Rådgivning i et flerkulturelt perspektiv



Like dokumenter
Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Foreldremøte Velkommen

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

-den beste starten i livet-

Hvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste Målet % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad


Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Det skambelagte skjules

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Innhold. Innledning De universelle relasjonene marasim Historiene og lidelsen... 29

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Unge jobber til det smeller...

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Bli venn med fienden

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Ser du meg? Liker du meg?

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag Turi E. Antonsen

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv

Barnesenteret, Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient?

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

FJELLHAGEN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HelART i Ulåsen barnehage

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Barn som pårørende fra lov til praksis

konsekvenser for miljøterapien

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Virksomhetsplan

Kultursensitiv holdning i det terapeutiske arbeid. Lovise Angen Krogstad, Psykolog/antropolog, RVTS Øst -fagteam Flyktninghelse

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Religiøse og kulturelle utfordringer i medisinsk behandling

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

Disposisjon for faget

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Fra tradisjonelt bygg til fleksible arealer

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Kommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Hordaland Fylkeskommune

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Moralutvikling. Etter Bunkholt

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Et annerledes søskenliv. Torun M. Vatne Psykolog, PhD

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Dialogens helbredende krefter

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

FAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:

Verboppgave til kapittel 1

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Transkript:

Rådgivning i et flerkulturelt perspektiv Møte og samarbeid med foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn SEVU-PPT 2015 Anne Hem Langli og Elisabeth Mikkelsen

ISFJELL-METAFOREN Sider av kulturen som vi viser bevisst oppmerksomhet Oppdragelse Kropp og helse Sider av kulturen som vi er lite oppmerksomme på Som ofte fører til misforståelser Meral Øzerk, seniorrådgiver

3

Egen kompetanse.individ Nærpersoner private - profesjonelle System 4

KROPPEN Kropp og sjel en helhet Yin & yang Kald-varm Mikrokosmos likevekt Fysisk og psykisk sykdom henger sammen (kan ikke skilles) Bekymringer for et barn kan gi vondt i hele kroppen Er en kropp Kropp og sjel atskilt Kroppen forgjengelig Sjelen udødelig Kroppen som en maskin Naturvitenskapelig medisin Psykiatri/psykologi Kroppen = enkeltdeler som kan repareres/skiftes Har en kropp

Sykdomsforklaringer HVORFOR BLIR VI SYKE? Årsak hos det enkelte individ Feil kost Røyking Ubeskyttet sex Lite trim

Sykdomsforklaringer Årsak i naturen Forurensning Virus Tilsetningsstoffer Været Astrologiske forhold (spesielt i Asia)

Sykdomsforklaringer I den sosiale verden Relasjonen mellom mennesker Hekseri Trolldom - Svart magi Det onde øyet = en ubevisst, skadelig kraft (jøder, kristne, muslimer, hinduer, ) (Misunnelse - Fysiske avvik - Ikke ros)

Sykdomsforklaringer Den overnaturlige verden Gud, djevel, ånd, forfedre, Straff eller gave prøvelse fra Gud / Allah Rasjonelt for dem som tror Evt flere forklaringer på samme sykdom*

HELSEOMSORG Folkelig helseomsorg Privat helseomsorg Profesjonell helseomsorg

Profesjonell helseomsorg Medisinske tradisjoner 1. Biomedisin / skolemedisin / vestlig medisin 2. Kinesisk medisin 3. Ayurvedisk medisin 4. Unani medisin 11

Biomedisin vestlig medisin Opprinnelig gresk Hippokrates (460 377 f.kr.) Skolemedisin, vestlig medisin, Diagnosen sier noe om sykdom og om kultur Lov om alternativ behandling av sykdom (2003)

Ayurveda Vitenskapen om livet Indisk hinduenes medisin tre kroppsvæsker Balanse - ubalanse Pulsdiagnostikk Vaidas (behandlere) flere tusen år

Tradisjonell kinesisk medisin Taoisme, kinesisk filosofi Yin yang Seks kroppsvæsker Balanse - ubalanse Pulsdiagnostikk

Unani Opprinnelig gresk, Hippokrates (460 377 f.kr.) Islamsk medisin -Koranen og islamsk vitenskap Varme kulde, tørrhet fuktighet Fire kroppsvæsker Balanse ubalanse Pulsdiagnostikk Hakimer (behandlere) stor variasjon i praksis

Biomedisin de tre andre Kronisk/ikke kronisk Én feil Reparere Helbredelse som mål Helhet Forebygge

En pluralistisk sykdomsoppfattelse (Lykke Jensen) Familien Årsak: Levemåte Ekspert: Svigermor Behandl.: Pleie og råd Tradisjon Religion Årsak: Allahs vilje Ekspert: Imam Behandl.: Bønn Biologi Årsak: Ekspert: Behandl.: Ånd/Andre Klok kone Amulett Årsak: Feil i apparatet Ekspert: Lege Behandl.: Piller, sprøyter

Vi tilbyr Hjelp til å leve med handikap Rehabilitering Pedagogisk innsats Sosiale ytelser Tekniske løsninger Profesjonelle hjelpere Selvhjulpenhet Uavhengighet Diagnoser Et likeverdig liv Likeverdig dialog Objektiv Symptombeskrivelse Samtale med den enkelte bruker De forventer Hjelp til at leve uten sitt handikap Operasjon Ingen utvikling Medfølelse og omsorg Medisinske løsninger Familiens hjelp Livslang støtte Familiens hjelp Familiens hjelp Ingen forklaringer Å skjule handikappet Ekspertens sikre råd Å gi plass for følelsene Samtale med familien

Synet på funksjonsnedsettelse Ulike tilnærmingsmåter i kollektivistiske hjem Sort- hvitt tenkning: enten total benektelse av funksjonsnedsettelse; barnet ser jo normalt ut, eller total følelse av avmakt ingen håp for barnets fremtid Selvforakt, sykdom som straff fra Gud. Kollektiv påførelse av skyld bidrar til individuell skyldfølelse, overføres til barnet Skamfølelse og isolasjon som følge av dette Taushet, depresjon

Møte mellom det offentlige og minoritetsfamilier Hva kan vanskeliggjøre møtet? Fordommer og stereotypier Manglende kunnskap Usikkerhet om hverandre Feiltolkning av hverandres signaler Synlige og usynlige forskjeller Ulikheter i verdisyn

ORGANISA- SJONER HØRE SENTRAL STATPED LÆRER / FØRSKOLE PEDAGOG LEGE FORELDRE / BRUKER PPT NAV HELSESØSTER FORELESERE PÅ KURS REKTOR / LEDER

22

Kultur og oppdragelsesstil 1. Individualisme kollektivisme 2. Plassering av kontroll indre vs. ytre 3. Lav høy kontekstuell kommunikasjon Nadia Ansar

Kollektivorientert individorientert Kollektivistisk Individualistisk Gruppens behov viktigst Gjensidig avhengighet Liker ikke å skille seg ut Identitet ut ifra grupper Personlige behov viktigst Uavhengighet Individuell ros Identitet er personlig og individuell

25

Individualistisk oppdragelse Tidlig aldersadekvat stimulering Foreldre aktivt involvert i starten, kontrollen avtar med alderen Sterk vekt på utvikling av selvstendighet: Barnet må læres opp til å klare seg selv Spise selv Sove i sin egen seng Ta på seg klær selv osv.

Konsekvenser for barnet - individualistisk Barnet læres opp til å regulere sine egne behov Barnet læres opp til å plassere kontrollen i seg selv Barnet læres opp til å kjenne seg selv Barnet opplever mestring og får tro på seg selv Barnet utvikler autonomi Barnet opplever mestring Nadia Ansar

Individualistisk oppdragelse: Autoritativ Høye krav, men varme og følsomhet Kommunikasjonen går begge veier De voksne forklarer hvorfor regler blir satt, men er åpne for å høre barnas mening Ettergivende Verken krever eller kontrollerer Varme og følsomme, men setter få grenser Brudd har ikke nødvendigvis konsekvenser Ingen system for belønning og straff

Kollektivistisk oppdragelse Fellesskap & samhold Inkludering, raushet, varme, gjestfrihet Oppofrelse, deling, samvær Fleksibelt, tilpasningsdyktig Sosialt man stiller opp for hverandre Lojalitet Relasjonell belønning

Kollektivistisk oppdragelse Autoritær Ikke følsomme overfor barns behov Regler settes opp uten diskusjon eller forklaring Foreldre forventer at instrukser følges uten klager eller spørsmål Alders- og kjønnshierarki De svakeste siller svakest. Barn med funksjonsnedsettelse særlig utsatt Straff også relasjonell: den enes feil er en kollektiv byrde

Konsekvenser for barnet - Kollektivistisk Barnet mister troen på å klare seg selv Barnet blir avhengig av de voksne Barnet utvikler ikke mestring Barnet blir ikke kjent med seg selv og sine egne behov Barnet utvikler pleasende atferd. Det blir viktigere å tilfredsstille alle andres behov en sine egne Barnet blir usikker på seg selv Nadia Ansar

Konsekvenser for barnet Autoritativ Barnet blir selvstendig Selvbeherskende Fornøyd Respekterer regler Lovlydige Ettergivende Barnet blir minst selvstendig, Lite utforskende Lite selvbeherskende Autoritær Barnet blir misfornøyd Tilbaketrukken Mister troen på rettferdighet Respektløse Tilbøyelige til å bryte regler Nadia Ansar

Kollektivisme - Individualisme OPPSUMMERING Gruppens behov viktigst Gjensidig avhengighet Liker ikke å skille seg ut Identitet ut i fra tilhørighet i grupper Personlige behov viktigst Uavhengighet Setter pris på individuell ros Identitet er personlig og individuell

2. Plassering av kontroll Indre Livet er ikke forhåndsbestemt Din egen lykkes smed Lite aksept for at noe går galt Ulykkelighet er din egen feil Optimisme Livet er en trapp Ytre Skjebne er viktig Lite egen kontroll over hendelser Mye må bare aksepteres Realisme/ fatalisme Suksess eller katastrofe avhengig av skjebnen Berg og dalbane Nadia Ansar

Syn på familien Åpenhet Hjem som base Transparent Flere mennesker inn og ut Lukket Privat Hjemme mye mer lukket for andres innsyn Hemmelighold Fasadeorientert Nadia Ansar

Storfamiliekultur Opptatt av relasjonelle belønninger Kritiske til ytre materielle belønninger som kilde til kontroll og foretrekker relasjonell anerkjennelse som belønning. Motstykket blir også at straff er relasjonell, eks. utfrysning av fellesskapet en svært alvorlig trussel for barnet. Barnets ulydige handlinger kunne føre til sykdom hos foreldre eller besteforeldre; igjen er relasjoner kilde til kontroll.

Spørsmål om oppdragelse fra en annen verden Synes du, at man alltid skal klare seg selv? Er det ikke ensomt at være danske? Hva er dere bange for i Danmark? Hva trenger du din familie til? Passer du din mor, når hun er syk? Kan ikke mannen din forsørge deg? Hjelper dine døtre deg? Synes du, at det er godt å være uavhengig av din familie? Hvorfor har dere det så travelt i Danmark? Er det bedre å a en utdannelse enn å ha barn? Savner du ikke dine barn, når du er på arbeidet? Lykke Jensen

3. Bruk av kontekst i kommunikasjon Lav Avhengig av ord Eksplisitt og direkte Hva som blir sagt er viktigere enn hva som ikke blir sagt Høy Avhengig av konteksten Implisitt og indirekte Hva som ikke blir sagt er viktigere enn hva som blir sagt Nadia Ansar

Jeg tror han må være sint på meg Moderne samfunn Effektivitet Entydig Vitenskap Direkte Relevans Profesjonell Individets behov Krav til taler Tradisjonelt samfunn Tid Flertydig Følelser Indirekte Høflighet Personlig/privat Kollektivets behov Krav til lytter