Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad
Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven Helsefremmende skole Muligheter Rollemodeller Bevisstgjøre Kunnskap Ansvar for egne valg SAMFUNNSANSVAR (Bilde: Handlingsplan for fysisk aktivitet) INDIVID ANSVAR «Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens utfordring» P.F. Hjort
Sertifisering som helsefremmende videregående skole i Østfold
Kriterier for helsefremmende skoler, Østfold fylkeskommune Med helsefremmende skoler forstår Østfold fylkeskommune skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det helsefremmende arbeidet. 1. Det helsefremmende arbeidet er forankret i skolens styringsdokumenter og arbeidsmåter. Skolen markedsfører seg som en helsefremmende skole, evaluerer seg selv jevnlig og bidrar med erfaringsutveksling med andre skoler 2. Folkehelsearbeidet på skolen er organisert med en folkehelsegruppe med sentrale representanter og folkehelsekoordinator tilsvarende 20 % stilling 3. Skolen har helsesøster tilgjengelig i skoletiden, tilsvarende inntil 10 % stilling pr 100 elever 4. Skolen har elevtjeneste med minimum følgende tjenester representert; miljøarbeider, sosialfaglig rådgiver, karriere- og sosialpedagogisk rådgiver, helsesøster og folkehelsekoordinator 5. Skolen har et skolestartprogram som bidrar til å etablere trygghet, trivsel og tilhørighet på skolen 6. Skolen jobber aktivt med foresatte for å fremme gode rutiner for helse, trivsel og læring 7. Kroppsøvingsundervisningen er tilrettelagt for bevegelsesglede og mestring for alle elever 8. Skolen har rutiner for tidlig innsats overfor elever som ikke møter til undervisning i kroppsøving 9. Skolen legger til rette for fysisk aktivitet utenom kroppsøvings- og idrettsundervisning 10. Skolens kantine er åpen før første time og legger til rette for at elever kan spise frokost der. Kantina følger retningslinjene for kantiner i videregående skoler i Østfold 11. Skolen jobber aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet 12. Kontaktlærerveiledningen, elevsamtalen, elevundersøkelsen og medarbeidersamtale/ utviklingssamtale benyttes systematisk i skolens folkehelsearbeid 13. Skolen jobber aktivt for at skoletiden er tobakksfri og rusfri
FORANKRING Lokal ressurs på skolen «Inn i styringsdokumenter» Elevsamtalen Nettverk PSYKISK HELSE ( 12) «Strategi for psykiske helsearbeid» Verdensdagen for psykisk helse Skolestartprogram Undervisningsopplegg «Helsa mi» KOSTHOLD ( 11) Retningslinjer for kantiner Frukt og grønt + matvareutvalg Etablert et kantineutvalg Kompetanseheving av kantineansatte FYSISK AKTIVITET ( 10) «Bevegelsesglede» Østfoldmodellen for kroppsøving Young mentor Time-out Tett på
Forankring et liv etter. Skolenivå; arbeidsmåter (ordinær virksomhet), arbeid med fagene, arbeid med fysisk og sosialt miljø, årshjul, handlingsplaner, styringsdokumenter Fylkesnivå; samarbeid opplæring og folkehelse, politisk engasjement og ansvar, økonomi, regionale planer Nasjonalt nivå; lover og forskrifter
Strategi for psykisk helsearbeid Psykisk helse, trivsel, livskvalitet, rus, kriminalitet, mobbing, vold, krenkende atferd Overordnede temaer; Klasseledelse Kontaktlæreren Elevtjenesten Samarbeid u-skole og vgs Taushetsplikt og opplysningsplikt Helhetlig rusforebygging ++
Skolens hjerte;
Retningslinjer for kantiner i videregående skoler i Østfold Kantina er en sentral plass i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø er en arena med et trivelig spisemiljø har betydning for elevenes kosthold og helse på kort og lang sikt er et sted der elevene kan ha med matpakke, og hvor skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker, sunn og variert mat Kantina bør ha et mattilbud basert på: Varierte, gode og grove brødvarer med minst 50 % sammalt mel Myk margarin eller lettmargarin Fisk, fjørfekjøtt og magert kjøtt som pålegg og varme småretter Grønnsaker som salat, oppskåret eller som tilbehør Frukt hel og oppdelt Lett-, skummet eller ekstra lettmelk og andre melkeprodukter Juice Tilgang på kaldt vann Kantina skal ikke tilby elevene: Brus med sukker eller kunstige søtningsstoffer Potetgull, snacks og godteri Kaker, vafler og boller til daglig
Fire om dagen og en på skolen;
Russeavisa Mysen 2014 Kantina er viktig for elevene
www.ostfoldfk.no/folkehelse
Helsefremmende barnehager og grunnskoler Nytt prosjekt
Foto: Tom E. Jensen fmvfot.no
Byggfagsmodellen En ekstra time med fysisk aktivitet, knyttet til kompetansemål i læreplan for felles programfag som går på HMS-tiltak. Signifikant bedre fysisk form etter ett år med modellen! Gode relasjoner Godt klassemiljø Bedre rustet i verkstedstimene Mer fokus på helserelaterte tiltak blant elever og lærere http://www.smaalenene.no/nyheter/article6246759.ece
Interessedelt kroppsøving IDRETTSGLEDE BEVEGELSESGLEDE Mer glede Bedre trivsel i faget Mer interessant og meningsfullt Økt fysisk aktivitetsnivå på fritiden
Elev sitater; BEVEGELSESGLEDE «Først så var jeg helt innstilt på å ta den mest idrettslige linja, for nå tenkte jeg at jeg skulle bli mer sporty, men så tenkte jeg at hvis jeg ikke føler at jeg ikke mestrer det, så er det ikke noe gøy, og da er heller ikke dette noe jeg kan mestre og ha det gøy i. Og da blir jeg mer motivert da» IDRETTSGLEDE «Jeg liker det her bedre, sånn at vi har samme gren over en periode jeg vil vite hvor mye jeg hadde forbedret meg, det kan vi lissom ikke med forskjellig hver gang»
Elev sitater; BEVEGELSESGLEDE «Det syns jeg er veldig bra, det er jo litt forskjellig, helse er jo litt mer for de som kanskje vil gjøre litt forskjellig, som ikke er så veldig teknisk da, at du kanskje bare har det litt mer for gøy holdt jeg på å si, jeg føler i hvert fall at de som ikke tar idrett så alvorlig har tatt helse, så de som tar idrett får kanskje utviklet seg mere, hvis de liker sport og sånn» IDRETTSGLEDE «Jeg syns det er veldig bra fordi, det er jo selvfølgelig noen som bara vil leke og noen som vil ta det litt mer seriøst Jeg vil gjerne ta det veldig seriøst da og da syns jeg det er bra»
Elev sitater; «Det har jo gjort at jeg gleder meg til gymtimen da, jeg har jo begynt å trene litt mer hjemme og for jeg har jo lyst til å komme meg opp i helse og sånn, så det er veldig positivt» «Jeg gleder meg til hver torsdag, det kan være slitsomt, men jeg har det veldig moro, jeg kjenner at jeg klarer å gjøre noe, at jeg lissom ikke blir så fort sliten, har blitt bedre fysisk da, jeg blir litt mer glad i min egen kropp på en måte» «Mamma fikk sjokk, det var ikke noe hun kunne sett for seg at jeg skulle fått 5 i gym, de blir jo stolte av meg da. Da blir jeg glad. Trenger at noen er stolte av meg»
Fravær: Signifikant lavere fravær i de klassene som gjennomførte interessedelt kroppsøving sammenlignet med de klassene som gjennomførte ordinær kroppsøving
Bevegelsesglede oppsummert: Mer glede og trivsel i faget Mer interessant og meningsfullt Økt fysisk aktivitetsnivå på fritiden Økt tro på egen kompetanse => økt deltagelse => bedre læringsutbytte => helseeffekt Mindre fravær i kroppsøvingstimen Færre med karakter 1 og IV
Pedagogiske suksesskriterier Gode overganger Følelse av kompetanse Hvilke ferdigheter løftes frem? Tro på at det er mulig Følelsen av medbestemmelse Læringsmiljø; trygt og aksepterende å bli sett Sosial tilhørighet; samme målperspektiv? Relasjonsbygging
Hvordan virker kroppsøvingsfaget?
HVORFOR?
Hvordan påvirker de ulike bevegelseskontekstene ungdoms hverdagsliv, atferd og utvikling gjennom ungdomstiden? Kroppsøving Ungdommen i utvikling Selvorganisert fysisk aktivitet Organisert idrett
Presentert av: Elsie Brenne, Østfold fylkeskommune Birgitte Nordahl Husebye, Høgskolen i Østfold