifter på 4,3 pst. i 2018? 0,6 pst.poeng mer enn NB2018 sterkere stimulanser til resten av økonomien 1,7 pst. volumvekst klart mer enn befolkningsveksten Til sammenlikning: Konsumet i husholdningene ventes å øke med 2,5-3,2 pst. i 2018..
Lønn og pris hvor mye aktivitet for penga? NB2018; K-deflator 2,6 pst. = SSBs anslag fra september NB2018: lønnsvekst 3,0 høyere enn de fleste andres anslag SSB 4/17: 2,9 pst. 0,1 pst ned fra forrige prognose Norges Bank: 2,8 pst. i september Uheldig hvis lønnsveksten blir lavere og øvrige kostnader høyere enn anslått av FIN Lavere skatteinntekter samme kostnadsvekst
Investeringer Undersøkelsens resultat: Kommunale investeringer 80-85 mrd. kroner 3 pst av BNP Tilsvarende anslag for i år var 70 mrd. kroner Kan bety volumøkning på rundt 15 pst. Vekstbidrag til BNP FN 0,4 pst.poeng Eiendomsskattefinansierte utgifter bidrar til å trekke aktiviteten i økonomien opp, i hvert fall på kort og mellomlang sikt
Gjeldsutviklingen et problem? 2 typer utfordringer: Utsiktene til tjenestetilbud/økonomisk handlefrihet impulser mot resten av økonomien Gjelda kan ikke øke i all evighet naturlig stabilitetskrav: Uendret gjeld som andel av inntekt (Konsum + investering inntekt)/inntekt (inntektsvekst rente) * gjeldsgrad Så lenge inntektsveksten er større enn renta kan utgiftene til konsum og investering > inntektene Gjeldsgraden har også økte, slik at de samlede utgiftene til konsum og investeringer har kunnet vokse enda mer «mer» enn inntektsveksten. På kort/(mellomlang) sikt mer velferd og stimulanser av økonomien I makro er inntektsveksten > renta, men ikke for alle kommuner! Dette forsterker utfordringene for kommuner med svak inntektsvekst Inntektsveksten vil trolig gå ned i årene framover og renta etterhvert opp