Instruktørkurs alpin trinn 1. Skiskole for barn

Like dokumenter
Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen)

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier

Jeg kan dele med andre, og spørre om å få låne av andre. SOSIALE MÅL

Velkommen til oss i Furuholmen Friluft

Treningsplan for SIL alpin.

Sosial kompetanse. Når elevene går på 1. trinn kan vi forvente at eleven kan begrepene omsorg, ansvar og respekt. Dette vises gjennom: Selvfølelse

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Undervisningsopplegg trinn

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Aktivitetslederkurs. Høsten 2017

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Norgeshus skiskole.

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

Tryvann Skiskole. Alle ski- og snowboardkursene gjennomføres i Oslo Skisenter Grefsenkollen. Langrennskurs og privattimer gjennomføres på Tryvann.

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Kursplan. Instruktørkurs Alpint - Trinn 2. Instruktørkurs Alpint - Trinn 2

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 1. og 2. trinn

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Tid: 2 timer i uka. En gang hver måned går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Lillian H. Iversen og Grethe Marie Minnesjord

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

Halvårsplan høsten 2019

FINN KEEPEREN I DEG!

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Månedsbrev fra Elgtråkket April 2019

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

for de e jo de same ungene

Refleksjonsnotat for Mai.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Prestfoss skole Sigdal kommune

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

LÆRINGSMÅL FOR. Kan finne og følge

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.)

Valg ordstyrer, sekretær samt 2 representanter til å underskrive protokollen

PERSONALET Leder: Sølvi Thoresen. Assistenter: Karin Granlund Maxime Saint Victor Cathrine Follestad Per Johann Avdal Ragnhild Carlsen

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Sportsplan barnefotball VFK

0 ÅRSPLAN DEL 2 ÅRSPLAN DEL 2 TOMMELITEN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

Treneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2)

Hovedområder Når eleven går på 1. trinn kan vi forvente at: Leker og øvelser som fremmer sosial kompetanse

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

Tid: 2 timer i uka. En gang ca. hver tredje uke går gymtimen inn i uteskole. Lærer: Maria Grossmann og Lillian Iversen

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

NFSS Trondheim mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler.

LANDSKONFERANSEN OM DOWN SYNDROM 2016 TURN OG RYTMISK GYMNASTIKK SOM TRENINGS TILBUD TIL BARN MED UTVIKLINGSHEMMNING

Årvoll. Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015!

Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u

Tronstua barnehage. Avdelingenes planer for august, september, oktober, november, desember og januar i barnehageåret

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP

MÅNEDSPLAN FOR ENDENE

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

Årvoll. Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015!

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE

Årsplan i kroppsøving

Tryvann Skiskole. Alle ski- og snowboardkursene gjennomføres i Oslo Skisenter Grefsenkollen. Langrennskurs og privattimer gjennomføres på Tryvann.

Til foreldre, samarbeidsutvalgsmedlemmer og medarbeidere ved Vestad barnehage.

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

AKTIVITETSTILBUD AKS KORSVOLL Trollhulen

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

En Felles Arena. Fløyahallen i Tromsø lørdag 26. september

De yngste barna i barnehagen

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

Vi skal vi vil vi kan

Vurdering av vårhalvåret Smørøyet

RBK FOTBALLSKOLE 2014 INSTRUKTØRHEFTE MED ØVELSESUTVALG

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder

- på lag med lokalsamfunnet - for et bedre oppvekst- og nærmiljø

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Moro med regning trinn 90 minutter

Transkript:

Instruktørkurs alpin trinn 1 Skiskole for barn

Barneskiskole Motorisk utvikling og koordinasjon Psykososial utvikling Kommunikasjon med barn Gjennomføring av kurs Barneområdet Gruppeoppgaver

Barns motoriske utvikling Motorikk er samspillet mellom hjernen og muskler via nervesystemet, som styrer våre kroppslige bevegelser. Bevegelsesutvikling hos barn skjer steg for steg der hvert steg bygger på det foregående. Det er viktig at vi som instruktører forstår barns bevegelsesutvikling for å trene ulike bevegelsesmønstre i riktig rekkefølge og til rett tid.

Koordinasjon Grovkoordinasjon Ca. 3-6 år Store bevegelser settes sammen til et bevegelsesforløp Plog med hele kroppen Alt eller ingenting

Finkoordinasjon 6-12 årsalderen Mottakelig for innlæring Styrke og hurtighet utvikles Tyngdepunktet synker bedre balanse 8-12 år: Den motoriske gullalderen Tenår / pubertet 12-13 år for jenter, 14-15 år for gutter En viss tilbakegang koordinasjon og bevegelse

Psykososial utvikling BARN 4-5 ÅR Vanskelig å stå stille å vente på sin tur. Frem til 5 år er barn utviklet egosentrisk og har vanskelig for å ta hensyn til andre. Viktig for instruktør å kunne navn. Enkle og konkrete instruksjoner. Kort avstand mellom instruksjon og utførelse av øvelse. Vis isteden for å forklare. Barn gjør ikke som vi sier, men som vi gjør.

BARN 6-7 ÅR Økning av hormonproduksjonen som påvirker humøret: * glad og blid vs. sur og tverr * topp time vs. ingen ting fungerer. Unngå barnespråk til barnet. Større vilje enn tidligere til å være sammen med andre barn. Lek og øvinger blir meningsfylte.

BARN 7-8 ÅR Modne til å arbeide i grupper sammen med andre: * innordne seg i gruppen. * forståelse for at læreren må hjelpe alle. En sosial oppførsel utvikles og barna tar i denne alderen lettere hensyn til andres tanker og væremåte. Har lettere for å forstå og tar til seg muntlig instruksjon og følger gitte regler. Begynner å stille krav til seg selv. Ofte høye krav, lett skuffet når de mislykkes som igjen må tas hensyn til ved valg av øvelser.

BARN 9-10 ÅR 9-10 åringer kjenner at de har vokst ifra småbarns-alderen. Lettere for å snakke med voksne og vil ofte kjenne seg som voksne. Kan være et problem å plassere de i en skiskole/ treningsgruppe: * noen passer i en barnegruppe. * noen passer i en tenåringsgruppe. * noen vil være med søsken eller venner. Det viktige er at eleven er fornøyd Barna lytter på til andres beskjeder, følger gitte regler og tar imot informasjon.

BARN 11-12 ÅR Viktig med tilhørighet til en gruppe eller gjeng. Instruktøren blir ofte et forbilde. Det kan være vanskelig å vise at de ikke får det til. De kan ha problemer med å vise følelser. Det kan skape problemer med nye øvelser da de kan "dumme seg ut. Dette kan løses ved at alle sammen faller og dummer seg ut" i ulike øvelser.

TENÅRINGER En tenåring pendler mellom å kjenne seg voksen å kjenne seg som en ungdom. Unnviker situasjoner der de ikke "passer in" eller risikerer å mislykkes. Kan ha en negativ innstilling til "barnslige leker. Undervisningen kan inneholde elementer av teknikktrening. Større krav og ansvar til eleven. Men husk at skikjøring skal være gøy og stimulerende.

Kommunikasjon med barn Navn på hjelmen. Noter navnene. Lær deg navnene. Samle barna rundt deg. Sett deg på kne. Ha øyekontakt med barna når du snakker med dem. Du må være tydelig og gjerne anvende bildespråk som ikke kan misforstås: * være lang som en spagetti * liten som en kjøttbolle * kjøre som en snøplog

Undervisning av barn og unge Sikkerhet Aktivitet Aksepterende atmosfære * trygghet * tillit Lekbetonte øvinger Variasjon allsidighet Øvingene må tilpasses barnas forutsetninger.

Kurs for barn Lær barna å ta av og på skiene Forflytte seg på flatmark én ski / to ski Lære å reise seg opp Komme seg oppover i bakken sidelengs / fiskebein Plog med naturlig stopp Plogstopp Plogsving Plog til parallell Balanseøvelser Hopp Skogsløyper osv.

Organisering av barneområdet

Tips Høy aktivitet Variert lek prøv ut nye øvelser Bruk gjerne ideer fra barna Ha et opplegg klart for hver time Ha det gøy på ski sammen med barna! J

Gruppeoppgave Lag et helgekurs (2x1,5 timer) med fokus på lek og øvelser for: 1. Nybegynnere barn 4-5 år 2. Nybegynnere barn 5-7 år 3. Litt øvede barn 5-7 år 4. Videregående barn 5-7 år 5. Videregående barn 9-13 år