Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen
Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik i prosent 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Hvete Bygg Havre Kumelk Storfekjøtt Fårekjøtt Svinekjøtt Fjørfekjøtt Egg
Jordbrukspolitikkens bidrag til høyere forbrukerpriser Norsk pris ut fra bonde er i snitt om lag dobbelt så høy som sammenlignbar verdensmarkedspris For forbrukerne utgjør dette en direkte belastning på om lag 11 milliarder kroner i året Jordbrukspolitikken bidrar også til mindre konkurranse og urasjonell drift i foredling og omsetning, noe som gjør belastningen for forbrukerne enda høyere.
Hvordan er det mulig å opprettholde slike prisforskjeller? Importvernet er bærebjelken: hindre konkurranse fra land som kan produsere mat billigere I ly av importvernet: inngrep i innenlandsk prisdannelse og konkurransevilkår Markeds- og produksjonsreguleringer Prisutjevningssystemet i meierisektoren (PU) Råvarepriskompensasjon for bearbeidede næringsmidler (RÅK)
Importvernet Tollsatsene er satt så høyt at de stort sett forhindrer import Import begrenses til: Administrerte tollnedsettelser når det av ulike årsaker er underdekning i det norske markedet Mindre kvoter knyttet til forpliktende handelsavtaler (WTO, EU, Island) Noe import innenfor preferansesystemet overfor utviklingsland (GSP og nulltollordningen)
Eksempler på aktiv tilpasning av importvernet Overgang fra krone- til prosenttoll på drikkemelk i 2010 Sikkerhetsmekanisme overfor u-land som gjør det mulig å stoppe import til preferansevilkår hvis importen ser ut til å true norsk produksjon i vesentlig grad
Konsekvenser for handel eksempel 2010 Importandelene for kjøtt, melk, egg og fôrkornslag: 0-7 prosent Samlet sett var den subsidiert eksporten omtrent like stor som importen av disse produktene Nulltollordningen overfor fattige land: Import av sau og storfekjøtt stoppes ved et nivå som utgjør 2-5 prosent av norsk produksjon I praksis gir dette en indikasjon på hvor mye Norge i praksis er villig til å tillate av import fra fattige land i verden når denne kolliderer med norske bønders interesser
Markeds- og produksjonsregulering Lagt til rette for markedsmakt og koordinert adferd for å sikre at avtalte målpriser kan oppnås Samvirkeorganisasjonene er gitt ansvar for markedsregulering Delvis unntak fra forbudene i konkurranseloven om konkurransebegrensede avtaler mellom foretak og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling Når produksjonen blir høyere enn forventet, holdes innenlandske priser opp ved hjelp av eksportsubsidier 300 millioner kroner i direkte eksportsubsidier i 2010
Prisutjevning i meierisektoren (PU) Komplisert og lite gjennomsiktig system med prisdiskriminering og kryssubsidiering mellom melkeanvendelser og markeder; eksempel: Drikkemelk i dagligvaremarkedet avgiftsbelegges med nær 2 kr pr liter Eksport av ost subsidieres med vel 14 kr pr kg Til sammen avgiftsbelegges drikkemelk, yoghurt og fløte i dagligvaremarkedet med ca. 1,4 milliarder kroner
Råvarepriskompensasjon for bearbeidede næringsmidler (RÅK) Kompensere for prisforskjeller på jordbruksråvarer mellom Norge og EU slik at konkurransen kan skje på selve «industridelen» for varer som brød, pizza, sjokolade, sukkervarer, sauser m.m. Import av RÅK varer for konsum i 2010: 6 milliarder kr Virkemidler: Tollsatser på ferdigvare Prisnedskrivning og eksportstøtte for råvarer Utenlandsk bearbeiding av norske råvarer med tollfri retur av ferdigvare (kvoteregulert)
Mulige bivirkninger av RÅK-ordningen Svært komplisert og byråkratisk; lite gjennomsiktig og lite forutsigbar Vanskelig å gjennomskue om det også kompenseres for forskjeller i effektivitet og struktur Kan påvirke bedrifters valg av lokalisering utover det rene effektivitetshensyn i selv industriproduksjonen skulle tilsi Innbyr til strategisk tilpasning med hensyn til hvilke produkter som produseres og med hvilke råvarer
Jordbrukspolitikkens innvirkning på vareutvalg Matmaktutvalget har indikert at vareutvalget i Norge er relativt begrenset Konkurransehemmende virkemidler, som importvern og institusjonalisert markedsmakt, svekker den viktigste drivkraft for innovasjon og produktutvikling Importvernet utgjør også etableringshindring for utenlandske detaljistkjeder