Kartlegging av språkforst kforståelse hos personer med kommunikasjonsvansker Silje Hølland,, logoped, Berg gård g skole Kristine Stadskleiv, psykolog Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet
Plan for forelesningen Hvilke barn er det vi har fokus påp Generelt om kartlegging spesielle utfordringer Litt om kognitiv utvikling; med fokus påp språkutvikling Ulike kartleggingsverktøy/tester Etter kartlegging
Generelt om utredning Hvorfor tester/kartlegger vi? Systematisk innsamling av informasjon Forstå barnet bedre Vurdere utvikling Si noe om tiltak og fremtidsutsikter Tiltak påp det kommunikative området Bør r vi ikke spare barna for den belastningen det er å bli testet? Hvem kan teste? MåM ha formell og reell kompetanse!
Ulike tilnærmingsm rmingsmåter til Deskriptiv tilnærming kartlegging Observasjoner, samtaler med foreldre/lærere, rere, samhandling med barnet, kartleggingsmateriell Kvalitativ kartlegging av barnet; lite sammenligning med andre barn, barnet sammenlignes med seg selv Psykometrisk tilnærming Normbaserte tester Tradisjonell tilnærming Standard prosedyrer Dynamisk testing Tilrettelegging ut fra individuelle forutsetninger Hva barnet klarer med litt assistanse
Hvilke barn? Barn med kommunikasjonsvansker ofte helt manglende ekspressive ferdigheter Cerebral parese Ervervede skader/sykdom i CNS Oral/verbal dyspraksi Psykisk utviklingshemming, syndromer Progredierende sykdommer (Autisme/Rett syndrom) HERLIGE UNGER Å JOBBE MED!
Spesielle utfordringer ved å teste Når r barnet ikke kan snakke Når r barnet ikke kan peke Vansker med syn eller hørsel; h prosessering Når r barnet bruker lang tid påp å respondere
Hvordan tilrettelegge? Svarmuligheter Peking (hånd/blikk) Ja/nei Endringer av materialet Forstørring rring Avstand Forenkling (visual( crowding,, oppmerksomhetsvansker) Posisjonering (synsfeltutfall) Antatt kognitivt nivå Pauser Sittestilling
Har vi lov til å forandre påp testmateriellet? Disse barna har like stort behov for grundig utredning som friske barn Fra manualen til Leiter-R, kap.. 5 (s. 78 80) Adaption for children with significant motor and communication disabilities Assistert skanning Alternative ja-/nei svar Blikkpeking Internasjonale retningslinjer Har vi lov til å ikke tilrettelegge? DOKUMENTER ALLTID ENDRINGER; HVORDAN OG HVORFOR
Hva bør b r kartlegges? Barnets miljø ø,, hjemme og skole/barnehage Barnets kognitive funksjon: Generell kognitiv fungering Oppmerksomhetsfunksjon Minnespenn Distraherbarhet Simultankapasitet Tempo Hukommelse Resonnering rundt visuelt materiale Språkforst kforståelse Ekspressive ferdigheter (via ASK)
Hvilke verktøy y har vi til disposisjon? Informasjon fra foreldre Informasjon fra barnehage og skole Samhandling: Spill Leker Interaksjon med andre (helst også andre barn) Formelle tester Kartleggingsverktøy Formelle intervjuer Uformelle egenprodusert materiell Observasjoner i testsituasjonen
Utvikling, kartlegging og praksis Hvilke funksjoner er det vi ønsker å finne ut mer om hos det enkelte barn? Biologisk: Alder, skade Språklig/kognitivt Hva når n r noe forstyrrer utviklingen Hvordan kan vi kartlegge det? Eksempel påp kartlegging
Generelt om språkutvikling Konsentrert oss om utvikling i førskolef rskole- og småskolealder skolealder Språk k og kommunikasjon Språkets oppbygging Utvikling av forståelse og tale skjer normalt parallelle prosesser, som gjensidig påvirker p hverandre Ofte viser barnet forståelse for ord, og evne til å skille mellom lyder, som de ennå ikke kan bruke Språk k er et redskap for å formidle behov, ønsker og meninger, for samhandling med andre, for læring l osv. Sensitive perioder Medfødt dt predisposisjon for tilegnelse av språk Medfødte dte ferdigheter
Kommunikasjon Enhver tilsiktet eller ikke-tilsiktet form for overføring ring av informasjon er kommunikasjon (Tetzchner( Tetzchner). Kommunikasjon: Mer enn språkutvikling Non-verbal kommunikasjon Sosiale ferdigheter
Oppmerksomhet Barnet oppmerksom påp andre mennesker allerede ved fødselenf Oppmerksomhet mot gjenstander ca 4-54 mnd alder Felles oppmerksomhet: Grunnlaget for all kommunikasjon Utvikles i tidlig spedbarnsalder
Litt om utvikling av hjernen Normalutvikling: Hjernebarken utvikler seg til slutt Utvikling av nevrale nettverk Myelinisering pågår r helt til voksen alder. Hjernens vekstspurter Hjernens plastisitet vs. sårbarhet s hos en umoden hjerne
Når r noe går g r galt: Premature Hjerneskader perinatalt og postnatalt lokalisasjon Ervervede hjerneskader
Utvikling av kognisjon og kommunikasjon; 0-60 6 mnd. Utspring i spedbarnets evne til fokusere oppmerksomheten Mer oppmerksom påp stimuli fra andre mennesker enn andre inntrykk Tidlige dialoger - turtaking Barnerettet tale
Eksempler påp redskaper vi har for å utrede disse funksjonen? Ingen egne kommunikasjonstester Bayley scales of infant development (BSID-II): II): Ikke skalaer, fort motoriske krav Bayley screening inndelt i skalaer Mullen 5 underskalaer: Språkforst kforståelse, oppfattelse og forståelse av visuell info Intervju/spørreskjema: rreskjema: Vineland Ages and Stages Questionnaire Pre-verbal communication schedule. Observasjon av samspill eks. turtagning
Barn med store motoriske vansker, med betydelig nedsatt kognitiv funksjon, multifunksjonshemmet Funksjonsnivå: Oppmerksomhet og felles fokus auditivt, visuelt, taktilt Samhandling/dialog sekvens bestående ende av enkel turtaking og gi-talek forventningsreaksjon Kommunikasjon på p signal -nivå positiv, negativ respons
Assistert auditiv skanning med visuell støtte tte
Assistert auditiv skanning med visuell støtte tte
Språkutvikling 6 mnd.-1,5 år Felles oppmerksomhet: Grunnlaget for all kommunikasjon Utvikles i tidlig spedbarnsalder Babling 6-77 mnd. alder Ikke nødvendig for senere språk-/taleutvikling Tar etter hvert farge av lydmiljøet rundt barnet Ordforråd Forståelse for enkeltord fra ca 10 mnd. Første ord ca 1 år Forståelse utvikles gjennom bruk eksperimentering Vokabularspurt Etter ca 50-100 ord Barn begynner ofte samtidig å snakke i korte setninger
Språkutvikling 1,5 3 år Fra ord til enkle flerordsytringer Ca ½ til 9 mnd etter første f ord Normalt 15 40 enkeltord Setninger Barn forstår r flerordsytringer før f r de selv kan bruke dem De fleste barn snakker i enkle setninger i 2-års 2 alder Bøying av ord Skjer etter at barnet har begynt å snakke i setninger I 2-3-års 2 alder kan barn begynne å eksperimentere med grammatiske regler Dette er perioden hvor det oppdages at barnet ikke utvikler ekspressivt språk
Annen utvikling noen milepæler ler Dette er perioden hvor det gående g barnet for alvor kan utforske sine omgivelser. Hva betyr den disse erfaringene for den kognitive utvikling? Det er likevel ikke slik at manglende motorisk aktivitet fører f til generelle kognitive vansker
Redskaper for å kartlegge språkforst kforståelse og kognitiv Språkforst kforståelse: utvikling: Reynell: : B-skalaenB British picture vocabulary scale (BPVS) Resonnering rundt visuelt materiale: Leiter-R Matching: Farger, størrelser, former, bilder Hva hører h logisk sammen? (Klassifisering) Resonnering rundt rekkefølger og systematiske endringer
Utvikling 3 6 år Kognitiv utvikling Theory of mind Språkfunksjoner og samtaleferdigheter - pragmatikk Språk k som redskap til å påvirke verden Regulere egen atferd Strever med å ta andres perspektiv i samtale Vansker med å følge enkelttema over tid
Utvikling etter 6 år Forståelse av hva man snakker om, og til hvem Holde påp et tema Barn som ikke mestrer de pragmatiske ferdighetene blir lett oppfattet som sosialt klønete nete Fra hjerne og atferd.
Redskaper ved utredning: Generelle evnetester: WISC-III: III: Jmf.. WPPSI-R, men verbaloppgavene fine for de som skriver på talemaskin Språk: Visuell resonnering: Raven WASI: Matriser Minnespenn: Visuelt: Forlengs hukommelse, Leiter-R Auditivt: Tallhukommelse svar påp talemaskin/peke tallrekke Hukommelse: For visuelt materiale: Continuous visual memory test Eksekutiv funksjon: Wisconsin card sorting test (peke påp alternativ 1-4, 1 aud.. Skanning)
Vanlig språkutvikling vs utvikling hos barn som har behov for ASK Barnerettet tale? Hvor lenge fortsetter vi med det hvis barnet ikke utvikler seg i takt med alder? Stillere, færre f lyder Passiv kommunikasjonsstil Avhengig av andre i alt Trenger ikke ta initiativ til samtale, spørre, fortelle De med store, synlig funksjonshemninger har lett for å bli undervurdert av voksne Mister mye naturlig språkutvikling pga manglende talespråk Tale og forståelse hånd h i håndh De gode feilene Erfaringsbasert begrepsutvikling
Fritt etter Gayle Porter, Düsseldorf 2006
Maksimere språkutvikling hos barn Barn som ikke har talespråk: som bruker ASK Går r glipp av den utviklingen som ligger i feedback påp egen tale Blir ofte mer passive kommunikasjonspartnere Små barn som har betydelige talevansker er i faresonen i forhold til alle deler av sin utvikling: funksjonell kommunikasjon, språkutvikling, lese- og skriveutvikling, sosial utvikling/samhandling, læring l og kognitiv utvikling, livskvalitet: Tidlig intervensjon er derfor nødvendig n erfaring for at det kan gi økt turtaking og samhandling over lengre tid, signifikant økning i vokabular.
Tematavle til Albert-lek
Tematavle - turtaking
Tematavle for blikkpeking (barn)
Tematavle for blikkpeking (voksen)
Etter kartlegging Stole påp resultatene; samtidig som tilrettelegging og forstyrrende faktorer nevnes Hvordan presentere resultatene Vær ærlig med foreldrene når n r resultater formidles Ha fokus påp hvorfor vi kartlegger: TILTAK
ASK- metodikk Bygg ut og ta i bruk papirbaserte løsninger l (peketavler, blikkpeketavler ) før high-tec (talemaskiner, PC) tas i bruk til kommunikasjon Bruk symboler/kommunikajonsl kommunikajonsløsningersninger som modeller, før barnet forventes å ta dem i bruk Presenter symbolene i lek og hverdagssituasjoner, gi barna aha -opplevelser ( Jeg( har nytte av det! ) Kommunikasjonssystemet skal være v tilgjengelig påp alle arenaer (brukes i klassen: ukas tegn/symboler, aktuelle tegn/symboler i forhold til tema/interesser) Arbeid med fonologisk bevissthet, analyse med og uten auditiv støtte tte for å lære å stave selvstendig
TAKK FOR OSS! Silje.holland@rikshospitalet.no Kristine.stadskleiv@rikshospitalet.no